Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:07:32]: Jeg ønsker å stille olje- og energiministeren følgende spørsmål:

«Det foreligger i dag en rekke vindkraftprosjekter rundt i landet, og i den forbindelse oppstår det ofte betydelige lokale konflikter med hensyn til miljøinteressene. I Soria Moria-erklæringen står det at Regjeringen vil «øke utbyggingen av miljøvennlig vindkraft og gjennom konsesjonssystemet sørge for en god regional og nasjonal koordinering av vindkraftutbyggingen».

Betyr dette at statsråden nå vil utarbeide en samlet plan for vindkraftutbygging, slik man har gjort for vannkraft?»

Statsråd Odd Roger Enoksen [13:08:04]: Jeg har ikke planer om å få utarbeidet en samlet plan for vindkraft, slik det er gjort for vannkraft. Stortinget avviste dette i 2004, og jeg finner ingen grunn til å endre på dette nå.

Antallet mulige lokaliteter for vindkraftutbygging langs kysten vår er meget stort. Dersom en samlet plan for vindkraftutbygging skulle hatt noen verdi, måtte det foretas grundige vindmålinger i terrenget over svært store arealer i landet. En slik vindkartlegging forutsetter oppsetting av et meget stort antall vindmålemaster langs kysten over en lengre tidsperiode. Kostnadene ved slike vindmålinger er betydelige.

I tillegg til å sikre vinddata for et meget stort antall mulige lokaliteter, måtte kapasitet og kostnader for kraftoverføring fra anleggene beregnes, og det måtte foretas vurderinger av infrastruktur som f.eks. veier og kaianlegg. Først når dette arbeidet var gjennomført, ville en kunne starte opp arbeidet med å vurdere konsekvensene for miljøet og andre viktige samfunnshensyn.

Det ville også være en betydelig fare for at en slik samlet plan nokså fort ville bli utdatert. Vindkraftteknologien er i sterk utvikling, noe som påvirker kostnader og produksjonsmuligheter.

Utbyggingsprosjekter for vindkraft blir i dag underlagt grundige vurderinger. Alle meldte vindkraftprosjekter gjennomgår en omfattende behandling etter energiloven og plan- og bygningsloven. For vindkraftprosjekter er det i utgangspunktet krav til konsekvensutredning der interesseorganisasjoner og berørte myndigheter trekkes inn, og alle viktige aspekter av utbyggingsplanene blir belyst. Normal behandlingstid for vindkraftprosjekter, fra forhåndsmelding til endelig vedtak av konsesjonsmyndighetene, er i dag på fra to til tre år.

I tillegg til den omfattende behandlingen som følger av den etablerte konsesjonsprosessen, er det i år utarbeidet et system for tematiske konfliktvurderinger av vindkraftprosjekter. Utvalgte sektormyndigheter foretar der en nærmere gradering av konfliktnivå for det enkelte prosjekt.

Videre er det nå startet opp arbeid med å lage retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg.

De tematiske konfliktvurderingene og de kommende retningslinjene vil styrke den regionale og nasjonale koordineringen av vindkraftutbyggingen, slik det er nedfelt i Soria Moria-erklæringen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:10:13]: Jeg takker for svaret.

Noen av de samme problemene som en peker på for vindkraft, er noe en også opplever for vannkraft. Det finnes veldig mange bekker rundt i landet som kunne vært utbygd, men likevel har en altså tatt seg arbeidet med å lage en samlet plan for vannkraft.

Litt av problemstillingen illustrerer Statnett som på høstkonferansen sin forrige uke, der statsråden var til stede, understreket behovet for milliardinvesteringer i sentralnettet hvis det blir bygd ut så mye vindkraft som en kan anta ut fra planer i Nord-Norge. Det står også i Kraftrapporten deres 01.05 at hvis en får en betydelig utbygging av vindkraft i Nord-Norge, vil en måtte risikere en investering på opp til 6 milliarder kr. Dette må en se i forhold til om en f.eks. hadde bygd ut gasskraftverk der en trenger strømmen.

Dette understreker behovet for at myndighetene ser på kraftutbyggingen som en helhet, noe også Sosialistisk Venstreparti støttet i fjor. Nå sitter de i regjering. Burde ikke statsråden da vurdert om ikke SVs holdninger også skulle vært gjeldende for Regjeringen på dette området?

Statsråd Odd Roger Enoksen [13:11:25]: All utbygging av kraft medfører konflikter på ulike områder, og ikke minst medfører det at mange ulike typer hensyn må tas. Det er også slik at utbygging av ny produksjonskapasitet ofte vil utløse behov for nettforsterkning for å kunne føre fram kraft til forbrukerne. Det er også tilfellet i forhold til en omfattende utbygging av vindkraft, at vi står overfor utfordringer på nettsiden.

Så har det seg slik at vindkraft er en fornybar energikilde som må utnyttes, og som Regjeringen har til hensikt å utnytte innenfor miljømessig fornuftige rammer.

Det vil selvsagt bli foretatt vurderinger og nøye konsekvensutredninger av dette, som jeg allerede i mitt første svar har gitt uttrykk for, i forbindelse med de enkelte prosjekter som kommer.

Men det er jo ikke slik at det er laget en samlet plan for vannkraft for hver enkelt bekk i dette landet som kan bygges ut til et mikrokraftverk. Den samlede planen har hatt andre hensyn å ivareta enn den type hensyn som representanten Solvik-Olsen spør om.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:12:34]: Når det gjelder behovet for mer kraft, var også statsråden inne på det i sitt innlegg på Statnetts høstkonferanse.

Situasjonen for kraftbalansen er bekymringsfull. Det understreket også statsråden. Statnett påpekte at det kan faktisk bli kritisk i år 2010 hvis vi ikke får gjort noe spesielt i Midt-Norge.

Samtidig vet vi at potensialet for bygging av småkraftverk av NVE er anslått til ca. 25 TWh. Opprusting av kraftverk og større vannkraftverkprosjekter har et potensial på inntil 18 TWh. Dette har som regel en lavere utviklingskostnad enn vindkraft.

Den forrige regjering tallfestet et mål på vindkraften på 3 TWh innen 2010. Det har utløst prosjektforslag på 15 milliarder kr i vindkraft. Hvilke målsettinger har denne Regjeringen for vindkraft, og anslagsvis hvor mye penger er den villig til å bruke for å nå målet som den har satt?

Statsråd Odd Roger Enoksen [13:13:31]: Det er først og fremst slik at det er de enkelte aktører som tar stilling til hva som er fornuftig å bygge ut, ut fra et kommersielt synspunkt. Det er grunn til å tro at opprusting av eksisterende vannkraftverk og utbygging av småkraftverk, som har en rimeligere kostnad enn utbygging av vindkraft, vil bli realisert først hvis man legger rent kommersielle hensyn til grunn.

Vi har i den senere tid sett at strømpriser har økt en del. Vi vet at vi har underdekning. Det synes også derfor som om den kommersielle interessen for å øke produksjonskapasiteten er større nå enn den har vært tidligere. Det forutsetter jeg – og jeg vil anta at det også gjelder aktørene innenfor vindkraft – og at vi derfor får se en større grad av opprusting av eksisterende vannkraft. Det vil være positivt å ta i bruk det potensialet som ligger også der i forhold til modernisering og fornying på de områder hvor det er miljømessig fornuftig å gjøre det.