Åse Gunhild Woie Duesund
(KrF) [13:17:56]: Jeg vil stille følgende spørsmål
til arbeids- og inkluderingsministeren:
«Et hovedmål med NAV-reformen
var og er å skape en helhetlig og effektiv velferdsforvaltning
tilpasset brukernes behov. NAV-kontorene skal tilby individuelt
tilpassede tiltak og tett oppfølging av den enkelte. Dersom
dette skal bli en realitet, må de ansatte
på NAV-kontorene ha god kunnskap om virkemidler, stønader
mv. i flere ulike lover. Dette fordrer grundig og systematisk opplæring
av et stort antall ansatte.
Hvilke konkrete planer for opplæring
har statsråden for dem som innen 2010 skal arbeide
ved NAV-kontorene?»
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [13:18:47]: Både St.prp. nr. 46 for 2004-2005
og komiteinnstillingen legger stor vekt på at den nye arbeids-
og velferdsforvaltningen må sikres høy kompetanse.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 46 fattet Stortinget følgende
enstemmige vedtak:
«Stortinget
ber Regjeringen sikre at det utarbeides en plan for samlet
kompetanseutvikling i den nye arbeids- og velferdsforvaltningen.»
Departementet har bedt den midlertidige gjennomføringsorganisasjonen,
NAV Interim, om å utarbeide denne kompetanseplanen. Planen
skal støtte opp under arbeidet med å realisere
målene for reformen, og skal dekke bredden i kompetansebehov
og -tiltak både for å ivareta
de rent statlige oppgavene og i forhold til de oppgaver stat og kommune
skal løse i fellesskap.
Planen skal bl.a. legge vekt på kompetanseområder som
er kritiske for etablering av de lokale arbeids- og velferdskontorene.
Det skal utvikles kommune- og statsovergripende kompetanse- og fagutviklingsprogrammer
hvor man tar utgangspunkt i felles arbeidsprosesser og felles/samstemt
metodikk. Det er viktig at vi får til bred og sammensatt
kompetanse i den felles førstelinjetjenesten. Denne førstelinjen
må ha lokal kunnskap om arbeidsliv og næringsliv
som ivaretar det sosialfaglige perspektivet i tjenesteytingen. Sist,
men ikke minst, skal planen sikre felles kompetanseheving
og felles kulturbygging slik at de to statlige etatene faktisk blir én
etat.
Planen skal også ta høyde
for kompetansebehov i den nye etaten som følge av innføring
av et nytt pensjonssystem. Planen vil særlig fokusere på behov
og tiltak de nærmeste årene.
Kompetanseplanen skal foreligge i løpet
av våren 2006. Den delen av planen som gjelder den felles
førstelinjetjenesten, skal utarbeides i samarbeid
med KS. Utarbeidelsen av planen skjer ellers i nært samarbeid
med A-etat, med trygdeetaten og Sosial- og helsedirektoratet, med NAV
Interim som koordinerende og ansvarlig instans.
I tillegg har Arbeids- og inkluderingsdepartementet satt
i gang et særskilt arbeid med vekt på kompetanseutfordringene
for den nye arbeids- og velferdsforvaltningen i et mer langsiktig
perspektiv. Sentrale temaer i dette arbeidet er utdanning og rekruttering
av ny kompetanse, organisering og innretning av utdanningstilbud
på høyskole-/universitetsnivå i
forhold til kompetansebehov i den nye arbeids- og velferdsforvaltningen,
og spørsmål knyttet til ulike instansers ansvar
og roller på dette feltet.
Dette arbeidet skal gi grunnlag for en nærmere
omtale av kompetanseutfordringer og -strategier for arbeids- og velferdsforvaltningen
i stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering, som vil
bli lagt fram høsten 2006.
Åse Gunhild Woie Duesund
(KrF) [13:22:07]: Jeg takker statsråden for et grundig
svar.
De ansattes kunnskaper om regelverk og virkemidler er
svært viktig for den nye arbeids- og velferdsforvaltningen.
En annen viktig faktor er et tett og godt samarbeid mellom
ansatte med ulik bakgrunn. Enkelte ansatte kommer fra utpreget regelstyrt
virksomhet. Andre har erfaringer fra mer skjønnspreget
saksbehandling. I hvilken grad og på hvilken måte
tar opplæringstiltakene opp i seg de samarbeidsutfordringene
som ligger i at ulike profesjoner og kulturer nå skal samarbeide
tett?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [13:22:51]: Som jeg sa i mitt første svar, er
det vel nettopp den type problemstillinger og
utfordringer som Woie Duesund her
er inne på, som man i planen særlig
må gripe fatt i.
Jeg er svært enig med Woie Duesund
i at hovedutfordringen knyttet til NAV ikke er den faktiske
sammenslåingen av de ulike virksomhetene, men det som skjer
i hverdagen på de nye NAV-kontorene etter hvert
som de blir etablert – fra og med sommeren av
og framover. Hvis man kommer i den situasjonen at de ulike
kulturene lever videre hver for seg i NAV-kontorene, er man jo like
langt.
Jeg tror vi deler den felles analyse
at det er det som skjer etter etableringen, som faktisk
er det viktigste, og ikke alt det vi gjør i forkant
av den. I så måte er kompetanseheving
helt grunnleggende.
Åse Gunhild Woie Duesund
(KrF) [13:23:53]: Jeg takker igjen for svaret.
Erfaringer fra tidligere omstillinger i staten
viser at eldre arbeidstakere i altfor stor utstrekning
presses ut av arbeidslivet og over på førtidspensjon,
ventestønad eller uførepensjon. Dette
er svært uheldig. Både trygdeetaten, Aetat
og sosialkontorene har en relativt høy andel av eldre arbeidstakere.
Disse representerer en betydelig kompetanse, og ikke minst
derfor er det viktig at de blir med over i NAV.
Hvordan vil statsråden forebygge utstøting
av eldre arbeidstakere under implementeringen av den nye
arbeids- og velferdsetaten, og i hvilken grad vil de planlagte opplæringstiltakene
bli tilpasset de eldre arbeidstakerne?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [13:24:49]: Dette er et veldig viktig tema. Det aller viktigste
grunnlaget for å forhindre utstøting er kanskje
at vi har gjort det veldig klart at ingen vil bli oppsagt i kjølvannet
av NAV-reformen.
Dette er altså ikke en reform
der man har som utgangspunkt at man skal ha færre ansatte,
at færre ansatte skal yte de samme tjenestene. Ofte
er det motivet for en sammenslåing av ulike virksomheter.
Det er ikke motivet her. Det har gått ut et veldig
klart signal til alle ansatte om at ingen vil miste jobben.
Samtidig er det helt åpenbart at alle kan ikke
gjøre akkurat det samme arbeidet som de gjør i
dag – da får vi ikke bygd det nye. Derfor
ligger det en veldig sentral utfordring
i det å allikevel skape omstilling, men skape omstilling
under trygghet.
Man står altså ikke
i fare for å miste jobben, men man må planlegge
for at man kanskje skal utføre en litt annen jobb. Det
tar vi på alvor i den prosessen vi nå er i.