Elisabeth Aspaker (H) [13:45:21]: Jeg vil tillate meg å stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«Hva vil Regjeringen konkret
gjøre for å videreføre og videreutvikle
det viktige arbeidet som er gjort de siste fire årene
for å bekjempe de mest alvorlige former for organisert
kriminalitet, både nasjonalt og internasjonalt?»
Statsråd Knut Storberget [13:45:41]: Regjeringa legger stor vekt på bekjempelsen
av organisert kriminalitet – og jeg takker for et godt
spørsmål. Kriminaliteten blir stadig mer grenseoverskridende
og organisert, og er som oftest profittmotivert. De organiserte
kriminelle miljøene har i den senere tid vist en økende
hensynsløshet og råhet, og de kriminelle nettverkene
er blitt mer mobile og spesialiserte.
For å sette politiet
bedre i stand til å møte de
utfordringene som den organiserte kriminaliteten reiser, er det gjort
flere strukturelle grep – initiert av den forrige
regjering og med bred støtte i Stortinget – bl.a.
gjennom politireformen og opprettelsen av Nye Kripos. Politiet
og påtalemyndighetene har i de senere år i tillegg
fått en rekke nye metoder for å bekjempe denne
alvorlige kriminaliteten.
Stortinget vedtok i vår den alminnelige
delen til ny straffelov. Justisdepartementet vil i arbeidet med
den spesielle delen til ny straffelov vurdere hvert enkelt straffebud.
Det gir en mulighet til å videreutvikle de strafferettslige
virkemidlene i kampen mot organisert kriminalitet.
For at politiet skal kunne
etterforske organisert kriminalitet mest mulig effektivt, må de
ha tilgang til et vidt spekter av etterforskningsmetoder. Politiets
kilder og vitner i rettssaker må gis tilstrekkelig vern.
Jeg ønsker å bygge videre på de
viktige lovendringene som har funnet sted på dette området
de siste årene. Jeg vil legge særlig vekt på å legge
til rette for at politiet tar i bruk de hjemlene
de har fått.
I tillegg bør vi vurdere om metodene
har hatt den effekten som lovgiverne la til grunn da de ble vedtatt,
og om rettssikkerheten og personvernhensyn er tilstrekkelig ivaretatt.
Jeg ønsker derfor å oppnevne et lovutvalg
for å etterkontrollere lovreglene om inngripende etterforskningsmetoder,
anonym vitneførsel og begrensninger i adgangen
til dokumentinnsyn og vitneførsel
for å beskytte utsatte personer. Utvalget vil også få i
oppgave å utforme forslag til lovregulering av etterforskningsmetoder
som provokasjon og infiltrasjon. I dag reguleres slik metodebruk
av retningslinjer fra Riksadvokaten og av rettspraksis, med andre
ord er den ganske ulovfestet.
Jeg vil også fremme forslag
om å gjøre det mulig å bruke
DNA-profiler i atskillig større grad enn i dag. Dette vil bl.a.
kunne heve oppklaringsprosenten i vinningssaker og andre
lovbrudd som ofte begås av organiserte kriminelle miljøer.
Den overordnede målsettingen for det
internasjonale samarbeidet er å forebygge
og forfølge kriminalitet over landegrensene. Norge
har gjennom konvensjoner og avtaler inngått forpliktende
samarbeid med flere organisasjoner og land.
Jeg vil videreføre dette samarbeidet
innenfor de ulike fora, bl.a. samarbeidet mellom
de nordiske landene, Østersjø-samarbeidet, Schengen-samarbeidet,
OSSE, Europarådet og FN.
Rammeverket er på plass, og jeg vil
bygge videre på det arbeidet som er gjort og sørge
for at det eksisterende regelverk fullt ut tas i bruk. Jeg vil dessuten
løpende vurdere om det er ytterligere tiltak som kan og
bør iverksettes i den viktige kampen mot organisert kriminalitet.
Elisabeth Aspaker (H) [13:48:19]: Jeg vil takke statsråden for svaret.
Men det er jo med en viss undring vi leser Soria Moria-erklæringen,
som ikke har et eneste ord om temaet organisert kriminalitet.
Vi ser jo at utviklingen både
i Norge og internasjonalt i de senere årene har
gått i retning av mer rå kriminalitet. Den er
mer organisert, den er mer brutal, og det er et økt samarbeid mellom
kriminelle nettverk på tvers av landegrenser.
Bondevik-regjeringen har vist at man prioriterte dette saksområdet
tungt, og man har i den spesielle NOKAS-saken kommet tilbake
til Stortinget og sikret ekstraordinære bevilgninger
for å kunne følge den opp.
Ettersom Regjeringen gjennom Soria Moria-erklæringen
selv har sådd tvil om man faktisk vil ha organisert kriminalitet
som et prioritert satsingsområde, vil jeg spørre justisministeren:
Kan justisministeren forsikre Stortinget om at også denne
regjeringen om nødvendig vil komme tilbake til Stortinget
med forslag om ekstraordinære bevilgninger for å følge
opp NOKAS-saken?
Statsråd Knut Storberget [13:49:17]: Jeg kan forsikre spørreren
og Stortinget om at Regjeringa vil følge opp det viktige
arbeidet mot organisert kriminalitet. Noen ganger undres
jeg litt over språkvalget og hva vi kaller kriminalitet,
bl.a. at begrepet hverdagskriminalitet settes opp mot begrepet organisert
kriminalitet.
Etter min mening er det ikke slik
at Soria Moria-erklæringen ikke inneholder tiltak
mot organisert kriminalitet, snarere tvert imot. Poenget er at Regjeringa ønsker å se hele
kriminalitetsbildet mye mer i sammenheng. Istedenfor å smykke
seg med fine handlingsplaner og mange ord, syns vi faktisk
det er viktig at vi gjør politiet mer
operativt til å gripe inn i det mange mennesker oppfatter
som veldig plagsom kriminalitet, og som også er
en del av den organiserte kriminaliteten. Den vinningskriminaliteten
som f.eks. skjer i Oslo, er på mange måter en
del av den organiserte kriminalitets grobunn, om jeg må få lov
til å bruke et slikt uttrykk. Så det
som står i Soria Moria-erklæringen om mer bevilgninger
til politiet, til utstyr, og spørsmålet om å gjøre
noe med soningskøen og endelig det å utvide DNA-ordningen,
er nettopp viktige tiltak mot organisert kriminalitet.
Elisabeth Aspaker (H) [13:50:29]: Jeg vil igjen takke for svaret. Men jeg konstaterer
at statsråden har et problem når han
må gå via andre typer kriminalitet for å belegge
at det faktisk skal stå noe mellom linjene i
Soria Moria-erklæringen om organisert kriminalitet.
Men jeg vil tilbake til at den organiserte
kriminaliteten er veldig internasjonal i sin art, og betydningen
av at politiet også kan samarbeide
tett over landegrensene. Vil justisministeren legge til rette for
at norsk politi kan være til stede på de
internasjonale arenaene for å sikre en effektiv
kriminalitetsbekjempelse også her hjemme?
Statsråd Knut Storberget [13:51:06]: Svaret er ja. Jeg mener det er avgjørende
viktig at norsk politi er til stede på de internasjonale
arenaene. Det gjelder ikke bare norsk politi,
men at vi får mye mer internasjonalt forpliktende samarbeid
når det gjelder spørsmålet om domstoler, og også i
spørsmålet om soning. Så her er det store
utfordringer.
Jeg har også lyst til å replisere
at når det gjelder spørsmålet om å bekjempe
organisert kriminalitet, kommer vi ikke utenom at norsk
politi bl.a. må settes i stand til å drive problemorientert
politiarbeid for å gripe inn i alvorlige nettverk. Jeg
ber spørreren om ikke å forlese seg
og lete etter begreper og ord, men heller se på funksjonen
i forhold til de tiltak som foreslås. Det at denne regjeringa
nå foreslår å styrke norsk politi, i
motsetning til den regjering som nylig har gått av, Bondevik
II-regjeringa, må være et av de aller,
aller viktigste tiltakene vi kan gjøre
mot organisert kriminalitet. Det å sette hvitvaskingsteamet
i Økokrim i stand til å etterforske f.eks. mistenkelige
meldinger, som virkelig handler om pengestrømmen i organisert kriminalitet,
er etter denne statsråds oppfatning noe av det aller
viktigste vi kan gjøre.