Harald T. Nesvik (FrP) [14:26:13]: Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«Under en interpellasjon fra undertegnede i Stortinget 11. april i fjor der temaet var KOLS og spørsmålet om statsråden ville ta initiativ til å få utarbeidet en nasjonal strategi for diagnostisering, forskning og behandling av KOLS, svarte statsråden: «Det kan derfor være hensiktsmessig at dette skjer i form av en samlet nasjonal strategi. En slik nasjonal strategi vil jeg igangsette.»

Jeg ber derfor om å få vite når en slik plan kan foreligge, og om Stortinget vil få anledning til å behandle den i full bredde?»

Statsråd Sylvia Brustad [14:26:50]: Jeg er enig i at det trengs en bedre koordinert og mer målrettet innsats mot KOLS. Dette er en av de store folkesjukdommene, og det å ha god forebygging, tidlig diagnostisering og systematisk oppfølging bidrar til å forhindre og forsinke sjukdomsutviklinga, og begge deler er viktig.

Nasjonalt folkehelseinstitutt legger til grunn at om lag 200 000 mennesker i Norge i dag har mild, moderat eller alvorlig KOLS. Det anslås at tallet vil øke i årene framover. Å leve med KOLS er et liv med varig nedsatt lungefunksjon og livskvalitet. Det er, som spørreren er veldig godt kjent med, en kronisk sjukdom som gradvis forverres, og plagene er avhengig av hvor langt sjukdommen har utviklet seg.

Årsaken til at de fleste får KOLS, er som kjent tobakksrøyking, men for noen er det også genetisk betinget. Det viktigste forebyggende tiltaket er derfor å hjelpe den enkelte til å slutte å røyke. Fastlegen har en viktig rolle i dette arbeidet. Også for pasienter som allerede har fått diagnosen, vil røykeslutt i vesentlig grad bidra til å forsinke forverring av sjukdommen. Forverring kan også bremses ved å stille diagnosen tidlig i sjukdomsforløpet, utvikle god systematikk for å følge sjukdomsutviklinga og tilpasse behandlinga til hver enkelt pasient. Alt dette vil være vesentlige elementer i en nasjonal strategi for forebygging, forskning og behandling av KOLS, som nå er under utarbeidelse.

Jeg legger vekt på at departementets arbeid med KOLS-strategien skal skje i god dialog med Stortinget. Derfor er det orientert om arbeidet både i St.prp. nr. 1 for 2005-2006 og i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 for 2005-2006. Arbeidet med denne strategien vil også bli omtalt i revi-dert nasjonalbudsjett for 2006, jf. svar på spørsmål nr. 478 til skriftlig besvarelse datert 1. mars 2006.

For meg er det viktig at dette arbeidet settes inn i en helhetlig helsepolitisk ramme. Regjeringa vil, som kjent, at Stortinget skal få til behandling en nasjonal helseplan hvert fjerde år. Nasjonal helseplan vil bli lagt fram første gang i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. I den forbindelse vil jeg legge fram for Stortinget hovedpunktene i en nasjonal KOLS-strategi.

Harald T. Nesvik (FrP) [14:29:05]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er vel kjent med det som har vært omtalt både i St.prp. nr. 1 og i andre sammenhenger. Det som er problemet, er at ting tar tid. Spørsmålet er om man kan klare å få på plass noe før statsbudsjettet for 2007, som er langt fram, særlig i politikken, som statsråden er veldig godt kjent med.

Jeg lurer på hvorvidt statsråden vil sørge for at man kan få på plass en delstrategi, slik at vi kan begynne å iverksette tiltak. For jo lenger tid det går før man avdekker bl.a. de personene som er i risikosonen, jo større sannsynlighet er det for at de utvikler en mer alvorlig KOLS, hvis ikke de får begynt med bl.a. medikamentell behandling.

Spørsmålet mitt til statsråden er da: Kan vi forvente at vi f.eks. i revidert nasjonalbudsjett, der man vil omtale dette neste gang, i hvert fall kan komme med noen tiltak som gjør at vi bl.a. kan innføre spirometriundersøkelser hos leger for å avdekke personer med KOLS?

Statsråd Sylvia Brustad [14:30:17]: I revidert nasjonalbudsjett har jeg lagt opp til at Regjeringa kommer med det vi da har klart.

Jeg er helt enig med representanten i at her haster det med tiltak. Mange mennesker er sjuke, og mange er sjuke uten å vite hva de egentlig er sjuke av, for å si det på den måten. Derfor er også den kampanjen som Sosial- og helsedirektoratet nå kjører for å få økt oppmerksomhet mot KOLS, et viktig bidrag. Tilbakemeldinger til meg og departementet tyder i hvert fall på at mange har merket seg den, og at flere oppsøker lege og er klar over hvilke symptomer som gjelder. Arbeidet for å øke oppmerksomheten skal vi selvfølgelig fortsette med.

Svaret er altså at Regjeringa legger opp til å komme med det vi foreløpig har, i revidert nasjonalbudsjett, men at vi ikke greier å få fram den helhetlige strategien før i statsbudsjettet for neste år.

Harald T. Nesvik (FrP) [14:31:09]: Med hensyn til det jeg ber statsråden om å gjøre, har jeg full forståelse for at man ikke klarer å legge fram hele planen allerede i revidert, men at vi kan få i gang en del av dette, altså en del tiltak som er veldig viktige.

Det er underlig at vi i Norge ikke følger de internasjonale retningslinjene knyttet til behandling, bl.a. når det gjelder refusjon av enkelte legemidler. Jeg vil også be om at det fokuseres på det, bl.a. det som har med bruken av Spiriva å gjøre. Men det er mer et enkeltlegemiddel som jeg håper kan bakes inn i den nasjonale strategien.

Spørsmålet mitt til statsråden er om hun i hvert fall vil ta et initiativ overfor direktoratet, slik at det kan sendes ut et rundskriv til fastlegene om at man i så stor grad som mulig bl.a. gjør seg bruk av spirometri, altså pusteundersøkelser, hos pasienter i risikosonen, slik at flest mulig som er disponert for denne sykdommen, kan få igangsatt tiltak så de ikke utvikler den.

Statsråd Sylvia Brustad [14:32:11]: La meg først si at når det gjelder legemidler, er dette noe jeg som helseminister og Regjeringa også er opptatt av. I den helhetsstrategien jeg nevnte, legger jeg opp til at vi også må ha en gjennomgang av det. Vi må sørge for at de som trenger medisiner, får den riktige medisinen. Det har også vært noe av den problematikken som spørreren er godt kjent med, at for en dels vedkommende har man fått feil medisin.

Det er nå gått ut mer informasjon til fastlegene om hva man bør sjekke av symptomer, hva som bør undersøkes osv. Men jeg kan forsikre spørreren om at jeg gjerne kan ta en ny runde for å sjekke at alt dette blir fulgt opp, slik at legene er godt nok informert om hva som bør sjekkes, og hva som bør undersøkes, dersom man har mistanke om KOLS.