André Nikolai Skjelstad
(V) [14:23:14]: Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til helse- og omsorgsministeren:
«Diabetes er en kronisk tilstand som
kan gi betydelig reduksjon av livskvalitet for
den som rammes. Statens legemiddelverk har avvist å la
en rekke nye typer diabetesmedisiner komme inn under blåreseptordningen,
selv om de kan gi pasienten en økt livskvalitet og holde
sykdommen bedre i sjakk. Fordi medisinene ofte
er kostbare, betyr dette at de gjøres vanskelig
tilgjengelig for mange.
Vil statsråden ta initiativ
til at flere typer diabetesmedisiner fås på blå resept?»
Statsråd Sylvia Brustad [14:23:46]: Jeg vil innlede med å si at blåreseptordninga
kan oppfattes på ulike måter. En pasient får
med seg blåresept både for legemidler forskrevet
av lege etter § 9 i blåreseptforskriften
og for legemidler etter individuell søknad etter § 10a.
Ordninga med egenandeler og egenandelstak er den samme i begge tilfeller.
I det første tilfellet er refusjon forhåndsgodkjent, og
i det andre tilfellet søker legen på vegne
av pasienten om individuell refusjon.
Jeg går ut fra at de diabeteslegemidlene
det vises til, er Lantus og Levemir, som fikk avslag på forhåndsgodkjent refusjon
i mai i år. Det er Statens legemiddelverk som behandler
søknader om forhåndsgodkjent refusjon. Legemiddelverket
konkluderte etter en faglig vurdering, i tråd med
gjeldende regelverk, med at disse legemidlene ikke skal
gis forhåndsgodkjent refusjon. Det er to sentrale krav i
denne vurderinga: at det er godt dokumentert klinisk effekt, og
at kostnadene skal stå i et rimelig forhold til effekten.
Dokumentasjonsgrunnlaget for Lantus og Levemir har vært
forelagt blåreseptnemnda, og nemndas vurdering av dette
er med i grunnlaget for Legemiddelverkets vedtak. Departementet ønsker ikke å overprøve
Legemiddelverkets faglige vurdering i denne type saker.
Men det er viktig for meg å understreke
at pasienter kan få refusjon for disse legemidlene etter
en individuell søknad, dersom særlige grunner
foreligger. Lantus eller Levemir ser ut til å kunne
gi en klinisk fordel for en mindre pasientgruppe. Det
gjelder f.eks. pasienter som har problemer med
hyppige eller alvorlige nattlige følinger som skyldes
insulinbruken, eller pasienter som har store blodsukkersvingninger
som ikke gjør det mulig å oppnå akseptabel
blodsukkerkontroll.
Den individuelle søknadsordninga skal
på linje med den forhåndsgodkjente ordninga sikre
pasientene tilgang til nødvendige legemidler. Med andre
ord: De som trenger det, skal få det. Forskjellen er først
og fremst knyttet til at kontrollen med forskriving på blå resept
er lagt til trygdeetaten og ikke bare til den
enkelte lege. Innvilgelsesvedtaket er normalt ikke tidsbegrenset,
med mindre annet er spesifisert i vedtaket. Trygdeetatens
gjennomsnittlige saksbehandlingstid er nå to og en halv
uke, og målet er at behandlingstida skal gå ytterligere
ned. Avslag fra trygdekontoret kan klages inn for fylkestrygdekontoret
og eventuelt Trygderetten. Det gir god rettssikkerhet.
Det er viktig for meg å presisere
at selv om Legemiddelverket ikke har innvilget forhåndsgodkjent
refusjon av de legemidlene vi her snakker om, kan de refunderes
på blå resept til pasienter med slike behov etter
en individuell søknad.
André Nikolai Skjelstad
(V) [14:26:38]: Jeg takker for svaret som statsråden
gav, og ønsker å følge opp
med at diabetes er en sykdom på veldig
sterk frammarsj i Norge, i alle aldersgrupper. Det er
nå 200 000 personer som har diabetes. Årlig får
ca. 6 000–7 000 nordmenn diabetes, og da spesielt type
2. Det er en stor økning, spesielt blant barn
og unge, i Norge. Samtidig med den sterke veksten tilbys
det flere medisiner på markedet, som statsråden
var inne på. Jeg ønsker å følge
opp med følgende spørsmål: Kan statsråden
garantere at det er medisinskfaglige grunner som inkluderes i blåreseptordningen,
og ikke økonomiske?
Statsråd Sylvia Brustad [14:27:28]: De anbefalinger jeg følger, er faglige
råd, og jeg mener også det
ville ha vært vanskelig både
for meg som statsråd og for Stortinget å skulle
ta stilling til alle de legemidler som etter hvert
kommer på markedet. I hvert fall føler jeg som
statsråd at jeg ikke har godt nok faglig grunnlag
for å kunne ta stilling til alle disse. Derfor
er det Legemiddelverket som må gå igjennom det.
Det de har sagt, sammen med f.eks. eksperter både
fra Norge og fra Sverige, er at det ikke er slik
at det for alle pasienter er riktig å ta i bruk
dette, og at det er viktig å gå til spesialist
for å få det. Det er ikke alle dette
fungerer for. Det er også slik at de det fungerer
for, får søke individuelt, og da vil
de, dersom det er riktig for den enkelte person, få det
innvilget. Det mener jeg er en bra ordning.
André Nikolai Skjelstad
(V) [14:28:21]: Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg oppfatter statsråden slik at det er fullt ut mulig å få tilpasset
individuelle ordninger i forhold til dem som trenger det, i de spesielle
gruppene som statsråden tidligere har nevnt.
Statsråd Sylvia Brustad [14:28:37]: Ja, jeg kan bekrefte at for dem som trenger
det, og når det søkes spesielt om det,
er det en individuell vurdering i forhold til hvor sterkt en er
rammet av det, og om dette legemidlet er det som trengs, eller
om det er vanlig insulinbehandling, f.eks., som trengs.
Presidenten: Då går vi tilbake til spørsmål
5.