Anders Anundsen (FrP) [13:09:33]: Jeg har gleden av å stille følgende
spørsmål til kunnskapsministeren:
«De siste PISA- og TIMSS-undersøkelsene
viser at norske klasserom er på støy-
og urotoppen i de undersøkte land. I det siste er det blitt
hevdet at Norge medisinerer barn med ADHD mer enn noe
annet land i Europa. Uro i klassesituasjon fører til konsentrasjonsvanskeligheter
for elever generelt, men for elever med konsentrasjonsvanskeligheter
og ADHD spesielt.
Hva vil statsråden gjøre
for å sikre at elever med slike utfordringer
får et bedre tilpasset undervisningsopplegg?»
Statsråd Øystein
Djupedal [13:10:10]: PISA 2003 viser at norske elever
rapporterer om mye uro og bråk i klassen. Tallene fra PISA
viser at 40 pst. av elevene rapporterer om bråk og uro
i timene. 34 pst. rapporterer at lærerne må vente
lenge før elevene roer seg. 35 pst. av elevene sier
at mye av timen går før de begynner å arbeide. Om
lag en tredel av norske elever sier at de negative
trekkene ved klassemiljøet opptrer i de fleste eller
i alle timer. Nye tall fra Elevinspektørene for
2004–2005 sammenfaller med resultatene fra PISA-undersøkelsen.
Det som sies i PISA-undersøkelsen,
understøttes av TIMSS. For mange norske klasserom
kjennetegnes av mange avbrytelser og umotiverte elever.
Barn og unge med ADHD er en gruppe
elever som først og fremst sliter med oppmerksomhets- og
konsentrasjonsproblemer og/eller hyperaktivitet. Dette
fører til at læring kan forstyrres, både
skolefaglig og sosialt.
I henhold til opplæringsloven skal alle
elever ha tilpasset opplæring. Elever som har spesielle
behov, har rett til spesialundervisning etter enkeltvedtak.
Det er kommuner og fylkeskommuner som har ansvaret for tilrettelegging av
opplæringstilbudet. Det statlige spesialpedagogiske støttesystemet,
Statped, kan bistå kommuner med veiledning og fagkompetanse.
Det skal utarbeides individuell opplæringsplan
for elever som etter en sakkyndig vurdering har rett til
spesialundervisning.
Elever med store oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblemer
har behov for spesiell tilrettelegging av opplæringssituasjonen.
Elevene trenger variasjon i hverdagen, samtidig
som de er avhengig av struktur og grensesetting. Mange har behov
for individuell veiledning gjennom hele skoledagen og
har ofte behov for tilbud og tiltak som krever omfattende
tverrfaglig og tverretatlig tilrettelegging. For å gi elever
med ADHD tilpasset opplæring stilles det høye
krav til kompetanse i alle ledd: lærerpersonalet,
skolens administrasjon, den pedagogisk-psykologiske tjenesten, oppfølgingstjenesten
mv. Et tilpasset pedagogisk tilbud må ta utgangspunkt i
elevens sterke sider. Et nært samarbeid
med foreldre er nødvendig, og det må legges opp
til jevnlig vurdering av tilbudet.
Det spesialpedagogiske støttesystemet
har registrert økt etterspørsel etter
tjenester fra lokalt nivå. Det gjelder så vel
kunnskapsspredning om ADHD som utviklingsarbeid på området
og tiltak rettet mot enkeltpersoner.
Sosial- og helsedirektoratet har nylig utarbeidet
en veiledning for diagnostisering og behandling av ADHD. Veiledningen
er utarbeidet for primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Her understrekes det at et legemiddel aldri skal gis uten
at det iverksettes andre aktuelle hjelpetiltak,
som f.eks. støttetiltak i skolen. Behandlende lege
må følge opp pasientene for å avdekke
mangler ved behandlingen, eventuelle bivirkninger og for å registrere nytten
av behandlingen. Individuell plan kan samordne tiltakene
fra alle sektorer – også individuell
opplæringsplan, såkalt IOP.
Veilederen og nye forskriftsregler fra Sosial-
og helsedirektoratet strammer inn medikamenttilbudet til barn. En funksjonsutredning
med tanke på skolebaserte støttetiltak skal foreligge
før eventuell medikamentell behandling. SINTEF
har fått i oppdrag å evaluere
regelverket, veilederen og at utviklingen med bruk av legemidler
foregår etter intensjonen.
Stortinget bad i Budsjett-innst. S. nr. 12
for 2005-2006 Regjeringen gjøre rede for hvordan
forskningsinnsats og praktisk arbeid, tverrfaglig og på tvers
av forvaltningsnivåer, kan styrkes for å hjelpe
barn og unge med ADHD og lignende adferdsvansker. Utdanningsdirektoratet
har fått i oppdrag å utarbeide en rapport innen
15. april 2006. Rapporten vil være med på å danne
grunnlaget for vårt videre arbeid på feltet.
Anders Anundsen (FrP) [13:13:52]: Jeg takker statsråden for et godt
og utfyllende svar om en veldig viktig og vanskelig
problemstilling. Jeg er glad for at statsråden vil komme
tilbake til denne problemstillingen etter at direktoratet
har laget rapporten.
Samtidig er vi kjent med at den norske
skolen er blant verdens mest integrerte skoler. Vi har veldig få spesialskoletilbud
med spesielt tilrettelagt undervisning for elevgrupper
med spesielle behov, bl.a. elever med adferdsvansker, ADHD, konsentrasjonsutfordringer
osv.
De rapportene og tilbakemeldingene som statsråden viser
til i svaret sitt, både fra Elevinspektørene,
PISA og TIMSS, viser at tilstanden i norsk skole er veldig alvorlig.
Da er spørsmålet til statsråden:
Vil statsråden vurdere muligheten for å etablere
spesielle tilbud utenfor den ordinære skolen for elever
som har særskilt store utfordringer
i den ordinære skoledagen?
Statsråd Øystein
Djupedal [13:14:50]: Det er selvfølgelig riktig at det
er en stor utfordring å ha et elevmiljø i
klassen som stimulerer til læring. Det at det er mye uro
i norske klasserom, er en utfordring
for skolen og for oss som politikere med hensyn til hvordan vi skal
tilrettelegge for at elevene faktisk skal ha trygghet i skolehverdagen, og
at læringsmiljøet skal være
godt.
Vi har nå, knyttet til ADHD-problematikk,
satt i gang flere prosjekter og utredninger, som jeg refererte til
i mitt første innlegg, og vi vil komme tilbake
til hvordan vi vil følge dette videre opp. Men det er klart
at når også Elevinspektørene
peker på uro i klassen – TIMSS gjør det
og PISA-undersøkelser gjør det – så er
dette noe vi på bred basis må angripe. Men jeg
vil ikke nå ta stilling til hvordan vi skal følge
opp de rapportene, og hva som vil være konklusjonen
i disse rapportene. Det er det altfor tidlig å ha noen
formening om.
Anders Anundsen (FrP) [13:15:36]: Jeg ser fram til den videre oppfølgingen
av denne problemstillingen.
I den siste tiden har det vært mye
fokusering på dette, bl.a. etter at NRK gjennomførte
en undersøkelse knyttet til vold mot lærere i
skolen. Det viser seg at utviklingen er skremmende, og det er stadig
flere lærere som utsettes for alvorlig og grov vold og
trusler i skolehverdagen. Det illustrerer at vi har et generelt
problem i norsk skole knyttet til ro og orden, ikke bare
i forhold til de elevene som har spesielle tilretteleggingsbehov,
men det kan også tyde på at
uro avler uro, slik at en får stadig større utfordringer
i norsk skole, og da er det nødvendig å ta et
nasjonalt grep, etter vår oppfatning, for å få kontroll
over den vanskelige situasjonen.
Oppfølgingsspørsmålet
blir da: Hva vil stadsråden gjøre for å få den
nasjonale kontrollen som gjør at vi får tilbake
ro og orden i norske klasserom?
Statsråd Øystein
Djupedal [13:16:30]: Nå spørs det om det noensinne
i norsk historie har vært slik at ro
og orden er det som preger norske klasserom. Det er klart
at barn er forskjellige, og barn har bruk for ulike former for å bli
sett. Vi har fra vår side også tro
på at flere pedagoger i skolen er et viktig tiltak for
at barn skal ha muligheten til å tilpasse seg undervisning.
Så er det noen barn som har bruk for mer hjelp
og veiledning, og det har de også en rett til
ifølge norsk lov. Men uro i sin alminnelighet er et problem
som vi ønsker å ta tak i. Elevene selv sier
det er et problem, og internasjonale undersøkelser viser
at det er et problem. Men det vi også vet, er
at mange av de elevene som faktisk står for uro og bråk,
har bruk for spesielle tiltak, og derfor er det nødvendig ikke
minst knyttet til ADHD-problematikken. Men dette er jo et problem
som går langt videre enn til bare å gjelde
de elevene som har så omfattende diagnoser som det. Dette
er ting vi arbeider med. Men i utgangspunktet vil dette være
en tilrettelegging på skolenivå. Og det er klart
at det vil være pedagogen, læreren og
skoleledelsen som i utgangspunktet må sørge for
at det er et godt læringsmiljø i skolen. Men vi skal
selvfølgelig fra departement og regjering gjøre
det vi kan for å kartlegge og gi råd og veiledning
gjennom direktoratet, gjennom fylkesmenn og gjennom de ulike ordninger
vi har, og eventuelt komme tilbake til spesielle tiltak når
rapporten ligger på mitt bord.