Thore A. Nistad (FrP) [11:57:44]: Jeg vil først takke samferdselsministeren
for at hun er en av de ytterst få statsrådene
som har tatt seg tid til å komme hit i dag.
Jeg vil få stille følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
«Antall ulykker med dødsfall
og alvorlige skader har hatt en stor nedgang i 2005 for landet sett
under ett, faktisk det laveste antall drepte på 50 år.
Dessverre har utviklingen gått i feil
retning for Oppland fylke, året 2005 ble et ulykkebelastet år.
E6 gjennom Gudbrandsdalen har nå arvet den tvilsomme statusen
som en av landets farligste strekninger, etter at Østfold
og Vestfold fikk 4-felts motorveg.
Hva vil statsråden gjøre
for at den negative trenden kan snus i Oppland?»
Statsråd Liv Signe
Navarsete [11:58:30]: I 2005 vart 11 personar drepne i trafikkulukker
på E6 i Gudbrandsdalen. Dette er vesentleg meir enn i 2004,
då to personar vart drepne. Dei siste åra har
i gjennomsnitt seks personar vorte drepne i trafikkulukker på denne
strekninga. Fleirtalet av ulukkene har vore møteulukker.
Dette viser at det er store variasjonar frå år
til år.
Mellom anna som følgje av
ulukkessituasjonen vil Statens vegvesen setje i gang ei vurdering
av E6 gjennom Gudbrandsdalen med sikte på å lage
ein samla strategi for tiltak som både på kort
og lang sikt kan gje ein tryggare og betre veg. Vurdering av vegstandard,
kostnader, finansiering og utbyggingsrekkjefølgje
vert sentrale tema i dette arbeidet.
Sidan møteulukkene utgjer ein vesentleg
del av dei alvorlege ulukkene på strekninga, vil trongen
for fysisk midtdelar vere eit viktig vurderingstema. På E6
nord for Lillehammer har nullvisjonsprosjektet til Statens vegvesen
etablert ei prøvestrekning med ulike vegbreidder
og midtdelarar og nye typar midtlinjeoppmerking. Etaten vil leggje
resultata for desse og andre forsøk til grunn
ved planlegging av tiltak både på kort
og lengre sikt.
Fartsnivået på vegen har
stor innverknad på tryggleiken. I dag er det ni punkt for
automatisk trafikkontroll – såkalla fotoboksar – mellom
Lillehammer og Otta.
Dette er ei effektiv form for fartskontroll.
Statens vegvesen er i samråd med politiet
i gang med å vurdere om det er føremålstenleg
med fleire slike punkt på strekninga.
Statens vegvesen har i løpet av 2005
etablert eigne ulukkesanalysegrupper i alle
regionane. Gruppene er samansette av fagfolk med både
vegteknisk, køyreteknisk og pedagogisk kompetanse. Alle
trafikkulukker med drepne vert undersøkte av desse gruppene.
Når alle dødsulukkene på E6
i Gudbrandsdalen i 2005 er gjennomgåtte, vil det venteleg
liggje føre eit betre grunnlag for å vurdere
tiltak. Statens vegvesen vil følgje opp dette arbeidet.
Statens vegvesen skal òg auke
innsatsen på teknisk kontroll av tunge køyretøy,
m.a. kontroll av bremsar og dekk.
I handlingsprogrammet for perioden 2006–2015
er det lagt opp til å gjennomføre utbygginga av
E6 på strekninga Tingberg–Tretten i Øyer
kommune i denne perioden. Under føresetnad av at det vert
tilslutning til delvis bompengefinansiering av prosjektet, er det
lagt opp til anleggsstart i første fireårsperiode.
I tillegg vil det verte gjennomført mindre investeringstiltak
og andre strakstiltak, i tråd med det som er
skissert ovanfor. Større investeringar på E6 i
Gudbrandsdalen utover strekninga Tingberg–Tretten må vurderast
ved neste revisjon av Nasjonal transportplan for
perioden 2010–2019. Dette arbeidet set eg i gang i departementet
no.
Thore A. Nistad (FrP) [12:01:27]: Jeg takker for svaret, selv om jeg synes det
var utrolig negativt.
Det er faktisk ikke elleve dødsfall,
det er 13, og det er dessverre mulighet for
at det blir 14, etter det siste som skjedde.
I avisen Gudbrandsdølen Dagningen
står det i dag at Vegvesenet har planene klare for en utbygging,
og de kan være ferdige med planleggingen gjennom
Gudbrandsdalen i løpet av 2006. På strekningen
fra Otta og sydover, som faktisk ikke engang
har gul stripe, dvs. at veien har en bredde på under
6,5 meter, går det overhodet ikke an å sette
opp en midtdeler, for da blir det ikke noe igjen av veien.
Vil det ikke da være i tråd
med det Vegvesenet sier i dagens avis, å gjøre
planarbeidet ferdig i dette året, og så gå for
en utbygging fra Otta og sydover, hvor de verste stedene
er, dvs. gjøre dette mens man venter på planleggingen
av dobbeltsporet jernbane fra Minnesund til Hamar og planleggingen
av firefelts vei fra Minnesund og nordover – for
det er jo en diskusjon om den skal gå i tunnel, om den
skal gå oppe på åsen, eller
om den skal gå nede? Kunne man ikke begynne i
Gudbrandsdalen, der det er veldig trafikkfarlig?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:02:35]: Først vil eg beklage sterkt dersom
eg har fått opplyst feil tal. Det er eg veldig lei meg
for.
Når det gjeld representanten Nistad
sitt forslag om omprioriteringar, skjønar sjølvsagt
representanten at eg ikkje kan svare på det over
bordet her. Det er ikkje slik prosessane går,
og det veit Nistad, med si fartstid i samferdselskomiteen,
særdeles godt. Dei innspela han kjem med, skal eg gjerne
ta imot og vurdere, men eg kan dessverre ikkje gje noko
handfast svar over bordet.
Thore A. Nistad (FrP) [12:03:13]: Nå hadde Fremskrittspartiet, Senterpartiet,
SV og Arbeiderpartiet et felles forslag i samferdselskomiteen når
det gjaldt Nasjonal transportplan, om at vi
skulle øke bevilgningene til veier med 1 milliard kr pr. år.
Det ble ikke bevilget rare summen dette året.
Hvorledes blir det da neste år? Vil statsråden
da øke denne summen til 2 milliarder kr, eller
vil det fortsatt bli som i år, at det ikke kommer
noe særlig?
I tillegg vil jeg bare si at hvert
av disse dødsfallene i Gudbrandsdalen koster samfunnet
omkring 25 mill. kr, så de summene en bruker på denne
strekningen, er jo snart slik at en kan bygge, dessverre, veien
gratis.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:04:04]: For å ta det siste først:
Det er ingen tvil om at dødsfall i trafikken medfører
store økonomiske kostnader, men først og fremst
medfører det store kostnader og sorg og sakn for dei som
mistar sine kjære. Eg skal m.a. til Oppland om kort
tid og vere med på å markere det.
Når det gjeld budsjettløyvingar,
står målet fast. Statsråden vil sjølvsagt
løyve desse pengane, men det skal inn i ein budsjettprosess,
og vi må vurdere det opp mot andre prioriteringar.
Men målet står fast. Eg vil heller ikkje
seie at 460 mill. kr er lite. Eg trur det er meir enn det Framstegspartiet evna å plusse
på for det budsjettåret som ligg føre,
der ein var inne i forhandlingar med den førre
regjeringa.