Stortinget - Møte onsdag den 23. november kl. 10

Dato: 23.11.2005

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 14

Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Finn Martin Vallersnes til utviklingsministeren, er overført til utanriksministeren som rette vedkommande. Spørsmålet vil likevel bli svart på av utviklingsministeren på vegner av utanriksministeren, som er bortreist.

Finn Martin Vallersnes (H) [12:16:43]: Jeg skal få stille følgende spørsmål til utviklingsministeren:

«Angående tollpreferanser for utviklingsland er det et mål at også utviklingsland utenfor MUL-gruppen skal få bedre markedsadgang til Norge. NUPI har gjort en studie av en slik prosess for Utenriksdepartementet.

Hvordan vil departementet følge opp studien og dens anbefalinger?»

Statsråd Erik Solheim [12:17:10]: Først vil jeg takke representanten Vallersnes for å ha tatt opp en veldig viktig sak, som Regjeringen er fullt innstilt på å jobbe iherdig med.

Som representanten Vallersnes peker på, har Norsk Utenrikspolitisk Institutt på oppdrag fra Utenriksdepartementet utført en uavhengig konsulentstudie av den norske tollpreferanseordningen for utviklingsland, den såkalte GSP-ordningen. Studien tar bl.a. for seg sentrale og prinsipielle problemstillinger knyttet til preferanseordninger generelt og en sammenligning med andre giverlands ordninger for tollpreferanse. Det er også foretatt en gjennomgang av utviklingen i importen fra u-land til Norge.

Rapporten gir en bred gjennomgang av det norske GSP-systemet og kommer med enkelte forslag til endringer. Rapporten og dens vurderinger og konklusjoner vil gå inn som en del av grunnlaget for det arbeid som nå igangsettes med å foreslå forbedringer i dagens GSP-system. Alle berørte departementer har blitt invitert til å delta i en interdepartemental arbeidsgruppe som skal se nærmere på dagens GSP-system. Det skal foreslås forenklinger og forbedringer i dagens ordning. Dette arbeidet vil bli forankret i Utenriksdepartementet, og arbeidsgruppen vil ha sitt første møte i nær framtid. Det tas sikte på at eventuelle endringer i GSP-ordningen kan bygges inn i statsbudsjettet, tollproposisjonen, for 2007.

Finn Martin Vallersnes (H) [12:18:39]: Jeg vil gjerne utdype dette litt videre. Jeg er for så vidt fornøyd med å høre at det blir en saksbehandling videre på grunnlag av rapporten og imøteser hva det vil føre til.

Men for å ta et eksempel: Et MUL-land som Bangladesh betalte i 2004 23 mill. kr i toll til Norge. Så vidt jeg skjønner, skyldtes det hovedsakelig at en del av tekstil- og klesimporten ikke tilfredsstiller de såkalte opprinnelsesreglene, som har å gjøre med om det er videre bearbeidelse av råvarer som kommer fra et tredje land. Dette regelverket rammer den type utviklingsland. Er Regjeringen villig til også å vurdere endring eller fjerning av opprinnelsesreglene?

Statsråd Erik Solheim [12:19:26]: Jeg kan ikke på strak arm i denne forbindelse love noe som helst, men jeg kan love det aller viktigste, nemlig at det spørsmålet Vallersnes og andre tar opp, skal bli vurdert grundig av denne arbeidsgruppen.

Jeg er selvsagt helt enig med Vallersnes i at for fattige land er det helt avgjørende å kunne selge varer til den rike delen av verden. Bangladesh er et land som har hatt en betydelig økonomisk framgang trass i vanskeligheter med styringssystemet sitt. Det å kunne selge f.eks. tekstilvarer er helt avgjørende for et land som Bangladesh. Så det å se på alle slike ordninger er noe vi vil gjøre.

Finn Martin Vallersnes (H) [12:20:03]: Jeg takker for svaret.

Et lite tilleggsmoment: Det er også en løsning for noen u-land, for å kunne få opp importen fra dem, å eventuelt fjerne denne ordningen med tollkvoter, som det er på noen varer, og erstatte kvotene med prosentsatser for toll. Det vil kunne bidra til å vri importen over fra høyprisvarer til varer med lavere pris. Er det også et tema vi kan forvente at Regjeringen vil vurdere?

Statsråd Erik Solheim [12:20:33]: Jeg tror man kan forvente at vi vil vurdere alle vesentlige spørsmål på dette området. Et annet tema som det selvsagt er viktig å vurdere, er det at det store flertall av verdens fattige ikke lever i MUL-landene alene. Det er veldig mange fattige i de land som ikke er direkte MUL-land, men som ligger i sjiktet like over. Det å se på hvordan man kan lage systemer på en slik måte at også de landene nyter godt av ordninger, er av de tingene vi ikke har trukket noen konklusjon på, men som vi selvsagt vil se på med et veldig åpent sinn.