Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Siv Jensen.

Presidenten vil be representantene benytte talerstolen foran presidentplassen, mens svarer benytter den som vender mot presidenten, slik at svareren ser når tiden er brukt opp.

Siv Jensen (FrP) [10:06:09]: Opptøyene i Frankrike er åpenbart en konsekvens av en mangelfull integreringspolitikk. Aftenpostens medarbeider i Frankrike har nylig skrevet at den viktigste faktoren her verken er boforhold, arbeidsledighet eller kriminalitet, men det faktum at unge mennesker ikke klarer å gjennomføre normal skolegang.

Her i Norge vet vi at stadig flere ungdommer med innvandrerbakgrunn dropper ut av skolen. Mange vil unngå en såkalt fornorsking av barna sine, ved å sende dem på skole i Pakistan og andre land, og en tredjedel av alle ungdommer under 18 år har nå innvandrerbakgrunn i Norge.

Hva vil statsministeren gjøre, og hvilke krav vil Regjeringen stille til norskopplæring, til foreldrenes ansvar for at deres barn kan norsk når de begynner på skolen? Hvilke krav vil Regjeringen stille, slik at mennesker med innvandrerbakgrunn i Norge faktisk følger norske lover og regler fremfor egen kultur? I det hele tatt, vil Regjeringen foreta seg noe aktivt for å hindre at de tilstandene som nå er i Frankrike, kommer til Norge?

I Soria Moria-erklæringen har Regjeringen gitt uttrykk for at de vil øke antall asylsøkere til 1 500 og i tillegg føre en såkalt mer human asylpolitikk.

Vi kan lese i avisen i dag at politiet nå ønsker meldeplikt for asylsøkere. Dette er også et problem som har kommet inn i samme gate, rett og slett av den grunn at når asylsøkere som får avslag, går under jorden, har de ikke legitime måter å skaffe seg inntekt, jobb og bolig på, altså normalisere sin hverdag. Da kan man risikere å få fremvekst av en ny underklasse som kun livnærer seg ved å begå kriminalitet. Dette er alvorlige tegn i tiden, som Regjeringen må ta seriøst. Det betyr økt fokusering på og strengere krav til integrering.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:08:15]: Jeg mener at det er et veldig viktig spørsmål representanten Jensen tar opp. Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen og i de dokumentene vi snart vil fremme for Stortinget, lagt opp til å styrke integreringspolitikken. Det skyldes nettopp at det å sikre at våre nye landsmenn, etniske minoriteter, blir en del av fellesskapet og ikke støtes ut, er viktig ikke bare for alle de menneskene det handler om, men det kan også bidra til å redusere faren for sosiale konflikter, kriminalitet og andre problemer som følger dersom man mislykkes med integreringspolitikk. Derfor har vi for det første gått inn for norskopplæring. Det har Arbeiderpartiet gått inn for gjennom mange år. Det er vedtatt av det forrige stortinget, og det vil vi selvsagt følge opp.

Så har vi gått inn for det kanskje mest målrettede tiltaket, nemlig styrking av arbeidsmarkedspolitikken. Høy arbeidsløshet, manglende deltakelse i arbeidslivet, er den viktigste årsaken til manglende integrering. Opplæringstiltak, hjelp til å fylle ut søknader og bidrag til å komme i jobb er noe av det mest målrettede vi kan gjøre for å bidra til integrering.

Vi vil også styrke tilbudet i barnehagene for å bidra til norskopplæring, både gjennom gratis korttidsopphold og gjennom generelt bedre dekning. For øvrig er det ikke riktig at Regjeringen har lagt opp til å øke antall asylsøkere – tvert imot. Vi ønsker å bidra til at det går ned. Men det vi har gått inn for, er å øke antall kvoteflyktninger til 1 500, som er det nivået vi har hatt i Norge gjennom mange år. Vi ønsker strengere politikk når det gjelder utsendelse av dem som ikke har krav på lovlig opphold her i landet. Vi ønsker å oppfylle 48-timersregelen, og vi ønsker sterkere tiltak for å returnere asylsøkere som ikke har krav på opphold.

Siv Jensen (FrP) [10:10:02]: Det er for så vidt positive tegn fra statsministeren. Men det er fortsatt slik at mange av de asylsøkerne som får avslag på sine oppholdssøknader i Norge, går under jorden rett og slett fordi vi ikke har et system med automatisk uttransportering når avslaget er et faktum. Det betyr altså, med dagens system, at det å bo på et asylmottak er frivillig. Her er det helt åpenbart behov for kraftige innstramminger, slik at man ikke risikerer fremvekst av såkalte nye underklasser som livnærer seg av kriminalitet, rett og slett fordi man ikke har lovlige virkemidler til å skaffe seg inntekt i Norge. Det kommer til å bli et alvorlig problem hvis ikke Regjeringen tar dette alvorlig og iverksetter tiltak som hindrer at man kan gå i dekning i det norske samfunnet. Politiet anslår at kanskje 20 000 asylsøkere som har fått avslag opp gjennom årene, befinner seg ulovlig i Norge et eller annet sted. Det er en problemstilling Regjeringen må ta alvorlig.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:11:15]: Alle som befinner seg ulovlig i Norge, bør raskest mulig ut av landet. Det er klart slått fast bl.a. i Soria Moria-erklæringen. Vi ønsker å følge opp og iverksette rask tilbakesending av åpenbart grunnløse asylsøkere, at det skal skje i løpet av 48 timer. Vi ønsker å styrke innsatsen når det gjelder å sende ut av landet andre som ikke har krav på lovlig opphold. Vi ønsker å gjennomgå regelverket for å gjøre dette mulig. Vi ønsker å øke ressursinnsatsen for å få til retur av asylsøkere som ikke har krav på opphold, bl.a. gjennom å framforhandle returavtaler med flere land. Ett av problemene er at mottakerlandene ikke ønsker å ta imot dem vi ønsker å returnere. Da trenger vi avtaler om det. Det vil vi også følge opp i nær framtid.

Samtidig som vi altså er strenge på å avvise dem som ikke har krav på opphold, og sende dem ut, ønsker vi å styrke integreringspolitikken, slik at de som har krav på opphold, lærer seg norsk, kommer inn på arbeidsmarkedet, får en god mottakelse og kan bidra til fellesskapet, slik vi alle er tjent med.

Presidenten: Presidenten vil tillate fire oppfølgingsspørsmål – først representanten Erna Solberg.

Erna Solberg (H) [10:12:38]: Jeg håper at Regjeringen også vil jobbe videre med det den forrige regjeringen arbeidet med, nemlig en begrenset meldeplikt knyttet til dem som er identitetsløse, og som det derfor er vanskelig å returnere. Det området er vel kanskje det eneste området der meldeplikt i dag kan være påkrevd, og ikke på generell basis.

Jeg synes det blir litt spesielt hvis vi skal koble asylpolitikken til det som skjer i Frankrike. Det som skjer i Frankrike, er jo at det er den generasjonen som er født og oppvokst der og er franskmenn, men med en annen bakgrunn, som faktisk gjør en form for voldelig opprør. Det sier oss at det først og fremst er etterkommerne og foreldrenes evne til å følge opp sine barn, som det blir viktig å fokusere på. Da er det slik at hver gang jeg hører Arbeiderpartiets representanter snakke om integreringspolitikk – jeg håper at vi ikke gjør det til partipolitikk – er man veldig opptatt av de generelle ordningene. Men på noen områder blir man nødt til å sette inn spesielle tiltak. Da er mitt spørsmål: Er det slik at også den regjeringen som har kommet nå, vil sette i gang spesielle tiltak for spesielle grupper, eller vil man bare bygge på de generelle ordningene?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:13:51]: Vi vil kombinere generelle tiltak og spesielle tiltak. Vi tror på de brede ordningene, som en bred arbeidsmarkedspolitikk, en god offentlig fellesskole for alle, en god boligpolitikk; alt dette er generelle tiltak som har det ved seg at de i tillegg bidrar til å hjelpe integreringen. Holder vi lav arbeidsløshet og får mange i jobb, bidrar det også til å lette integreringspolitikken.

I tillegg til dette trenger vi målrettede tiltak. Derfor har Regjeringen for det første i Soria Moria-erklæringen gått inn for å utvide introduksjonsprogrammet til flere grupper enn det den avgåtte regjeringen la opp til, slik at flere skal delta i norskopplæring og opplæring i samfunnskunnskap enn det den forrige regjeringen la opp til. Det er et spesielt målrettet tiltak.

For det andre går vi inn for å innføre en ordning med gratis kjernetid i barnehager i områder der det er høy andel barn med minoritetsbakgrunn. Det er et veldig målrettet tiltak for å bidra til at barn lærer norsk tidligere, slik at de står sterkere rustet når de begynner på skolen. Så vi må gjøre begge deler. Denne regjeringen kommer til å gjøre vesentlig mer når det gjelder integrering, enn det den forrige regjeringen gjorde.

Presidenten: Åse Gunhild Voie Duesund – til oppfølgingsspørsmål.

Åse Gunhild Voie Duesund (KrF) [10:15:11]: Arbeidsledigheten blant innvandrere i Norge er tre ganger høyere enn i befolkningen for øvrig. Et fremmed navn kan alene være nok til at søknader kastes. Dersom enkelte grupper opplever at de ikke blir sett og inkludert, vil det kunne oppstå uro, slik vi har sett i Frankrike i det siste.

Kristelig Folkeparti mener at IA-avtalen særlig bør fokusere på å inkludere personer med minoritetsbakgrunn i arbeidslivet, og vi mener det er behov for en handlingsplan for integrering. Vi mener også at en utvidet adgang til midlertidige ansettelser er nødvendig, fordi det vil senke terskelen inn til arbeidsmarkedet for mange av dem som holdes utenfor.

Vil statsministeren sørge for at integrering av innvandrere på arbeidsmarkedet blir et mål i den nye IA-avtalen?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:16:10]: Vi har jo ikke startet arbeidet med å reforhandle en ny avtale om inkluderende arbeidsliv, men jeg er veldig positiv til at integrering av minoriteter også skal være en del av det arbeidet. Akkurat hvordan vi skal følge opp i avtalen, må jeg få lov til å komme tilbake til, men ideen synes jeg er veldig god.

For øvrig er jeg også enig i at det er veldig viktig å gjøre mye for å redusere arbeidsløsheten blant etniske minoriteter. Det er en av grunnene til at denne regjeringen – i motsetning til den forrige – er opptatt av å satse på arbeidsmarkedspolitikken. Det er en bro tilbake i arbeidslivet for alle dem som er i ferd med å falle utenom. Vi opplever at det er høy ledighet i disse gruppene, selv om ledigheten totalt er lav.

Noe norskopplæring, hjelp til å fylle ut søknader og noe kvalifisering er veldig viktig for etniske minoriteter, slik at de kommer i jobb. Arbeidsmarkedstiltakene er de viktigste tiltakene for å få til dette. Derfor vil vi styrke dem – ikke bygge dem ned, slik vi har sett de siste årene. Det er et viktig bidrag til integrering.

Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:17:21]: Denne debatten gir oss en mulighet til ettertanke, til å tenke på hva vi kan gjøre bedre i Norge – og samtidig være stolte. For å si med et gammelt sosialistisk slagord som jeg er sikker på at statsministeren liker: være stolt, men ikke fornøyd.

Mitt utgangspunkt er at en av de viktigste faktorene for å skape et realt samfunn, for å gi folk en sjanse til integrering, er utdanning. Etter min oppfatning er kanskje Oslo by, Oslo-skolen, en av de viktigste integreringsarenaer i dette landet, noe som altfor sjelden kommer fram. Og da går jeg rett på sak.

Ser ikke statsministeren at et obligatorisk annet fremmedspråk ville være med på å gi anerkjennelse til de ressursene minoritetene representerer, og at man på den måten strekker ut hånda og sier: Vi gir deg hånda og du gir oss hånda, og vi viser at dere hører til? Vil statsministeren revurdere Regjeringens standpunkt til et annet fremmedspråk, eller i hvert fall imøtekomme søknader fra alle kommuner som ønsker å bruke et slikt annet fremmedspråk? Byrådet i Oslo, f.eks., ønsker å gjøre det, fordi de – akkurat som jeg – er overbevist om at det vil fremme integreringen og skape et mer realt samfunn.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:18:24]: Svaret på spørsmålet er nei. Det er fordi vi mener at en del barn vil ha mer nytte av å lære seg f.eks. bedre engelsk enn å lære både engelsk og et annet fremmedspråk. Vi skal styrke fremmedspråkopplæringen i skolen, fordi vi ikke lenger skal ha det slik at det er valgfritt og ikke teller ved opptak. Men vi mener at man skal kunne velge enten et annet fremmedspråk eller f.eks. fordypning i engelsk. For veldig mange barn vil det bety sterkere språkopplæring og bedre forutsetning for å greie seg i internasjonale sammenhenger enn med den språkopplæringen vi har i dag, og med den som er foreslått fra den forrige regjeringen.

Presidenten: Per Sandberg – til oppfølgingsspørsmål.

Per Sandberg (FrP) [10:19:19]: Opptøyene i Frankrike springer ut ifra gettoer. I Norge kan vi også ha en tendens til å bygge opp gettoer. I perioden 1998–2003 flyttet det 11 000 etniske nordmenn ut av Groruddalen. I samme periode flyttet det nesten 20 000 personer med innvandrerbakgrunn inn i samme område. Blant denne innvandrerbefolkningen kan det innenfor enkelte grupper være 60 pst. arbeidsledighet.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Deler statsministeren Fremskrittspartiets bekymring når det gjelder tendensen til å bygge gettoer også i Norge, med en underklasse som består av innvandrerbefolkning, at den er voksende, og at den har tendens til å spre seg til andre bydeler i Oslo?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:20:14]: Ja vi er bekymret for at det skal utvikle seg eller forsterke seg tendenser i retning av en etnisk underklasse. Men la meg først understreke at det er veldig mange med etnisk minoritetsbakgrunn i Norge som greier seg utmerket, som skaper arbeidsplasser, som får utdanning og som det går meget bra med. Så det er viktig ikke å svartmale. Samtidig vet vi at f.eks. arbeidsløshet, lav inntekt og en del sosiale problemer er hyppigere til stede i etniske minoriteter enn i befolkningen ellers, og det må vi gjøre noe med. Det er grunnen til at vi gjennom Soria Moria-erklæringen også har lagt fram et program om vesentlig å trappe opp innsatsen for integrering gjennom arbeidsmarkedspolitikken som er rettet spesielt mot etniske minoriteter, gjennom å styrke barnehagetilbudet, gjennom gratis kjernetid i de bydeler hvor det er mange med etnisk minoritetsbakgrunn, og gjennom å utvide introduksjonsprogrammene som Arbeiderpartiet i sin tid tok initiativet til, slik at langt flere vil få norskopplæring og opplæring i samfunnskunnskap med vårt opplegg enn med den avgåtte regjeringens opplegg.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål – Erna Solberg.

Erna Solberg (H) [10:21:31]: La meg først få lov å si at jeg ønsker lykke til med integreringspolitikken. Det er faktisk et av de viktigste temaene, der det gjelder å finne gode felles løsninger.

Men det er så mange andre viktige temaer hvor det fremstår som litt uklart hva Regjeringen egentlig mener.

I en lang periode har Høyre og Arbeiderpartiet – iallfall flertallet i Arbeiderpartiet – stått sammen om europapolitikken. Vi har stått sammen om behovet for å ha en god tilnærming til EU, selv om vi står utenfor – ikke minst fordi vi har overlatt så mye av makten vår når det gjelder regler og regelendringer, gjennom EØS-avtalen, gjennom direktivendringer. I Soria Moria-erklæringen står det at man skal føre en mer offensiv europapolitikk, og jeg registrerer at også utenriksministeren har vært ute og uttalt at man skal ha en mer offensiv europapolitikk. Men det er litt vanskelig å finne kjernen i hva den skal bestå i. Det som i Soria Moria-erklæringen er det mest konkrete uttrykket for en mer offensiv europapolitikk, er bl.a. at man varsler at man eventuelt vil være imot et tjenestedirektiv. I tillegg har miljøvernminister Helen Bjørnøy vært ute og raslet med vetoet knyttet til det nye kjemikaliedirektivet. Så langt er altså uttrykket for en mer offensiv europapolitikk at man skal bruke veto. Vetospørsmålet har bl.a. statsministeren kommentert tidligere. I fjor uttalte han – han var da stortingsrepresentant – at vetospørsmålet var et sløvt virkemiddel, og tidligere leder i utenrikskomiteen har sagt at før vi eventuelt nedlegger veto, må vi tenke igjennom at andre også kan nedlegge veto mot oss. Min konklusjon i spørsmålet er: Er det vetoretten som er den nye europapolitikken, eller er det en annen, mer aktiv europapolitikk statsministeren tenker på i Soria Moria-erklæringen?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:23:40]: Regjeringen skal føre en mer aktiv europapolitikk, fordi det er å ivareta norske interesser, og det er å bidra til et samarbeid i Europa som er viktig for oss enten vi er medlem av EU eller ikke. Den aktive europapolitikken skal dels skje gjennom EØS-avtalen, dels gjennom andre avtaler som knytter oss til Europa, som f.eks. Schengen-avtalen og andre avtaler vi samarbeider med EU gjennom. Vi ønsker å benytte mye mer aktivt våre muligheter til å påvirke, f.eks. slike direktiver som tjenestedirektivet eller tolkning av direktiver, utforming av nye direktiver når det gjelder mulighet til å innføre differensiert arbeidsgiveravgift, eller redusert arbeidsgiveravgift, i utkantstrøk i Norge. Vi ønsker også å påvirke utformingen av kjemikaliedirektivet.

Så sier vi, og det mener jeg er helt åpenbart riktig, at når det foreligger en reservasjonsadgang i EØS-avtalen, så vil det være helt galt å utelukke at man skal bruke den. Det kan oppstå situasjoner der det er riktig å bruke reservasjonsadgangen, og det er derfor utenriksministeren og jeg selv har understreket – og det står også i Soria Moria-erklæringen – at den kan tas i bruk. Samtidig har det historisk vært slik at de gangene man har vurdert å bruke reservasjonsadgangen, så har man vurdert det slik at mottiltakene, som også er hjemlet i EØS-avtalen, er mer krevende og koster mer enn gevinsten ved å bruke den såkalte vetoretten. Det er det ikke mulig å vurdere før vi tar stilling til de konkrete sakene, så det får vi vurdere når vi eventuelt kommer opp i situasjoner der vi skal ta stilling til om en reservasjonsadgang skal brukes eller ikke. Men det avgjørende er at vi skal ha en aktiv europapolitikk på mange plan, både bilateralt mot ulike europeiske hovedsteder – både utenriksministeren, jeg selv og flere andre statsråder har startet det arbeidet – og mot EU og Europakommisjonen.

Erna Solberg (H) [10:25:35]: Statsministeren skal være sikker på at Høyre kommer til å bidra til at vi skal ha en aktiv europapolitikk. Men det er noe med at når uttrykket for en ny retning i utenrikspolitikken først og fremst blir å rasle med vetosabelen og å trekke seg ut av samarbeid og deltakelse i internasjonale operasjoner, synes det som om utenrikspolitikken til den nye regjeringen dreier seg om en konfrontasjonslinje og ikke en samarbeidslinje. Da blir det et grunnleggende spørsmål, ikke minst for en regjering som med støtte av et bredt storting har ment at nordområdepolitikken er et av de viktigste områdene vi har og skal satse på: Hvis vi samtidig fører en utenrikspolitikk som på mange områder gjør oss venneløse, gjør oss uten samarbeidspartnere og uten deltakere, hva kommer vi da til å kunne oppnå av vennskap – hvis vi bare fører en konfrontasjonspolitikk, ikke bare over Atlanteren, men også i deler av områder knyttet til EU-landene?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:26:49]: Denne regjeringen skal ikke føre en politikk for å bli venneløs. Tvert imot, vi skal føre en politikk for å bygge vennskap. Det er vi allerede godt i gang med, og jeg føler selv nært vennskap til de statsministere jeg har hatt anledning til å møte. Enten det er den danske, den svenske eller den britiske statsministeren, den avgående tyske kansler eller andre, så føler jeg at vi bygger vennskap. Jeg er sikker på at de føler det selv, og utenriksministeren kunne fortelle fra sin utmerkede reise til Washington at han også bygget vennskap med den amerikanske utenriksministeren.

Så vi fører en politikk for samarbeid og vennskap. Vi trekker oss ikke ut av internasjonale operasjoner. Vi legger om politikken på det området, trapper opp noen steder, trapper ned andre steder. Dette skal utenriksministeren og forsvarsministeren gjøre rede for senere i dag. Vi fører en aktiv utenrikspolitikk og en aktiv europapolitikk.Vi har mange venner i verden, og vi skal få enda flere i ukene som kommer.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Morten Høglund.

Morten Høglund (FrP) [10:28:24]: Det er ingen tvil om at det gjennom hele EØS-avtalens historie har vært et sprik mellom de tre regjeringspartiene. Den varslede bruken av reservasjonsretten er således en formulering som kan ses på som et kompromiss. Arbeiderpartiet har jo aldri, verken i regjering eller i opposisjon, sett seg tjent med å benytte det som et virkemiddel, og det er vel også en ganske passiv måte å tilnærme seg vår europapolitikk på. Hadde det ikke vært bedre å ta et offensivt grep i forhold til det at vi nå ser at EØS-avtalen begynner å gå ut på dato? EØS-avtalen trenger en oppgradering, trenger å oppjusteres for å møte de endringer som har skjedd i EU, og de problemer vi nå ser i forhold til fiskeeksport osv. – vi har mange behov her. Det er på det området vi burde ha varslet en ny politikk overfor EU, og ikke ved å sette oss på bakbeina og bruke reservasjonsretten på en måte som Norge hittil ikke har gjort.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:29:26]: Jeg tror det må være mulig å forstå at det går an å gjøre flere ting samtidig. Det går an både å være mer aktiv i forhold til norske fiskeriinteresser, enten det er i WTO eller overfor Europa – laksesaken illustrerer igjen betydningen av det – være aktiv i forhold til norske energiinteresser, være aktiv i forhold til andre saker der vi har interesser overfor europeiske land og overfor EU som EU, spesielt når man får spørsmål om det, men samtidig være klar på at når det er en reservasjonsadgang, så kan man ikke utelukke at den kan bli tatt i bruk. Det kan faktisk også være et viktig virkemiddel i forhandlingene med EU å vise til at det er en reservasjonsadgang, og så får man en løsning som gjør at man ikke behøver å bruke den.

For å si det slik: Gro Harlem Brundtland har sagt at vetoretten kan brukes, og da mener Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg også det!

Presidenten: Per Kristian Foss – til oppfølgingsspørsmål

Per-Kristian Foss (H) [10:30:29]: I statsministerens tre minutters og nå etter hvert fire minutters lange redegjørelse for hva den aktive europapolitikken innebærer, er det intet nytt. Alt dette har vært gjort av skiftende regjeringer med større eller mindre hell avhengig av hvor mange venner man har truffet, eller om eventuelt den type trusler under forhandlingene som statsministeren nå antydet, har virket. Det eneste nye som er sagt, er at man trekker frem reservasjonsretten. Alle vet at den finnes, men det nye er at denne regjering trekker den frem aktivt og sier at den skal kunne brukes.

Mitt spørsmål er da todelt: Mener statsministeren for det første at det å trekke frem og bruke reservasjonsretten vil øke vår mulighet til å påvirke EUs beslutningsprosesser, altså der hvor EU selv er i en prosess, og hvor vi ønsker å påvirke den? Og punkt 2: Hva er det som gjør at statsministeren nå mener at gevinsten ved å bruke reservasjonsretten kan bli større enn ved ikke å bruke den, i motsetning til hva han sa til Dagbladet i september i år?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:31:30]: Jeg har alltid ment at reservasjonsretten kan brukes. Men i de konkrete sakene der jeg har vært inne i vurderinger av hvorvidt det var riktig å bruke den, f.eks. på gassmarkedsdirektivet, som åpenbart hadde en del bestemmelser vi i utgangspunktet mente ikke var riktige, eller på andre konkrete direktiver, har avveiningen av gevinsten ved å bruke reservasjonsretten opp mot mottiltakene og kostnadene ved å bruke den, endt med at vi har valgt ikke å bruke reservasjonsretten. Det kan selvfølgelig være situasjoner i framtiden der man i avveiningen kommer ut med en annen konklusjon. Det er litt vanskelig å spekulere i i hvilke saker det kan være tilfellet, før vi faktisk ser hvor alvorlige problemene vil være i forhold til f.eks. nye direktiver opp mot de mulige mottiltakene. Men f.eks. det opprinnelige forslaget til tjenestedirektiv, som kraftig svekket arbeidstakernes rettigheter i Norge, ville vært et direktiv der det i hvert fall var riktig å vurdere bruk av reservasjonsrett. Men nå ser det ut til at direktivet blir bedre, og da vil problemet ikke lenger være der.

Presidenten: Jon Lilletun – til oppfølgingsspørsmål

Jon Lilletun (KrF) [10:32:39]: Kristeleg Folkeparti har som medverkande til EØS-avtalen alltid vore oppteke av at reservasjonsretten skal kunne brukast. Vi har teke det så alvorleg at sjølv medan vi var i regjering, stemte vi imot patentdirektivet.

Eg minnest veldig godt diskusjonane dei gongene vi har gått for å bruke reservasjonsretten, og argumentasjonen som då representanten Stoltenberg og andre representantar frå Arbeidarpartiet brukte. Ein gjekk veldig langt utover det som Gro Harlem Brundtland tidlegare hadde sagt i høve til at den kunne brukast. Ein avskreiv det omtrent.

Eg synest det ville vere reieleg av statsministeren i dag å seie at på grunn av at han har gått inn i ei trepartiregjering, har ein korrigert kursen noko på det området, og ein er no komen meir over på det som Kristeleg Folkeparti har stått for heile tida, at det kan vere aktuelt nokre gonger, t.d. i forhold til kjemikaliedirektivet. Eg synest at statsministeren ville stå seg på å seie at han bruker ein noko annan argumentasjon no på grunn av at det er ei trepartiregjering, enn Arbeidarpartiet har gjort i alle åra etter at vi fekk direktivet.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:33:48]: Det er altså slik at det var Arbeiderpartiet som var i førersetet da vi forhandlet fram EØS-avtalen, og et viktig krav for oss var å ha en reservasjonsadgang. Når vi da forhandlet fram en reservasjonsadgang, er det helt åpenbart at det er en adgang vi kan tenkes å bruke.

Så kan vi selvfølgelig diskutere sannsynligheten for at den blir brukt. Det føler jeg er litt meningsløst, for det er først når vi står overfor konkrete direktiver, konkrete avveininger, at vi kan ta stilling til om det er riktig å bruke reservasjonsadgangen.

I tillegg til det er det slik at bare eksistensen av en reservasjonsadgang gjør at vi står sterkere i forhandlinger. Jeg har deltatt i en del sånne forhandlinger, og da er det altså slik at det at man kan bryte, det at man kan nekte et direktiv eller en fortolkning, gjør at man har noe større innflytelse i forhold til å finne løsninger som alle parter kan leve med.

Vi har argumentert mot å bruke reservasjonsadgangen i konkrete saker. Det vil vi helt sikkert fortsatt gjøre, for det vil helt sikkert komme nye saker der vi mener at kostnadene ved reservasjonsadgangen er større enn gevinsten. Men adgangen og prinsippet om å kunne bruke den har alltid ligget der, og det har vi altså gitt uttrykk for gjennom alle år med Gro Harlem Brundtland som statsminister.

Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:35:01]: Jeg er ganske imponert, jeg, over statsministerens evne til å være en samarbeidsstatsminister for tre samarbeidspartier som på dette feltet har veldig ulike innfallsvinkler og standpunkter. Og det må jeg få lov å ønske statsministeren lykke til med, han kommer til å trenge det. Det er bare å se på dagens møte, hvor han vil ha sitt parlamentariske grunnlag både i salen og på plenen med skilt på utsiden av salen.

Men tilbake til spørsmålet om reservasjonsrett, hvor jeg står på samme posisjon som representanten Lilletun gjør, og som jeg tror i praksis også vil være den samme som statsministeren nå står for: sterkt forsvar av EØS-avtalen, men ikke noe EU-medlemskap i denne perioden – og jeg er da av dem som er glad for det. Jeg vil allikevel utfordre statsministeren på dette allerede etter så kort tid i regjeringskontorene: å gjøre reservasjonsrett eller vetorett feilaktig til en slags dagligtale, som statsrådene har begynt å gjøre det til, og ikke snakke om mulighet for entusiasme i EØS-samarbeidet, for det tror jeg vil være avgjørende framover – er statsministeren enig i det?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:36:03]: Først vil jeg si at jeg merket meg at Sponheim er – hva skal jeg si – opptatt av mitt parlamentariske grunnlag, at noe av det er på plenen og resten er her inne. Men jeg vil si da at det er bedre å ha et parlamentarisk grunnlag enn ikke å ha det, slik den forrige regjering levde med!

Så vil jeg si at statsrådene i Regjeringen snakker med entusiasme om en mer aktiv europapolitikk. Alle er innforstått med at en mer aktiv europapolitikk innebærer mye mer enn å bruke reservasjonsrett. Det innebærer en mer aktiv nordområdepolitikk, det innebærer en mer aktiv politikk overfor de europeiske hovedsteder, og vi er i gang med det arbeidet. Det er i og for seg flott å se at selv om man har ulikt syn på norsk EU-medlemskap, er vi enige om det budskapet.

Men igjen: Det er altså slik at en del av norsk europapolitikk, en del av EØS-avtalen, er å ha en reservasjonsadgang. Og det å ikke utelukke at den kan bli brukt, er en oppfølging av en lang linje i norsk utenrikspolitikk. De lange linjene ligger fast også på dette området.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:37:19]: Vi har lenge hørt mye om flertallsregjeringers fortreffelighet, og dagens spontanspørretime er ikke noe unntak – nå er det også en fordel å ha en del av flertallet på plenen. Den virkelige testen for en flertallsregjering er jo hvordan den behandler mindretallet. Jeg har merket meg at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen sier at den «vil bekjempe alle former for diskriminering, undertrykking, intoleranse og rasisme». Det er en god målsetting, som Kristelig Folkeparti deler fullt ut. En viktig side ved dette er å inkludere etniske og religiøse minoriteter, ikke minst unge med minoritetsbakgrunn, som er i en sårbar fase av livet.

Spørsmålet er imidlertid hvordan Regjeringen vil leve opp til visjonen i praksis. Testen på toleranse er jo om man respekterer den som mener noe helt annet enn en selv, om man tolererer at noen foreldre gjør andre valg enn flertallet når det gjelder barnas skolegang, eller om man respekterer familienes ønske om å kunne velge noe annet enn barnehage. Dessverre har vi sett eksempler på at ledende politikere i regjeringspartiene uttaler seg på måter som ikke vitner om den toleranse som regjeringserklæringen legger opp til. Vi hadde SVs leder i valgkampen, som definerte toleranse som det å være enig med SV til enhver tid, og vi har også hørt Arbeiderpartiets leder, nå statsminister, si om kontantstøtten: «Vi kan ikke premiere dem som vi mener har valgt feil.» I valgkampen fikk vi presentert en liste, i Dagsavisen, over såkalte ekstremskoler. Der står det listet opp veletablerte skoler, som f.eks. Tryggheim vidaregåande skole på Jæren, som får et slikt stempel, og SVs medlem i utdanningskomiteen Lena Jensen følger opp det Trond Giske sa den gang, og snakker om «sektskoler» i Magasinet den 29. oktober. Det gir grunn til å frykte for friskoler, som representerer alternativer til det offentlige skoleverk. Vi ser med uro på disse signalene fra Regjeringen, og jeg vil spørre statsministeren: Hvordan vil Regjeringen i praksis vise at en tolererer og respekterer foreldrenes rett til å gjøre valg som gjelder barnas oppvekst?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:39:23]: For det første mener jeg at det er en veldig viktig debatt representanten Høybråten tar opp, og at det er viktig å legge til rette for valgfrihet og mangfold. Denne regjeringen har bl.a. gjort det helt klart at en fortsatt ønsker å åpne for, legge til rette for, skoler som har et alternativt pedagogisk eller religiøst grunnlag. Det skal fortsatt være valgfritt om man ønsker å ha barna i barnehage, men hovedpoenget er at det skal være nok barnehageplasser, slik at alle som ønsker det, skal kunne få barnehageplass. Jeg fikk aldri korrigert det i valgkampen, men jeg har aldri ment å si, og jeg har i hvert fall aldri med hensikt sagt, at vi ikke kan premiere dem som ikke tar de valgene vi er enig i, så hermed kan det utsagnet bare kjennes dødt og ugyldig.

Men det avgjørende er den mer grunnleggende debatten som representanten tar opp, og det er at vi skal vise toleranse også for intoleranse. Vi skal vise toleranse for holdninger og standpunkter vi ikke liker. Problemet er at der er det en grense. For eksempel kan vi ikke i toleransens navn akseptere omskjæring av unge jenter, i toleransens navn akseptere kvinneundertrykking, i toleransens navn akseptere tvangsekteskap, selv om det begrunnes med ulike etniske, religiøse tradisjoner og kulturer. Vi skal vise toleranse, og toleranse handler om å akseptere mangfold, akseptere holdninger, akseptere atferd, akseptere valg man selv ikke liker, men det er en grense også der, og de grensene tror jeg faktisk Dagfinn Høybråten og jeg på mange områder er enige om, spesielt i forhold til en del av det vi har sett av kvinneundertrykking, undertrykking av unge jenter i miljøer der man altså bruker religion som unnskyldning for den type atferd. Så den debatten deltar jeg gjerne i. Det stiller det norske samfunnet på en del vanskelige prøver. Vi skal være et mangfoldig samfunn, vi skal være et tolerant samfunn, men samtidig skal vi være urokkelige på noen grunnleggende menneskerettigheter, på respekt for likestilling og respekt for norsk lov.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:41:30]: Jeg er glad for at statsministeren nå benytter en anledning han fikk utallige ganger i valgkampen, til å trekke tilbake dette utsagnet om at man ikke kan premiere dem «som vi mener har valgt feil», som han sa. Jeg er også grunnleggende enig med statsministeren i at menneskerettighetene må respekteres, og toleranse overfor brudd på menneskerettighetene er ikke toleranse. Men det er jo ikke det vi snakker om her. I Trond Giskes liste er jo problemet at noen skoler, bl.a. Evangeliesenterets skole i Halden, bygger på at mennesket er skapt av Gud, og derfor skal de altså trues med å miste statsstøtte. I Arbeiderpartiets alternative budsjett for inneværende år gikk man inn for å kutte 500 mill. kr til nettopp de skolene som statsministeren nå sier det skal være rett til å ha. Spørsmålet er om statsministeren nå kan garantere at disse skolene ikke trenger å kjenne seg truet, verken av Trond Giskes liste eller av kutt som gjør at disse skolene bare blir skoler for dem som har mest fra før, og som har råd til å betale høye skolepenger.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:42:44]: Det er slått veldig klart fast i Soria Moria-erklæringen at vi fortsatt skal ha en privatskolelov som legger til rette for at vi har skoler med alternativt pedagogisk eller religiøst grunnlag, og man vil også se i statsbudsjettet som kommer i morgen, at det selvsagt er lagt opp til det der. Nå skal ikke jeg si noe mer om statsbudsjettet enn at vi får drøfte det i morgen, men vi kommer ikke til å gjennomføre en politikk som raserer noe grunnlag for de privatskolene som vi mener det skal være plass til i det norske samfunnet. Når det gjelder selve privatskoleloven, vil vi komme tilbake med en revisjon av den på et senere tidspunkt, og da tror jeg også man vil se at det at noen mener at mennesket er skapt av Gud, er blant de ting som denne regjeringen absolutt tolererer. Det er faktisk mange i Regjeringen som sterkt mener det samme, slik at det vil ikke bli noe problem.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP) [10:44:06]: Statsministeren er veldig flink til å bruke vakre ord og formuleringer når han uttaler seg om toleranse og valgfrihet. Men det er jo handlingene til denne regjeringen som kommer til å avgjøre hvorvidt Regjeringen virkelig mener at innbyggerne i Norge skal ha reell valgfrihet. Vi står overfor et samfunn hvor den reelle valgfriheten fortsatt bare er en teoretisk påstand. De elevene som velger å gå på privatskole, må betale skolepenger for å gå der. Det er slik i veldig mange sammenhenger at de som velger kontantstøtte i stedet for barnehage, opplever en økonomisk forskjellsbehandling, nettopp også fordi kontantstøtten er avgrenset innenfor få årskull. Den samme problemstillingen gjelder innenfor eldreomsorgen, hvor det altså ikke i dag er noen rett til å velge seg bedre kvalitet. Det betyr, som jeg har sagt tidligere, at vi egentlig nå opererer med en slags stoltenbergsk valgfrihet, som innebærer at det er de menneskene som har råd til det i vårt samfunn, som kan velge alternative løsninger, velge seg bedre kvalitet. Jeg håper ikke at det er Regjeringens definisjon av toleranse og valgfrihet.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:45:16]: En gammel motsetning i den politiske debatten har vært synet på fellesskap og offentlig sektor versus valgfrihet. Sosialdemokratiet har alltid stått for at sterke, gode fellesskapsløsninger ikke er til hinder for, men tvert imot er en forutsetning for valgfrihet. Ingen annen institusjon har gitt flere enkeltmennesker mer valgfrihet enn den utskjelte offentlige sektoren. Slik er det fortsatt. Det største hinderet for valgfrihet i eldreomsorgen er f.eks. at de som ønsker hjemmehjelp to timer i uken, bare får det én time i uken, at de som ønsker sykehjemsplass, ikke får sykehjemsplass, og at de som ønsker barnehageplass, ikke får barnehageplass. Derfor er det viktigste bidraget til å styrke valgfriheten å styrke de offentlige, fellesfinansierte velferdsgodene slik at man får hjemmehjelp så mange timer i uken som man ønsker, og at man får den barnehageplassen man ønsker. Det er derfor denne regjeringen sier nei til skattelettelser og ja til å ruste opp fellesskapsløsningene – fordi det gir mer valgfrihet til det enkelte mennesket.

Presidenten: Trine Skei Grande, – til neste oppfølgingsspørsmål

Trine Skei Grande (V) [10:46:26]: Det er fint å få klarlagt hvor Regjeringa syns at grensen for toleranse går på de ulike områdene, men det som er interessant, er jo, slik jeg har forstått Regjeringa, at Regjeringa ønsker å gå tilbake til den gamle friskoleloven, der man må ha et pedagogisk eller religiøst alternativ. Det som den nye friskoleloven åpner for, er foreldrenes rett til å opprettholde små grendeskoler i små lokalmiljø som ellers ikke ville ha blitt opprettholdt, det å starte opp igjen små grendeskoler i områder der det egentlig ikke er grunnlag for å starte skole.

Er det slik at Regjeringa ønsker å påtvinge disse foreldrene enten et religiøst eller et annet pedagogisk alternativ for å få lov til å ha den friheten til å starte en skole for sine barn, eller ønsker Regjeringa faktisk å opprettholde retten foreldrene har til å kunne starte en slik skole, uten å påtvinge dem et religiøst eller et annet pedagogisk alternativ enn det de står for?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:47:22]: Når vi ønsker å revidere og endre privatskoleloven – om det er nøyaktig tilbake til slik den var før, eller om det er bygd på de samme hovedprinsippene, får vi komme tilbake til når vi har gått gjennom loven – skyldes det én veldig viktig ting, og det er at vi er redd for at hvis man åpner for privatisering av skolen, åpner for en omfattende utbygging av private skoler som bare er direkte konkurranse til de offentlige skolene, så vil de sosiale ulikhetene øke, og mangfoldet og valgfriheten i den offentlige skolen vil bygges ned. Her viser vi bl.a. til Sverige, der man har gått mye lenger og kommet mye lenger når det gjelder innslag av private skoler, og der ser man at i de private skolene er det mindre etnisk mangfold, mindre sosialt mangfold, enn i de offentlige skolene, og man får en tydeligere og tydeligere sosial og etnisk segregering i skoleverket. Det mener vi er uheldig, ikke minst ut fra den debatten vi hadde tidligere i dag, om behovet for integrering, og ikke minst ut fra ønsket om sosial rettferdighet. Derfor ønsker vi å videreføre en lang linje i norsk skolepolitikk, der det faktisk var bred enighet mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet om å åpne for de pedagogiske og religiøse alternativene, men si nei til privatisering.

Presidenten: Jon Lilletun – til oppfølgingsspørsmål.

Jon Lilletun (KrF) [10:48:40]: Eg vil gje ros til statsministeren for at han i dag har korrigert seg når det gjeld å la vere å premiere dei som vel annleis. Når det derimot gjaldt svaret på representanten Høybråtens spørsmål om statsministeren ville avskaffe denne lista, kom han i skade for å seie at ein ville gje støtte til dei privatskulane som den nye regjeringa meinte skulle eksistere. Det er fritt sitert etter minnet – ein må gå til referatet for å finne det akkurat. Eg håper at ein kan føreta ein ytterlegare korreksjon her, at ein sjølvsagt òg skal gje støtte til skular som underviser alternativt, men som ikkje nødvendigvis er det statsministeren eller denne regjeringa liker.

Så vil eg følgje opp det Trine Skei Grande sa om grendeskular, for det er heilt opplagt at det at befolkninga i ei grend har utnytta den nye lova til å få behalde grendeskulen sin, umogleg kan vere konkurranse med den offentlege skulen. Vil statsministeren no bekrefte at dei som har starta og etablert grendeskular, kan rekne med at borna deira skal få gå der vidare frametter med den nye lova som Regjeringa vil føreslå?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:49:52]: Først vil jeg takke representanten Lilletun for spørsmålet. Så vil jeg si at når det gjelder dette med å la være å premiere, mener jeg selv at det aldri har vært sagt, men det spiller ingen rolle. Det avgjørende er at det i hvert fall aldri har vært ment å være uttrykk for vårt syn i kontantstøttedebatten.

Punkt to: Det jeg har prøvd å formidle i flere svar her, er at vi skal tillate skoler som har et alternativt religiøst og/eller pedagogisk grunnlag. Det er jo pr. definisjon alternativet til det som er i den offentlige skolen. Det kan også være at disse skolene står for verdier som ikke alle i Regjeringen deler, men så langt jeg er blitt kjent med Regjeringen, er den i alle fall mangfoldig sammensatt, med ulike verdier og ulike standpunkter, og det er faktisk noe som jeg mener beriker Regjeringen, at folk har ulik erfaringsbakgrunn og ulike verdier. Så vi skal ha mangfold, men vi skal ikke ha privatisering, vi skal ikke ha økt sosial ulikhet. Det er derfor vi skal endre loven.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Presidenten vil anmode dem som har spørsmål, om å stå på talerstolen til svaret er gitt, da det er vanskelig nok å være statsminister om man ikke også skal snakke til en tom talerstol.

Lars Sponheim (V) [10:51:16]: Det er hyggelig å høre om mangfoldet i Regjeringen. Jeg er i alle fall sikker på at mangfoldet ikke blir større enn at statsministeren vil klare å holde alle på taburettene og ikke til enhver tid har noen på plenen foran regjeringskontorene.

Mitt hovedspørsmål dreier seg om et område hvor jeg er helt sikker på at vi må få til samlende løsninger, og det gjelder de krevende oppgaver statsministeren leder Regjeringen i når det gjelder WTO-forhandlingene. Vi har alle fulgt med på det som nå skjer i Genève, og hvor viktig det er for Norge å ivareta bredden av sine interesser og samtidig bidra til en bedre organisering av verdenssamfunnet på dette området.

Statsminister Stoltenberg har én kjempefordel, og det er at han på dette området har en opposisjon som mente det samme i posisjon som den nå mener i opposisjon. Det gjør at han har ryggen fri når han går framover for å ivareta norske interesser. Det er etter mitt skjønn en posisjon som statsministeren må bruke til å få fram gode resultater, og det gir også en mulighet til å få fram hele bredden i det som er norske interesser. Det har vært slik at den norske WTO-debatten, som jeg har hatt gleden av å stå midt oppe i de siste årene, har båret mer preg av å være en slags innenlands debatt om hvorvidt vi skal gjøre små eller store skritt i landbrukspolitikken framover, enn av å få fram det det egentlig handler om, hvordan vi skal organisere verdensøkonomien og verdenshandelen på en bedre måte. Jeg oppfordrer statsministeren til å bruke denne anledningen til å få fram denne bredden. Det er min oppfatning at det er betydelig handlingsrom og kapasitet i norsk landbrukspolitikk, langt utover det som har kommet fram, til å kunne bære store endringer uten at vi må komme med trusler om nedleggelser og avvikling.

Nå er vi ved sannhetens time. Regjeringen har de siste dagene varslet den mulighet at man kan si nei – den er jo der, det er hele poenget. Men faren ved å si det i en situasjon hvor det kanskje ikke blir resultat, er at Norge kan sitte med en farlig svarteper i en riksmannsklubb. Ser statsministeren også den faren?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:53:14]: Først vil jeg gjerne takke presidenten for at han bad representantene stå på plassen til jeg er ferdig med å holde innlegget. Når det er sagt, vil jeg jo si at når representantene går bort, ser jeg presidenten og snakker til ham, og det er ikke noe dårlig alternativ. (Munterhet i salen)

Så vil jeg si både til representanten og til presidenten at WTO-forhandlingene er viktige for Regjeringen, og vi har understreket både i regjeringserklæringen og i Soria Moria-erklæringen at vi skal ivareta det vi kaller de samlede norske interesser. Det handler både om å sikre et levende norsk landbruk, om å sikre norske eksportinteresser, og spesielt om å sikre markeder for fiskeriene og norsk sjømatindustri.

Samtidig er jeg helt enig med representanten Sponheim i at dette handler grunnleggende sett om å lage spilleregler for internasjonal handel. For Norge, som har en veldig åpen økonomi, er det viktig, enten det dreier seg om å bekjempe tiltak mot norsk laks i Europa eller i USA, eller det dreier seg om å unngå tiltak mot norsk metallindustri, om dumpinganklager og andre ting. Vi er tjent med klare, åpne spilleregler for internasjonal handel.

Nå følger vi opp de norske forhandlingsposisjonene. Vi understreker at Norge har særlige interesser når det gjelder landbruk. Samtidig er jeg enig i at enten avtalen blir slik eller slik, har norsk landbruk et stort potensial i verdiskaping, i matprogram, i å foredle og i å finne nisjeprodukter. Det arbeidet har flere regjeringer jobbet med, og vi ønsker å videreføre det. Vi må være forberedt på omstillinger i norsk landbruk uansatt, og da er det viktig at vi bidrar til økt verdiskaping i norsk landbruk.

Vi vet ikke i dag om det blir avtale. Men selv om det ikke skulle bli avtale, er det viktig at vi fortsetter arbeidet med å styrke konkurransekraften og verdiskapingspotensialet i norsk landbruk.

Lars Sponheim (V) [10:55:05]: Jeg er glad for det og enig i det svaret. Jeg tror også det er viktig å ha en ambisjon om at det må bli en avtale. Om Hong Kong representerer en mellomlanding, slik utenriksministeren har uttalt seg, må det være en reell mellomlanding som på et eller annet tidspunkt får en sluttlanding, for det trenger hele verdenssamfunnet.

Jeg tror det er viktig å si at det viktigste og mest avgjørende – så rause må vi kunne være også i et norsk parlament – er at vi får en løsning som gjør at de aller fattigste land, ikke minst land i Afrika, får en bedre adgang til å kunne selge nær sagt det eneste de kan produsere i dag. Men så er det en fare for at vi blir så opptatt og så innoverskuende i Norge at vi så å si bruker opp kreftene på å prute på regningen i den grad at vi forlater restauranten uten å ha spist. Det vil være veldig synd. Jeg vil komme med en sterk oppfordring til statsministeren om nå å bruke den siste timen – sannhetens time, som den er blitt kalt – til å få fram hele bredden i norske interesser og klare å ha to tanker i hodet samtidig. Statsministeren har en genuin mulighet til å si noe pent om fisk uten dermed å bli beskyldt for å tråkke på landbruket. Det er nemlig mulig å ivareta begge interesser.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:56:09]: Jeg er enig med representanten Sponheim i at det er mulig å ivareta begge interesser. Det er utgangspunktet for de norske forhandlingsposisjonene. Det er utgangspunktet for Soria Moria-erklæringen.

Samtidig er det slik at den største oppmerksomheten og de største problemene er knyttet til landbruksvarer, fordi det er der det er snakk om å foreta de største endringene, i hvert fall i forhold til størrelsen på tollreduksjonene. Det er mange land – altså ikke bare Norge – som har veldig sterke interesser og sterke meninger knyttet til landbruksvarer, både u-land som ønsker økt adgang, og en del i-land som altså holder igjen på økt markedsadgang.

Vi jobber nå alt vi kan for å få til en balansert avtale, en avtale som ivaretar de samlede norske interessene, der det tas hensyn til at Norge er et spesielt land når det gjelder forutsetninger for landbruksproduksjon, men der vi også forbereder oss på at vi må foreta omstillinger i norsk landbruk uansett.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Hans Frode Kielland Asmyhr.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:57:30]: Vi er enig med representanten Lars Sponheim om viktigheten av å få fram at WTO-forhandlingene dreier seg om langt mer enn kun norsk landbruk. Hvis man følger med i den norske debatten, skulle man tro at hele verdenshandelen stod og falt med norsk landbruk. Regjeringen har et betydelig ansvar for å opplyse den norske offentligheten om hvilke offensive interesser Norge bør ha i internasjonale forhandlinger som dette.

Norsk landbruk har i en årrekke hatt preg av manglende omstilling. Det er derfor vi har kommet i den situasjonen som vi er i nå, og det har gått opp for aktørene i landbruket at nå vil de store endringene komme. Og de vil komme uansett om vi får en avtale nå. En avtale vil komme etter hvert.

Mitt spørsmål er: Hvordan vil Regjeringen nå sikre at norsk landbruk får en nødvendig omstilling, slik at vi kan sikre norsk landbruk framover?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:58:43]: Om det har vært eller ikke har vært omstilling i norsk landbruk, er vel litt avhengig av hva man sammenlikner med. Jeg tror nok mange i norsk landbruk opplever det slik at det har vært omfattende omstillinger. Jeg husker at da jeg selv satt i regjering med landbruksminister Gunhild Øyangen, ble viktige deler av norsk landbrukspolitikk lagt om, og vi har hatt en ganske kraftig reduksjon i antall årsverk i norsk landbruk. Så mange i landbruket opplever det nok slik at det har vært store omstillinger, selv om de ikke har vært i nærheten av å være så store som det Fremskrittspartiet måtte ha ønsket seg.

Det andre er at omstillingene skal fortsette – det er det enighet om, det står i Soria Moria-erklæringen – i den forstand at vi er nødt til å gjøre norsk landbruk mer konkurransedyktig. Bjarne Håkon Hanssen startet som landbruksminister et program for verdiskaping. Denne regjeringen har hatt sine programmer for økt verdiskaping og foredling innenfor landbrukssektoren. Det skal fortsette. Det skal vi bidra til. Jeg mener sånn sett at det er en fordel at Senterpartiet sitter i regjering, for de har førstehåndskunnskap om verdiskapingen i landbruket.

Jan Petersen (H) [10:59:56]: Det kan ikke være tvil om at vi kommer til å stå overfor meget vanskelige valg i dagene og ukene som kommer. Det er derfor meget tilfredsstillende at Regjeringen nå følger den linjen som den forrige regjeringen gjorde. Det er ikke overraskende, fordi vi den gang hadde Arbeiderpartiets støtte. Nå er det Regjeringen som har vår støtte og skal ønskes lykke til. Derfor er det også godt å se hvordan den opposisjon vi har hatt tidligere i år mot denne linjen, effektivt er blitt parkert i løpet av de siste par ukene. Det er meget bra.

Nå er det fare for at landbruket tar all kapasiteten i forhandlingene. Det betyr at de områdene hvor vi ønsker å oppnå noe og har offensive interesser, det være seg fisk, det være seg tjenester, det være seg regler, kan falle bakover, og at vi ikke får den nødvendige fremgangen på disse områdene slik at vi får et balansert resultat. Mitt spørsmål til statsministeren er derfor: Er ikke tiden nå kommet til at det er nødvendig å ta initiativer også fra norsk side for nettopp å bringe disse sektorene tydeligere inn i forhandlingene?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:01:03]: For det første er jeg enig med representanten Petersen i at det er bra at det er bred enighet om de norske forhandlingsposisjonene. Det er en styrke i alle internasjonale forhandlinger at man har bred politisk tilslutning og støtte til opplegget i hjemlandet Norge.

For det andre har vi understreket og også arbeidet med det man kaller de offensive posisjonene, altså våre interesser knyttet til fiskeri og ikke minst tjenester som omfatter bl.a. hele skipsfartssektoren, som er store, viktige næringer for Norge. Akkurat når og hvordan vi skal ta hvilke initiativ, mener jeg det er viktig at vi hele tiden har nær kontakt med Stortinget om. Vi har hatt en redegjørelse for den utvidede utenrikskomite, og vi kommer til å ha så tett og nær kontakt med Stortinget som overhodet mulig i de gjenstående dagene og ukene, slik at alt vi gjør, også når det gjelder de offensive posisjonene, er best mulig forankret i Stortinget, enten i åpne møter eller i den utvidede utenrikskomite.

Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn – til oppfølgingsspørsmål.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:02:10]: Eg har med interesse merka meg at Senterpartiet no fullt ut er på linje med det som heile tida har vore ei norsk haldning i WTO-forhandlingane. Forhandlingane er inne i ein avgjerande fase, og utfallet kan få store konsekvensar for norske bønder. Kristeleg Folkeparti vil møta dette offensivt, og me vil medverka til å sikra framtida for norsk landbruk. Det er ein krevjande, men heilt nødvendig balanse at WTO-forhandlingane både gjev u-landa betre vilkår i verdshandelen og samtidig sikrar oss moglegheit for levande landbruk i heile landet.

Me har konstatert at senterpartirepresentanten Lundteigen hevda at statsstøtta ikkje skal verta redusert, og at landbruket skal kompenserast krone for krone. Mitt spørsmål er då: Kan statsministeren si haldning til WTO-forhandlingane samanfattast i utsegna frå Lundteigen?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:03:10]: Regjeringen har gjort rede for sitt syn i Soria Moria-erklæringen. Vi har lagt opp til at vi skal styrke norsk landbruk gjennom omstilling, gjennom økt verdiskaping og gjennom økt foredling. Vi har ikke formulert oss slik Lundteigen har formulert seg, men vi er forberedt på at de omstillingene som må komme i landbruket, også må understøttes av at vi legger om landbruksstøtten. Hele poenget med WTO-avtalen – hvis det blir en avtale – er dels at man skal bygge ned tollbeskyttelsen, og dels at det skal stilles klare krav til omfanget av intern støtte, eller omfanget av landbruksstøtte, som det kalles, og sammensetningen av den. Men innenfor avtalens bestemmelser vil vi være forberedt på å fortsette å støtte norsk landbruk.

Presidenten: Gunnar Kvassheim – til oppfølgingsspørsmål.

Gunnar Kvassheim (V) [11:04:10]: Den avgåtte regjeringen hadde full støtte i Stortinget til sine posisjoner i WTO-forhandlingene. Like fullt sa Senterpartiets leder kort tid før valget at disse posisjonene representerte en siste dramatisk hilsen til Bygde-Norge fra Venstre og Kristelig Folkeparti. Den nye regjeringen har fulgt opp den forrige regjeringens posisjoner, og i tillegg har den åpnet for å gå vesentlig lenger.

Kan statsministeren bekrefte at det ikke er noe i dagens regjerings WTO-posisjoner som er mindre dramatisk overfor Bygde-Norge enn det den avgåtte regjeringens posisjoner representerte?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:05:02]: Jeg kan bare bekrefte de posisjonene vi har, og det er de posisjonene vi har redegjort for for Stortinget, og som er posisjoner som søker å ivareta Norges samlede interesser. Det dreier seg både om våre interesser knyttet til fiskeri, til tjenestesektoren skipsfart og andre offensive interesser, og om de posisjoner vi har i forhold til landbruk, når det gjelder både tollsatser og landbruksstøtte, såkalt internstøtte. Det er våre posisjoner. De har bred tilslutning i Stortinget. Vår utfordring er å få mest mulig gjennomslag for dem i WTO-forhandlingene, og vi vet at i dagene som kommer, vil det være veldig viktige og krevende beslutninger vi skal ta. Utenriksministeren og landbruksministeren har gjort et veldig solid arbeid og kommer til å fortsette det arbeidet framover.

Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.

Hittil har presidenten likebehandlet alle opposisjonspartiene, men vil denne gangen begrense oppfølgingsspørsmålene til ett oppfølgingsspørsmål.

Per Sandberg (FrP) [11:06:12]: De rød-grønne partiene gikk inn i valgkampen og holdt en høy fane i forhold til kommunesektoren. Det var mer til helse, mer til skole, mer til eldreomsorg – ja, de rød-grønne skulle til og med fylle opp bassengene i alle kommunene rundt omkring. Måten dette skulle skje på, var at de rød-grønne skulle spre et visst antall milliarder rundt på 433 kommuner, uansett situasjonen i den enkelte kommune, uansett om det var en kommune som hadde milliarder på bok, eller om det var en kommune som hadde litt dårligere råd.

Statsministeren svarte på et tidligere spørsmål i dag at Regjeringen fortsatt har stor tro på at de skal styrke fellesskapsløsningene gjennom å spre enda flere milliarder på kommunesektoren. Mitt spørsmål er nå: Kan statsministeren fortsatt, pr. dags dato, garantere at de milliardene som eventuelt måtte komme til kommunesektoren i budsjettet i morgen, vil styrke eldreomsorgen og skolen, og at kommunene vil fylle opp bassengene som de rød-grønne var så opptatt av i valgkampen? Vil det nå gis en garanti fra statsministeren om at bassengene vil bli fylt opp, og at fellesskapsløsningene vil bli styrket, ved det budsjettet som kommer i morgen, i alle de 433 kommunene?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:07:48]: Jeg ble stilt liknende spørsmål i valgkampen, om jeg ville garantere at vi fikk orden i eldreomsorgen og barnehagene og vann i alle bassenger. Det ble jeg spurt om i valgkampen, og jeg svarte nei. Det ville være rart om jeg etter valget skulle si noe annet. Jeg sier det samme etter valget som jeg sa før valget. Det gjør jeg fordi det vi gjør, er å sørge for at kursen, retningen, blir en annen. Det skjer først og fremst ved at vi ikke bruker milliarder av kroner på skattelette, men bruker de pengene på å styrke fellesskapsløsningene. Det betyr ikke at vi kommer til å løse alle problemer, fjerne alle køer og fylle opp alle basseng, men det innebærer at kommunene, som er ansvarlige for eldreomsorgen, som er ansvarlige for skolene og for mange kommunale svømmebasseng, vil få større muligheter og vil komme lenger på den veien. Det jeg er helt sikker på, er at når kommunene får økte inntekter, vil de bruke dem på de oppgavene som er de mest krevende. De aller fleste kommuner opplever det slik at de mest krevende oppgavene er slikt som mangler i eldreomsorgen, mangler i skolene, bl.a. skolebygg og skoleanlegg som svømmebasseng. Men vi har ikke garantert i valgkampen at alle problemene vil bli løst, og vi kommer heller ikke i ettertid til å garantere at alle problemene vil bli løst. Vi garanterer at kursen blir en annen, at retningen blir en annen, men ikke at alle problemer blir løst.

Jeg vil også understreke at dette er frie inntekter, fordi behovene vil variere i ulike kommuner. Et sted er det kanskje riktig å bruke penger på eldreomsorg, et annet sted på skole, et tredje sted på rusomsorg eller andre tiltak. Det avgjørende er at vi tror at man best vet hvordan pengene skal brukes, lokalt. Så vil jeg også understreke at det kan være kommuner der det er riktig å bruke pengene på å redusere underskuddet eller gjelden. Det vil også styrke kommunenes økonomi og gjøre dem bedre i stand til over tid å finansiere eldreomsorg og skole.

Det grunnleggende politiske valget er penger til fellesskapet eller skattelette. Der er vi veldig tydelige, og så vil pengene brukes ulikt ulike steder i landet.

Per Sandberg (FrP) [11:09:57]: Det jeg hører nå, er at statsministeren påstår at det skal komme en ny kurs, men denne regjeringen legger jo opp til akkurat samme finansieringsmetode som den avgåtte regjeringen, den regjeringen som var før den, og alle de regjeringene vi har hatt de siste 15–20 årene – at pengene ukritisk skal leveres gjennom rammeoverføringer og frie inntekter til kommunene.

Jeg registrerer at det i Dagbladet i dag står at kommunene i hvert fall skal få et visst antall milliarder kroner. Det er kanskje en lekkasje, men det forventes at det kanskje blir 6 milliarder kr til kommunene. Samtidig registrerer jeg at i VG den 7. november sier arbeiderpartiordfører Ole Haabeth: «Her blir det ingen satsing innen hverken eldreomsorg eller skole.» Videre sies det fra en rekke andre kommuner, både Bergen, Fredrikstad, Sandnes og Larvik, at de lover ingen penger verken til skole eller eldreomsorg. De aller fleste kommunene vil altså prioritere de nye midlene på en helt annen måte. Vil statsministeren fortsatt stå fast på lovnaden om at eldreomsorg og skole skal prioriteres?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:11:09]: Eldreomsorg og skole vil bli prioritert fordi det er hovedoppgavene til kommunene. Når kommunene får mer penger, vil de bruke dem på hovedoppgavene sine.

Jeg husker listen fra 7. november som ble nevnt. Der var det enkelte kommuner som sa: Det at vi får mer penger, betyr ikke nødvendigvis at vi kan gjøre mer, men vi kan la være å stenge. Det vil variere fra kommune til kommune. Noen steder er den økonomiske situasjonen slik at de ekstra pengene gjør at de kan plusse på. Andre steder gjør de ekstra pengene at de i hvert fall unngår nedskjæringer. Begge deler betyr økt satsing i forhold til det som er tilfellet med det budsjettet som den forrige regjeringen la fram.

Jeg tror at selv om det i noen kommuner vil være slik at man bruker deler av disse pengene på å redusere underskudd, er det faktisk også et bidrag til å gjøre kommunene bedre i stand til å finansiere eldreomsorg og skole i framtiden.

Så sier representanten at det ikke er noen kursendring, fordi finansieringssystemet er det samme. Jeg tror at for de eldre er det ikke avgjørende hva slags finansieringssystem vi har, men at det er penger i systemet, og vi sørger for mer penger i systemet, slik at det blir bedre for de eldre.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Per-Kristian Foss.

Per-Kristian Foss (H) [11:12:26]: Etter å ha lyttet til den lille ordvekslingen må jeg nok si at jeg syns det er flere nyanser i statsministerens syn på lokalt selvstyre enn det er i representanten Sandbergs mangel på tro på lokalt selvstyre. Men det samme kan jeg ikke si om kommunalministeren, som i Verdens Gang i forgårs gikk ut og truet kommuner, bl.a. landets nest største kommune, Bergen, som sier at for deres del vil det mest riktige være å prioritere nedbetaling av gjeld fremfor nye satsinger. Velferdstilbudet i kommunen er godt. Det kan sikkert bli bedre, men akkurat det å nedbetale gammel gjeld er viktigst der.

Kan statsministeren nå bekrefte at han er mer enig med Bergens byrådsleder enn med kommunalminister Åslaug Haga?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:13:17]: Kommunalministeren og hele Regjeringen har understreket at dette skal være frie inntekter, og det er nettopp fordi behovene i de ulike kommunene vil variere. Noen steder er det mangler i skolen som er det mest akutte. Andre steder er det mangler i eldreomsorgen, og atter andre steder kan det være riktig å bruke noe på å redusere gjeldsbelastningen, eller en kombinasjon. Jeg traff forleden ordføreren i Asker, og han redegjorde for meg for at der vil man bruke noe penger på å styrke skolen, noe penger på å styrke eldreomsorgen og noe penger på å redusere gjelden, dvs. ikke tappe fond, men altså styrke kommunens egenkapital. Jeg vil bare understreke at jeg tror det vil være bildet i veldig mange kommuner. Jeg er enig med representanten Foss i at nettopp fordi Norge er et mangfoldig land og behovene er ulike, er det riktig at dette er frie inntekter. Og er det noen som har vært opptatt av det, så er det Senterpartiet.

Presidenten: Sak nr. 1, den muntlige spørretimen, er nå omme.