Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens
kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte
til muntlig spørretime.
Statsministeren er til stede, og vi er klar
til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes reise seg. –
Vi starter da med første
hovedspørsmål, fra representanten Siv Jensen.
Presidenten vil be representantene benytte
talerstolen foran presidentplassen, mens svarer benytter den som vender
mot presidenten, slik at svareren ser når tiden er brukt
opp.
Siv Jensen (FrP) [10:06:09]: Opptøyene i Frankrike er åpenbart
en konsekvens av en mangelfull integreringspolitikk. Aftenpostens
medarbeider i Frankrike har nylig skrevet at den viktigste
faktoren her verken er boforhold, arbeidsledighet eller
kriminalitet, men det faktum at unge mennesker ikke
klarer å gjennomføre normal skolegang.
Her i Norge vet vi at stadig flere
ungdommer med innvandrerbakgrunn dropper ut av skolen. Mange vil
unngå en såkalt fornorsking
av barna sine, ved å sende dem på skole i Pakistan
og andre land, og en tredjedel av alle ungdommer
under 18 år har nå innvandrerbakgrunn i Norge.
Hva vil statsministeren gjøre, og
hvilke krav vil Regjeringen stille til norskopplæring,
til foreldrenes ansvar for at deres barn kan norsk når
de begynner på skolen? Hvilke krav vil Regjeringen stille,
slik at mennesker med innvandrerbakgrunn i Norge faktisk
følger norske lover og regler fremfor egen kultur?
I det hele tatt, vil Regjeringen foreta seg noe aktivt
for å hindre at de tilstandene som nå er
i Frankrike, kommer til Norge?
I Soria Moria-erklæringen har Regjeringen
gitt uttrykk for at de vil øke antall asylsøkere
til 1 500 og i tillegg føre en såkalt
mer human asylpolitikk.
Vi kan lese i avisen i dag at politiet
nå ønsker meldeplikt for asylsøkere.
Dette er også et problem som har kommet
inn i samme gate, rett og slett av den grunn at når asylsøkere
som får avslag, går under jorden, har de ikke legitime
måter å skaffe seg inntekt, jobb og bolig på,
altså normalisere sin hverdag. Da kan man risikere å få fremvekst
av en ny underklasse som kun livnærer seg ved å begå kriminalitet.
Dette er alvorlige tegn i tiden, som Regjeringen må ta
seriøst. Det betyr økt fokusering på og strengere
krav til integrering.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:08:15]: Jeg mener at det er et veldig viktig
spørsmål representanten Jensen tar opp. Regjeringen
har i Soria Moria-erklæringen og i de dokumentene vi snart
vil fremme for Stortinget, lagt opp til å styrke integreringspolitikken.
Det skyldes nettopp at det å sikre
at våre nye landsmenn, etniske minoriteter, blir
en del av fellesskapet og ikke støtes ut, er
viktig ikke bare for alle de menneskene
det handler om, men det kan også bidra til å redusere
faren for sosiale konflikter, kriminalitet og andre problemer
som følger dersom man mislykkes med integreringspolitikk.
Derfor har vi for det første gått inn
for norskopplæring. Det har Arbeiderpartiet
gått inn for gjennom mange år. Det er vedtatt
av det forrige stortinget, og det vil vi selvsagt følge
opp.
Så har vi gått inn for det
kanskje mest målrettede tiltaket, nemlig styrking av arbeidsmarkedspolitikken.
Høy arbeidsløshet, manglende deltakelse i arbeidslivet,
er den viktigste årsaken til manglende
integrering. Opplæringstiltak, hjelp til å fylle
ut søknader og bidrag til å komme i jobb er noe
av det mest målrettede vi kan gjøre for å bidra til
integrering.
Vi vil også styrke tilbudet
i barnehagene for å bidra til norskopplæring, både
gjennom gratis korttidsopphold og gjennom generelt bedre
dekning. For øvrig er det ikke riktig at Regjeringen
har lagt opp til å øke antall asylsøkere – tvert
imot. Vi ønsker å bidra til at det går
ned. Men det vi har gått inn for, er å øke
antall kvoteflyktninger til 1 500, som er det nivået
vi har hatt i Norge gjennom mange år. Vi ønsker
strengere politikk når det gjelder utsendelse av dem som ikke
har krav på lovlig opphold her i landet. Vi ønsker å oppfylle
48-timersregelen, og vi ønsker sterkere tiltak
for å returnere asylsøkere som ikke
har krav på opphold.
Siv Jensen (FrP) [10:10:02]: Det er for så vidt positive tegn
fra statsministeren. Men det er fortsatt slik at mange av de asylsøkerne
som får avslag på sine oppholdssøknader
i Norge, går under jorden rett og slett fordi vi ikke
har et system med automatisk uttransportering når avslaget
er et faktum. Det betyr altså, med dagens system, at det å bo
på et asylmottak er frivillig. Her er det helt åpenbart
behov for kraftige innstramminger, slik at man ikke risikerer
fremvekst av såkalte nye underklasser som livnærer
seg av kriminalitet, rett og slett fordi man ikke har
lovlige virkemidler til å skaffe seg inntekt i Norge. Det kommer
til å bli et alvorlig problem hvis ikke
Regjeringen tar dette alvorlig og iverksetter tiltak som hindrer
at man kan gå i dekning i det norske samfunnet.
Politiet anslår at kanskje 20 000 asylsøkere
som har fått avslag opp gjennom årene, befinner
seg ulovlig i Norge et eller annet sted. Det
er en problemstilling Regjeringen må ta alvorlig.
Statsminister Jens Stoltenberg
[10:11:15]: Alle som befinner seg ulovlig i
Norge, bør raskest mulig ut av landet. Det er klart slått
fast bl.a. i Soria Moria-erklæringen. Vi ønsker å følge
opp og iverksette rask tilbakesending av åpenbart
grunnløse asylsøkere, at det skal skje i løpet
av 48 timer. Vi ønsker å styrke innsatsen
når det gjelder å sende ut av landet andre
som ikke har krav på lovlig opphold. Vi ønsker å gjennomgå regelverket
for å gjøre dette mulig. Vi ønsker å øke
ressursinnsatsen for å få til retur av asylsøkere
som ikke har krav på opphold, bl.a. gjennom å framforhandle
returavtaler med flere land. Ett av problemene er at mottakerlandene ikke ønsker å ta imot
dem vi ønsker å returnere. Da trenger
vi avtaler om det. Det vil vi også følge
opp i nær framtid.
Samtidig som vi altså er strenge på å avvise
dem som ikke har krav på opphold, og sende dem
ut, ønsker vi å styrke integreringspolitikken,
slik at de som har krav på opphold, lærer seg
norsk, kommer inn på arbeidsmarkedet, får en god
mottakelse og kan bidra til fellesskapet, slik vi alle
er tjent med.
Presidenten: Presidenten vil tillate fire oppfølgingsspørsmål – først
representanten Erna Solberg.
Erna Solberg (H) [10:12:38]: Jeg håper at Regjeringen også vil
jobbe videre med det den forrige regjeringen arbeidet
med, nemlig en begrenset meldeplikt knyttet til dem som er identitetsløse,
og som det derfor er vanskelig å returnere.
Det området er vel kanskje det eneste området der
meldeplikt i dag kan være påkrevd, og ikke
på generell basis.
Jeg synes det blir litt spesielt
hvis vi skal koble asylpolitikken til det som skjer i
Frankrike. Det som skjer i Frankrike, er jo at det er den generasjonen
som er født og oppvokst der og er franskmenn, men med en
annen bakgrunn, som faktisk gjør en form for voldelig opprør.
Det sier oss at det først og fremst er etterkommerne
og foreldrenes evne til å følge opp sine
barn, som det blir viktig å fokusere på. Da er
det slik at hver gang jeg hører Arbeiderpartiets representanter
snakke om integreringspolitikk – jeg håper at
vi ikke gjør det til partipolitikk – er
man veldig opptatt av de generelle ordningene. Men på noen
områder blir man nødt til å sette
inn spesielle tiltak. Da er mitt spørsmål: Er
det slik at også den regjeringen som har kommet
nå, vil sette i gang spesielle tiltak for spesielle grupper, eller
vil man bare bygge på de generelle ordningene?
Statsminister Jens Stoltenberg
[10:13:51]: Vi vil kombinere generelle tiltak og spesielle
tiltak. Vi tror på de brede ordningene, som en bred arbeidsmarkedspolitikk, en
god offentlig fellesskole for alle, en god boligpolitikk; alt dette
er generelle tiltak som har det ved seg at de i tillegg bidrar til å hjelpe
integreringen. Holder vi lav arbeidsløshet og får
mange i jobb, bidrar det også til å lette integreringspolitikken.
I tillegg til dette trenger vi målrettede
tiltak. Derfor har Regjeringen for det første
i Soria Moria-erklæringen gått inn for å utvide
introduksjonsprogrammet til flere grupper enn det den avgåtte
regjeringen la opp til, slik at flere skal delta i norskopplæring
og opplæring i samfunnskunnskap enn det den forrige
regjeringen la opp til. Det er et spesielt målrettet
tiltak.
For det andre går vi inn
for å innføre en ordning med gratis
kjernetid i barnehager i områder der
det er høy andel barn med minoritetsbakgrunn. Det er et
veldig målrettet tiltak for å bidra til at barn
lærer norsk tidligere, slik at de står sterkere
rustet når de begynner på skolen. Så vi
må gjøre begge deler. Denne regjeringen kommer
til å gjøre vesentlig mer når det gjelder
integrering, enn det den forrige regjeringen gjorde.
Presidenten: Åse Gunhild Voie Duesund – til
oppfølgingsspørsmål.
Åse Gunhild Voie Duesund
(KrF) [10:15:11]: Arbeidsledigheten blant innvandrere i Norge
er tre ganger høyere enn i befolkningen for øvrig.
Et fremmed navn kan alene være nok til at søknader
kastes. Dersom enkelte grupper opplever at de ikke blir
sett og inkludert, vil det kunne oppstå uro, slik vi har
sett i Frankrike i det siste.
Kristelig Folkeparti mener
at IA-avtalen særlig bør fokusere på å inkludere
personer med minoritetsbakgrunn i arbeidslivet, og vi mener
det er behov for en handlingsplan for integrering. Vi mener også at
en utvidet adgang til midlertidige ansettelser er nødvendig,
fordi det vil senke terskelen inn til arbeidsmarkedet for mange
av dem som holdes utenfor.
Vil statsministeren sørge for at integrering
av innvandrere på arbeidsmarkedet blir et mål
i den nye IA-avtalen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:16:10]: Vi har jo ikke startet arbeidet
med å reforhandle en ny avtale om inkluderende arbeidsliv,
men jeg er veldig positiv til at integrering av minoriteter også skal
være en del av det arbeidet. Akkurat hvordan vi skal følge
opp i avtalen, må jeg få lov til å komme
tilbake til, men ideen synes jeg er veldig god.
For øvrig er jeg også enig
i at det er veldig viktig å gjøre mye for å redusere
arbeidsløsheten blant etniske minoriteter. Det er en av
grunnene til at denne regjeringen – i motsetning til den
forrige – er opptatt av å satse på arbeidsmarkedspolitikken.
Det er en bro tilbake i arbeidslivet for alle
dem som er i ferd med å falle utenom. Vi opplever at det
er høy ledighet i disse gruppene, selv om ledigheten totalt
er lav.
Noe norskopplæring, hjelp til å fylle
ut søknader og noe kvalifisering er veldig viktig for etniske
minoriteter, slik at de kommer i jobb. Arbeidsmarkedstiltakene er
de viktigste tiltakene for å få til
dette. Derfor vil vi styrke dem – ikke bygge
dem ned, slik vi har sett de siste årene. Det er et viktig
bidrag til integrering.
Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:17:21]: Denne debatten gir oss en mulighet til ettertanke,
til å tenke på hva vi kan gjøre bedre
i Norge – og samtidig være
stolte. For å si med et gammelt sosialistisk slagord
som jeg er sikker på at statsministeren liker: være
stolt, men ikke fornøyd.
Mitt utgangspunkt er at en av de viktigste
faktorene for å skape et realt samfunn, for å gi
folk en sjanse til integrering, er utdanning. Etter min
oppfatning er kanskje Oslo by, Oslo-skolen, en av de viktigste
integreringsarenaer i dette landet, noe som altfor sjelden kommer
fram. Og da går jeg rett på sak.
Ser ikke statsministeren at et obligatorisk
annet fremmedspråk ville være med på å gi
anerkjennelse til de ressursene minoritetene representerer, og at
man på den måten strekker ut hånda og
sier: Vi gir deg hånda og du gir oss hånda, og
vi viser at dere hører til? Vil statsministeren revurdere
Regjeringens standpunkt til et annet fremmedspråk, eller
i hvert fall imøtekomme søknader fra alle kommuner
som ønsker å bruke et slikt
annet fremmedspråk? Byrådet i Oslo,
f.eks., ønsker å gjøre det,
fordi de – akkurat som jeg – er overbevist om
at det vil fremme integreringen og skape et mer realt samfunn.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:18:24]: Svaret på spørsmålet
er nei. Det er fordi vi mener at en del barn vil ha mer
nytte av å lære seg f.eks. bedre
engelsk enn å lære både
engelsk og et annet fremmedspråk. Vi skal styrke fremmedspråkopplæringen
i skolen, fordi vi ikke lenger skal ha det slik at det
er valgfritt og ikke teller ved opptak. Men vi mener
at man skal kunne velge enten et annet fremmedspråk eller
f.eks. fordypning i engelsk. For veldig mange barn vil det bety
sterkere språkopplæring
og bedre forutsetning for å greie seg i internasjonale
sammenhenger enn med den språkopplæringen vi har
i dag, og med den som er foreslått fra den forrige
regjeringen.
Presidenten: Per Sandberg – til oppfølgingsspørsmål.
Per Sandberg (FrP) [10:19:19]: Opptøyene i Frankrike springer
ut ifra gettoer. I Norge kan vi også ha
en tendens til å bygge opp gettoer. I perioden 1998–2003
flyttet det 11 000 etniske nordmenn ut av Groruddalen. I samme periode
flyttet det nesten 20 000 personer med innvandrerbakgrunn inn i
samme område. Blant denne innvandrerbefolkningen kan det
innenfor enkelte grupper være 60
pst. arbeidsledighet.
Mitt spørsmål til statsministeren
er: Deler statsministeren Fremskrittspartiets bekymring når
det gjelder tendensen til å bygge gettoer også i
Norge, med en underklasse som består av innvandrerbefolkning,
at den er voksende, og at den har tendens til å spre seg
til andre bydeler i Oslo?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:20:14]: Ja vi er bekymret for at det skal utvikle
seg eller forsterke seg tendenser i retning av en etnisk
underklasse. Men la meg først understreke at det er veldig
mange med etnisk minoritetsbakgrunn i Norge som greier
seg utmerket, som skaper arbeidsplasser, som får utdanning
og som det går meget bra med. Så det er viktig ikke å svartmale.
Samtidig vet vi at f.eks. arbeidsløshet, lav inntekt og
en del sosiale problemer er hyppigere til stede
i etniske minoriteter enn i befolkningen ellers, og det må vi
gjøre noe med. Det er grunnen til at vi gjennom Soria Moria-erklæringen også har
lagt fram et program om vesentlig å trappe opp innsatsen
for integrering gjennom arbeidsmarkedspolitikken som er rettet spesielt
mot etniske minoriteter, gjennom å styrke barnehagetilbudet,
gjennom gratis kjernetid i de bydeler hvor det er mange
med etnisk minoritetsbakgrunn, og gjennom å utvide introduksjonsprogrammene som
Arbeiderpartiet i sin tid tok initiativet
til, slik at langt flere vil få norskopplæring
og opplæring i samfunnskunnskap med vårt opplegg
enn med den avgåtte regjeringens opplegg.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål
– Erna Solberg.
Erna Solberg (H) [10:21:31]: La meg først få lov å si at
jeg ønsker lykke til med integreringspolitikken. Det er faktisk
et av de viktigste temaene, der det gjelder å finne gode
felles løsninger.
Men det er så mange andre
viktige temaer hvor det fremstår som litt uklart hva Regjeringen
egentlig mener.
I en lang periode har Høyre
og Arbeiderpartiet – iallfall
flertallet i Arbeiderpartiet – stått
sammen om europapolitikken. Vi har stått sammen om behovet
for å ha en god tilnærming til EU, selv om vi
står utenfor – ikke minst fordi vi har
overlatt så mye av makten vår når det
gjelder regler og regelendringer, gjennom EØS-avtalen,
gjennom direktivendringer. I Soria Moria-erklæringen står
det at man skal føre en mer offensiv europapolitikk,
og jeg registrerer at også utenriksministeren
har vært ute og uttalt at man skal ha en mer offensiv europapolitikk.
Men det er litt vanskelig å finne kjernen
i hva den skal bestå i. Det som i Soria Moria-erklæringen
er det mest konkrete uttrykket for en mer offensiv europapolitikk,
er bl.a. at man varsler at man eventuelt vil være
imot et tjenestedirektiv. I tillegg har miljøvernminister
Helen Bjørnøy vært ute og raslet med
vetoet knyttet til det nye kjemikaliedirektivet. Så langt
er altså uttrykket for en mer offensiv europapolitikk at
man skal bruke veto. Vetospørsmålet
har bl.a. statsministeren kommentert tidligere. I fjor uttalte han – han var
da stortingsrepresentant – at
vetospørsmålet var et sløvt virkemiddel,
og tidligere leder i utenrikskomiteen har sagt at før
vi eventuelt nedlegger veto, må vi tenke igjennom
at andre også kan nedlegge veto
mot oss. Min konklusjon i spørsmålet er: Er det
vetoretten som er den nye europapolitikken, eller er det
en annen, mer aktiv europapolitikk statsministeren tenker
på i Soria Moria-erklæringen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:23:40]: Regjeringen skal føre en
mer aktiv europapolitikk, fordi det er å ivareta
norske interesser, og det er å bidra til et samarbeid
i Europa som er viktig for oss enten vi er medlem av EU eller
ikke. Den aktive europapolitikken skal dels skje gjennom EØS-avtalen,
dels gjennom andre avtaler som knytter oss til Europa,
som f.eks. Schengen-avtalen og andre avtaler vi samarbeider
med EU gjennom. Vi ønsker å benytte mye mer aktivt våre
muligheter til å påvirke, f.eks. slike direktiver
som tjenestedirektivet eller tolkning av direktiver, utforming
av nye direktiver når det gjelder mulighet til å innføre
differensiert arbeidsgiveravgift, eller redusert arbeidsgiveravgift,
i utkantstrøk i Norge. Vi ønsker også å påvirke
utformingen av kjemikaliedirektivet.
Så sier vi, og det mener
jeg er helt åpenbart riktig, at når det foreligger
en reservasjonsadgang i EØS-avtalen, så vil det være
helt galt å utelukke at man skal bruke den. Det
kan oppstå situasjoner der det er riktig å bruke
reservasjonsadgangen, og det er derfor utenriksministeren og jeg
selv har understreket – og det står også i
Soria Moria-erklæringen – at den kan tas i bruk.
Samtidig har det historisk vært slik at de gangene man
har vurdert å bruke reservasjonsadgangen, så har
man vurdert det slik at mottiltakene, som også er
hjemlet i EØS-avtalen, er mer krevende og koster mer enn
gevinsten ved å bruke den
såkalte vetoretten. Det er det ikke mulig å vurdere
før vi tar stilling til de konkrete sakene, så det
får vi vurdere når vi eventuelt kommer
opp i situasjoner der vi skal ta stilling til om en reservasjonsadgang
skal brukes eller ikke. Men det avgjørende er
at vi skal ha en aktiv europapolitikk på mange plan, både
bilateralt mot ulike europeiske hovedsteder – både
utenriksministeren, jeg selv og flere andre statsråder
har startet det arbeidet – og mot EU og Europakommisjonen.
Erna Solberg (H) [10:25:35]: Statsministeren skal være
sikker på at Høyre kommer til å bidra
til at vi skal ha en aktiv europapolitikk. Men det er noe med at
når uttrykket for en ny retning i utenrikspolitikken først
og fremst blir å rasle med vetosabelen og å trekke
seg ut av samarbeid og deltakelse i internasjonale
operasjoner, synes det som om utenrikspolitikken til den nye regjeringen dreier seg
om en konfrontasjonslinje og ikke en samarbeidslinje. Da
blir det et grunnleggende spørsmål, ikke
minst for en regjering som med støtte av et bredt storting
har ment at nordområdepolitikken er et av de viktigste
områdene vi har og skal satse på: Hvis vi samtidig
fører en utenrikspolitikk som på mange områder
gjør oss venneløse, gjør oss uten samarbeidspartnere
og uten deltakere, hva kommer vi da til å kunne oppnå av
vennskap – hvis vi bare fører en konfrontasjonspolitikk, ikke bare
over Atlanteren, men også i deler av områder
knyttet til EU-landene?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:26:49]: Denne regjeringen skal ikke føre
en politikk for å bli venneløs. Tvert imot, vi
skal føre en politikk for å bygge vennskap. Det
er vi allerede godt i gang med, og jeg føler selv nært vennskap
til de statsministere jeg har hatt anledning til å møte.
Enten det er den danske, den svenske eller den
britiske statsministeren, den avgående tyske kansler eller
andre, så føler jeg at vi bygger vennskap. Jeg
er sikker på at de føler det selv, og utenriksministeren
kunne fortelle fra sin utmerkede reise til Washington
at han også bygget vennskap med den amerikanske
utenriksministeren.
Så vi fører en politikk for
samarbeid og vennskap. Vi trekker oss ikke
ut av internasjonale operasjoner. Vi legger om politikken på det
området, trapper opp noen steder, trapper ned
andre steder. Dette skal utenriksministeren og forsvarsministeren
gjøre rede for senere i dag. Vi fører
en aktiv utenrikspolitikk og en aktiv europapolitikk.Vi har mange
venner i verden, og vi skal få enda flere i ukene
som kommer.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Morten Høglund.
Morten Høglund (FrP) [10:28:24]: Det er ingen tvil om at det gjennom hele
EØS-avtalens historie har vært
et sprik mellom de tre regjeringspartiene. Den varslede
bruken av reservasjonsretten er således en formulering
som kan ses på som et kompromiss. Arbeiderpartiet
har jo aldri, verken i regjering eller i opposisjon, sett
seg tjent med å benytte det som et virkemiddel, og det
er vel også en ganske passiv måte å tilnærme
seg vår europapolitikk på. Hadde det ikke
vært bedre å ta et offensivt grep i
forhold til det at vi nå ser at EØS-avtalen begynner å gå ut
på dato? EØS-avtalen trenger en oppgradering,
trenger å oppjusteres for å møte de endringer
som har skjedd i EU, og de problemer vi nå ser
i forhold til fiskeeksport osv. – vi har mange behov her.
Det er på det området vi burde ha varslet en ny
politikk overfor EU, og ikke ved å sette oss på bakbeina
og bruke reservasjonsretten på en måte
som Norge hittil ikke har gjort.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:29:26]: Jeg tror det må være
mulig å forstå at det går an å gjøre
flere ting samtidig. Det går an både å være
mer aktiv i forhold til norske fiskeriinteresser, enten
det er i WTO eller overfor Europa – laksesaken
illustrerer igjen betydningen av det – være aktiv
i forhold til norske energiinteresser, være
aktiv i forhold til andre saker der vi har interesser
overfor europeiske land og overfor EU som EU, spesielt
når man får spørsmål om det,
men samtidig være klar på at når
det er en reservasjonsadgang, så kan man ikke
utelukke at den kan bli tatt i bruk. Det kan faktisk også være
et viktig virkemiddel i forhandlingene med EU å vise
til at det er en reservasjonsadgang, og så får
man en løsning som gjør at man ikke
behøver å bruke den.
For å si det slik: Gro Harlem Brundtland
har sagt at vetoretten kan brukes, og da mener
Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg også det!
Presidenten: Per Kristian Foss – til
oppfølgingsspørsmål
Per-Kristian Foss (H) [10:30:29]: I statsministerens tre minutters og nå etter
hvert fire minutters lange redegjørelse for hva
den aktive europapolitikken innebærer, er det intet nytt.
Alt dette har vært gjort av skiftende regjeringer med større eller
mindre hell avhengig av hvor mange venner man har truffet, eller
om eventuelt den type trusler under forhandlingene
som statsministeren nå antydet, har virket. Det eneste
nye som er sagt, er at man trekker frem reservasjonsretten. Alle
vet at den finnes, men det nye er at denne regjering trekker den
frem aktivt og sier at den skal kunne brukes.
Mitt spørsmål er da todelt:
Mener statsministeren for det første
at det å trekke frem og bruke reservasjonsretten vil øke
vår mulighet til å påvirke EUs beslutningsprosesser,
altså der hvor EU selv er i en prosess, og hvor vi ønsker å påvirke
den? Og punkt 2: Hva er det som gjør at statsministeren
nå mener at gevinsten ved å bruke
reservasjonsretten kan bli større enn ved ikke å bruke
den, i motsetning til hva han sa til Dagbladet i september i år?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:31:30]: Jeg har alltid ment at reservasjonsretten
kan brukes. Men i de konkrete sakene der jeg har vært inne
i vurderinger av hvorvidt det var riktig å bruke
den, f.eks. på gassmarkedsdirektivet, som åpenbart
hadde en del bestemmelser vi i utgangspunktet mente ikke
var riktige, eller på andre konkrete
direktiver, har avveiningen av gevinsten ved å bruke reservasjonsretten
opp mot mottiltakene og kostnadene ved å bruke
den, endt med at vi har valgt ikke å bruke
reservasjonsretten. Det kan selvfølgelig være
situasjoner i framtiden der man i avveiningen kommer ut
med en annen konklusjon. Det er litt vanskelig å spekulere
i i hvilke saker det kan være tilfellet, før
vi faktisk ser hvor alvorlige problemene vil være i forhold
til f.eks. nye direktiver opp mot de mulige mottiltakene. Men f.eks.
det opprinnelige forslaget til tjenestedirektiv, som kraftig svekket
arbeidstakernes rettigheter i Norge, ville vært et direktiv
der det i hvert fall var riktig å vurdere bruk av reservasjonsrett.
Men nå ser det ut til at direktivet blir bedre, og da vil problemet ikke
lenger være der.
Presidenten: Jon Lilletun – til oppfølgingsspørsmål
Jon Lilletun (KrF) [10:32:39]: Kristeleg Folkeparti har som medverkande
til EØS-avtalen alltid vore oppteke av at reservasjonsretten
skal kunne brukast. Vi har teke det så alvorleg
at sjølv medan vi var i regjering, stemte vi imot patentdirektivet.
Eg minnest veldig godt diskusjonane dei gongene
vi har gått for å bruke reservasjonsretten,
og argumentasjonen som då representanten Stoltenberg
og andre representantar frå Arbeidarpartiet brukte.
Ein gjekk veldig langt utover det som Gro Harlem Brundtland tidlegare
hadde sagt i høve til at den kunne brukast. Ein
avskreiv det omtrent.
Eg synest det ville vere reieleg
av statsministeren i dag å seie at på grunn av
at han har gått inn i ei trepartiregjering, har ein korrigert
kursen noko på det området, og ein er
no komen meir over på det som Kristeleg Folkeparti
har stått for heile tida, at det kan vere aktuelt
nokre gonger, t.d. i forhold til kjemikaliedirektivet. Eg synest
at statsministeren ville stå seg på å seie
at han bruker ein noko annan argumentasjon no på grunn
av at det er ei trepartiregjering, enn Arbeidarpartiet har gjort
i alle åra etter at vi fekk direktivet.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:33:48]: Det er altså slik at det var Arbeiderpartiet
som var i førersetet da vi forhandlet fram EØS-avtalen,
og et viktig krav for oss var å ha en reservasjonsadgang.
Når vi da forhandlet fram en reservasjonsadgang, er det
helt åpenbart at det er en adgang vi kan tenkes å bruke.
Så kan vi selvfølgelig diskutere
sannsynligheten for at den blir brukt. Det føler jeg er
litt meningsløst, for det er først når
vi står overfor konkrete direktiver, konkrete avveininger,
at vi kan ta stilling til om det er riktig å bruke reservasjonsadgangen.
I tillegg til det er det slik at bare
eksistensen av en reservasjonsadgang gjør at vi står
sterkere i forhandlinger. Jeg har deltatt i en del sånne
forhandlinger, og da er det altså slik at det at man kan
bryte, det at man kan nekte et direktiv eller en fortolkning,
gjør at man har noe større innflytelse i forhold
til å finne løsninger som alle parter kan leve
med.
Vi har argumentert mot å bruke
reservasjonsadgangen i konkrete saker. Det vil vi helt sikkert fortsatt
gjøre, for det vil helt sikkert komme nye saker der vi
mener at kostnadene ved reservasjonsadgangen er større
enn gevinsten. Men adgangen og prinsippet om å kunne bruke
den har alltid ligget der, og det har vi altså gitt uttrykk
for gjennom alle år med Gro Harlem Brundtland
som statsminister.
Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:35:01]: Jeg er ganske imponert, jeg, over
statsministerens evne til å være
en samarbeidsstatsminister for tre samarbeidspartier som på dette feltet
har veldig ulike innfallsvinkler og standpunkter. Og det må jeg
få lov å ønske statsministeren
lykke til med, han kommer til å trenge det. Det er bare å se
på dagens møte, hvor han vil ha sitt parlamentariske
grunnlag både i salen og på plenen med
skilt på utsiden av salen.
Men tilbake til spørsmålet
om reservasjonsrett, hvor jeg står på samme posisjon
som representanten Lilletun gjør, og som jeg tror i praksis også vil være
den samme som statsministeren nå står for: sterkt
forsvar av EØS-avtalen, men ikke noe EU-medlemskap
i denne perioden – og jeg er da av dem som er glad
for det. Jeg vil allikevel utfordre statsministeren
på dette allerede etter så kort tid
i regjeringskontorene: å gjøre reservasjonsrett eller
vetorett feilaktig til en slags dagligtale, som statsrådene
har begynt å gjøre det til, og ikke
snakke om mulighet for entusiasme i EØS-samarbeidet, for
det tror jeg vil være avgjørende framover – er
statsministeren enig i det?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:36:03]: Først vil jeg si at jeg merket meg
at Sponheim er – hva skal jeg si – opptatt av
mitt parlamentariske grunnlag, at noe av det er på plenen
og resten er her inne. Men jeg vil si da at det er bedre å ha
et parlamentarisk grunnlag enn ikke å ha det, slik
den forrige regjering levde med!
Så vil jeg si at statsrådene
i Regjeringen snakker med entusiasme om en mer aktiv europapolitikk. Alle
er innforstått med at en mer aktiv europapolitikk innebærer
mye mer enn å bruke reservasjonsrett. Det innebærer
en mer aktiv nordområdepolitikk, det innebærer
en mer aktiv politikk overfor de europeiske hovedsteder, og vi er
i gang med det arbeidet. Det er i og for seg flott å se
at selv om man har ulikt syn på norsk EU-medlemskap, er
vi enige om det budskapet.
Men igjen: Det er altså slik at en
del av norsk europapolitikk, en del av EØS-avtalen, er å ha
en reservasjonsadgang. Og det å ikke utelukke
at den kan bli brukt, er en oppfølging av en lang linje
i norsk utenrikspolitikk. De lange linjene ligger fast også på dette
området.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Dagfinn Høybråten
(KrF) [10:37:19]: Vi har lenge hørt mye om flertallsregjeringers
fortreffelighet, og dagens spontanspørretime er ikke
noe unntak – nå er det også en
fordel å ha en del av flertallet på plenen. Den
virkelige testen for en flertallsregjering er jo hvordan den behandler
mindretallet. Jeg har merket meg at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen sier
at den «vil bekjempe alle former for diskriminering,
undertrykking, intoleranse og rasisme». Det er en god målsetting,
som Kristelig Folkeparti deler fullt ut. En
viktig side ved dette er å inkludere etniske
og religiøse minoriteter, ikke
minst unge med minoritetsbakgrunn, som er i en sårbar fase
av livet.
Spørsmålet er imidlertid
hvordan Regjeringen vil leve opp til visjonen i praksis.
Testen på toleranse er jo om man respekterer den som mener
noe helt annet enn en selv, om man tolererer at noen foreldre
gjør andre valg enn flertallet når det
gjelder barnas skolegang, eller om man respekterer familienes ønske
om å kunne velge noe annet enn barnehage. Dessverre
har vi sett eksempler på at ledende
politikere i regjeringspartiene uttaler seg på måter
som ikke vitner om den toleranse som regjeringserklæringen
legger opp til. Vi hadde SVs leder i valgkampen, som definerte
toleranse som det å være enig med SV til
enhver tid, og vi har også hørt Arbeiderpartiets
leder, nå statsminister, si om kontantstøtten: «Vi
kan ikke premiere dem som vi mener
har valgt feil.» I valgkampen fikk vi presentert en liste,
i Dagsavisen, over såkalte ekstremskoler. Der står
det listet opp veletablerte skoler, som f.eks. Tryggheim vidaregåande
skole på Jæren, som får et slikt stempel,
og SVs medlem i utdanningskomiteen Lena Jensen følger
opp det Trond Giske sa den gang, og snakker om «sektskoler» i
Magasinet den 29. oktober. Det gir grunn til å frykte for
friskoler, som representerer alternativer til det offentlige skoleverk.
Vi ser med uro på disse signalene fra Regjeringen, og jeg
vil spørre statsministeren: Hvordan vil Regjeringen i praksis vise
at en tolererer og respekterer foreldrenes rett til å gjøre
valg som gjelder barnas oppvekst?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:39:23]: For det første mener
jeg at det er en veldig viktig debatt representanten Høybråten
tar opp, og at det er viktig å legge til rette for valgfrihet
og mangfold. Denne regjeringen har bl.a. gjort det helt klart at
en fortsatt ønsker å åpne
for, legge til rette for, skoler som har et alternativt pedagogisk eller
religiøst grunnlag. Det skal fortsatt være valgfritt
om man ønsker å ha barna i barnehage,
men hovedpoenget er at det skal være nok barnehageplasser,
slik at alle som ønsker det, skal kunne
få barnehageplass. Jeg fikk aldri korrigert det
i valgkampen, men jeg har aldri ment å si, og
jeg har i hvert fall aldri med hensikt sagt, at vi ikke
kan premiere dem som ikke tar de valgene
vi er enig i, så hermed kan det utsagnet bare
kjennes dødt og ugyldig.
Men det avgjørende er den mer grunnleggende
debatten som representanten tar opp, og det er at vi skal vise
toleranse også for intoleranse. Vi skal vise
toleranse for holdninger og standpunkter vi ikke liker.
Problemet er at der er det en grense. For eksempel
kan vi ikke i toleransens navn akseptere omskjæring
av unge jenter, i toleransens navn akseptere kvinneundertrykking,
i toleransens navn akseptere tvangsekteskap, selv om det begrunnes med
ulike etniske, religiøse tradisjoner og kulturer. Vi skal vise
toleranse, og toleranse handler om å akseptere mangfold,
akseptere holdninger, akseptere atferd, akseptere valg man selv ikke
liker, men det er en grense også der, og de grensene
tror jeg faktisk Dagfinn Høybråten og jeg på mange
områder er enige om, spesielt
i forhold til en del av det vi har sett av kvinneundertrykking,
undertrykking av unge jenter i miljøer der man
altså bruker religion som unnskyldning
for den type atferd. Så den debatten deltar jeg
gjerne i. Det stiller det norske samfunnet på en del
vanskelige prøver. Vi skal være et mangfoldig
samfunn, vi skal være et tolerant samfunn, men
samtidig skal vi være urokkelige på noen
grunnleggende menneskerettigheter, på respekt for likestilling
og respekt for norsk lov.
Dagfinn Høybråten
(KrF) [10:41:30]: Jeg er glad for at statsministeren nå benytter
en anledning han fikk utallige ganger i valgkampen, til å trekke
tilbake dette utsagnet om at man ikke kan premiere
dem «som vi mener har valgt feil», som
han sa. Jeg er også grunnleggende enig
med statsministeren i at menneskerettighetene må respekteres,
og toleranse overfor brudd på menneskerettighetene er ikke
toleranse. Men det er jo ikke det vi snakker om her. I
Trond Giskes liste er jo problemet at noen
skoler, bl.a. Evangeliesenterets skole i Halden, bygger på at mennesket
er skapt av Gud, og derfor skal de altså trues med å miste
statsstøtte. I Arbeiderpartiets alternative budsjett
for inneværende år gikk man inn for å kutte
500 mill. kr til nettopp de skolene som statsministeren
nå sier det skal være rett
til å ha. Spørsmålet er om statsministeren
nå kan garantere at disse skolene ikke trenger å kjenne
seg truet, verken av Trond Giskes liste eller av kutt
som gjør at disse skolene bare blir skoler for
dem som har mest fra før, og som har råd til å betale høye
skolepenger.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:42:44]: Det er slått veldig klart fast i Soria
Moria-erklæringen at vi fortsatt skal ha en privatskolelov
som legger til rette for at vi har skoler med alternativt pedagogisk eller
religiøst grunnlag, og man vil også se
i statsbudsjettet som kommer i morgen, at det selvsagt er lagt opp
til det der. Nå skal ikke jeg si noe mer om statsbudsjettet
enn at vi får drøfte det i morgen, men vi kommer ikke
til å gjennomføre en politikk som raserer noe
grunnlag for de privatskolene som vi mener det skal være
plass til i det norske samfunnet. Når det gjelder
selve privatskoleloven, vil vi komme tilbake med en revisjon av
den på et senere tidspunkt, og da tror jeg også man
vil se at det at noen mener at mennesket er
skapt av Gud, er blant de ting som denne regjeringen absolutt tolererer.
Det er faktisk mange i Regjeringen som sterkt mener det
samme, slik at det vil ikke bli noe problem.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Siv
Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:44:06]: Statsministeren er veldig flink til å bruke
vakre ord og formuleringer når han uttaler seg om toleranse
og valgfrihet. Men det er jo handlingene til denne regjeringen som
kommer til å avgjøre hvorvidt Regjeringen virkelig
mener at innbyggerne i Norge skal ha reell
valgfrihet. Vi står overfor et samfunn hvor den reelle
valgfriheten fortsatt bare er en teoretisk påstand.
De elevene som velger å gå på privatskole,
må betale skolepenger for å gå der. Det
er slik i veldig mange sammenhenger at de som velger kontantstøtte
i stedet for barnehage, opplever en økonomisk forskjellsbehandling, nettopp også fordi
kontantstøtten er avgrenset innenfor
få årskull. Den samme problemstillingen gjelder
innenfor eldreomsorgen, hvor det altså ikke
i dag er noen rett til å velge seg bedre
kvalitet. Det betyr, som jeg har sagt tidligere, at vi egentlig
nå opererer med en slags stoltenbergsk valgfrihet, som
innebærer at det er de menneskene som har råd
til det i vårt samfunn, som kan velge alternative løsninger,
velge seg bedre kvalitet. Jeg håper ikke
at det er Regjeringens definisjon av toleranse og valgfrihet.
Statsminister Jens Stoltenberg
[10:45:16]: En gammel motsetning i den politiske debatten
har vært synet på fellesskap og offentlig sektor
versus valgfrihet. Sosialdemokratiet har alltid stått for
at sterke, gode fellesskapsløsninger ikke
er til hinder for, men tvert imot er en forutsetning for valgfrihet.
Ingen annen institusjon har gitt flere enkeltmennesker mer valgfrihet
enn den utskjelte offentlige sektoren. Slik er det fortsatt. Det
største hinderet for valgfrihet i eldreomsorgen er f.eks.
at de som ønsker hjemmehjelp to timer i uken, bare
får det én time i uken, at de som ønsker
sykehjemsplass, ikke får sykehjemsplass, og at
de som ønsker barnehageplass, ikke
får barnehageplass. Derfor er det viktigste
bidraget til å styrke valgfriheten å styrke de
offentlige, fellesfinansierte velferdsgodene slik at man får
hjemmehjelp så mange timer i uken som man ønsker,
og at man får den barnehageplassen man ønsker.
Det er derfor denne regjeringen sier nei til skattelettelser
og ja til å ruste opp fellesskapsløsningene – fordi
det gir mer valgfrihet til det enkelte mennesket.
Presidenten: Trine Skei Grande, – til neste oppfølgingsspørsmål
Trine Skei Grande (V) [10:46:26]: Det er fint å få klarlagt
hvor Regjeringa syns at grensen for toleranse går på de
ulike områdene, men det som er interessant, er jo, slik
jeg har forstått Regjeringa, at Regjeringa ønsker å gå tilbake
til den gamle friskoleloven, der man må ha et pedagogisk eller
religiøst alternativ. Det som den nye friskoleloven åpner
for, er foreldrenes rett til å opprettholde
små grendeskoler i små lokalmiljø som
ellers ikke ville ha blitt opprettholdt, det å starte
opp igjen små grendeskoler i områder
der det egentlig ikke er grunnlag for å starte
skole.
Er det slik at Regjeringa ønsker å påtvinge
disse foreldrene enten et religiøst eller et
annet pedagogisk alternativ for å få lov til å ha
den friheten til å starte en skole for sine barn, eller ønsker
Regjeringa faktisk å opprettholde retten
foreldrene har til å kunne starte en slik skole, uten å påtvinge
dem et religiøst eller et annet pedagogisk alternativ
enn det de står for?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:47:22]: Når vi ønsker å revidere
og endre privatskoleloven – om det er nøyaktig
tilbake til slik den var før, eller om det er
bygd på de samme hovedprinsippene, får vi komme
tilbake til når vi har gått gjennom loven – skyldes
det én veldig viktig ting, og det er at vi er redd for
at hvis man åpner for privatisering av skolen, åpner
for en omfattende utbygging av private skoler som bare
er direkte konkurranse til de offentlige
skolene, så vil de sosiale ulikhetene øke, og mangfoldet
og valgfriheten i den offentlige skolen vil bygges ned. Her viser
vi bl.a. til Sverige, der man har gått mye lenger og kommet
mye lenger når det gjelder innslag av private skoler, og
der ser man at i de private skolene er det mindre etnisk
mangfold, mindre sosialt mangfold, enn i de offentlige
skolene, og man får en tydeligere og tydeligere sosial
og etnisk segregering i skoleverket. Det mener vi er uheldig, ikke
minst ut fra den debatten vi hadde tidligere i dag, om behovet for
integrering, og ikke minst ut fra ønsket
om sosial rettferdighet. Derfor ønsker
vi å videreføre en lang linje i norsk skolepolitikk,
der det faktisk var bred enighet mellom Venstre, Kristelig
Folkeparti og Arbeiderpartiet
om å åpne for de pedagogiske og religiøse alternativene,
men si nei til privatisering.
Presidenten: Jon Lilletun – til oppfølgingsspørsmål.
Jon Lilletun (KrF) [10:48:40]: Eg vil gje ros til statsministeren for at
han i dag har korrigert seg når det gjeld å la vere å premiere
dei som vel annleis. Når det derimot gjaldt svaret på representanten
Høybråtens spørsmål om statsministeren
ville avskaffe denne lista, kom han i skade for å seie
at ein ville gje støtte til dei privatskulane som den nye
regjeringa meinte skulle eksistere. Det er fritt sitert etter
minnet – ein må gå til referatet for å finne det
akkurat. Eg håper at ein kan føreta ein ytterlegare
korreksjon her, at ein sjølvsagt òg
skal gje støtte til skular som underviser alternativt,
men som ikkje nødvendigvis er det statsministeren eller
denne regjeringa liker.
Så vil eg følgje opp det
Trine Skei Grande sa om grendeskular, for det er heilt opplagt at
det at befolkninga i ei grend har utnytta den nye lova
til å få behalde grendeskulen sin, umogleg kan vere
konkurranse med den offentlege skulen.
Vil statsministeren no bekrefte at dei som har starta og etablert
grendeskular, kan rekne med at borna deira skal få gå der
vidare frametter med den nye lova som Regjeringa vil føreslå?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:49:52]: Først vil jeg takke representanten
Lilletun for spørsmålet. Så vil jeg si
at når det gjelder dette med å la være å premiere, mener
jeg selv at det aldri har vært sagt, men det
spiller ingen rolle. Det avgjørende er at det i hvert fall
aldri har vært ment å være
uttrykk for vårt syn i kontantstøttedebatten.
Punkt to: Det jeg har prøvd å formidle
i flere svar her, er at vi skal tillate skoler som har et alternativt
religiøst og/eller pedagogisk grunnlag. Det er
jo pr. definisjon alternativet til det som er i den offentlige skolen.
Det kan også være at disse skolene står
for verdier som ikke alle i Regjeringen deler,
men så langt jeg er blitt kjent med Regjeringen, er den
i alle fall mangfoldig sammensatt, med ulike verdier og
ulike standpunkter, og det er faktisk noe som jeg mener
beriker Regjeringen, at folk har ulik erfaringsbakgrunn og ulike
verdier. Så vi skal ha mangfold, men vi skal ikke
ha privatisering, vi skal ikke ha økt sosial ulikhet.
Det er derfor vi skal endre loven.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Presidenten vil anmode dem som har spørsmål,
om å stå på talerstolen til svaret er
gitt, da det er vanskelig nok å være
statsminister om man ikke også skal
snakke til en tom talerstol.
Lars Sponheim (V) [10:51:16]: Det er hyggelig å høre
om mangfoldet i Regjeringen. Jeg er i alle fall sikker på at
mangfoldet ikke blir større enn at statsministeren
vil klare å holde alle på taburettene
og ikke til enhver tid har noen på plenen
foran regjeringskontorene.
Mitt hovedspørsmål dreier
seg om et område hvor jeg er helt sikker på at
vi må få til samlende løsninger, og det gjelder
de krevende oppgaver statsministeren leder Regjeringen
i når det gjelder WTO-forhandlingene. Vi har alle fulgt
med på det som nå skjer i Genève, og
hvor viktig det er for Norge å ivareta
bredden av sine interesser og samtidig
bidra til en bedre organisering av verdenssamfunnet på dette
området.
Statsminister Stoltenberg har én
kjempefordel, og det er at han på dette området
har en opposisjon som mente det samme
i posisjon som den nå mener i opposisjon. Det gjør
at han har ryggen fri når han går framover
for å ivareta norske interesser. Det
er etter mitt skjønn en posisjon som statsministeren
må bruke til å få fram gode
resultater, og det gir også en mulighet til å få fram hele
bredden i det som er norske interesser. Det har vært
slik at den norske WTO-debatten, som jeg har hatt gleden
av å stå midt oppe i de siste årene,
har båret mer preg av å være
en slags innenlands debatt om hvorvidt vi skal gjøre små eller
store skritt i landbrukspolitikken framover, enn av å få fram det
det egentlig handler om, hvordan vi skal organisere verdensøkonomien
og verdenshandelen på en bedre måte. Jeg
oppfordrer statsministeren til å bruke denne
anledningen til å få fram denne bredden. Det er
min oppfatning at det er betydelig handlingsrom og kapasitet i norsk
landbrukspolitikk, langt utover det som har kommet fram, til å kunne bære
store endringer uten at vi må komme med trusler om nedleggelser
og avvikling.
Nå er vi ved sannhetens time. Regjeringen
har de siste dagene varslet den mulighet at man kan si nei – den
er jo der, det er hele poenget. Men faren ved å si
det i en situasjon hvor det kanskje ikke blir
resultat, er at Norge kan sitte med en farlig svarteper
i en riksmannsklubb. Ser statsministeren også den
faren?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:53:14]: Først vil jeg gjerne takke presidenten
for at han bad representantene stå på plassen
til jeg er ferdig med å holde innlegget. Når det
er sagt, vil jeg jo si at når representantene går bort,
ser jeg presidenten og snakker til ham, og det er ikke noe
dårlig alternativ. (Munterhet i salen)
Så vil jeg si både
til representanten og til presidenten at WTO-forhandlingene er viktige
for Regjeringen, og vi har understreket både
i regjeringserklæringen og i Soria Moria-erklæringen
at vi skal ivareta det vi kaller de samlede norske
interesser. Det handler både om å sikre
et levende norsk landbruk, om å sikre norske
eksportinteresser, og spesielt om å sikre
markeder for fiskeriene og norsk sjømatindustri.
Samtidig er jeg helt enig med representanten
Sponheim i at dette handler grunnleggende sett om å lage
spilleregler for internasjonal handel. For Norge, som har en veldig åpen økonomi,
er det viktig, enten det dreier seg om å bekjempe
tiltak mot norsk laks i Europa eller i USA, eller
det dreier seg om å unngå tiltak mot
norsk metallindustri, om dumpinganklager og andre ting.
Vi er tjent med klare, åpne spilleregler for
internasjonal handel.
Nå følger vi opp de norske
forhandlingsposisjonene. Vi understreker at Norge har
særlige interesser når det gjelder
landbruk. Samtidig er jeg enig i at enten avtalen blir slik eller
slik, har norsk landbruk et stort potensial
i verdiskaping, i matprogram, i å foredle
og i å finne nisjeprodukter. Det arbeidet har flere regjeringer
jobbet med, og vi ønsker å videreføre
det. Vi må være forberedt på omstillinger
i norsk landbruk uansatt, og da er det viktig at vi bidrar til økt
verdiskaping i norsk landbruk.
Vi vet ikke i dag om det blir avtale.
Men selv om det ikke skulle bli avtale, er det viktig
at vi fortsetter arbeidet med å styrke
konkurransekraften og verdiskapingspotensialet i norsk landbruk.
Lars Sponheim (V) [10:55:05]: Jeg er glad for det og enig i det svaret.
Jeg tror også det er viktig å ha en
ambisjon om at det må bli en avtale. Om Hong Kong representerer
en mellomlanding, slik utenriksministeren har uttalt seg, må det være
en reell mellomlanding som på et eller
annet tidspunkt får en sluttlanding, for det trenger hele
verdenssamfunnet.
Jeg tror det er viktig å si at det
viktigste og mest avgjørende – så rause
må vi kunne være også i
et norsk parlament – er at vi får en løsning
som gjør at de aller fattigste land, ikke minst
land i Afrika, får en bedre adgang til å kunne
selge nær sagt det eneste de kan produsere i dag. Men så er
det en fare for at vi blir så opptatt og så innoverskuende
i Norge at vi så å si bruker opp kreftene
på å prute på regningen i den grad at
vi forlater restauranten uten å ha spist. Det vil være
veldig synd. Jeg vil komme med en sterk oppfordring til statsministeren
om nå å bruke den siste timen – sannhetens
time, som den er blitt kalt – til å få fram hele
bredden i norske interesser og klare å ha to
tanker i hodet samtidig. Statsministeren har en genuin mulighet
til å si noe pent om fisk uten dermed å bli beskyldt
for å tråkke på landbruket. Det er nemlig
mulig å ivareta begge interesser.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:56:09]: Jeg er enig med representanten Sponheim i
at det er mulig å ivareta begge interesser. Det
er utgangspunktet for de norske forhandlingsposisjonene.
Det er utgangspunktet for Soria Moria-erklæringen.
Samtidig er det slik at den største
oppmerksomheten og de største problemene er knyttet
til landbruksvarer, fordi det er der det er snakk om å foreta
de største endringene, i hvert fall i forhold
til størrelsen på tollreduksjonene. Det er mange
land – altså ikke bare Norge – som
har veldig sterke interesser og sterke meninger knyttet
til landbruksvarer, både u-land som ønsker økt adgang,
og en del i-land som altså holder igjen på økt markedsadgang.
Vi jobber nå alt vi kan for å få til
en balansert avtale, en avtale som ivaretar
de samlede norske interessene, der det tas hensyn til
at Norge er et spesielt land når det
gjelder forutsetninger for landbruksproduksjon, men der vi også forbereder
oss på at vi må foreta omstillinger i norsk landbruk
uansett.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først
Hans Frode Kielland Asmyhr.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:57:30]: Vi er enig med representanten Lars Sponheim
om viktigheten av å få fram at WTO-forhandlingene dreier
seg om langt mer enn kun norsk landbruk. Hvis man følger
med i den norske debatten, skulle man tro at hele
verdenshandelen stod og falt med norsk landbruk. Regjeringen har
et betydelig ansvar for å opplyse den
norske offentligheten om hvilke offensive interesser Norge
bør ha i internasjonale forhandlinger som dette.
Norsk landbruk har i en årrekke hatt
preg av manglende omstilling. Det er derfor vi har kommet i den
situasjonen som vi er i nå, og det har gått opp
for aktørene i landbruket at nå vil de store endringene
komme. Og de vil komme uansett om vi får en avtale nå.
En avtale vil komme etter hvert.
Mitt spørsmål er: Hvordan
vil Regjeringen nå sikre at norsk landbruk får
en nødvendig omstilling, slik at vi kan sikre
norsk landbruk framover?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:58:43]: Om det har vært eller ikke
har vært omstilling i norsk landbruk, er vel litt avhengig
av hva man sammenlikner med. Jeg tror nok mange i norsk landbruk
opplever det slik at det har vært omfattende omstillinger.
Jeg husker at da jeg selv satt i regjering med landbruksminister
Gunhild Øyangen, ble viktige deler av norsk landbrukspolitikk
lagt om, og vi har hatt en ganske kraftig reduksjon
i antall årsverk i norsk landbruk. Så mange
i landbruket opplever det nok slik at det har vært store
omstillinger, selv om de ikke har vært i nærheten
av å være så store som det
Fremskrittspartiet måtte
ha ønsket seg.
Det andre er at omstillingene skal
fortsette – det er det enighet om, det står i
Soria Moria-erklæringen – i den forstand at vi
er nødt til å gjøre norsk landbruk mer
konkurransedyktig. Bjarne Håkon Hanssen startet som landbruksminister
et program for verdiskaping. Denne regjeringen har hatt sine
programmer for økt verdiskaping og foredling
innenfor landbrukssektoren. Det skal fortsette. Det
skal vi bidra til. Jeg mener sånn sett at det
er en fordel at Senterpartiet sitter i regjering,
for de har førstehåndskunnskap om verdiskapingen
i landbruket.
Jan Petersen (H) [10:59:56]: Det kan ikke være
tvil om at vi kommer til å stå overfor meget vanskelige
valg i dagene og ukene som kommer. Det er derfor meget tilfredsstillende
at Regjeringen nå følger den linjen som den forrige
regjeringen gjorde. Det er ikke overraskende, fordi vi
den gang hadde Arbeiderpartiets støtte. Nå er
det Regjeringen som har vår støtte og skal ønskes
lykke til. Derfor er det også godt å se
hvordan den opposisjon vi har hatt
tidligere i år mot denne linjen, effektivt er blitt parkert i
løpet av de siste par ukene. Det er meget bra.
Nå er det fare for at landbruket
tar all kapasiteten i forhandlingene. Det betyr at de områdene
hvor vi ønsker å oppnå noe
og har offensive interesser, det være seg fisk, det være
seg tjenester, det være seg regler, kan falle bakover,
og at vi ikke får den nødvendige fremgangen
på disse områdene slik at vi får et balansert
resultat. Mitt spørsmål til statsministeren er
derfor: Er ikke tiden nå kommet til at det er
nødvendig å ta initiativer også fra
norsk side for nettopp å bringe disse
sektorene tydeligere inn i forhandlingene?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:01:03]: For det første er jeg enig med representanten
Petersen i at det er bra at det er bred enighet om de norske
forhandlingsposisjonene. Det er en styrke i alle internasjonale
forhandlinger at man har bred politisk tilslutning og støtte
til opplegget i hjemlandet Norge.
For det andre har vi understreket
og også arbeidet med det man kaller de offensive
posisjonene, altså våre interesser
knyttet til fiskeri og ikke minst tjenester som omfatter
bl.a. hele skipsfartssektoren, som er store, viktige næringer
for Norge. Akkurat når og hvordan vi skal ta hvilke initiativ,
mener jeg det er viktig at vi hele tiden har
nær kontakt med Stortinget om. Vi har hatt en redegjørelse
for den utvidede utenrikskomite, og vi kommer til å ha
så tett og nær kontakt med Stortinget som overhodet
mulig i de gjenstående dagene og ukene, slik at alt vi
gjør, også når det gjelder
de offensive posisjonene, er best mulig forankret
i Stortinget, enten i åpne møter eller
i den utvidede utenrikskomite.
Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn – til
oppfølgingsspørsmål.
Ingebrigt S. Sørfonn
(KrF) [11:02:10]: Eg har med interesse
merka meg at Senterpartiet no fullt ut er på linje med
det som heile tida har vore ei norsk haldning
i WTO-forhandlingane. Forhandlingane er inne i ein avgjerande fase,
og utfallet kan få store konsekvensar for norske
bønder. Kristeleg Folkeparti vil møta
dette offensivt, og me vil medverka til å sikra
framtida for norsk landbruk. Det er ein krevjande, men
heilt nødvendig balanse at WTO-forhandlingane både
gjev u-landa betre vilkår i verdshandelen og samtidig sikrar
oss moglegheit for levande landbruk i heile
landet.
Me har konstatert at senterpartirepresentanten
Lundteigen hevda at statsstøtta ikkje skal verta
redusert, og at landbruket skal kompenserast krone for krone. Mitt
spørsmål er då: Kan statsministeren si
haldning til WTO-forhandlingane samanfattast i utsegna frå Lundteigen?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:03:10]: Regjeringen har gjort rede for sitt
syn i Soria Moria-erklæringen. Vi har lagt opp til at vi
skal styrke norsk landbruk gjennom omstilling, gjennom økt
verdiskaping og gjennom økt foredling.
Vi har ikke formulert oss slik Lundteigen har formulert
seg, men vi er forberedt på at de omstillingene som må komme
i landbruket, også må understøttes
av at vi legger om landbruksstøtten. Hele poenget
med WTO-avtalen – hvis det blir en avtale – er
dels at man skal bygge ned tollbeskyttelsen, og dels at det skal
stilles klare krav til omfanget av intern støtte, eller
omfanget av landbruksstøtte, som det kalles, og sammensetningen
av den. Men innenfor avtalens bestemmelser vil
vi være forberedt på å fortsette å støtte
norsk landbruk.
Presidenten: Gunnar Kvassheim – til oppfølgingsspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V) [11:04:10]: Den avgåtte regjeringen hadde full
støtte i Stortinget til sine posisjoner i WTO-forhandlingene. Like
fullt sa Senterpartiets leder kort tid før valget
at disse posisjonene representerte en siste dramatisk hilsen til
Bygde-Norge fra Venstre og Kristelig Folkeparti.
Den nye regjeringen har fulgt opp den forrige regjeringens
posisjoner, og i tillegg har den åpnet for å gå vesentlig
lenger.
Kan statsministeren bekrefte at det ikke
er noe i dagens regjerings WTO-posisjoner som er mindre
dramatisk overfor Bygde-Norge enn det den avgåtte regjeringens posisjoner
representerte?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:05:02]: Jeg kan bare bekrefte de posisjonene
vi har, og det er de posisjonene vi har redegjort for for Stortinget,
og som er posisjoner som søker å ivareta
Norges samlede interesser. Det dreier seg både
om våre interesser knyttet
til fiskeri, til tjenestesektoren skipsfart og andre offensive
interesser, og om de posisjoner vi har i forhold til landbruk, når
det gjelder både tollsatser og landbruksstøtte,
såkalt internstøtte. Det er våre
posisjoner. De har bred tilslutning i Stortinget. Vår utfordring
er å få mest mulig gjennomslag for dem i WTO-forhandlingene,
og vi vet at i dagene som kommer, vil det være veldig viktige
og krevende beslutninger vi skal ta. Utenriksministeren og landbruksministeren
har gjort et veldig solid arbeid og kommer til å fortsette
det arbeidet framover.
Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.
Hittil har presidenten likebehandlet alle
opposisjonspartiene, men vil denne gangen begrense oppfølgingsspørsmålene
til ett oppfølgingsspørsmål.
Per Sandberg (FrP) [11:06:12]: De rød-grønne partiene
gikk inn i valgkampen og holdt en høy fane i forhold til
kommunesektoren. Det var mer til helse, mer til skole, mer til eldreomsorg – ja,
de rød-grønne skulle til og med fylle opp bassengene
i alle kommunene rundt omkring. Måten dette skulle
skje på, var at de rød-grønne skulle spre
et visst antall milliarder rundt på 433 kommuner, uansett
situasjonen i den enkelte kommune, uansett om det var en kommune
som hadde milliarder på bok, eller om det var
en kommune som hadde litt dårligere råd.
Statsministeren svarte på et tidligere
spørsmål i dag at Regjeringen fortsatt har stor
tro på at de skal styrke fellesskapsløsningene
gjennom å spre enda flere milliarder på kommunesektoren.
Mitt spørsmål er nå: Kan statsministeren
fortsatt, pr. dags dato, garantere at de milliardene som eventuelt
måtte komme til kommunesektoren i budsjettet i morgen,
vil styrke eldreomsorgen og skolen, og at kommunene vil fylle opp
bassengene som de rød-grønne var så opptatt
av i valgkampen? Vil det nå gis en garanti fra statsministeren
om at bassengene vil bli fylt opp, og at fellesskapsløsningene
vil bli styrket, ved det budsjettet som kommer i morgen, i alle
de 433 kommunene?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:07:48]: Jeg ble stilt liknende spørsmål
i valgkampen, om jeg ville garantere at vi fikk orden i eldreomsorgen
og barnehagene og vann i alle bassenger. Det ble jeg spurt
om i valgkampen, og jeg svarte nei. Det ville være
rart om jeg etter valget skulle si noe annet. Jeg sier
det samme etter valget som jeg sa før valget.
Det gjør jeg fordi det vi gjør, er å sørge for
at kursen, retningen, blir en annen. Det skjer først og fremst
ved at vi ikke bruker milliarder av kroner på skattelette,
men bruker de pengene på å styrke fellesskapsløsningene.
Det betyr ikke at vi kommer til å løse alle
problemer, fjerne alle køer og fylle
opp alle basseng, men det innebærer at kommunene,
som er ansvarlige for eldreomsorgen, som er ansvarlige for skolene
og for mange kommunale svømmebasseng, vil få større
muligheter og vil komme lenger på den veien. Det jeg er
helt sikker på, er at når kommunene får økte
inntekter, vil de bruke dem på de oppgavene som
er de mest krevende. De aller fleste kommuner opplever det slik
at de mest krevende oppgavene er slikt som mangler i eldreomsorgen,
mangler i skolene, bl.a. skolebygg og skoleanlegg som
svømmebasseng. Men vi har ikke garantert i valgkampen
at alle problemene vil bli løst, og vi kommer
heller ikke i ettertid til å garantere at alle
problemene vil bli løst. Vi garanterer at kursen blir en
annen, at retningen blir en annen, men ikke at alle
problemer blir løst.
Jeg vil også understreke
at dette er frie inntekter, fordi behovene vil variere
i ulike kommuner. Et sted er det kanskje riktig å bruke
penger på eldreomsorg, et annet sted på skole,
et tredje sted på rusomsorg eller andre
tiltak. Det avgjørende er at vi tror at man best vet hvordan
pengene skal brukes, lokalt. Så vil jeg også understreke
at det kan være kommuner der det er riktig å bruke
pengene på å redusere underskuddet eller
gjelden. Det vil også styrke kommunenes økonomi
og gjøre dem bedre i stand til over tid å finansiere
eldreomsorg og skole.
Det grunnleggende politiske valget er penger
til fellesskapet eller skattelette. Der er vi veldig tydelige,
og så vil pengene brukes ulikt ulike steder i landet.
Per Sandberg (FrP) [11:09:57]: Det jeg hører nå, er at
statsministeren påstår at det skal komme en ny
kurs, men denne regjeringen legger jo opp til akkurat samme finansieringsmetode
som den avgåtte regjeringen, den regjeringen som var før
den, og alle de regjeringene vi har hatt de siste 15–20 årene – at
pengene ukritisk skal leveres gjennom rammeoverføringer
og frie inntekter til kommunene.
Jeg registrerer at det i Dagbladet i dag står
at kommunene i hvert fall skal få et visst antall milliarder
kroner. Det er kanskje en lekkasje, men det forventes at det kanskje
blir 6 milliarder kr til kommunene. Samtidig registrerer jeg at
i VG den 7. november sier arbeiderpartiordfører Ole
Haabeth: «Her blir det ingen satsing innen hverken
eldreomsorg eller skole.» Videre sies
det fra en rekke andre kommuner, både
Bergen, Fredrikstad, Sandnes og Larvik, at de lover ingen penger
verken til skole eller eldreomsorg. De aller fleste kommunene
vil altså prioritere de nye midlene på en helt
annen måte. Vil statsministeren fortsatt stå fast
på lovnaden om at eldreomsorg og skole skal prioriteres?
Statsminister Jens Stoltenberg
[11:11:09]: Eldreomsorg og skole vil bli prioritert fordi
det er hovedoppgavene til kommunene. Når kommunene får
mer penger, vil de bruke dem på hovedoppgavene
sine.
Jeg husker listen fra 7. november som ble nevnt.
Der var det enkelte kommuner som sa: Det at vi får mer
penger, betyr ikke nødvendigvis at vi kan gjøre
mer, men vi kan la være å stenge. Det
vil variere fra kommune til kommune. Noen
steder er den økonomiske situasjonen slik at de ekstra
pengene gjør at de kan plusse på. Andre
steder gjør de ekstra pengene at de i hvert fall
unngår nedskjæringer. Begge deler betyr økt
satsing i forhold til det som er tilfellet med det budsjettet som
den forrige regjeringen la fram.
Jeg tror at selv om det i noen kommuner
vil være slik at man bruker deler av disse pengene
på å redusere underskudd, er det faktisk også et
bidrag til å gjøre kommunene bedre i
stand til å finansiere eldreomsorg
og skole i framtiden.
Så sier representanten at
det ikke er noen kursendring, fordi finansieringssystemet
er det samme. Jeg tror at for de eldre er det ikke
avgjørende hva slags finansieringssystem vi har, men at
det er penger i systemet, og vi sørger for mer penger i
systemet, slik at det blir bedre for de eldre.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Per-Kristian
Foss.
Per-Kristian Foss (H) [11:12:26]: Etter å ha lyttet til den
lille ordvekslingen må jeg nok si at jeg syns det er flere
nyanser i statsministerens syn på lokalt selvstyre enn det
er i representanten Sandbergs mangel på tro på lokalt selvstyre.
Men det samme kan jeg ikke si om kommunalministeren, som
i Verdens Gang i forgårs gikk ut og truet kommuner, bl.a.
landets nest største kommune, Bergen, som sier
at for deres del vil det mest riktige være å prioritere
nedbetaling av gjeld fremfor nye satsinger. Velferdstilbudet i kommunen
er godt. Det kan sikkert bli bedre, men akkurat det å nedbetale
gammel gjeld er viktigst der.
Kan statsministeren nå bekrefte at
han er mer enig med Bergens byrådsleder enn med kommunalminister Åslaug Haga?
Statsminister Jens Stoltenberg
[11:13:17]: Kommunalministeren og hele Regjeringen
har understreket at dette skal være frie inntekter, og
det er nettopp fordi behovene i de ulike kommunene vil
variere. Noen steder er det mangler i skolen
som er det mest akutte. Andre steder er det mangler
i eldreomsorgen, og atter andre steder kan det være
riktig å bruke noe på å redusere
gjeldsbelastningen, eller en kombinasjon. Jeg traff forleden
ordføreren i Asker, og han redegjorde for meg for at der
vil man bruke noe penger på å styrke
skolen, noe penger på å styrke eldreomsorgen og
noe penger på å redusere gjelden, dvs. ikke tappe
fond, men altså styrke kommunens egenkapital. Jeg vil bare
understreke at jeg tror det vil være bildet i veldig mange
kommuner. Jeg er enig med representanten Foss i at nettopp
fordi Norge er et mangfoldig land og behovene er ulike,
er det riktig at dette er frie inntekter. Og er det noen
som har vært opptatt av det, så er det Senterpartiet.
Presidenten: Sak nr. 1, den muntlige spørretimen,
er nå omme.