Arne Sortevik (FrP) [12:29:25]: Jeg har følgende spørsmål
til samferdselsministeren:
«Mye uvær og mye nedbør
har denne høsten skapt store problemer
mange steder i landet og særlig på Vestlandet.
Som vi kjenner til fra lange perioder med dårlig vær tidligere,
er vegnettet særlig utsatt for ras. Kartlegging viser at
det er 540 rasutsatte strekninger bare på riksvegnettet,
med total lengde på ca. 3 500 km. Det vil ta 30–40 år å rassikre alle
riks- og fylkesveger med dagens bevilgningsnivå.
Hva vil statsråden gjøre
for å forsterke og forsere arbeidet med rassikring
av riks- og fylkesveger?»
Statsråd Liv Signe
Navarsete [12:30:13]: I handlingsprogrammet for perioden 2006–2009
vert det satsa på rassikring. Med bakgrunn i Stortinget
si handsaming av Nasjonal transportplan 2006–2015
har Samferdselsdepartementet lagt til grunn ei statleg planleggingsramme
på 1 250 mill. kr til særskilde rassikringstiltak
i perioden 2006–2009. Vidare er det føresett nytta
om lag 750 mill. kr i statlege midlar til prosjekt og tiltak med
rassikringsgevinstar innanfor den ordinære
ramma til riksveginvesteringar. I tillegg kjem om lag 500 mill.
kr i anna finansiering, slik at det totalt skal nyttast
om lag 2,5 milliardar kr på tiltak for rassikring
i perioden 2006–2009.
I St.prp. nr. 1 for 2005–2006 er det
lagt til grunn at det vert nytta om lag 520 mill. kr til prosjekt
og tiltak med rassikringsgevinstar i 2006. Regjeringa Stoltenberg
II har gjort framlegg om å auke satsinga på særskilde
rassikringstiltak med 50 mill. kr. Satsinga på rassikring
kan auke ytterlegare dersom fylkeskommunane og forsøksområda
prioriterer prosjekt og tiltak med rassikringsgevinstar innafor
den auka ramma til investeringar på riksvegnettet
elles. Eg vil framleis arbeide for å auke satsinga på rassikring,
slik at rammene i handlingsprogrammet for perioden 2006–2009
vert følgde opp.
Når det gjeld utforminga av vegane,
arbeider Statens vegvesen med å vurdere dimensjoneringa
av drenssystema, som ein konsekvens av klimaendringar. Me må òg
sjå på alternative tiltak, som betre overvaking
og raskare stenging av veg for å hindre ulukker.
Eg vil at ras- og flaumsikring skal vere
høgt på dagsordenen i planarbeidet til Statens
vegvesen og Jernbaneverket. I samband med dette har eg sendt brev
til dei to instansane med utfordringar på korleis konsekvensane
av meir ekstremvêr bør påverke planarbeidet.
Arne Sortevik (FrP) [12:32:23]: Jeg takker statsråden for svaret.
Det er viktig at statsråden fokuserer på dette
utfordrende området, et område som gjør
mange ganske utrygge i sin hverdag – ikke bare
de reisende, men også folk som bor over det ganske
land.
Bekymring og brevskriving er én ting – klare
og redelige penger en helt annen. Da Nasjonal
transportplan ble behandlet, viste flertallet – som bestod
av de nåværende regjeringspartiene og Fremskrittspartiet – både
til rapporten fra Den nasjonale skredsikringsgruppen og til kartlegging fra
Statens vegvesen, som viser et behov på 15–17
milliarder kr. Blir ikke da starten, denne «satsingen» på 50
mill. kr fra Regjeringen vekslet inn mot det store påviste
behovet for 15–17 milliarder kr, for småpenger å regne?
Er samferdselsministeren fornøyd med denne satsingen?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:33:23]: Statsråden er fullt klar over dei
store utfordringane som ligg på rassikringsområdet.
Eg er òg vel informert om dei kalkylane som er gjorde når
det gjeld behovet.
Når det gjeld dei rammene som Regjeringa
har lagt for budsjettet for 2006, meiner eg at den summen som er løyvd
til rassikring, viser ei tydeleg retning og ei tydeleg prioritering
av dei midlane som Samferdselsdepartementet har til rådvelde.
Eg vil følgje det opp i budsjetta framover, og eg vil – som
sagt – setje rassikring på dagsordenen både
i planleggingsarbeid og i budsjettarbeid.
Arne Sortevik (FrP) [12:34:06]: Jeg takker igjen for svaret.
Oppfølgingen er vel nokså nøyaktig
50 pst. av det som bl.a. Senterpartiet var med
på i forbindelse med Nasjonal transportplan
gjennom en fellesmerknad med Arbeiderpartiet
og SV – og med subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet.
Det er dessverre slik at
bevilgingene til dette viktige området ofte har
vært klatter på samferdselsbudsjettet. Det har ofte
vært politiske reaksjoner
på ekstraordinære situasjoner som har medført
ras – mer det enn planlagt og systematisk innsats for å gjøre
veier i Norge sikre for folk flest.
Norge trenger en samlet plan for å forebygge ødelagte veisamband
og unngå skredulykker. Men skal planen ha mening, må den
følges av penger og forpliktende satsing fra staten, som
først og fremst sitter på pengesekken. Vil statsråden
ta initiativ til å utarbeide en nasjonal
rassikringsplan – med både
tidsramme og økonomisk ramme – som kan gi folk
håp om rassikre veier?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:35:11]: Denne statsråden har sete
i statsrådsstolen i vel ein månad. Eg har ikkje
fått gjort alle vurderingane som skal gjerast
på dette feltet – heller ikkje på dette
feltet, må eg kanskje seie.
Det spørsmålet som er reist
av representanten Sortevik, vil eg kome tilbake til. Eg er einig
med representanten i at me treng planar, men at det aller viktigaste
er at me evnar å følgje opp med økonomiske
ressursar. Og det gjer me ikkje gjennom planarbeid – det
gjer ein gjennom å sikre at vedtaket i Nasjonal
transportplan vert følgt opp, og at me dermed evnar å prioritere
rassikring i heile landet.