May-Helen Molvær Grimstad
(KrF) [14:04:06]: Eg ønskjer å stille følgjande
spørsmål til barne- og likestillingsministeren:
«Stortinget har besluttet at alle
førstegangsforeldre skal få tilbud om å delta
på parkurs. Dette er nå tatt med i den nye «Veilederen
for helsestasjonvirksomhet» som ble sendt ut av Sosial-
og helsedirektoratet. Statsråden har uttalt at forebyggende
familievern er et usedvanlig viktig felt.
Samtidig kutta Regjeringa ca. 10 mill. kr på samlivstiltak
i forhold til Bondevik II-regjeringens budsjettforslag
for 2006.
Hva vil statsråden gjøre
for at alle førstegangsforeldre skal få tilbud
om samlivskurs?»
Statsråd Karita Bekkemellem [14:04:49]: Det er riktig at regjeringen Stoltenberg ikke
valgte å gå for den økningen i budsjettet
som Bondevik II-regjeringen la opp til. Vi mener
at det er svært viktig at vi nå går igjennom og
ser på erfaringene fra alle de samlivstiltakene
vi har, og som staten etter hvert bruker mye penger på.
Etter at det ble gjennomført et prøveprosjekt
i 2004, så vi at det var om lag 80 kommuner som arrangerte
kurs i 2005. Foreløpige tall viser at om lag 230 kommuner
vil arrangere kurs i løpet av 2006. Hver kommune arrangerer i
utgangspunktet to kurs. Dette betyr at mange par har hatt eller
vil få muligheten til å delta på kurset.
Vi vet at mange av kursene har fått en god mottakelse rundt
omkring i landet, både blant arrangørene
og blant deltakerne. Det skal imidlertid gjennomføres en
nyttevurdering av Godt samliv!-kursene som til nå har vært
avholdt. Når vi satser så mye penger på et
tiltak, er det viktig for Regjeringen at vi også vet
hvordan tiltakene virker.
Jeg vil også peke
på at det i tillegg til Godt samliv! bl.a. finnes en tilskuddsordning
til samlivstiltak, som forvaltes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Ordningen ble opprettet i 1994, og for 2006 er det bevilget i overkant av
6 mill. kr til ordningen. Denne tilskuddsordningen er en viktig
del av det forebyggende familiearbeidet.
Gjennom denne ordningen gir direktoratet støtte
til lokale samlivskurs og fordeler midlene til utviklingsarbeid på området.
Frivillige organisasjoner, institusjoner og andre med
kompetanse på samlivsarbeid kan søke midler til
samlivskurs. Dette kan være humanitære eller
religiøse organisasjoner,
organisasjoner innen helse- og sosialsektoren, menigheter,
familievernkontor eller
kommunale instanser.
Vi har en høy skilsmisseprosent i
Norge. Denne regjeringen ønsker å føre
en aktiv politikk for å forebygge samlivsbrudd. Jeg vil
gjerne benytte anledningen til også å gi noen
mer generelle betraktninger rundt dette. Representanten Molvær
Grimstad og jeg selv deler bekymringen for alle de samlivsbruddene
som er i Norge. Særlig der det er barn med i bildet, vet
vi at det er mange familier som får en vanskelig
situasjon. Det er derfor en målsetting å bidra
til en samfunnsutvikling
der vi kan forebygge at så mange velger å bryte
samliv. Jeg er positivt innstilt til samlivskurs, men ønsker ikke å redusere
et så vidt komplisert spørsmål som samlivsbrudd
er, kun til om foreldrene har vært på et kurs eller
ikke. Vi må også sette spørsmålstegn
ved om det er andre faktorer i vårt samfunn som forårsaker
denne utviklingen. Jeg tror f.eks. at vi har mye å bidra
med gjennom fleksible arbeidstidsordninger for småbarnsforeldre,
nok barnehageplasser til en pris som folk kan betale, og ordninger
som gjør at fedre og mødre blir mer likestilte
på familieområdet. Jeg tror derfor det er viktig
når vi diskuterer dette alvorlige spørsmålet,
som er intimt, og som er følsomt for mange, at vi også tar
høyde for at det kanskje er andre ting
enn at staten går inn og bevilger x antall millioner som
kan redde familiesituasjonen i Norge.
May-Helen Molvær Grimstad
(KrF) [14:08:22]: Tusen takk til statsråden
for eit fyldig svar.
Eg deler statsråden si oppfatning
når det gjeld utfordringane på familieområdet.
Det er mange og samansette årsaker til det høge
talet på samlivsbrot. Samlivskurs vil ikkje aleine
kunne vere med på å løyse alle
desse utfordringane. Det er eit følsamt tema, og det kan vere
veldig komplisert. Dei som går gjennom eit samlivsbrot,
trur eg kan ha det både tøft og krevjande.
Vi skal vere veldig audmjuke i forhold til det.
Men samlivskurs er jo eit flott tiltak for å førebyggje samlivsbrot.
Dei evalueringane som ein har gjort så langt, gjev svært
positive tilbakemeldingar på det. Alle regjeringspartia, både
Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV, har vore
positive og på Stortinget slutta seg til at desse samlivskursa
til førstegongsforeldre skal bli eit landsdekkjande tilbod.
Arbeidarpartiet har altså vore einig
i intensjonen her på huset. Derfor synest eg det er leitt
at ein no stoppar opp, for det har vore gjort eit omfattande
arbeid for å marknadsføre dette for heile landet.
Kva er bakgrunnen for at ein ønskjer å stoppe
opp og vente på ei evaluering, når Arbeidarpartiet
har vore med og trekt opp retningslinjene?
Statsråd Karita Bekkemellem [14:09:43]: Som jeg prøvde å gjøre rede
for i mitt svar, er det slik i dag at det er mange ulike former
for kurs. Det er mange ulike organisasjoner og instanser som gir
dette tilbudet til befolkningen. Jeg mener det er viktig
at vi nå tar en gjennomgang og ser om vi kanskje skal gjøre
ting på en annen måte. Kan vi gjøre noe
for å komme inn på et tidligere stadium? Det er
mange ting vi kan gå inn på og diskutere når vi
får en gjennomgang av den effekten kursene har. Det betyr ikke
at Regjeringens politikk er at vi ikke vil satse på forebyggende
samlivskurs. Vi ønsker bare å benytte oss
av muligheten til å se litt kritisk på om vi får
det vi ønsker ut av de millionene vi faktisk
bevilger til det som er hovedformålet med disse kursene.
Det kan godt hende at svaret vil bli veldig positivt. Da skal jeg
som fagstatsråd gjøre mitt ytterste
for at bevilgningene også skal øke i framtiden.
Dette handler ikke om politisk motvilje fra Regjeringen
mot å satse på samlivstiltak. Det ligger et stort beløp
til disse tiltakene i det budsjettet vi har til disposisjon i dag,
og vi skal som sagt foreta evalueringer og komme tilbake til satsingen
i framtidige budsjett.
May-Helen Molvær Grimstad
(KrF) [14:11:07]: Eg takkar igjen statsråden.
Som statsråden nemnde, er det mange
som tilbyr desse kursa. Eg håpar at staten ved Regjeringa også i
framtida vil føre vidare det mangfaldet som er
av tilbod, slik at både private, frivillige og
ideelle organisasjonar og det offentlege kan bidra. Det er mykje
som skjer i regi av helsestasjonane, og det er også svært
positivt.
Eg forstår at statsråden
vil evaluere dette før ein gjer det
landsdekkjande. Men dersom ein no får positive signal – det
er mange kommunar som ventar på svar fordi dei trudde at
dei skulle få begynne i år – er statsråden
då villig til å vurdere å kome
med meir midlar til dette føremålet, f.eks. i
revidert?
Statsråd Karita Bekkemellem [14:11:53]: Først har jeg lyst til å si
at for oss er det viktig at vi også tar vare
på den kompetansen som private institusjoner har på dette feltet.
Det er ikke slik at vi er imot det private initiativet og
den private kompetansen – for å bruke
et slikt uttrykk – som finnes på dette feltet.
Når det gjelder det siste spørsmålet,
som går på hvordan vi vil følge opp,
må vi komme tilbake til det. Det tror jeg representanten
kjenner godt til etter disse årene på Stortinget.
Jeg kan ikke komme med noen budsjettlekkasje
på det punktet nå.