Stortinget - Møte onsdag den 11. januar 2006 kl. 10

Dato: 11.01.2006

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 11

Thore A. Nistad (FrP) [11:57:44]: Jeg vil først takke samferdselsministeren for at hun er en av de ytterst få statsrådene som har tatt seg tid til å komme hit i dag.

Jeg vil få stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Antall ulykker med dødsfall og alvorlige skader har hatt en stor nedgang i 2005 for landet sett under ett, faktisk det laveste antall drepte på 50 år. Dessverre har utviklingen gått i feil retning for Oppland fylke, året 2005 ble et ulykkebelastet år. E6 gjennom Gudbrandsdalen har nå arvet den tvilsomme statusen som en av landets farligste strekninger, etter at Østfold og Vestfold fikk 4-felts motorveg.

Hva vil statsråden gjøre for at den negative trenden kan snus i Oppland?»

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:58:30]: I 2005 vart 11 personar drepne i trafikkulukker på E6 i Gudbrandsdalen. Dette er vesentleg meir enn i 2004, då to personar vart drepne. Dei siste åra har i gjennomsnitt seks personar vorte drepne i trafikkulukker på denne strekninga. Fleirtalet av ulukkene har vore møteulukker. Dette viser at det er store variasjonar frå år til år.

Mellom anna som følgje av ulukkessituasjonen vil Statens vegvesen setje i gang ei vurdering av E6 gjennom Gudbrandsdalen med sikte på å lage ein samla strategi for tiltak som både på kort og lang sikt kan gje ein tryggare og betre veg. Vurdering av vegstandard, kostnader, finansiering og utbyggingsrekkjefølgje vert sentrale tema i dette arbeidet.

Sidan møteulukkene utgjer ein vesentleg del av dei alvorlege ulukkene på strekninga, vil trongen for fysisk midtdelar vere eit viktig vurderingstema. På E6 nord for Lillehammer har nullvisjonsprosjektet til Statens vegvesen etablert ei prøvestrekning med ulike vegbreidder og midtdelarar og nye typar midtlinjeoppmerking. Etaten vil leggje resultata for desse og andre forsøk til grunn ved planlegging av tiltak både på kort og lengre sikt.

Fartsnivået på vegen har stor innverknad på tryggleiken. I dag er det ni punkt for automatisk trafikkontroll – såkalla fotoboksar – mellom Lillehammer og Otta.

Dette er ei effektiv form for fartskontroll. Statens vegvesen er i samråd med politiet i gang med å vurdere om det er føremålstenleg med fleire slike punkt på strekninga.

Statens vegvesen har i løpet av 2005 etablert eigne ulukkesanalysegrupper i alle regionane. Gruppene er samansette av fagfolk med både vegteknisk, køyreteknisk og pedagogisk kompetanse. Alle trafikkulukker med drepne vert undersøkte av desse gruppene. Når alle dødsulukkene på E6 i Gudbrandsdalen i 2005 er gjennomgåtte, vil det venteleg liggje føre eit betre grunnlag for å vurdere tiltak. Statens vegvesen vil følgje opp dette arbeidet.

Statens vegvesen skal òg auke innsatsen på teknisk kontroll av tunge køyretøy, m.a. kontroll av bremsar og dekk.

I handlingsprogrammet for perioden 2006–2015 er det lagt opp til å gjennomføre utbygginga av E6 på strekninga Tingberg–Tretten i Øyer kommune i denne perioden. Under føresetnad av at det vert tilslutning til delvis bompengefinansiering av prosjektet, er det lagt opp til anleggsstart i første fireårsperiode. I tillegg vil det verte gjennomført mindre investeringstiltak og andre strakstiltak, i tråd med det som er skissert ovanfor. Større investeringar på E6 i Gudbrandsdalen utover strekninga Tingberg–Tretten må vurderast ved neste revisjon av Nasjonal transportplan for perioden 2010–2019. Dette arbeidet set eg i gang i departementet no.

Thore A. Nistad (FrP) [12:01:27]: Jeg takker for svaret, selv om jeg synes det var utrolig negativt.

Det er faktisk ikke elleve dødsfall, det er 13, og det er dessverre mulighet for at det blir 14, etter det siste som skjedde.

I avisen Gudbrandsdølen Dagningen står det i dag at Vegvesenet har planene klare for en utbygging, og de kan være ferdige med planleggingen gjennom Gudbrandsdalen i løpet av 2006. På strekningen fra Otta og sydover, som faktisk ikke engang har gul stripe, dvs. at veien har en bredde på under 6,5 meter, går det overhodet ikke an å sette opp en midtdeler, for da blir det ikke noe igjen av veien. Vil det ikke da være i tråd med det Vegvesenet sier i dagens avis, å gjøre planarbeidet ferdig i dette året, og så gå for en utbygging fra Otta og sydover, hvor de verste stedene er, dvs. gjøre dette mens man venter på planleggingen av dobbeltsporet jernbane fra Minnesund til Hamar og planleggingen av firefelts vei fra Minnesund og nordover – for det er jo en diskusjon om den skal gå i tunnel, om den skal gå oppe på åsen, eller om den skal gå nede? Kunne man ikke begynne i Gudbrandsdalen, der det er veldig trafikkfarlig?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:02:35]: Først vil eg beklage sterkt dersom eg har fått opplyst feil tal. Det er eg veldig lei meg for.

Når det gjeld representanten Nistad sitt forslag om omprioriteringar, skjønar sjølvsagt representanten at eg ikkje kan svare på det over bordet her. Det er ikkje slik prosessane går, og det veit Nistad, med si fartstid i samferdselskomiteen, særdeles godt. Dei innspela han kjem med, skal eg gjerne ta imot og vurdere, men eg kan dessverre ikkje gje noko handfast svar over bordet.

Thore A. Nistad (FrP) [12:03:13]: Nå hadde Fremskrittspartiet, Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet et felles forslag i samferdselskomiteen når det gjaldt Nasjonal transportplan, om at vi skulle øke bevilgningene til veier med 1 milliard kr pr. år. Det ble ikke bevilget rare summen dette året. Hvorledes blir det da neste år? Vil statsråden da øke denne summen til 2 milliarder kr, eller vil det fortsatt bli som i år, at det ikke kommer noe særlig?

I tillegg vil jeg bare si at hvert av disse dødsfallene i Gudbrandsdalen koster samfunnet omkring 25 mill. kr, så de summene en bruker på denne strekningen, er jo snart slik at en kan bygge, dessverre, veien gratis.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:04:04]: For å ta det siste først: Det er ingen tvil om at dødsfall i trafikken medfører store økonomiske kostnader, men først og fremst medfører det store kostnader og sorg og sakn for dei som mistar sine kjære. Eg skal m.a. til Oppland om kort tid og vere med på å markere det.

Når det gjeld budsjettløyvingar, står målet fast. Statsråden vil sjølvsagt løyve desse pengane, men det skal inn i ein budsjettprosess, og vi må vurdere det opp mot andre prioriteringar. Men målet står fast. Eg vil heller ikkje seie at 460 mill. kr er lite. Eg trur det er meir enn det Framstegspartiet evna å plusse på for det budsjettåret som ligg føre, der ein var inne i forhandlingar med den førre regjeringa.