Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Vera
Lysklætt til miljøvernministeren, er overført
til fiskeri- og kystministeren som rette vedkomande.
Vera Lysklætt
(V) [14:29:04]: Som representant fra Finnmark er jeg veldig
godt fornøyd med at mitt første spørsmål
i denne sal skal besvares av en statsråd fra Finnmark.
Jeg vil stille følgende spørsmål til
fiskeri- og kystministeren – jeg er svært opptatt
av og bekymret for framtiden til villaksen her i landet:
«Store mengder oppdrettslaks
rømmer årlig fra oppdrettsanlegg
langs hele kysten. Vi har også i år
hatt tilfeller hvor store mengder laks har rømt fra ulike
anlegg. Dette utgjør en alvorlig trussel mot villaksbestandene
i våre lakseførende vassdrag. Dersom
vi skal kunne bevare vill-laksen for framtidige generasjoner, er
det behov for handling.
Hva vil statsråden konkret
gjøre for å sikre at vi også i framtiden
har villaks i norske elver?»
Statsråd Helga Pedersen [14:30:11]: Rømming av oppdrettslaks
er en av de store miljøutfordringene oppdrettsnæringen
står overfor. Det arbeides allerede på mange felt
for å få rømmingstallene ned. Arbeidet
omfatter både kartlegging av årsakene til rømming,
forskning og utvikling, regelverksforbedringer og kontroll.
Det stilles strenge tekniske krav til oppdrettsanlegg
i tillegg til omfattende krav til drift av oppdrettsanlegg.
Enkelte av de virkemidlene som allerede er
utviklet, er ennå ikke kommet i funksjon.
Forskriften som stiller tekniske krav til oppdrettsanlegg – Nytek-forskriften – trer f.eks.
først i kraft for eksisterende anlegg 1. januar 2006. Dette
innebærer at vi ennå ikke
fullt ut kan se effekten av disse virkemidlene.
Jeg vil i tiden framover ha et sterkt
fokus på tiltak for å hindre rømming.
Det er viktig både å fokusere på kontroll
for å sikre overholdelse av eksisterende tiltak
og forbedring av disse og å fokusere
på utvikling av nye tiltak.
Fiskeridirektoratet vil i sitt kontrollarbeid
i 2006 sette et særlig fokus på å kontrollere
at oppdrettsanleggene oppfyller de tekniske kravene i Nytek-forskriften.
Et sentralt tiltak for å verne
villaksen er ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.
Det vil bli gjennomført et overvåkings- og evalueringsprogram
for å følge opp ordningen. Dette programmet vil
inkludere overvåking av rømt oppdrettsfisk og
overvåking av lakselus i ville bestander. Når
det gjelder dette arbeidet, vil jeg vise til miljøvernministerens
svar på dagens spørretimespørsmål
nr. 8.
Arbeidet med å revidere de tekniske
kravene til oppdrettsanlegg er allerede
satt i gang. Målet for arbeidet er å justere kravene
i forhold til ny kunnskap og erfaringer hos næring, utstyrsleverandører,
inspeksjonsorganer og forvaltning.
Flere nye tiltak er allerede under utredning.
Dette gjelder både krav til propellbeskyttelse
og systemer for sporing av rømt oppdrettsfisk tilbake til
anlegget fisken er rømt fra.
Det er flere metoder som er aktuelle når
det gjelder å spore rømt oppdrettsfisk. Det er
for tidlig å konkludere med hvilken metode som er den beste – tilstrekkelig
presis og samtidig kostnadseffektiv. Dette er noe som det forskes
videre på.
I 2006 skal det gjennomføres undersøkelser
for å studere overføring av smittestoffer mellom
ville og oppdrettede bestander. Det skal arbeides videre med utvikling
av nye tiltak mot lakselus, inkludert vaksiner og systematiske avlusingstiltak.
Fiskeridirektoratet vil før jul invitere alle
berørte offentlige og private aktører til et bredt
anlagt dialogmøte for å diskutere tiltak mot rømming.
Hensikten er å utvikle felles tiltak
og finne fram til nye måter å hindre
rømming på.
Presidenten: Presidenten vil gjere merksam på at spørsmål
8, i og med at statsråden nemnde det i svaret sitt, er
trekt og ikkje blitt svara på i spørjetimen
i dag.
Vera Lysklætt
(V) [14:33:22]: Jeg vil takke statsråden for et veldig
godt svar.
Det har vært jobbet veldig mye med
denne problematikken i årenes løp, altså villaks
og oppdrett. Men vi kan ikke lene oss tilbake og være
fornøyd med tingenes tilstand når det
ifølge Direktoratet for naturforvaltning hittil i år
har rømt mer enn 700 000 laks og regnbueørret
fra norske oppdrettsanlegg – 700
000! Vi må ha et helhjertet og kontinuerlig fokus i denne
saken. Hvis ikke er det grunn til å frykte at
det går mot en katastrofe for villaksen. Det må finnes
løsninger som sikrer villaksen, samtidig som vi ivaretar
interessene til oppdrettsnæringen og næringsfattige
lokalsamfunn langs hele kysten.
Ettersom rømming av oppdrettslaks
er et så stort miljøproblem, kan det da være
aktuelt å kreve at oppdrettsnæringen flytter sine
anlegg på land?
Statsråd Helga Pedersen [14:34:16]: Jeg kan love at Regjeringen vil
ha et helhjertet fokus på denne problematikken.
Når det gjelder de høye
rømmingstallene i år, skyldes de i hovedsak to
store enkeltrømminger. Det ene var en rømming
på Tustna på Mørekysten, der nærmere
500 000 oppdrettslaks rømte. Hadde
det anlegget vært vurdert i forhold til den nye Nytek-forskriften,
hadde sannsynligvis ikke rømmingen funnet sted.
Jeg understreker at bedriften ikke har gjort noe ulovlig,
i og med at forskriften ikke trer i kraft før
1. januar 2006, men dette er en rømming som sannsynligvis ikke
ville ha skjedd i 2006. Den andre store rømmingen
som har skjedd i år, var i Altafjorden, der 90 000 oppdrettslaks
rømte. Det skyldtes hærverk, og det er verre å beskytte
seg mot.
Jeg vil vurdere veldig mange andre
tiltak, som jeg nå her har skissert opp, før man
flytter oppdrettsanlegg på land.
Vera Lysklætt
(V) [14:35:25]: Jeg vil takke også for dette
svaret.
Venstre er opptatt av at vi skal bevare det
biologiske mangfoldet, og villaksen er en juvel i vår natur.
Jeg regner med at statsråden er opptatt av å bevare
mangfoldet, slik at også våre
barnebarn i framtiden skal kunne oppleve å fiske
villaks bl.a. i Storfossen i Tana, i Anarjokka og i Altaelva.
Statsråd Helga Pedersen [14:35:51]: Jeg mener at det går an å legge
til rette for at framtidige generasjoner skal kunne fiske villaks både
i Tanaelva og i andre elver i Norge, samtidig som vi skal
ha en levende oppdrettsnæring
langs kysten.
Presidenten: Då går vi til spørsmål
35.