Stortinget - Møte onsdag den 15. mars 2006 kl. 10

Dato: 15.03.2006

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 16

Anders Anundsen (FrP) [13:09:33]: Jeg har gleden av å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«De siste PISA- og TIMSS-undersøkelsene viser at norske klasserom er på støy- og urotoppen i de undersøkte land. I det siste er det blitt hevdet at Norge medisinerer barn med ADHD mer enn noe annet land i Europa. Uro i klassesituasjon fører til konsentrasjonsvanskeligheter for elever generelt, men for elever med konsentrasjonsvanskeligheter og ADHD spesielt.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at elever med slike utfordringer får et bedre tilpasset undervisningsopplegg?»

Statsråd Øystein Djupedal [13:10:10]: PISA 2003 viser at norske elever rapporterer om mye uro og bråk i klassen. Tallene fra PISA viser at 40 pst. av elevene rapporterer om bråk og uro i timene. 34 pst. rapporterer at lærerne må vente lenge før elevene roer seg. 35 pst. av elevene sier at mye av timen går før de begynner å arbeide. Om lag en tredel av norske elever sier at de negative trekkene ved klassemiljøet opptrer i de fleste eller i alle timer. Nye tall fra Elevinspektørene for 2004–2005 sammenfaller med resultatene fra PISA-undersøkelsen.

Det som sies i PISA-undersøkelsen, understøttes av TIMSS. For mange norske klasserom kjennetegnes av mange avbrytelser og umotiverte elever.

Barn og unge med ADHD er en gruppe elever som først og fremst sliter med oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblemer og/eller hyperaktivitet. Dette fører til at læring kan forstyrres, både skolefaglig og sosialt.

I henhold til opplæringsloven skal alle elever ha tilpasset opplæring. Elever som har spesielle behov, har rett til spesialundervisning etter enkeltvedtak. Det er kommuner og fylkeskommuner som har ansvaret for tilrettelegging av opplæringstilbudet. Det statlige spesialpedagogiske støttesystemet, Statped, kan bistå kommuner med veiledning og fagkompetanse.

Det skal utarbeides individuell opplæringsplan for elever som etter en sakkyndig vurdering har rett til spesialundervisning.

Elever med store oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblemer har behov for spesiell tilrettelegging av opplæringssituasjonen. Elevene trenger variasjon i hverdagen, samtidig som de er avhengig av struktur og grensesetting. Mange har behov for individuell veiledning gjennom hele skoledagen og har ofte behov for tilbud og tiltak som krever omfattende tverrfaglig og tverretatlig tilrettelegging. For å gi elever med ADHD tilpasset opplæring stilles det høye krav til kompetanse i alle ledd: lærerpersonalet, skolens administrasjon, den pedagogisk-psykologiske tjenesten, oppfølgingstjenesten mv. Et tilpasset pedagogisk tilbud må ta utgangspunkt i elevens sterke sider. Et nært samarbeid med foreldre er nødvendig, og det må legges opp til jevnlig vurdering av tilbudet.

Det spesialpedagogiske støttesystemet har registrert økt etterspørsel etter tjenester fra lokalt nivå. Det gjelder så vel kunnskapsspredning om ADHD som utviklingsarbeid på området og tiltak rettet mot enkeltpersoner.

Sosial- og helsedirektoratet har nylig utarbeidet en veiledning for diagnostisering og behandling av ADHD. Veiledningen er utarbeidet for primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Her understrekes det at et legemiddel aldri skal gis uten at det iverksettes andre aktuelle hjelpetiltak, som f.eks. støttetiltak i skolen. Behandlende lege må følge opp pasientene for å avdekke mangler ved behandlingen, eventuelle bivirkninger og for å registrere nytten av behandlingen. Individuell plan kan samordne tiltakene fra alle sektorer – også individuell opplæringsplan, såkalt IOP.

Veilederen og nye forskriftsregler fra Sosial- og helsedirektoratet strammer inn medikamenttilbudet til barn. En funksjonsutredning med tanke på skolebaserte støttetiltak skal foreligge før eventuell medikamentell behandling. SINTEF har fått i oppdrag å evaluere regelverket, veilederen og at utviklingen med bruk av legemidler foregår etter intensjonen.

Stortinget bad i Budsjett-innst. S. nr. 12 for 2005-2006 Regjeringen gjøre rede for hvordan forskningsinnsats og praktisk arbeid, tverrfaglig og på tvers av forvaltningsnivåer, kan styrkes for å hjelpe barn og unge med ADHD og lignende adferdsvansker. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en rapport innen 15. april 2006. Rapporten vil være med på å danne grunnlaget for vårt videre arbeid på feltet.

Anders Anundsen (FrP) [13:13:52]: Jeg takker statsråden for et godt og utfyllende svar om en veldig viktig og vanskelig problemstilling. Jeg er glad for at statsråden vil komme tilbake til denne problemstillingen etter at direktoratet har laget rapporten.

Samtidig er vi kjent med at den norske skolen er blant verdens mest integrerte skoler. Vi har veldig få spesialskoletilbud med spesielt tilrettelagt undervisning for elevgrupper med spesielle behov, bl.a. elever med adferdsvansker, ADHD, konsentrasjonsutfordringer osv.

De rapportene og tilbakemeldingene som statsråden viser til i svaret sitt, både fra Elevinspektørene, PISA og TIMSS, viser at tilstanden i norsk skole er veldig alvorlig.

Da er spørsmålet til statsråden: Vil statsråden vurdere muligheten for å etablere spesielle tilbud utenfor den ordinære skolen for elever som har særskilt store utfordringer i den ordinære skoledagen?

Statsråd Øystein Djupedal [13:14:50]: Det er selvfølgelig riktig at det er en stor utfordring å ha et elevmiljø i klassen som stimulerer til læring. Det at det er mye uro i norske klasserom, er en utfordring for skolen og for oss som politikere med hensyn til hvordan vi skal tilrettelegge for at elevene faktisk skal ha trygghet i skolehverdagen, og at læringsmiljøet skal være godt.

Vi har nå, knyttet til ADHD-problematikk, satt i gang flere prosjekter og utredninger, som jeg refererte til i mitt første innlegg, og vi vil komme tilbake til hvordan vi vil følge dette videre opp. Men det er klart at når også Elevinspektørene peker på uro i klassen – TIMSS gjør det og PISA-undersøkelser gjør det – så er dette noe vi på bred basis må angripe. Men jeg vil ikke nå ta stilling til hvordan vi skal følge opp de rapportene, og hva som vil være konklusjonen i disse rapportene. Det er det altfor tidlig å ha noen formening om.

Anders Anundsen (FrP) [13:15:36]: Jeg ser fram til den videre oppfølgingen av denne problemstillingen.

I den siste tiden har det vært mye fokusering på dette, bl.a. etter at NRK gjennomførte en undersøkelse knyttet til vold mot lærere i skolen. Det viser seg at utviklingen er skremmende, og det er stadig flere lærere som utsettes for alvorlig og grov vold og trusler i skolehverdagen. Det illustrerer at vi har et generelt problem i norsk skole knyttet til ro og orden, ikke bare i forhold til de elevene som har spesielle tilretteleggingsbehov, men det kan også tyde på at uro avler uro, slik at en får stadig større utfordringer i norsk skole, og da er det nødvendig å ta et nasjonalt grep, etter vår oppfatning, for å få kontroll over den vanskelige situasjonen.

Oppfølgingsspørsmålet blir da: Hva vil stadsråden gjøre for å få den nasjonale kontrollen som gjør at vi får tilbake ro og orden i norske klasserom?

Statsråd Øystein Djupedal [13:16:30]: Nå spørs det om det noensinne i norsk historie har vært slik at ro og orden er det som preger norske klasserom. Det er klart at barn er forskjellige, og barn har bruk for ulike former for å bli sett. Vi har fra vår side også tro på at flere pedagoger i skolen er et viktig tiltak for at barn skal ha muligheten til å tilpasse seg undervisning. Så er det noen barn som har bruk for mer hjelp og veiledning, og det har de også en rett til ifølge norsk lov. Men uro i sin alminnelighet er et problem som vi ønsker å ta tak i. Elevene selv sier det er et problem, og internasjonale undersøkelser viser at det er et problem. Men det vi også vet, er at mange av de elevene som faktisk står for uro og bråk, har bruk for spesielle tiltak, og derfor er det nødvendig ikke minst knyttet til ADHD-problematikken. Men dette er jo et problem som går langt videre enn til bare å gjelde de elevene som har så omfattende diagnoser som det. Dette er ting vi arbeider med. Men i utgangspunktet vil dette være en tilrettelegging på skolenivå. Og det er klart at det vil være pedagogen, læreren og skoleledelsen som i utgangspunktet må sørge for at det er et godt læringsmiljø i skolen. Men vi skal selvfølgelig fra departement og regjering gjøre det vi kan for å kartlegge og gi råd og veiledning gjennom direktoratet, gjennom fylkesmenn og gjennom de ulike ordninger vi har, og eventuelt komme tilbake til spesielle tiltak når rapporten ligger på mitt bord.