Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens
kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte
til muntlig spørretime:
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede,
og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tilegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes reise seg.
Vi starter da med første
hovedspørsmål, fra representanten Jens Stoltenberg.
Jens Stoltenberg
(A) [10:02:59]: Jeg har et spørsmål til
statsministeren.
Regjeringen har åpnet for omfattende
privatisering av deler av den norske offentlige fellesskolen.
Arbeiderpartiet har advart mot det,
fordi vi er redd det kan føre til svekket kvalitet,
redusert mangfold i den offentlige skolen og økte sosiale
og økonomiske forskjeller i det norske utdanningssystemet.
Regjeringspartiene har svart med å vise
til erfaringene i Sverige, hvor man gjennomførte tilsvarende
frislipp av privatskoler gjennom 1990-tallet. Nå foreligger
den mest grundige og mest omfattende evalueringen av de svenske erfaringene,
og konklusjonene der er entydige: De sosiale ulikhetene har økt.
Barn med rike foreldre går
nå systematisk i mye større grad på andre
skoler enn barn av foreldre med lav inntekt.
De etniske forskjellene har økt. Folk med minoritetsbakgrunn
går i stadig mindre grad på samme skoler
som folk med etnisk svensk bakgrunn. Også de geografiske
forskjellene har økt.
Mitt spørsmål til statsministeren
er: Stoler han ikke på de vitenskapelige rapportene
om erfaringene i Sverige, og hvorfor går Regjeringen videre
med sitt arbeid for å privatisere den norske
skolen?
Statsminister Kjell
Magne Bondevik [10:04:12]: Jeg synes det er utmerket med et søkelys
på virkninger av friskolelovgivning, både
i Sverige og i Norge.
Stoltenberg bør for det første
ta innover seg at vi ikke har en lovgivning som er helt
lik den svenske. Derfor er ikke overføringen
av erfaring uten videre gitt.
For det annet har nok Stoltenberg
gitt en nokså ensidig framstilling av funnene i Sverige.
Det finnes flere undersøkelser som gir et mer nyansert
bilde. Men jeg har ikke noe behov for å forsvare
sosialdemokratene i Sverige, som har regjert mens lovgivningen der
er laget. Dem regner jeg med at Stoltenberg føler
et større slektskap til.
For det tredje, når det gjelder rikfolk
og deres adgang til skolen: Det er Arbeiderpartiets politikk
som vil føre til at friskoler blir for rikfolk.
Ved siste budsjettbehandling kuttet Arbeiderpartiet
ca. 500 mill. kr i friskolebevilgningen, SV 750 mill. kr. Det ville
ha gjort at en i gjennomsnitt måtte ha økt skolepengene,
jeg tror det er med ca. 180 pst., eller legge ned skoler.
Arbeiderpartiets politikk for friskoler er en politikk for at elever
med rike foreldre skal kunne gå der.
Det synes vi er en dårlig sosial politikk. Vi
mener at det supplement som friskolene
representerer, bør være for folk med ulike inntekter
og fra ulike sosiale lag av folket.
Så er det selvsagt helt feil at vi
går inn for en omfattende privatisering av den offentlige
skolen. Det er under 2 pst. av elevene som går
på friskoler på grunnskolenivå i Norge,
ca. 4 pst. på videregående nivå.
Det er meget beskjedent, bl.a. i forhold til mange sosialdemokratisk
styrte land. I tilfelle har jo de gått inn for en kjempeprivatisering av
skolen hvis det vi går inn for, er såkalt omfattende.
Jens Stoltenberg (A) [10:06:16]: Det er riktig at det er få privatskoler
i Norge i dag. Problemet er at den
loven Regjeringen har fått vedtatt, åpner for
omfattende privatisering. Den ligner på den de har i Sverige,
og der er det nå over 10 pst. totalt, men faktisk 20 pst.
i storbyområdene, som nå er privatiserte videregående
skoler. Det fører til store økonomiske forskjeller
og store etniske forskjeller i en tid da det nettopp er
viktig å bruke skolen til å utjamne både økonomiske
og etniske ulikheter i samfunnet.
Det er feil at sosialdemokratene i Sverige
er enig i det som nå skjer. De advarer mot det. Sist gjorde
sosialdemokratene det på Arbeiderpartiets landsmøte
nå for få dager siden. Men de har ikke
flertall i sin nasjonalforsamling for å reversere lovgivningen
slik de ønsker.
Det er riktig at loven i Sverige
er noe annerledes enn loven i Norge. Den viktigste
forskjellen er at i Sverige er det gratis å gå på privat
skole, i Norge skal det koste penger. Det betyr at de
sosiale ulikhetene sannsynligvis vil øke mer i Norge
enn i Sverige. Derfor er erfaringene fra Sverige ekstra
alvorlige, fordi det sannsynligvis vil gå enda
verre i Norge.
Statsminister Kjell
Magne Bondevik [10:07:22]: Det siste resonnementet fra Arbeiderpartiet
var jo høyst forunderlig. Det høres
ut som om Stoltenberg nå mener det
skal være gratis å gå på friskoler.
Selv har han jo konsekvent fremmet forslag som vil gjøre
det mye dyrere å gå på friskoler. Så hvor
er sammenhengen i argumentasjonen?
Arbeiderpartiet har kuttet bevilgningene, slik
at skolepengene må økes med ca. 180 pst. Det er
en ganske dramatisk økning. Det betyr at barn
fra hjem med relativt dårlig økonomi kan få problemer
med å gå på skoler med alternativ pedagogikk eller
på livssynspregede skoler. Arbeiderpartiets politikk betyr
dyrere elevplasser i friskoler, altså en politikk slik
at barn fra hjem med god økonomi kan gå der, barn
fra hjem med dårlig økonomi vil ikke kunne
gå der. Dette er sosialt uheldig. Det er Arbeiderpartiets
politikk. Vår friskolelov stiller klare krav, og ganske restriktive
krav, til opprettelse av friskoler. Det var vanskelig å praktisere
den forrige loven. Derfor er den endret. Vi skal selvsagt
se på virkningen av den nye.
Presidenten: Presidenten vil tillate oppfølgingsspørsmål
fra fire representanter i den rekkefølge de har
meldt seg – først Øystein Djupedal.
Øystein Djupedal (SV) [10:08:45]: Både med bakgrunn i den
rapporten som nå kommer fra Sverige, og også på bakgrunn
av søknader særlig på videregående skolenivå,
der kommersielle aktører nå søker, ser
man jo at det de søker om, er allmennfaglige linjer i bynære
områder. Da vil denne åpningen, hvis man gir tillatelse
til opprettelse av alle disse mange videregående
skoler som det nå er søkt om, bety en
enorm sentralisering av skoleverket. Den vil også bety
en utarming av de øvrige videregående
skolene, simpelthen fordi man vil måtte legge ned skoleplasser
for å ivareta de private søknadene.
Mitt spørsmål går
på disse kommersielle aktørene. Jeg har vanskelig
for å forstå hvorfor Kristelig Folkeparti
holder sin hånd over kommersielle skoler. At Kristelig
Folkeparti er for kristne skoler og friskoler for øvrig,
kan jeg akseptere, men hvorfor Kristelig Folkeparti
mener at disse kommersielle aktørene er en velsignelse
for norsk skole, har jeg vanskelig for å forstå.
La meg stille spørsmålet
direkte: Angrer statsministeren på at man i friskoleloven ikke
sørget for en paragraf som gav fylkeskommunen større
grad av mulighet til innsigelse og til å stoppe søknader
når det åpenbart går ut over de offentlig
finansierte skolene?
Statsminister Kjell
Magne Bondevik [10:09:54]: Nå bør man jo først
se hvordan det går med de søknadene som er levert.
Det kjenner vi ikke utfallet av. Det har for øvrig
blitt en kraftig reduksjon i antall søknader,
for det viste seg at mange av søknadene ikke
var seriøse nok. Så det skremmebildet noen
har forsøkt å tegne, det er ikke riktig.
Jeg tror nok også at en
grunn til at mange søker nå, er at de ser muligheten
for et regjeringsskifte til høsten, og dermed sender de
inn søknader nå, i håp om å få dem
godkjent før en restriktiv politikk
eventuelt blir innført.
Når det gjelder kommuner og fylkeskommuner,
skal de avgi uttalelse i denne prosessen, og hvis de kan peke
på negative konsekvenser, som de må dokumentere,
f. eks. bortfall av offentlig tilbud, kan det være
grunnlag for å nekte. Så den problemstilling som
representanten Djupedal reiste her, er nettopp et eksempel
på at det kan bli et nei. SV vil øke skolepengene også i
livssynsskoler og i alternative pedagogiske skoler – 750
mill. kr kuttet SV. Det blir skoler for rikfolk.
Presidenten: Vidar Bjørnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Vidar Bjørnstad (A) [10:11:08]: Det er ikke overraskende at Høyre
er for en omfattende privatisering av den offentlige fellesskolen
og ønsker mer konkurranse mellom
skoler og om elever og lærere. Og det er ikke bare
enkelte private skoler, det er tusenvis av plasser. Det overraskende
er at Kristelig Folkeparti er med på den
galeien.
Jeg vil følge opp noe av det som representanten
Djupedal tok opp. Nesten alle fylker er imot en slik privatisering.
Jeg har forstått at Kristelig Folkeparti
er for et sterkt lokaldemokrati. Regjeringen er til slutt ansvarlig for
resultatet. Og er det slik at statsministeren og Kristelig
Folkeparti vil overkjøre de lokale folkevalgte
som faktisk mener at en slik privatisering vil gå ut
over deres mulighet til å ha et bredt og desentralisert
tilbud i fylkene?
Statsminister Kjell
Magne Bondevik [10:12:02]: Vi har nettopp lagt opp til en lov
som gjør at kommunene og fylkene skal høres i
denne prosessen, og hvis de kan påpeke negative konsekvenser,
f. eks. bortfall av offentlig tilbud eller mangel på læreplasser,
kan de si nei. Vi forstår godt frykten for det. Vi lytter
til de uttalelsene som kommer fra lokalt hold. Regjeringen er ikke
for en omfattende privatisering av norsk skole. Regjeringen er for
en sterk offentlig skole, og vi har innført en reform,
Kunnskapsløftet, som skal bidra til det.
Friskoler skal være et supplement.
Det har Arbeiderpartiet tradisjonelt
vært imot, de stemte imot den første
loven, de var uenig i elleve av paragrafene i den neste
loven som kom, og de vil altså gjøre elevplassene også i
livssynsskoler og i alternative pedagogikkskoler mye dyrere, eller
legge dem ned gjennom en struping av bevilgningen. SV går
i så måte enda lenger, de vil ha enda
større sosiale forskjeller i så måte.
Presidenten: Carl I. Hagen – til oppfølgingsspørsmål.
Carl I. Hagen (FrP) [10:13:09]: Jeg tror det er viktig at vi også husker
på hvem skolene er til for. Så vidt jeg vet, er
det en undersøkelse i Sverige som viser at 90 pst.
av velgerne ønsker å bevare valgfriheten
for elever og foreldre. Jeg vil gjerne spørre statsministeren,
når han først poengterte at det koster penger å gå på friskolene,
og at man i Sverige har 100 pst. finansiering, altså den
samme fellesskapsfinansiering av skolen enten den drives av det
offentlige eller den drives av andre: Hvorfor kan ikke
vi sørge for at vi gjør det samme i Norge, slik
at vi får den grad av likhet som det ville medføre – altså den
samme finansieringen for skolene og full valgfrihet for elever og
foreldre? Det at sosialistene ikke vil gå for å fjerne
monopolskolen, forstår jeg jo – de liker ikke
valgfrihet, de liker ikke frihet til at man selv skal kunne
velge. Det er imidlertid fullt mulig å opprettholde fellesskapsfinansieringen,
men gi valgfriheten til elevene. Er statsministeren enig i at konkurranse også mellom ulike
skoler vil stimulere alle skoler til å gi bedre
undervisning?
Statsminister Kjell
Magne Bondevik [10:14:15]: Det kan godt hende at det er en viss forskjell
på Fremskrittspartiets og Regjeringens politikk på dette
området, for vi ønsker en sterk offentlig
skole, hvor de aller fleste barna ser seg tjent med å gå.
Og det gjør de i Norge i dag.
Friskoler skal være et supplement,
og jeg synes at det supplementet bør komme til uttrykk
ved at det er et reelt behov. Det å ha en egenandel
på 15 pst. er et uttrykk for at her ligger det et reelt
behov og et reelt ønske. Det skal ikke være
slik at det er frislepp for å starte friskoler
i Norge. Derfor synes jeg det er fornuftig med en egenandel
på 15 pst. Men den bør selvsagt ikke økes
kraftig, slik konsekvensen av Arbeiderpartiets og SVs budsjettforslag
er, for da blir det stort sett for barn av familier med god økonomi.
Regjeringen står for en sosial politikk
og mener at er det barn av foreldre
som ønsker en alternativ livssynsskole eller
pedagogisk skole, så skal de kunne sende barna sine
dit uavhengig av om de er rike eller har en
lavere inntekt.
Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [10:15:22]: Også innenfor Kristelig
Folkeparti er det stor skepsis til det økte innslaget
av private skoler, og Kristelig Folkeparti ute
i fylkene advarer. Senterpartiet for sin del
står på den gamle privatskoleloven. Vi mener
at den gir tilstrekkelig valgfrihet nettopp for dem som ønsker
et annet skoletilbud, knyttet til livssyn eller alternativ
pedagogikk. Spørsmålet er: Hva er det som var
i veien med den gamle privatskoleloven? Hvorfor kan ikke
Kristelig Folkeparti stå på den
og dermed hindre de utslag som nå muligens kommer
framover i forhold til kommersielle private skoler?
Og så må jeg spørre,
ut fra det statsministeren sa i et tidligere svar, at mange søker
nå fordi de tror det blir regjeringsskifte og frykter at
de da ikke får godkjenning: Er det også slik
at Regjeringen i løpet av våren og sommeren på løpende
bånd kommer til å godkjenne søknadene,
i frykt for å få et regjeringsskifte?
Statsminister Kjell Magne
Bondevik [10:16:13]: Vi lar selvsagt ikke en valgdato
avgjøre prosessen. Dette blir behandlet seriøst.
Det er som kjent Utdanningsdirektoratet som avgjør disse
sakene. Departementet er bare klageinstans. Vi styrer ikke
Utdanningsdirektoratet når det gjelder tempo, verken den
ene eller andre veien.
Jeg skjønner godt at lokale Kristelig
Folkeparti-politikere uttrykker skepsis, for det var veldig mange
søknader. Alle virket ikke like
godt fundert, og derfor raser også tallet nå nedover.
Vi ønsker ingen omfattende privatisering.
Når den gamle privatskoleloven ble
endret, var det fordi den etter hvert viste seg litt vanskelig å praktisere.
Det har vi jo sett ved skiftende regjeringer. Det var bl.a. en del skoler
som kanskje av og til litt kunstig prøvde å tilpasse seg
de to kriteriene som da gjaldt, alternativ pedagogikk eller
livssyn.
Marit Arnstad nevnte kommersielle skoler. Vi
vil selvsagt ikke ha en utvikling av det. Det er eksplisitt
forbud i friskoleloven mot utbytte, altså kommersielle
skoler. Det begrepet tror jeg man kan legge på hylla. Det
har vi forbudt, enda klarere i den nye loven enn i den
tidligere.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Carl I. Hagen (FrP) [10:17:26]: Jeg har et spørsmål til statsministeren
om hvorledes han ser på at Landsorganisasjonen festet sitt
grep på Arbeiderpartiet på det
siste landsmøtet. Nå er altså LOs leder
innvalgt, i tillegg til Kjell Bjørndalen i Fellesforbundet
og Jan Davidsen i Fagforbundet. Jeg tenker spesielt på om
statsministeren vil vurdere på nytt spørsmålet
om habilitet når det gjelder Arbeiderpartiets representanter
i kommunestyrer og fylkesting, som også gjennom
en avtale har gitt særfordeler til Fagforbundet og de tillitsvalgte.
Man kan si at Arbeiderpartiet i mange
kommunestyrer i mange saker ikke representerer innbyggerne
og velgerne, men representerer den parten som Fagforbundet er. De
har også ekstra tilgang til Arbeiderpartiets
representanter gjennom avtalen med Fagforbundet. Dette synes jeg
er et alvorlig habilitetsspørsmål. Jeg vil gjerne høre
om statsministeren også vil se på habilitetslovgivningen
og -spørsmålet, slik at man hindrer
at man har slike særinteresser når man er kjøpt
og betalt – som LO har gjort med Arbeiderpartiet.
Statsminister Kjell
Magne Bondevik [10:18:41]: Jeg registrerte også i
dag at Arbeiderpartiets partisekretær, Martin Kolberg,
på radioen, noe nølende, men i hvert fall etter
hvert, innrømte at det finnes avtaler om konsultasjoner
og samarbeid som kan virke som særfordeler.
Jeg har ikke sett noen foranledning til å reise
spørsmål om kommunestyrerepresentanters habilitet
i så måte. Slike avtaler må være åpne.
Er de åpne, tror jeg ikke at det foreligger
noe avgjørende habilitetsspørsmål. Noe
annet er at jeg ikke synes det er heldig at dette skjer.
Det samme gjelder at LO fester grepet på Arbeiderpartiet
i rikspolitikken. Det er det jo ingen tvil om. Det er helt fritt
for Arbeiderpartiet å velge
inn tre LO-topper i sitt sentralstyre. Men det er jo litt interessant,
ut fra at LO-lederen i fjor forsvarte LOs uavhengighet med at hun
hadde valgt ikke å gå inn i sentralstyret,
og så gjør hun det ett år etterpå.
Hun slår seg selv på munnen i så måte.
Jeg synes også at dette er en gammeldags ordning,
i strid med utviklingen i de fleste andre land, der fagbevegelsen
ser seg tjent med å være mer likestilt i forhold
til andre partier. Men dette er som sagt Arbeiderpartiets
og LOs valg. Jeg tror at veldig mange LO-medlemmer reagerer på det. 50 pst.
av dem er jo medlem av andre partier, i hvert fall ikke
medlem av Arbeiderpartiet. De må jo føle
dette veldig vanskelig. Det samme gjelder andre fagorganisasjoner,
som føler at LO her kommer i en særstilling i
forhold til landets største parti, som jo også har
ambisjon om å bli regjeringsparti. I så måte
bør det vel også være
et problem for de to mulige regjeringspartnerne.
Carl I. Hagen (FrP) [10:20:33]: Jeg takker for svaret, men jeg forstår
egentlig ikke det statsministeren her sier om
habilitet, for de vanlige habilitetsbestemmelser i kommunestyrene
går både på familie og på om
man har nære økonomiske forbindelser
med en som er part i en sak. Da skal man fratre, f.eks. om man er eier
av en bedrift som man skal vurdere om skal få en kontrakt
fra en kommune. Selv om det er helt åpent, hjelper ikke
det. Man må fratre som inhabil, fordi det er en nær
forbindelse. Det er nøyaktig det samme
som det er med Arbeiderpartiets representanter i kommunestyrer og
fylkesting – nære økonomiske
avhengighetsforhold, der det er relativt enkelt å dokumentere
at man godt kan hevde at Arbeiderpartiets representanter er kjøpt
og betalt av fagbevegelsen. Da er det innenfor
de normale kriterier at man skal avtre som inhabil.
Jeg vil igjen be om at statsministeren vurderer
dette, slik at han i mye større grad tar hensyn til innbyggerne
i kommunene enn til dem som er kjøpt og betalt av en part i
en konfliktsak.
Presidenten: Før statsministeren svarer, må presidenten
få lov til å gi uttrykk for at representanten
Hagen gjerne kan bruke en slik karakteristikk
i avisene og i andre sammenhenger, men i stortingssalen
synes presidenten det er upassende å karakterisere noen
som kjøpt og betalt av andre.
Statsminister Kjell Magne
Bondevik [10:21:54]: Jeg kjenner jo til de to kriteriene. Jeg er ikke
kjent med at avtalen mellom Fagforbundet og noen
kommuner innebærer økonomiske forbindelser,
som er det ene kriteriet i tillegg til familie, som Hagen pekte
på. Men jeg skal gjerne se nærmere på disse
avtalene, som åpenbart fortsatt foreligger også etter
at Kommuneforbundet gikk inn i Fagforbundet, slik Martin Kolberg
i dag innrømte. Men det er som sagt særlig familieforbindelser og økonomiske
forbindelser som i tilfelle reiser habilitetsspørsmålet, ikke
nødvendigvis en samarbeidsavtale i seg selv. Men at det
er uheldig, er noe annet. Og det er jeg enig i.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Siv
Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:22:46]: Jeg er veldig glad for de signalene statsministeren
sender nå. Jeg vil gjerne at han kanskje ber lovavdelingen
i Justisdepartementet vurdere dette habilitetsspørsmålet
noe nærmere, for selv om denne avtalen er inngått
uten direkte økonomiske forpliktelser, er det jo slik at
Fagforbundet som sådant gir betydelige pengesummer til
Arbeiderpartiet for å drive
valgkamp, bl.a. Det er klart at når de to tingene inntreffer
samtidig, blir habilitetsspørsmålet veldig synlig.
Vi hadde noe tilsvarende i valgkampen i 2001.
Da var det riktignok ikke på kommunenivå,
men på riksplannivå, hvor Arbeiderpartiet
ble presset til å endre standpunkt i sykelønnsspørsmålet,
da LO altså truet med å frata Arbeiderpartiet
flere millioner kroner i støtte. Det er jo en parallell,
og det er klart at det fremstår som svært uheldig. Det
fremstår som om man kan så tvil om integriteten
til politikere, når man mottar penger for innta ulike standpunkter.
Så jeg vil gjerne be statsministeren bekrefte at han vil
be Justisdepartementet vurdere dette nærmere.
Statsminister Kjell Magne
Bondevik [10:23:56]: Det siste kan vi ikke bekrefte,
for som sagt kjenner ikke jeg til at samarbeidsavtalene mellom
Fagforbundet og noen kommuner inneholder økonomiske
forpliktelser. Det var derfor jeg sa at jeg vil gjerne se nærmere
på avtalen, om det gjør det. For det er jo det
som i tilfelle rammes av habilitetslovgivningen. Som sagt, jeg synes ikke
det er spesielt heldig at et forbund inngår slike
avtaler med kommunene som gjør at de får en fortrinnsrett,
så vidt jeg forstår, til konsultasjoner før
saker avgjøres, på bekostning av og til forskjell
fra andre organisasjoner. Vårt poeng er at det
bør være likebehandling, og dette er ikke
et uttrykk for det. Men om det rammes av habilitetsregler, er jeg
nok mer i tvil om.
Presidenten: Trond Giske – til oppfølgingsspørsmål.
Trond Giske (A) [10:24:54]: Hvis statsministeren har problem
med samarbeidsavtalene mellom Fagforbundet og kommuner,
bør han ta det opp med sitt største
regjeringsparti, Høyre, for den første
avtalen ble nemlig inngått mellom en Høyre-ordfører
og Fagforbundet i Sørum kommune.
Men så til dette med samarbeidet mellom
fagbevegelsen og Arbeiderpartiet. Jeg har lyst til å spørre
statsministeren om det som LO oppgir som begrunnelse for samarbeidet,
nemlig at man er dypt bekymret over den nåværende
regjeringens politikk i forhold til grunnleggende rettigheter for
arbeidstakerne, i forhold til gode pensjoner, i forhold
til sykelønn, i forhold til den økte
arbeidsløsheten som man har opplevd under Bondevik-regjeringen,
i forhold til en manglende næringspolitikk og i forhold
til trang kommuneøkonomi, som rammer veldig mange som bygger
velferden i Norge. Vi ser nå i media at Stein Erik Hagen
støtter fullt opp om den politikken. Synes Bondevik
det er verre at de som jobber på Rimi og ICA, gjen-nom
sin fagforening gir støtte til Arbeiderpartiet enn at Stein
Erik Hagen, som eide disse butikkene, gir det til statsministeren
og hans regjeringspartier?
Statsminister Kjell
Magne Bondevik [10:25:56]: Statsministeren får ingen pengegaver,
det er i tilfelle partiene som får
det. Men de som er rike i denne sammenhengen, er jo Arbeiderpartiet
og LO. Det er der de store beløpene går. Det som
går til det partiet i hvert fall jeg kjenner best,
mitt eget, er småpenger i forhold. Så de rike
når det gjelder pengegaver til partiene, det er Arbeiderpartiet
og LO. Og begrunnelsen for dette er jo også dårlig.
Nå var dette opprinnelig en debatt
om styrerepresentasjon. Jeg lurer på om Gerd Liv Valla
har blitt så veldig mye mer bekymret i løpet av
de siste månedene i forhold til hva hun var i fjor, da
hun syntes det var aldeles utmerket ikke å sitte
i Arbeiderpartiets sentralstyre, for å markere uavhengigheten.
Nå var det ikke nok med at hun skulle gå inn,
en toppleder til i LO måtte inn – tre
stykker. Vi ville aldri finne på å la
givere som støtter til Kristelig Folkeparti,
få sitte i vårt sentralstyre med tredobbel representasjon.
De punktene Giske nevnte, kunne vi jo ta punkt
for punkt. Vi har ingen planer om å endre loven
i forhold til sykelønn, vi fører en offensiv næringspolitikk,
vi har lagt fram en god arbeidsmiljølov – som
til og med Thorbjørn Berntsen sa var godt politisk håndverk.
Vi har bygd ut velferden i dette landet i de fire årene
vi har styrt.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Øystein Djupedal (SV) [10:27:24]: Jeg har et spørsmål til
statsminister Bondevik.
I går slapp boreriggen «Eirik
Raude» 1,6 tonn hydraulikkolje ut i Barentshavet. Dette
er mer enn tusen ganger mer enn etter den tillatelsen
som er gitt. Og det er på tross av at selskapet gjentatte
ganger har gitt garantier for at det ikke skal slippes
ut olje i forbindelse med boring i Barentshavet. Denne
hydraulikkoljen er i fareklassen «nest høyest» – altså «rød» klassifisering,
av det nest farligste – og dette blir dermed også karakterisert
av Statoil som en alvorlig hendelse.
Mitt spørsmål er: Hvilke
konsekvenser kan dette få for Statoil? Det som er situasjonen,
er følgende: Statoil har gitt garantier, de har
fått en utslippstillatelse
som de tusen ganger har overskredet, og det er tredje
gangen i løpet av kort tid at «Eirik Raude»,
denne plattformen som karakteriseres som den mest sikre
plattformen, har utslipp til Barentshavet, et av de mest sårbare økologiske
miljøer vi har råderett over. Og spørsmålet
til statsministeren er: Hvilke konsekvenser kan dette få,
og bør dette få, for Statoil?
Statsminister Kjell
Magne Bondevik [10:28:27]: La meg gjøre det klart at også Regjeringen
ser meget alvorlig på de meldingene som her er kommet,
på samme måte som Øystein Djupedal.
Det er som kjent stilt uhyre strenge krav til leteboring i Barentshavet.
Det er nullutslipp til hav som er prinsippet. Det er veldig små marginer i
forhold til det, som Djupedal kjenner til.
SFT fikk melding om denne hendelsen som Djupedal nå tar
opp, på sin vakttelefon kl. 00.30 i natt, men uten ytterligere
fakta om hva som hadde skjedd. Vi ser meget alvorlig på dette.
Dersom de opplysningene som nå har kommet ut, er riktige,
er det helt uakseptabelt i forhold til de krav som stilles for leteboring
i Barentshavet. Miljøverndepartementet har derfor nå på morgenen
i dag bedt SFT om en rapport med gjennomgang av fakta i saken og en
vurdering av miljøkonsekvensene av dette utslippet.
Representanter for Statoil har også gitt
uttrykk for at de ser alvorlig på dette. De har varslet
myndighetene om hendelsen, og inntil videre er dette hydraulikksystemet, som
dette utslippet kom fra, stengt. Vi må, siden dette er bare
timer siden, få mer fakta bordet før jeg kan gå lenger i å foreskrive
konsekvenser, eventuelt også for Statoil.
Øystein Djupedal (SV) [10:29:54]: Jeg takker for svaret, og takker også for
at Regjeringen tar denne saken med det dype alvor som
saken rent faktisk har.
Jeg har forståelse for at Regjeringen
sammen med SFT og andre har behov for å bruke
noe tid på å finne ut hva man skal gjøre
i etterkant av dette. Men det dette med all mulig tydelighet viser,
er at det ikke er mulig å gi garantier for nullutslipp
i Barentshavet. Disse garantiene er gitt, det er stilt strenge miljøkrav
fra myndighetenes side, og selskapene sier at vi skal
klare det med nullutslipp. Men for tredje gang i løpet
av kort tid viser det seg at det er umulig. Det er simpelthen umulig
fordi man har med mennesker å gjøre, og man har
med et meget vanskelig miljø å gjøre
og også vanskelige forhold for øvrig
i Barentshavet. Dette er etter mitt skjønn en
god bekreftelse på hvorfor man skal være
varsom med å gå inn i Barentshavet
med ytterligere aktivitet.
Mitt spørsmål til statsministeren
er da følgende: Mener han at de eksemplene vi
nå har sett i det siste, kan gjøre at myndighetene
vil trekke tilbake de tillatelsene som er gitt for boring i Barentshavet,
og at konsekvensene er så alvorlige at det kan bety
at Statoil og andre som nå driver prøveboring,
simpelthen får trukket tilbake tillatelsen av hensyn til
det sårbare økologiske miljøet som er
i Barentshavet?
Statsminister Kjell Magne
Bondevik [10:31:00]: Jeg er enig med Djupedal i at Barentshavet
er et uhyre sårbart miljø for boring etter
petroleum. Det er grunnen til at Samarbeidsregjeringen har gått
veldig forsiktig fram, restriktivt, avgrenset områdene
og stilt veldig strenge krav.
Jeg er også enig med representanten
Djupedal i at vi må være varsomme med
ytterligere aktivitet i dette området. Men å gå så drastisk
til verks når vi ikke har mer oversikt enn vi
har for øyeblikket, som å varsle tilbaketrekking av
tillatelser, kan ikke jeg gjøre nå over
Stortingets talerstol. Vi må som sagt få en grundigere
rapport om hva som her skjer.
Ellers skjønner jeg at dette ligger
an til å bli et meget interessant tema
hvis de tre opposisjonspartiene skulle vinne valget til høsten.
For her er det jo en dyp uenighet mellom dem.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Jørund
Leknes.
Jørund Leknes (SV) [10:32:06]: Mitt spørsmål går til
miljøvernministeren.
Det vi her har vært vitne til, er
en tragisk miljøskandale. Det er utslipp av farlig hydraulikkolje
i et særs sensitivt økosystem. Dette er et område
som er veldig viktig for yngling av fisk. Innvendingene mot boring
i dette området har vært veldig store, bl.a. fra
miljøorganisasjonene.
Men det interessante er at utslippet her kunne
ha vært unngått, for 15. mars ble boretillatelsen
utvidet. Da hadde «Eirik Raude» allerede hatt
to uhell som førte til utslipp. Søknaden
ble 8. mars 2005 sendt på høring til de berørte departementene,
bl.a. Miljøverndepartementet, men ingen av departementene
hadde innvendinger mot forlengelse av leteperioden. Hvorfor hadde
Miljøverndepartementet ingen innvendinger mot forlengelse
av leteperioden i Barentshavet?
Statsminister Kjell Magne
Bondevik [10:33:07]: Nå sitter jo miljøvernministeren
her, så jeg synes det er naturlig når det rettes
et direkte spørsmål om Miljøverndepartementets
holdning, at kanskje miljøvernministeren kunne få slippe
til for å svare på det spørsmålet.
Presidenten: Det avgjør representantene fra Regjeringen
helt på selvstendig grunnlag.
Statsminister Kjell
Magne Bondevik [10:33:21]: Da ber jeg miljøvernministeren svare
på dette, siden det var direkte rettet til ham.
Statsråd Knut Arild Hareide [10:33:26]: Det er ikkje tvil om at den hendinga
me har fått beskjed om no, er veldig alvorleg. Men den
søknaden som no har vore
behandla, blei behandla i førre veke. Dette er ei ny sak
knytt opp til Guovca-feltet i Barentshavet. Det var altså ein
ny søknad som blei behandla i førre
veke. Dette er ei heilt ny sak, og me har ikkje hatt utslepp
av den storleiken som me opplevde å få melding
om i går. Så at dette er ei sak av same
storleik som tidlegare, vil eg tilbakevisa. Dette er ei ny sak.
Søknaden blei avgjord i førre veke
for starting av leiteboring i dette området.
Me fekk altså melding om dette i går
kveld. Me har bedt SFT om ein rapport, og me vil avventa den før
me vurderer kva me vil gjera vidare.
Presidenten: Presidenten oppfattet det faktisk slik at spørreren
rettet spørsmålet til miljøvernministeren,
så omdisponeringen ble helt korrekt.
Inger S. Enger – til oppfølgingsspørsmål.
Inger S. Enger (Sp) [10:34:41]: Mitt spørsmål går også til
miljøvernministeren.
Det går på Barentshavet.
Nå har det vært snakk om lenge at absolutte nullutslipp
skulle bli innført allerede i 2005. Det er lett å innføre
det på papiret, men det er tydeligvis svært vanskelig
i praksis. Som kjent er Barentshavet
et ømtålig tema i dobbelt forstand.
Vi snakker her om verdens mest fiskerike hav, og når det
gjelder oppvekstforhold og gyteforhold, er dette et av de viktigste
havene i verden. Så er det da nøye med restriksjoner
på oljevirksomhet, og det er altså her det svikter.
Det må være et
absolutt krav med nullutslipp til sjø. Og nå er
det vel slik at konsesjonen neppe blir trukket tilbake. Da vil jeg
spørre: Hvilke andre sanksjoner har miljøvernministeren eller
Regjeringa overfor disse oljeselskapene for å sikre
at det som skjedde i går f.eks., aldri skjer
om igjen?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:35:54]: Eg har lyst til å seia på generelt
grunnlag at rapporteringane har vist at petroleumsindustrien har
hatt gode resultat på relativt kort tid når
det gjeld samarbeidet mellom myndigheitene
og industrien om å nå nullutsleppsmålet.
Særleg gjeld dette tilsette kjemikaliar.
Regjeringa arbeider vidare med nullutslepp.
Dei måla me har, m.a. knytte opp til Barentshavet, er for å avgrensa utsleppa
i så stor grad som mogleg.
Når det gjeld den saka som
har vore omtalt her tidlegare, er det gitt eit utsleppsløyve
på 2,8 kg av kategori raud, mens dei andre utsleppa
har kategori grøn og gul, som me opplever ikkje
har same miljøkonsekvensen. Me opplever altså her
positive resultat, men me ser sjølvsagt veldig alvorleg
på den informasjonen som no har kome.
Presidenten: Grethe G. Fossum – til oppfølgingsspørsmål.
Grethe G. Fossum (A) [10:37:14]: Jeg vil stille spørsmålet
til statsministeren eller miljøvernministeren – det
kommer an på hvem som har lyst til å svare.
Arbeiderpartiet
er enig med SV i at utslippene i Barentshavet
er svært uheldige, både ut fra et miljøsynspunkt
og også sett i forhold til tiltroen til oljenæringen, om
de gjør så godt de kan. Jeg har forståelse
for at denne saken ikke kan løses i dag, siden
det skjedde i går, men det har tross alt skjedd to lignende
saker, slik at Miljøverndepartementet burde ha
laget retningslinjer for å hindre at den slags
ting kan skje.
Så mitt spørsmål både
til miljøvernministeren og til statsministeren er: Hvilke
skritt vil bli tatt for at dette ikke skal skje igjen?
Jeg er ikke så opptatt av sanksjoner – at
det ikke skjer igjen, er mye viktigere enn straff. Kan
statsministeren garantere at den slags utslipp ikke vil
forekomme?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:38:15]: Sidan eg står her, vel eg å svara
på spørsmålet. Det er i dag nokre av
verdas strengaste krav som blir stilte til petroleumsverksemda
i Barentshavet. Dei krava skal overhaldast – det har vore
ein føresetnad. Me må no sjå på dei
sakene som me har på bordet, og den mest alvorlege var
altså den som me fekk melding om i går kveld.
Men det vil eg seia, at for all verksemd i Barentshavet
gjeld at dersom ein ikkje greier å oppfylla dei
krava som er sette, vil det få betydning for den framtidige
aktiviteten der. Det ligg her miljøkrav som skal
overhaldast, og dersom ein ikkje greier det, vil det få betydning
for den framtidige aktiviteten.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Karita Bekkemellem Orheim (A) [10:39:14]: Mitt spørsmål går
til statsministeren.
Statsministeren har prisverdig fulgt opp Stoltenberg-regjeringens
pålegg om å innføre 40 pst. kvinneandel
i styrene til norske ASA-selskaper. Regjeringen har riktignok
oppholdt både næringslivet og folket
for øvrig med godt snakk om denne problemstillingen i nesten hele
stortingsperioden, men nå vil endelig
Regjeringen sette et lovvedtak ut i livet fra høsten av.
Dette er en av de største inngripenene i det
private eierskap som er gjort her i landet. Forslaget er radikalt
og har naturlig nok skapt reaksjoner. I dag, gjennom oppslag i media,
blir vi kjent med at statsministeren ikke bruker sin egen
makt for å fremme kvinner i særdeles viktige lederposisjoner
i embetsverket. Hva er statsministerens unnskyldning?
Statsminister Kjell
Magne Bondevik [10:40:09]: Det er ikke behov for noen
unnskyldning, for når det gjelder kvinneandelen, har den økt
når det gjelder lederstillinger i staten. VG hadde tatt
for seg en bestemt periode hvor det ikke
var en tilfredsstillende utvikling, men hvis vi ser i forhold til
tidligere, da vi startet, har det vært en bra utvikling,
men ikke god nok. Vi har som mål at innen
1. juni 2006 skal 40 pst. av lederne i staten være
kvinner. Mange tiltak er iverksatt for dette, og vi beveger
oss nå med stort tempo mot dette målet. I 1997,
da jeg for øvrig dannet min første regjering,
var andelen 22 pst., og ved utgangen av 2004 var det 35 pst. kvinner
i ledende stillinger i staten, så veksten er
stor, altså på omkring 50 pst., og det er gledelig.
Men det er store variasjoner. I Forsvaret er kvinneandelen lav,
men Forsvaret jobber målbevisst for å øke
den. Jeg er ikke tilfreds med kvinneandelen i lederstillingene
i staten hvis en tar akkurat toppledersjiktet. I dag er det ca. 23
pst. av disse stillingene som er besatt av kvinner, og derfor arbeider
vi systematisk også for at en på dette
området, altså i toppledersjiktet, skal komme
opp i 40 pst.
For øvrig får jeg vel da
få lov til å føye til: Det
er ingen unnskyldning at vi ved Statsministerens kontor har 42 pst.,
og i administrativ ledelse er vi oppe i 60 pst., så der
må snart mennene begynne å rope på kvotering.
Karita Bekkemellem Orheim (A) [10:41:46]: Jeg tror både jeg og statsministeren
er enig i at dette er særdeles viktige stillinger i vårt
samfunn, og jeg mener at det ikke finnes unnskyldninger
for at ikke statsministeren nå har brukt makta
si. Statsministeren har hatt det øverste politiske
ansvaret i landet her i fem år og elleve måneder,
og når vi går ut med radikale forslag i forhold
til norsk næringsliv, er det uhyre viktig at vi følger
opp i utnevningene av viktige stillinger både
når det gjelder departementer og ytre etater.
Vi vet at er det noen stillinger vi har gode
søkere til, er det nettopp disse stillingene,
og kvinner er kvalifisert. Derfor har jeg lyst til å utfordre
statsministeren litt mer konkret: Hvorfor er ikke dagens
tall bedre enn de er? For her er det snakk om politiske
utnevninger der en statsminister kan bruke makta si rått.
Statsminister Kjell Magne
Bondevik [10:42:44]: Jeg bruker jo makta mi, om jeg ikke
bruker den rått. Jeg håper ikke det
er tradisjon i Arbeiderpartiet heller.
Jeg har bl.a. brukt makta slik at antall kvinnelige departementsrådsstillinger
i min tid i forhold til da Arbeiderpartiet
styrte, har økt fra to til fem, for å ta en konkret
stillingskategori helt på toppnivå. Vi er altså oppe
i 35 pst. når det gjelder andelen kvinner i ledende stillinger
i staten. Målet er 40 pst. om vel ett år, og jeg
ser faktisk muligheter for å nå det. Det viser
at vi har brukt makta vår for å få til
dette, og jeg er enig med Karita Bekkemellem Orheim i at dette er viktig.
Den perioden VG tok for seg i sin undersøkelse – 2003–2004 – var
f.eks. også en periode hvor
det var veldig store omstillinger og veldig mange nytilsettinger
i Forsvaret, og der er som kjent kvinneandelen veldig lav. Det slo
faktisk ut i statistikken akkurat
det året. Det er ikke en unnskyldning, det er
et faktum. Vi er enige i sak. Vi tror vi når det felles
målet vi har. Statsministeren har brukt si makt for å få det
til.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Bjarne
Håkon Hanssen.
Bjarne Håkon Hanssen (A) [10:43:56]: Statsministeren bruker her det argumentet
at i sum for staten går det ganske bra. Men samtidig
viser statistikken at for enkelte departementer
går det faktisk feil vei. Jeg opplever at når statsråder
i statsministerens regjering argumenterer med næringslivet,
er det ikke nok for næringslivet å vise
til at det i sum går ganske bra. Nei, hver enkelt
bedrift skal fylle kravet om 40 pst. av hvert kjønn. Når
vi da opplever at det under statsministerens ledelse er sju departementer
som ikke engang oppnår målsettingene
fra 2000 om 30 pst. kvinnelige toppledere, må det være
lov til å etterlyse hva slags konkrete tiltak statsministeren
nå planlegger å iverksette
for å nå de mål Regjeringen med så stor
kraft, rett nok, stiller overfor private bedrifter.
Statsminister Kjell Magne
Bondevik [10:45:01]: Jeg kan godt nevne noen av de konkrete
tiltakene. I 2002, altså under denne regjering, vedtok
vi retningslinjer for rekruttering til topplederstillinger, bl.a.
at det blant finalekandidatene til alle embetsstillinger
skal presenteres minst én kvinnelig kandidat. For å stimulere
statlige ledere til å søke bredere erfaring og
dermed kvalifisere seg til ytterligere lederkarriere er det startet
forsøksprosjekt med sikte på å fremme
mobilitet blant ledere i statsforvaltningen. Det er jo som kjent
ganske mange som sitter der ganske lenge, og
sitter en godt kvalifisert mann, kan en ikke kaste ham
ut for å få inn en kvinne. Målet med
dette er å skape mer sirkulasjon og gjøre det
enklere for ledere å bytte saksfelt og forvaltningsområde.
I dette prosjektet prioriteres kvinner.
Vi vurderer også eventuelle
tiltak som skal stimulere kvinnene til å søke
nettopp disse utfordringene. En nylig publisert undersøkelse
viser at kvinner i staten har minst like store ambisjoner
som menn. Vi jobber derfor nå målrettet for at
de skal søke ledende stillinger, og at vi skal oppnå dette.
Så jeg tror nok Bjarne Håkon
Hanssen med god grunn kan se tilbake på historien, både
på den regjeringen han selv satt i, og på tidligere
arbeiderpartiregjeringer. Da lå man mye dårligere
an.
Presidenten: Heidi Sørensen – til oppfølgingsspørsmål.
Heidi Sørensen (SV) [10:46:15]: Undersøkelsen i VG viser at det er noen
departementer som er verre enn andre. Og en del av oss som sitter
i komiteer på Stortinget, trenger vel
kanskje ikke å se statistikken
i VG for å vite det. Hvis vi sitter i samferdselskomiteen,
trenger vi bare å gløtte bort på diplomatlosjen
for å se at kjønnsfordelingen er ganske
skjev. Det samme kan man vel si hvis man sitter og behandler saker
knyttet til olje og energi. Det framgår også av
undersøkelsen i VG at begge disse departementene har ansatt
0 pst. nye kvinnelige ledere.
I Sverige har man tatt dette mer
på alvor enn vi har gjort. Man har sagt at likestilling
skal være et mål i samferdselspolitikken,
rett og slett fordi det er viktig at begge kjønn er godt
representert når samfunnets infrastruktur planlegges.
Kan statsministeren være
med og tenke litt bredere rundt dette, slik at vi får knesatt
likestilling også i de tunge, mannsdominerte
sektorene i Norge?
Statsminister Kjell Magne
Bondevik [10:47:14]: Jeg er enig med Heidi Sørensen i
at dette er viktig. Og jeg skal gjerne se på nye virkemidler
for å få det til. For det må ikke
bli slik at departementer som steller med såkalte myke
saker og omsorgssaker, har en bra kvinnerepresentasjon, og at de
som steller med såkalte harde, tunge saker, bl.a. infrastruktur,
er dominert av menn. Det er uheldig. Jeg tror at en mer lik kjønnsrepresentasjon
er viktig for prioriteringer. Så det skal jeg ta med meg – også hva
de har gjort i Sverige.
Når det gjelder Olje- og energidepartementet,
som Sørensen nevnte spesielt, har det faktisk i min statsministertid
blitt tilsatt en kvinnelig departementsråd. Og det er jo toppstillingen
i Olje- og energidepartementet.
Presidenten: Eli Sollied Øveraas – til
oppfølgingsspørsmål.
Eli Sollied Øveraas (Sp) [10:48:02]: Eg vil følgje opp med eit spørsmål
om kvinnerepresentasjon i styra i næringslivet.
Stortinget har jo med eit overveldande fleirtal
gjort vedtak om 40 pst.-regelen. Og eg vil gi ros til statsråd Dåvøy
for at ho endeleg la fram den saka
for Stortinget. Det er mange parti og mange regjeringar som har
snakka om det, men Dåvøy gjorde noko
med det.
Dersom denne 40 pst.-representasjonen ikkje
er følgd opp innan august 2005, kan vi setje i verk ei
lov. Då har vi ein overgangsperiode på to år
for at næringslivet skal imøtekomme dette kravet.
Spørsmålet til statsministeren
er: Kva slags konkrete tiltak har Regjeringa tenkt må setjast
inn for å nå det felles målet vi har
om 40 pst. representasjon? Eg tenkjer då òg på opplysning
og informasjon.
Eg meiner at storting og regjering her bør
samarbeide, for dette er ei sak vi er einige om.
Statsminister Kjell Magne
Bondevik [10:49:11]: Det siste vil jeg svare ja på. Jeg
synes det er utmerket hvis regjering og storting kan samarbeide
om dette, for denne loven ble jo vedtatt med et bredt flertall.
Jeg er glad for den honnør som Eli Sollied Øveraas
gir til vår likestillingsminister, som sammen med næringsministeren
kjørte dette forslaget fram og igjennom. Det var et veldig
tøft virkemiddel, og det viser at denne regjeringen tar
likestilling på alvor, også i privat sektor.
Nå har det jo blitt en veldig debatt
om oppløsninger av selskap. Jeg synes det blir en avsporing.
Nå må vi se hvor langt vi har kommet innen
den datoen Sollied Øveraas nevnte. Og det er helt riktig
at hvis vi ikke da har nådd målet, trer
loven i kraft. At en har en naturlig treghet i systemet, er vel ikke
overraskende. Man får en overgangsperiode på to år.
Jeg tror at det vil kreves nye tiltak, opplysning
og informasjon, og at man kanskje også kan legge
ut databaser om kvinner som er kvalifisert til å gå inn
i disse styrene, som kan avlive den myten at en ikke har
kvalifiserte kvinner. For det tror jeg faktisk en har.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [10:50:26]: Jeg har et spørsmål til
statsministeren.
Statsministeren og miljøvernministeren
har den siste tiden vært ute med skarp kritikk av det de
tror blir gasskraftpolitikken til en ny regjering – forurensende
gasskraftverk og en dårlig miljøpolitikk, har
det blitt hevdet. Det merkverdige er at Høyre, på sin
side, har vært ute og sagt at dagens regjering er den eneste
garantist for å få bygd ut dagens gasskraftkonsesjoner
uten nye miljøkrav. Høyre er redd for
at en ny regjering skal gå i dialog med utbyggerne
for å bidra til økt fjerning av CO2-utslipp.
Det framstår jo som litt underlig
når dagens regjeringsparti Høyre argumenterer
med at en ny regjering vil bli både mer og mindre
miljøvennlig. En må nesten bestemme
seg i så måte. Derfor kunne det være
interessant å høre om
statsministeren deler Høyres frykt for at en ny regjering
vil bety mer miljøvennlig utbygging av de gasskraftverkene
som allerede i dag har fått konsesjon.
Statsminister Kjell
Magne Bondevik [10:51:28]: De gasskraftverkene som har fått
konsesjon, har jo fått konsesjon. Det var det Arbeiderpartiet
som gav, altså det dominerende parti i det regjeringsalternativet
Senterpartiet foretrekker. Det var de som gav
disse konsesjonene, og vi valgte å ikke trekke
dem tilbake.
Jeg har ingen frykt for at en arbeiderpartidominert
regjering vil føre en mer miljøvennlig
gasskraftpolitikk. Jeg har tvert imot frykt for at den blir mindre
miljøvennlig. For slik jeg har lest Arbeiderpartiets landsmøtevedtak,
har ikke de stilt krav om at nye gasskraftverk, utover
de konsesjonene de selv gav, skal inneholde krav om CO2-rensing, eller
at de må vente på et Kyoto-kvotesystem. Dette er
Samarbeidsregjeringens krav. Så Marit Arnstad vil, hvis
hun kommer inn i dette samarbeidet, stå overfor en dominerende
partner som, så vidt jeg forstår, kan åpne
for sterkt forurensende gasskraftverk i perioden 2005–2008, når
Kyoto-avtalen trer i kraft. Det håper jeg bekymrer Marit
Arnstad, for vi to har jo sett likt på disse spørsmålene. Vi
valgte faktisk også sammen å gå ut
av regjeringen fordi vi ble overkjørt av stortingsflertallet
i disse spørsmålene. De tre omstridte gasskraftverk
fra den gangen er heldigvis foreløpig ikke realisert,
men Marit Arnstad står jo i fare for å komme
under press for at langt flere skal få tillatelse.
Marit Arnstad (Sp) [10:53:07]: Når det er et såpass stort
sprik mellom hva Kristelig Folkeparti sier
og hva Høyre sier om en eventuell
ny regjering, burde en kanskje være litt forsiktig
med å gå så høyt ut
på banen med hva som faktisk kan bli en ny regjerings politikk. Både
Arbeiderpartiet og Senterpartiet
har sagt at de ønsker en dialog med
dagens utbyggere for å oppnå en økt CO2-håndtering
av de konsesjonene som er gitt.
Naturkrafts direktør Ole Rønning sier
at en ny teknologi kunne være interessant
dersom staten var villig til å drøfte det, men
han har ikke møtt noen særlig
interesse hos dagens regjering. Det
begynner å haste, fordi investeringsbeslutningene for Kårstø kan
snart bli tatt. Hva kommer til å være Regjeringens
videre gasskraftpolitikk i forhold til de gasskraftutbyggerne som
er gitt konsesjon? Vil den allerede nå ta initiativ
til å bidra til en mer miljøvennlig utbygging
av de konsesjonene som er gitt? Det begynner nemlig å haste,
og en burde kanskje rydde opp i det før en velger å gå ut
med den type retorikk som statsministeren og miljøvernministeren
har gjort den siste tiden.
Statsminister Kjell Magne
Bondevik [10:54:10]: Det er jo kjent at Regjeringen vil stille med
medfinansiering til CO2-rensning, også gjerne
i forhold til konsesjoner som er gitt. Vi synes det ville være
utmerket hvis det ble resultatet, men vi har ikke funnet
det riktig å forandre eller trekke tilbake de
konsesjonene som Arbeiderpartiet gav.
Dette er ikke retorikk, men det er
en påvisning av fakta, at det blir veldige problemer
med miljøpolitikken med det alternativet som avtegner seg.
Arbeiderpartiet har ikke stilt
så strenge krav når det gjelder rensning av framtidige gasskraftverk
som det Samarbeidsregjeringen har gjort. Vi krever CO2-håndtering eller
kvotesystem. Det har som kjent ikke Arbeiderpartiet
gjort. Og så vil Senterpartiet ha en
vernepause og vil ikke ha noe særlig rovdyr i
Norge. Så dette tror jeg blir en forferdelig blass miljøpolitikk.
Det blir ikke noen rød-grønn
regjering. Den blir stort sett rød.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Odd
Roger Enoksen.
Odd Roger Enoksen (Sp) [10:55:23]: Mitt oppfølgingsspørsmål
går til miljøvernministeren.
Jeg vil gjerne minne om at det faktisk ikke
var den forrige regjeringen, men det er denne regjeringen
som har gitt konsesjon til et sterkt forurensende gasskraftverk
i Hammerfest. Det bør statsministeren kanskje ikke
glemme.
Men miljøvernministeren har ved flere
anledninger sagt at en ny, rød-grønn regjering
vil forverre miljøpolitikken ved å gå inn
for forurensende gasskraftverk, samtidig som Regjeringens egen gasskraftpolitikk
spriker i alle retninger. Høyre på den
ene siden mener at en rød-grønn regjering
vil være en trussel fordi den vil føre
en for miljøvennlig
politikk, mens Venstre på den andre
siden sier at CO2 skal fjernes fra og med det
første gasskraftverket som bygges. Dette er jo ikke
en realitet, men det viser altså spriket i dagens regjering.
Mitt spørsmål til miljøvernministeren
er: Hva vil Hareide gjøre for å bidra
til CO2-håndtering fra de gasskraftverkene som
allerede har fått konsesjon? Og synes miljøvernministeren
at det er et godt bidrag til CO2-håndtering at
de eksisterende konsesjoner gis tilgang til gratis klimakvoter?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:56:38]: Ja, det er rett at eg har sagt at ei eventuell
ny, raud-grøn regjering vil føra ein
dårlegare miljøpolitikk. Det er fordi dei på område etter
område er ueinige. Det er ueinigheit om vern; der vil Senterpartiet
ha ein pause. Det er ueinigheit om gasskraftverk; der vil Arbeidarpartiet
køyra full gass. Det er ueinigheit om strandsonepolitikken.
Så på område etter område
i miljøpolitikken er det ueinigheit, mens me
har vist at me kan føra ein offensiv og god miljøpolitikk,
og me har Sem-erklæringa som me held oss til. Sem-erklæringa
er òg tydeleg på at nye konsesjonar som skal givast, skal
ha krav om CO2-handtering fram til me har eit kvotesystem
som er i tråd med Kyotoprotokollen.
Når det gjeld dei konsesjonane som
allereie er gitt, sa Einar Steensnæs i gassmeldinga som
han la fram, at me er villige til å stilla med medfinansiering
dersom det vil vera lønnsamt eventuelt å byggja
ut eit gasskraftverk. Me har òg satsa på forsking
innanfor dette feltet, og det må jo vera
målet at me får til eit betre system, slik at
me sikrar å få fram den teknologien
som trengst for CO2-handtering.
Presidenten: Heidi Sørensen – til oppfølgingsspørsmål.
Heidi Sørensen (SV) [10:57:51] : Mitt oppfølgingsspørsmål
går til statsministeren, fordi svaret hans forundrer meg.
Han er bekymret for at det blir bygd forurensende gasskraftverk etter
valget. Og det er han bare noen få måneder
før de som har konsesjon i dag, Naturkraft, varsler at
de vil foreta en investeringsbeslutning. Hvis det var kampen mot
forurensende gasskraftverk Bondevik egentlig var mest
opptatt av her, skulle han stå på hodet for å sørge
for at den investeringsbeslutningen ikke blir tatt. Det
er den største faren for at det blir bygd forurensende gasskraftverk
i Norge.
I Sem-erklæringen skrives det at det
skal legges til rette for «rammebetingelser som gjør
det mulig å realisere CO2-frie gasskraftverk».
Men det foregår ikke noen dialog
med Naturkraft om det. Ole Rønning sier til Dagsavisen
at hadde Regjeringen villet satse, kunne vi ha fått til CO2-rensning
nå. Han sier at det ikke er noen
dialog med Regjeringen for å fjerne utslippene
fra de konsesjonene som allerede er gitt. Vil statsministeren sørge
for å opprette en slik dialog, slik at det ikke
blir bygd forurensende gasskraftverk i Norge?
Statsminister Kjell Magne
Bondevik [10:59:01]: Einar Steensnæs gjorde det helt klart
da han var olje- og energiminister, at Regjeringen vil vurdere medfinansiering
for CO2-rensning også for prosjekter
hvor det fra Arbeiderpartiets side ble gitt konsesjon.
Vi forsterker gjerne dialogen, hvis det er mulig å få til.
Denne regjeringen har som kjent også avsatt et
fond på 2 milliarder kr i bidrag til utvikling av slike
prosjekter. Jeg er enig i at vi bør unngå sterkt
forurensende gasskraftverk. De som kommer, og som Arbeiderpartiet – som
SV nå skal samarbeide med – tillot, har vi ikke
funnet det riktig å trekke tilbake.
Problemet for SV må jo være
at hvis de kommer i regjering med et dominerende arbeiderparti til
høsten, har ikke Arbeiderpartiet
satt noen skanser mot nye konsesjoner for sterkt forurensende
gasskraftverk fra 2005 og fram til 2008, da vi er enige om at dette
skal inn i et internasjonalt Kyoto-kvotesystem.
Presidenten: Trond Giske – til oppfølgingsspørsmål.
Trond Giske (A) [11:00:10]: Av og til virker det som om statsministeren
har et litt teoretisk forhold til gasskraftverk
og forurensing, for det er ikke riktig det han sier, at
det er gitt tre konsesjoner til gasskraftverk i Norge. Det er gitt fire
konsesjoner til gasskraftverk i Norge. Det eneste som rent fysisk
er i ferd med å bygges og snart skal begynne å slippe
ut masse CO2, et sterkt forurensende gasskraftverk, som
statsministeren kaller det, ligger på Melkøya,
og det er det hans regjering som har gitt tillatelse til. Så det
virker som det er en forskjell på de gasskraftverkene som
han gir tillatelse til, og som forurenser sterkt, og dem som andre
regjeringer har gitt tillatelse til, og som ikke engang
er blitt bygd. Den vesentlige forskjellen er at de gasskraftverkene
han har gitt tillatelse til, kommer til å forverre klimaet
i verden.
Da er spørsmålet: Hvordan
kan han, som fører den politikken, angripe en annen, mulig
regjering for å sprike? For eksempel
Halleraker fra Høyre hevder jo at hans regjering, altså Bondeviks
regjering, er den eneste som kan garantere flere sterkt forurensende
gasskraftverk. Så det er helt riktig, som representanten
Arnstad sier, at Bondevik og Regjeringen må bestemme
seg. Vil en ny regjering føre en bedre eller
en verre miljøpolitikk i Bondeviks øyne?
Statsminister Kjell Magne
Bondevik [11:01:16]: En ny regjering åpner for å føre
en klart verre miljøpolitikk. Giske har vel i realiteten
tapt denne saken innad i Arbeiderpartiet. Han har nå vært
med på et program som ikke stiller krav om CO2-håndtering
for eventuelle nye gasskraftverk fram til et nytt kvotesystem etter
Kyoto kommer på plass i 2008. Dette bør være
SVs problem, Senterpartiets problem, men også Giskes
problem. Det er et faktum. Vi har stilt slike krav. Det har ikke
Arbeiderpartiet gjort.
Jeg er vel kanskje den i salen her som har
et minst teoretisk forhold til dette. Jeg har
et så konkret forhold til det at jeg faktisk
gikk av fordi Giskes parti var med og overkjørte sentrumsregjeringen
i dette spørsmålet.
Når det gjelder Snøhvit,
må jeg nesten undre meg på om Arbeiderpartiet
nå er imot Snøhvit-prosjektet. Dette er jo en
integrert del av det prosjektet. Det ble avklart i Sem-erklæringen.
Slik som Giske uttaler seg nå, kunne det nesten høres
ut som om Arbeiderpartiet er imot
det prosjektet som nå virkelig har skapt optimisme i Finnmark.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen
er omme.