Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:18:37]: Eg tillèt meg å stilla følgjande spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«Mange viktige nye tekniske standardar og reglar kjem frå internasjonalt hald. Desse vert så innlemma i norske føresegner. Mange bedrifter klagar over at desse tekniske standardane og reglane ikkje ligg føre på norsk. Dette gjer det vanskeleg å etterleva krava. Særleg for små og mellomstore bedrifter er dette eit problem.

Kva vil statsråden gjera for at alle tekniske standardar og andre reglar/føresegner skal føreliggja på norsk?»

Statsråd Odd Eriksen [12:19:26]: Nærings- og handelsdepartementet har ansvar for å opprettholde en infrastruktur for utarbeidelse av standarder, og over departementets budsjett for i år bevilger vi 24,8 mill. kr til standardiseringsarbeid. Det daværende Norges Standardiseringsforbund ble i 2003 slått sammen med tre andre standardiseringsorganisasjoner for å oppnå effektiviseringsgevinster. Jeg er glad for at vi nå kan se klare resultater av denne sammenslåingen. Den nye organisasjonen, Standard Norge, kan vise til en svært positiv utvikling når det gjelder oversettelse av standarder. Tallene vi har mottatt fra Standard Norge, viser en økning i antallet oversatte standarder fra 40 i 2004 til 90 i 2005, altså mer enn en fordobling. Denne kraftige økningen er et resultat av sammenslåingen av fire standardiseringsorganisasjoner, og at det nå er en sentral styring av ressursene til oversettelse.

I tillegg har Standard Norge under etablering en terminologidatabase som vil være et viktig verktøy for å lette oversettelsesarbeidet, og som vil bidra til at viktige standarder raskere vil kunne bli oversatt til norsk enn tidligere.

Tekniske regler og forskrifter som er EØS-relevante, oversettes til norsk. Utfordringen er imidlertid at mange tekniske regler og forskrifter inneholder grunnleggende krav til helse, miljø og sikkerhet, og viser til standarder når det gjelder de mer detaljerte tekniske kravene. I de tilfeller hvor standarder som er gitt i henhold til EU-direktiver, ikke blir oversatt til norsk, vil en del av vårt tekniske regelverk foreligge på et fremmed språk. Dette er en problemstilling som Nærings- og handelsdepartementet og Standard Norge er svært opptatt av.

Nærings- og handelsdepartementets bevilgning til standardisering skal konsentreres om opprettholdelse av infrastrukturen og om prosjekter og tiltak som naturlig støtter opp under denne målsettingen. Hvorvidt midler innenfor denne rammen kan brukes til oversettelse, er det opp til Standard Norge selv å vurdere. Vi øremerker i utgangspunktet ingen midler spesielt til oversettelse av standarder.

I Norge er det flere departementer og underliggende etater som ivaretar forbruker- og arbeidstakerhensyn, i tillegg til myndighetenes krav til helse, miljø og sikkerhet. Fagmyndighetene har i slike tilfeller et ansvar for å vurdere om standardene bør oversettes til norsk. Dette vil si at fagmyndighetenes bevilgninger til oversettelse kan ses på som et mål på deres interesse for å få viktige standarder på deres ansvarsområder oversatt. Dessverre er det slik at fagmyndighetene i begrenset grad har prioritert ressurser til oversettelser av standarder.

Jeg vil følge utviklingen nøye framover når det gjelder oversettelse av standarder, og ta initiativ til at fagmyndighetene bidrar til at de utfordringer som representanten her tar opp, blir ivaretatt på en best mulig måte.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:22:32]: Eg takkar statsråden for svaret. Det var greitt å få høyra at det er ei positiv utvikling her.

Me får mange uromeldingar, som eg sa i spørsmålet mitt, spesielt frå små og mellomstore bedrifter. Det dreiar seg om bedrifter med høg teknisk kompetanse. Dei er flinke på sitt fagområde, men dei konkurrerer på ein internasjonal marknad, og dersom dei ikkje kan oppfylla dei standardane som vert kravde internasjonalt, når dei ikkje opp i konkurransen. Derfor er det viktig at ein får omsett desse forskriftene.

Spørsmålet var i grunnen todelt. Eg vil først og fremst nemna dette med forskrifter og utviklinga når det gjeld omsetjingar. Har statsråden nokon tidsplan? Talet på omsetjingar har auka frå 40 i 2004 til 90 i 2005, dersom eg noterte rett. Har statsråden eit mål for kva tid det kan vera klårt, slik at alt er oppdatert, nesten på minuttet, når det ligg føre, slik at det ikkje fører til problem for norske bedrifter?

Statsråd Odd Eriksen [12:23:42]: Jeg tror nok det er slik at vi ikke har noen ambisjon om at alle standardene og forskriftene skal oversettes til norsk. Så ambisiøs målsetting har vi ikke. Jeg tror det er veldig stor forskjell fra bransje til bransje hvorvidt det er behov for oversettelse eller ikke. Eksempelvis vil det nok være større behov for oversettelse av den type standarder innenfor bygg- og anleggsbransjen enn det f.eks. er innenfor IKT-bransjen eller IT-bransjen, der man i stor grad har et fremmedspråk som hovedspråk for næringen. Mitt engasjement overfor fagmyndighetene vil være å sikre at dette blir prioritert riktig i forhold til de behov de ulike næringene måtte ha med hensyn til å få standardene oversatt.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:24:39]: Eit siste oppfølgingsspørsmål: Det varierer nok frå bransje til bransje, men det er likevel eit problem. Det er eit konkret tilfelle som eg kan nemna. Det er nokre som produserer lyftestropper, og når det gjeld tryggleiken ved lyftestropper, veit ein at dersom ein ikkje er heilt klår over forskriftene og bommar litt på språk osv., kan det få katastrofale følgjer. Dersom eg forstod statsråden rett, er det fleire departement som er inne her, alt etter fagområde. Statsråden sa at han ville medverka til at ein skulle få omsett det som er nødvendig, men har statsråden noka makt, formelt eller kanskje ikkje minst uformelt, til å øva eit press på andre departement som har fagmyndigheiter under sine venger, slik at det ikkje vert prioritert ned i andre departement, for dette er viktig?

Statsråd Odd Eriksen [12:25:37]: Tidligere nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen vet jeg i sin tid i departementet skrev brev til åtte ulike statsråder hvor han oppfordret til den type oversettelse som representanten her peker på. Mitt initiativ vil være i tråd med det den tidligere nærings- og handelsministeren gjorde, å søke å påvirke andre departement og underliggende etater for å ivareta hensynet til oversettelse. Det er riktig, som representanten peker på, at det er noen næringer og bransjer hvor det åpenbart er større behov for oversettelse enn i andre næringer og bransjer. Eksemplet med løftestropper er jo en illustrasjon på hvor viktige enkelte oppgaver er, og på de behov enkelte deler av en næring kan ha.