Ågot Valle (SV) [11:41:46]: Det viser jo at statsråden forvalter
et viktig departement!
Jeg har følgende spørsmål:
«Ifølge en undersøkelse
utført av Kulturskolerådet står 25 000
barn i kø for en kulturskoleplass. Samtidig øker forskjellene
i foreldrebetalinga. 60 av de registrerte kommunene tar over 2 000
kr pr. elevplass. Enkelte kommuner tar over 3 500 kr pr. plass.
Deler statsråden bekymringa for at økende
forskjeller kan true målet om at det skal være
plass for alle som vil delta i kulturskolene, og at det
vil bety økende forskjeller i muligheten til å oppnå kulturkompetanse,
og hva vil hun gjøre for å møte
denne utviklinga?»
Statsråd Kristin Clemet [11:42:31]: Øremerkingen av tilskuddet til musikk-
og kulturskolene ble fjernet fra 1. januar 2004. Samtidig ble disse
midlene lagt inn i rammen til kommunene. Ifølge Grunnskolens
informasjonssystem, som er en statistikkdatabase som kommunene selv
rapporterer inn til, har antallet barn som tar del i musikk- og
kulturskoletilbudet, økt fra 103 000 i skoleåret 2003–2004
til 107 000 i skoleåret 2004–2005. Det er derfor
viktig å påpeke at selv om det er ventelister
for å komme inn på musikk- og kulturskolene, så har
kapasiteten ved skolene økt.
Maksimalsatsen for foreldrebetaling var uendret
på 1 600 kr fra 1993 til 2004. Hvis denne satsen
skulle ha fulgt den generelle prisstigningen, skulle den ha vært
på 2 161 kr i 2005. Ifølge Norsk Kulturskoleråd
er den omtalte undersøkelsen ikke ferdigstilt,
og tallene i den er heller ikke kvalitetssikret. Men statistikk
fra GSI viser imidlertid at det i skoleåret 2004–2005
kun er én kommune som tar over 3 500 kr pr. elevplass,
og 21 kommuner som tar over 2 000 kr. GSI viser også at
den gjennomsnittlige betalingssatsen i skoleåret 2004–2005
er 1 500 kr pr. elevplass, en økning på 234 kr
fra året før.
Jeg mener dette ikke viser
en utvikling i retning av økende forskjeller med hensyn
til norske barns kulturkompetanse, men jeg vil selvsagt
følge utviklingen nøye.
Ågot Valle (SV) [11:43:58]: Kulturskolerådets undersøkelse
baserer seg på en undersøkelse blant 71 pst. av landets
kommuner, så vi gjør lurt i å ta dette
på alvor. Den viser en utvikling mot økende forskjeller
i foreldrebetalingen, og at altfor mange står i kø.
Dette betyr to ting: for det første at en er
langt unna målet om at det skal være kulturskoleplass
til 30 pst. av grunnskoleelevene, et mål også Høyre
sluttet seg til ved behandlinga av meldinga «Ei blot til
Lyst», og for det andre at det vil være
flere som ikke har råd til en kulturskoleplass.
Det betyr mindre tilgang til kulturkompetanse. Det vil
være viktig og dramatisk for framtida. For i framtida
vil det bli økende etterspørsel etter
kulturell kompetanse.
Er statsråden enig i betydningen av
kulturkompetanse? Og dersom hun er det: For å nå de
målene som Stortinget har satt, er det nødvendig
med tiltak. Kan statsråden vurdere lovfesting av rett til
kulturskole med tak på foreldrebetalinga?
Statsråd Kristin Clemet [11:45:06]: Jeg mener at det ikke er
grunnlag for å trekke de konklusjonene som her trekkes.
Tilskuddet og øremerkingen ble altså fjernet fra
1. januar 2004. Det er ca. halvannet år siden. Vi har offisiell
norsk statistikk fra Grunnskolens informasjonssystem.
Den har jeg vist til. Departementet har vært i kontakt med
Norsk Kulturskoleråd og fått bekreftet at denne
undersøkelsen ikke er ferdigstilt. Vi konstaterer
da at det er flere barn i kulturskolen nå enn det var i
fjor, og at den gjennomsnittlige prisen for elevplassene fortsatt
ligger under det som var maksimalsatsen frem til 2004. Så jeg mener
det ikke er grunnlag for å trekke disse konklusjonene.
Når det gjelder å gå til
den typen tiltak som representanten her foreslår, er mitt
svar at det ikke er aktuelt for denne regjeringen. Vi
setter pris på lokaldemokratiet. Jeg mener at
hvis vi ikke tillater å overlate noe til lokalpolitikerne,
er det i virkeligheten ikke noe lokaldemokrati. Jeg har
tillit til at vettet er sånn noenlunde likt fordelt, og
at det finnes en masse vett i det enkelte kommunestyret til å ta
seg av kulturskolen. Det tyder også utviklingen på.
Ågot Valle (SV) [11:46:14]: Jeg er enig i at kommunene har tatt sitt ansvar.
Det er jo staten som ikke tok sitt ansvar før
de øremerkede tilskuddene ble lagt inn i ramma.
Jeg er klar over at det var omtrent som å tro
på julenissen å vente å få et
positivt svar på spørsmålet mitt om tiltak.
Det viser jo at det er behov for et regjeringsskifte. En rød-grønn
regjering har forpliktet seg til å skaffe kulturskoleplass
til dem som måtte ønske det – det
som også regjeringspartiene har vært
med på.
Jeg synes at statsråden bagatelliserer
den undersøkelsen som Kulturskolerådet har gjort.
Jeg var på en konferanse for litt siden hvor det var flere
representanter for kulturskolerådene som kunne melde fra
om at det var foreldre som nå hadde
trukket ungene sine ut av kulturskolene fordi de ikke
hadde råd til å la dem går der. Men la
nå det gå.
Kulturskolerådet er jo et kompetansesenter,
og Kulturskolerådet har utarbeidet forskrifter som kan bøte
på situasjonen nå. Er statsråden i det hele
tatt villig til å vurdere de forskriftene som Kulturskolerådet,
altså det kompetansesenteret som Stortinget har sagt at
Kulturskolerådet skal være, har utarbeidet?
Statsråd Kristin Clemet [11:47:42]: Jeg er i prinsippet villig til å vurdere
alt, men da må det jo foreligge et grunnlag for at det
er nødvendig. Så vidt jeg kan se, har kommunene
tatt sitt ansvar. De har fått større frihet til å prioritere,
ved at vi ikke lenger øremerker dette og detaljstyrer
prisen. Det har medført at flere barn nå får
tilbudet, og at gjennomsnittsprisen fortsatt er under det maksimalprisen
var. Det er kommunenes prioritering når de har fått frihet.
Jeg konstaterer at en rød-grønn
regjering har tenkt å gjøre noe annet. Det er
for meg det samme som å svekke lokaldemokratiet. Da går
et alternativ til valg på å svekke lokaldemokratiet.
Det mener jeg ikke trengs i Norge. Jeg mener
det allerede er for lite handlingsrom for lokale politikere
til at vi på lang sikt skal kunne opprettholde
respekten for lokaldemokratiet og gjøre det meningsfylt å være
lokalpolitiker.
Når det gjelder holdningen til undersøkelser
osv., tar jeg det som sagt alvorlig. Men det skal bli spennende å se, hvis
SV noen gang kommer inn i regjeringskontorene, hvordan
SV da vil forholde seg til offisiell norsk statistikk, om det betyr
noe, eller om det fortsatt skal være halvferdige
undersøkelser, medieoppslag
og tilfeldige utsagn som skal styre politikken.