John I. Alvheim (FrP) [11:49:08]: Mitt spørsmål går
til den ærede helse- og omsorgsminister:
«En fastlege i Oslo har
innkalt en av sine listepasienter til en «årlig
helsesjekk». I brevet med innkallingen sies følgende: «Vi
minner om at dette er utenfor fastlegeordningen
og koster 950 kr.» Ved spørsmål til legens
kontor blir pasientens journal sjekket, og søster som besvarer henvendelsen,
hevder at pasienten har inngått slik avtale med legen.
Hun hevder at helsesjekken er utenfor fastlegeordningen,
og at legen har et antall timer han kan disponere fritt.
Hvordan ser statsråden på en
slik opptreden fra en fastlege?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:49:55]: Fastlegeavtalen mellom lege
og kommune omfatter kurativ virksomhet, dvs. diagnostisering og
behandling ved sykdom eller mistanke om sykdom. I sin
virksomhet som fastlege er legen bundet av de honorartakstene som
er avtalt mellom staten, Kommunenes Sentralforbund og
Legeforeningen, og som fremgår av normaltariffen.
Både normaltariffen og folketrygdens refusjonstakster er
avgrenset til kurativ virksomhet og omfatter ikke rent
forebyggende tjenester. Legen er bundet av disse takstene
i all sin kurative praksis, uavhengig av om den ligger innenfor eller utenfor åpningstiden
som er avtalt med kommunen.
Enhver fastlege utfører i tillegg
legearbeid som ikke omfattes av normaltariffen, men betales
av oppdragsgiver. Noe av dette er lovpålagt, som legeerklæringer
for trygden, domstoler og barnevern. Kommunen kan innenfor fastsatte
grenser pålegge fastlegen offentlig legearbeid ved sykehjem,
helsestasjoner mv. Helseattest i forbindelse med kjørekort eller
vaksinasjoner ved utenlandsreise må betales av klienten etter
legens regning. I denne kategorien vil også eventuelle
rutinemessige helsekontroller av rent forebyggende karakter
falle.
Fastlegeordningen
skal dekke innbyggernes behov for helsehjelp på allmennlegenivå.
En person som er med i fastlegeordningen, har rett til å komme
til hos fastlegen på vanlige vilkår når
han mener å ha et helsemessig behov for det.
Hvis en fastlege går ut med et generelt tilbud om årlige
helsekontroller til innbyggerne på sin liste på siden av
fastlegeordningen, kan det gi inntrykk av at fastlegeordningen
i seg selv ikke er tilstrekkelig til å ivareta
innbyggernes helsemessige behov. Det kan være
et uheldig signal å sende ut til befolkningen.
John I. Alvheim (FrP) [11:51:45]: Jeg takker helseministeren
for svaret, som jeg oppfatter slik at helseministeren
er enig med meg i at fastlegene ikke kan innkalle sine
listepasienter til sin private praksis for å oppnå større økonomisk
gevinst.
Min bekymring er imidlertid at dette kan være
toppen av et isfjell, og at flere fastleger enn den aktuelle i denne saken
driver på samme måte. Jeg spør derfor
helseministeren om departementet har kjennskap
til om flere fastleger har denne type dobbeltpraksis som
rammer listepasientene, uten at pasientene egentlig er klar over
det. I dette tilfellet var det en oppegående pasient som
gjennomskuet forsøket på svindel, men jeg er redd
for at ganske mange pasienter overhodet ikke
ville ha reagert, men vært glad for å få en time
hos sin lege.
Vil helseministeren ut
fra denne konkrete saken sørge for at fastlegene får
de nødvendige presiseringer av hvilket ansvar de har for sine
listepasienter, og at denne type privatpraksis ikke
kan aksepteres?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:52:26]: Jeg kan ikke svare representanten
Alvheim om et antatt omfang, men man skal ikke se bort
fra at det er flere enn dette enkeltilfellet hvor dette kan være
en realitet. Det vil være en praksis på siden
av det som har vært intensjonen med hele fastlegeordningen.
På bakgrunn av dette spørsmålet både
kan og vil jeg ta dette opp med Legeforeningen. Og på bakgrunn
av et sånt møte vil vi se om det er
behov for å presisere de bestemmelsene som gjelder for
hvilke aktiviteter en lege kan ha utover det som er avtalt mellom
staten, Legeforeningen og den aktuelle kommune.
John I. Alvheim (FrP) [11:53:37]: Takk. Jeg er fornøyd med
svaret.