Bjørgulv Froyn (A) [12:46:00]: Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«De siste årene har transportsektoren vært gjennom store endringer som følge av anbudskonkurranse. Dette har påvirket organiseringen av den rollen samferdselssektoren har i ulike krisesituasjoner. Ikke minst er dette erfart under det omfattende uværet vi har sett i Sverige og Danmark denne vinteren.

Hvordan mener statsråden samferdselssektorens rolle i vår sivile beredskap er ivaretatt, når ulike deler av sektoren er satt ut på anbud?»

Statsråd Torild Skogsholm [12:46:32]: Aller først vil jeg understreke at sektoren ikke er satt ut på anbud – bare for å ha presisert det.

Konkurranseutsetting skal ikke medføre negative følger for beredskapen innen samferdselssektoren.

Innen vegsektoren har beredskap blitt vurdert i arbeidet med omorganiseringen av Statens vegvesen og utskillelsen av produksjonsvirksomheten ved etablering av aksjeselskapet Mesta.

I og med at alle arbeider nå utføres av en rekke private entreprenører gjennom kontrakter, er slike forhold regulert i funksjonskontraktene som Statens vegvesen har inngått for drift og daglig vedlikehold av vegnettet. Entreprenørene har ikke adgang til å heve kontrakten under krisesituasjoner. Videre åpner kontrakten for at byggherren kan endre kontrakten og omdisponere entreprenørens ressurser når det oppstår krisesituasjoner.

Når det gjelder jernbanesektoren, har Jernbaneverket fram til nå konkurranseutsatt alle investeringsarbeider og deler av fornyelsen av anleggene samt det maskinelle sporvedlikeholdet. Dette har ikke hatt noen betydning for beredskapen, ettersom eksisterende bemanning og disponible maskiner har vært tilstrekkelig til å dekke alle sannsynlige hendelser som utløser en beredskapssituasjon, herunder ekstremvær, ras, avsporinger, solslyng mv.

I den videre konkurranseutsettingen av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet er det lagt vesentlig vekt på å ivareta beredskapshensyn.

Beredskapsavhengige oppgaver vil først bli konkurranseutsatt i 2007, basert på en grundig utredning av opplegg for strekningsvise funksjonskontrakter og gjennomført over en treårsperiode for å vinne erfaring.

Det legges til grunn at funksjonskontraktene vil regulere ulike typer beredskapsavhengige forhold på en tydelig måte. Eksisterende signal- og teleanlegg som er særlig sikkerhetskritiske, vil ikke bli konkurranseutsatt.

Jernbaneverkets byggherrefunksjon vil bli vesentlig styrket, bl.a. for å kunne ivareta kontroll og inspeksjonsoppgaver på en god måte. Det vil også bli stilt strengere krav til Jernbaneverkets dokumentasjon av den tekniske tilstanden på jernbanenettet.

Samferdselsdepartementet har bedt Statens jernbanetilsyn følge gjennomføringen av konkurranseutsettingen nøye.

På luftfartssiden har aksjeselskapet Avinor de samme samfunnspålagte beredskapsoppgaver som før omdanningen til aksjeselskap 1. januar 2003. De samfunnspålagte oppgavene er nedfelt i Avinors vedtekter.

Bjørgulv Froyn (A) [12:49:38]: Jeg takker for svaret. Jeg ser at spørsmålsstillingen lett kunne skape en viss forvirring med hensyn til hva jeg egentlig var på jakt etter. Det som for meg i denne sammenhengen er mest sentralt, er den konkurranseutsetting som har funnet sted på busstransportsiden, for det var nettopp det som ble diskutert i Danmark under det uværet som var. De hadde ikke noen beredskap for transport av folk under de forholdene som oppstod.

Tidligere hadde vi det slik i de offentlige selskapene i Norge at bussjåfører ble mobilisert, de ble registrert, de ble unntatt fra repetisjonsøvelser, fordi de var en del av totalforsvaret. Dette er en mobilisering i forhold til samfunnsberedskapen som er blitt borte, og som oppleves som fraværende i de ulike selskapene. Dette er en kostnadsfaktor, og jeg opplever det slik at som følge av anbud er denne beredskapen fjernet og heller ikke pålagt de nye selskapene som opererer.

Mitt spørsmål blir da: Ser statsråden noe behov for at man skjerper denne delen av disse selskapenes oppgaver i en krisesituasjon?

Statsråd Torild Skogsholm [12:50:57]: Det var kanskje fordi det står «sektoren er satt ut på anbud», at det var litt uklart hva man egentlig var på jakt etter.

Det er helt riktig at her har det ligget krav før. Dette følger vi opp. Jeg er akkurat nå om dagen i ferd med å sende ut på høring en ny forskrift om planlegging og utøvelse av den sivile land-, luft- og kysttransportberedskap, og dette vil berøre de områdene som representanten Froyn er inne på her nå.

Så har jeg også lyst til å nevne at nettopp i denne forbindelse er en aktør som Avinor – som riktignok ikke dreier seg om buss, men som er en viktig aktør her, for å ta det som er på luftfartssiden – foreslått å være representert sammen med Statens vegvesen og Jernbaneverket i et rådgivende forum for sivil transportberedskap. Her vil den type spørsmål som representanten her berører, bli drøftet. Og det er et viktig arbeid. Det er derfor vi har satt i gang dette forskriftsarbeidet, for å angi klare ansvarsforhold, og for å vite hva vi har til disposisjon i en krisesituasjon.

Jeg har også lyst til å nevne at justisministeren har nedsatt et utvalg for sikring av landets kritiske infrastruktur. Utvalget skal vurdere hvordan hensynet til rikets sikkerhet og vitale nasjonale interesser kan ivaretas best mulig overfor private virksomheter. Det er også for å ivareta dette hensynet.

Bjørgulv Froyn (A) [12:52:35]: Bakgrunnen for mitt spørsmål er at jeg har fått henvendelser fra ulike aktører i bransjen, ikke minst på administrativt nivå, som i løpet av en to-tre-årsperiode faktisk ikke har hørt noe fra myndighetene om hvilke planer som finnes. Finnes det planer som skal ivareta de oppgavene som tidligere var helt opplagte for de ulike virksomhetene, ville det naturligvis vært et poeng at de visste det. I dag er situasjonen den at de har opplevd at de har befunnet seg i et beredskapsmessig tomrom i to-tre år, og de vet ingenting om hva som skal skje framover.

Statsråd Torild Skogsholm [12:53:09]: Det er nettopp derfor jeg sender denne forskriften på høring, for å klargjøre hvilke roller de ulike aktørene skal ha. De aktørene det her vises til, vil bli involvert i den høringen, slik at vi kan få på bordet både de uklarhetene som er, og ikke minst hvilke krav vi som myndigheter stiller til nettopp disse aktørene.