André Oktay Dahl (H) [13:52:25]: Jeg vil stille følgende spørsmål
til justisministeren:
«Media har den senere tiden satt fokus
på flere saker innenfor statlig og
kommunal virksomhet som kan tyde på at omfanget
av korrupsjon i Norge er større
enn tidligere antatt.
Hvilke endringer i lovverk og organiseringen
av offentlig virksomhet vil statsråden ta initiativ
til for å forebygge og avdekke korrupsjon?»
Statsråd Knut Storberget [13:52:50]: Regjeringa har i Soria Moria-erklæringen
sagt at den ønsker å intensivere innsatsen
mot økonomisk kriminalitet, bl.a. ved at kompetansen skal økes
hos de lokale politimyndighetene og samarbeidet
med skattemyndigheter, trygdeetat og sosialmyndigheter
skal prioriteres. Det er også sagt at Økokrim skal
settes bedre i stand til å avdekke og straffeforfølge aktører
som har økonomiske ressurser til å skjule kriminalitet.
Jeg vil peke på at det her
ligger en viktig linje i Regjeringas arbeid mot kriminalitet. På mange
områder har vi nå gode
lovhjemler, men det gjenstår å gjøre
dem mest mulig operative i praksis. Dette er et felt hvor det eksisterende
lovverket gir et godt utgangspunkt for å bekjempe korrupsjon.
Det aller viktigste nå er å sørge
for at de som skal anvende lovverket, har den rette kompetansen
og tilstrekkelig med ressurser.
Det er i løpet av de siste årene
vedtatt flere regelverksendringer for å forebygge og bekjempe
korrupsjon – med bred politisk støtte.
Stortinget vedtok i 2003 nye skjerpede bestemmelser om korrupsjon
i straffeloven. Disse innebærer et vidtgående
og strengt straffansvar for korrupsjon
som gjelder både i privat og offentlig sektor. Bestemmelsene
rammer den som gir eller tilbyr noen en utilbørlig
fordel i anledning av vedkommendes stilling, verv eller
oppdrag, men også den som i anledning av stilling, verv eller
oppdrag krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en slik fordel.
Straffen er bøter eller fengsel i inntil tre år.
Handlinger som kvalifiserer for grov korrupsjon, f.eks. fordi den
er forøvd av eller overfor en offentlig tjenestemann,
fordi handlingen har gitt betydelig økonomisk fordel eller
det foreligger risiko for betydelig skade av økonomisk eller
annen art, kan fengsel i inntil ti år anvendes.
Også såkalt påvirkningshandel
er kriminalisert. Det vil si at personer som er eller
hevder å være i stand til å påvirke
en annens utføring av stilling, verv eller oppdrag,
og som forsøker å utnytte den posisjonen ved å kreve eller motta
utilbørlige fordeler, kan straffes.
Det samme gjelder dem som gir eller tilbyr utilbørlige
fordeler til slike påvirkningsagenter.
Hvordan skal vi så sørge
for at bestemmelsene anvendes mest mulig effektivt? – Det
er den store utfordringen. Regjeringen har allerede i sitt forslag
til statsbudsjett fulgt opp Soria Moria-erklæringen med å foreslå en økning
i bevilgningen til Økokrim med totalt 6,2 mill. kr, tilsvarende
11 årsverk, for å styrke arbeidet ved hvitvaskingsteamet,
opprette et nytt etterforskningsteam for å etterforske,
påtale og iretteføre straffesaker og styrke mottaksfunksjonen.
Sammen med utviklingen av nytt datasystem i Økokrim og
forslaget om å styrke skatteetaten med 10 mill.
kr til intensivert innsats for å avdekke skatteunndragelse,
vil forslaget innebære en vesentlig styrking i kampen mot økonomisk
kriminalitet.
Selv om det meste er gjort på lovsiden,
er det behov for enkelte mindre endringer. Kampen mot
korrupsjon er i høyeste grad internasjonal.
Regjeringen Bondevik har sendt på høring
spørsmålet om nødvendige lovendringer for å kunne
ratifisere to konvensjoner med tiltak mot korrupsjon: Med utgangspunkt
i Europarådets sivilrettslige konvensjon
er spørsmålet om å innføre en
egen erstatningsbestemmelse om ansvar for skade voldt ved korrupsjon
sendt på høring. Nødvendige lovendringer
for å kunne ratifisere FN-konvensjonen mot korrupsjon
er også sendt på høring. Jeg
vil følge opp begge disse når høringsfristen
går ut tidlig på nyåret.
Arbeids- og sosialdepartementet leder
et lovarbeid som gjelder vernet for ansatte som varsler om kritikkverdige
forhold i virksomhet, herunder korrupsjon. Departementet tar sikte
på å komme med en proposisjon i løpet
av våren 2006 om regulering og ikrafttredelse av varsling/ytringsfrihet
i arbeidsforhold.
André Oktay Dahl (H) [13:56:00]: Jeg takker for svaret.
Eva Joly sa nylig at mange måtte ha
visst noe i forbindelse med vannverkssaken på Romerike.
Det ser ut til å ha vært situasjonen
når det gjelder et visst kraftverk om dagen også.
Men på grunn av den lukkethetskultur eller aller helst
frykt har mange holdt mye for seg selv og først tort å si
noe når media har begynt å grave. Slik jeg ser
det, er det et økt behov for offentlig innsyn i selskaper,
sladrehanker i ordets positive forstand må sikres anonymitet,
og ikke minst må det økt kompetanse
til i kommunene, for der ser mange styrer ut til å ha bedrevet
de glade amatørers aften.
Statsråden har allerede varslet at
det vil kunne skje visse skjerpelser av offentlighetsloven. Hvilke
er disse utover de som allerede ble fremlagt av Bondevik
II?
Jeg er glad for at man vil skjerpe whistle
blower-vernet. Vil statsråden innta en mer offensiv holdning
i forhold til behovet for kompetanse i kommunene enn å vise til
en slags misforstått form for lokalt selvstyre, som faktisk
nåværende statsråd Åslaug Haga
har gjort tidligere i Stortinget, hvor man overlater til kommunene
selv å øke kompetansen på et område
som helt klart fortjener en klar nasjonal strategi?
Statsråd Knut Storberget [13:57:06]: Jeg tror spørreren har viktige poenger
i forhold til spørsmålet om åpenhet.
Jeg prøvde å påpeke i mitt innledende
svar at her har vi mye av lovverket på plass som straffebelegger.
Problemet er at vi ikke får
opp sakene, og at det er stor belastning knyttet til det å si
fra. Da peker representanten Dahl på to viktige elementer
og to store utfordringer som Stortinget også vil
få, og hvor jeg vil bidra med hardt press i forhold til
at vi nettopp får igjennom muligheter for å bidra
til økt offentlig innsyn særlig i de instansene
som i dag ikke reguleres av offentlighetsloven. Det blir
særdeles viktig at det følges opp.
Så må jeg også si
at det er avgjørende viktig at vi bedrer forholdene
for de arbeidstakere som opptrer som whistle blowere.
Der vil jeg særlig peke på at det var
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet
som bidrog til flertall for den bestemmelsen i arbeidslivsloven.
Så hvis spørrerens engasjement nå innebærer
at også Høyre vil bidra til at vi sikrer
disse whistle blowerne støtte og vern når dette
kommer opp på ny i Stortinget, hilser jeg det hjertelig
velkommen.
André Oktay Dahl (H) [13:58:20]: Takk for svaret.
Jeg er glad for at Høyre også bidrog
med grunnlovsendring i forhold til
ytringsfrihet på det punktet – så vi
har også bidratt.
Eva Joly påpeker også at
det er langt mer korrupsjon i offentlig sektor
enn i privat sektor. Det er naturlige grunner til det, nemlig at
det er flere å spre kostnadene ut over, og man har ikke
på samme måte mindretallsaksjonærer
som faktisk følger med på samme måten
som i privat sektor.
I lys av den nye boken om Mao har jeg et spørsmål
til statsråden om behovet for kulturrevolusjon i kommunal sektor
når det gjelder etiske standarder og normer i forhold til
kunnskap. Jeg oppfatter ennå ikke at
man helt klart har svart på spørsmålet
om hva man har tenkt å gjøre for å øke
kompetansen i kommunal sektor, hvor problemet
med misligheter og korrupsjon antakeligvis er
mye større enn det vi bare har sett begynnelsen
på nå.
Statsråd Knut Storberget [13:59:10]: Jeg er veldig ivrig på dette feltet,
for jeg mener at dette er en veldig alvorlig form for
kriminalitet. Den kan svekke veldig mye av tilliten til offentlig
sektor, men også til privat sektor, hvor man
rammes av korrupsjon eller korrupsjonsliknende
tilstander.
Jeg tror dog ikke jeg vil gå så langt
som det Mao gjorde i sin kulturrevolusjon. Jeg har heller ikke
lest den siste boken om ham, men det aner meg hva det
handler om.
Når jeg likevel bruker ordet
kulturrevolusjon og forlenger den begrepsbruken som representanten
Dahl trekker inn, er det fordi vi er nødt til å få en
forståelse ute for at det blir akseptabelt å si
fra. Jeg tror en slik kulturendring initieres veldig godt av at
arbeidslivsloven får klare bestemmelser i forhold til det
vernet.
Jeg vil også gi uttrykk
for at det vil være aktuelt å sette i
verk tiltak fra Regjeringens side for bl.a. å øke
kompetansen i forhold til de nye bestemmelsene som da blir vedtatt
i arbeidslivsloven, slik at folk får en forståelse
for hvor viktig det er å si fra, hvor riktig det er å si
fra, og at det ikke skal sanksjoneres mot den som tør
stå oppreist i en så alvorlig problemstilling.