Khalid Mahmood (A) [12:11:29]: «Vi har vært vitne til en jordskjelvskatastrofe som rammet Kashmirdalen i Pakistan den 8. oktober. Omfanget av ødeleggelsene og dødstallene øker for hver dag som går. FN hevder at katastrofen er større enn tsunamien i fjor. FN og internasjonale hjelpeorganisasjoner har slått alarm pga. mangel på penger for å fortsette hjelpen. Norge har vært enestående når det gjelder å gi hjelp, men behovet er større, og Norge ligger fortsatt etter i forhold til tsunamihjelpen.

Vil Norge øke hjelpen ytterligere utover 240 mill. kr?»

Statsråd Erik Solheim [12:12:13]: Jeg takker Khalid Mahmood for å ta opp en veldig, veldig viktig sak.

Jordskjelvkatastrofen i Pakistan er en av de største naturkatastrofer i hele verden i moderne tid. Tre-fire millioner mennesker er hjemløse. Et jordskjelv kommer selvsagt alltid ubeleilig, men i tillegg er dette komme særlig ubeleilig i Pakistan fordi det ikke kom på vårparten, men rett før vinteren. Ifølge FN kan flere mennesker komme til å dø i Pakistan som følge av sykdommer og kulde i vinter, enn av selve skjelvet. Det er derfor et absolutt behov for stor internasjonal innsats.

Norge har vært i spissen for dette. Stortinget har allerede bevilget et betydelig beløp, og med de påplusninger som Regjeringen gjorde, har vi brukt 240 mill. kr. Beløpet er så høyt at det alene har gjort Norge til en av de viktigste bidragsyterne i den akutte krisefasen i Pakistan. Jeg kan si at da jeg besøkte Pakistan, sa Røde Kors-medarbeidere at de var stolte over å være norske i Pakistan. Likevel har FN kommet med en appell om mer penger. Det er behov for mer penger for at folk skal overleve vinteren. Mange av løftene som er gitt, er om langsiktige bistandsmidler og ikke om akutt nødhjelp. Regjeringen er derfor innstilt på å foreslå ytterligere 260 mill. kr til de nødlidende i Pakistan, som vil gå gjennom FN, hvis Stortinget er enig. Vi vil så snart som overhodet mulig komme tilbake til Stortinget med dette, og vi ønsker og forventer en veldig rask behandling av Stortinget, slik at disse midlene kan bli gjort tilgjengelig så fort som det overhodet lar seg gjøre.

Jeg vil også legge til at president Musharraf innkalte til en stor giverkonferanse i Islamabad i forrige uke med betydelig internasjonal deltakelse, bl.a. var FNs generalsekretær der. Den ser ut til å ha vært en suksess, men nesten alle midlene som kom, er til den langsiktige gjenoppbyggingen, ikke til den umiddelbare krisefasen. Norge, som ett av de landene som har fleksible midler, og som kan bidra i krisefasen, må derfor ta sitt ansvar for bringe de jordskjelvrammede gjennom vinteren. Det er grunnen til at vi allerede har bevilget et betydelig beløp, til sammen 240 mill. kr, og ytterligere vil foreslå 260 mill. kr, slik at det alt i alt blir 500 mill. kr.

Khalid Mahmood (A) [12:14:30]: Jeg takker for svaret.

Jeg vil også legge til, slik statsråden sa, at det er gode ord til Norge fra Pakistan, men også fra verden for øvrig. Det skulle egentlig bare mangle, for Norge har ingen imperialisme å vise til. Norge er kjent som Nansens land og som en fredsnasjon, så slik hjelp er egentlig noe man forventer fra Norge. Norske hjelpeorganisasjoner, som Røde Kors og Kirkens Nødhjelp, har også gjort en innsats som det står respekt av.

Jeg vil stille et tilleggsspørsmål: FN har sagt at den katastrofen som nå nærmer seg skritt for skritt, er en følge av det harde og barske været som vi kan vente. Kulden kan ramme veldig mange som fortsatt er i live, men som er skadet. Vil Regjeringen være beredt til, hvis FN igjen slår alarm om at man trenger penger, å yte i denne vanskelige situasjonen?

Statsråd Erik Solheim [12:15:30]: Så sant Stortinget er enig, vil vi bevilge ytterligere 260 mill. kr til dette. Jan Egeland, FNs nødhjelpskoordinator, sa også at FN nå hadde vurdert å begynne å trappe ned virksomheten rett og slett på bakgrunn av pengemangel, men at dette forslaget om innsprøyting av ytterligere midler fra norsk side vil gjøre det mulig for dem å stå distansen gjennom vinteren, slik at folk overlever vinteren. Så vil gjenoppbyggingen starte når snøen er gått.

La meg bare si at dette er uveisomme områder, steder hvor det er kaldere om vinteren enn det er de fleste steder i Norge, så vi nordmenn burde ha all mulighet for å kjenne oss igjen i hvor vanskelig det vil være å klare seg gjennom vinteren i fjellene i Kashmir, uten hus, kanskje bare med et telt uten reell oppvarming.