Gjermund Hagesæter (FrP) [11:38:28]: Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til finansministeren:

«Ved å opprette et holdingselskap blir beskatningen på aksjegevinster utsatt inntil pengene tas ut av selskapet, altså en rentefri skattekreditt. Ifølge svar fra statsråden er ikke dette en egentlig besparelse, fordi skatten uansett må betales på et senere tidspunkt. Skattekreditten i et holdingselskap kan sammenlignes med den skattekreditten som oppnås ved å øke avskrivningssatsene på f.eks. maskiner.

Burde ikke statsråden da støtte kravet om å øke avskrivningssatsene på bl.a. maskiner?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:39:25]: Som jeg har gjort rede for i svar på skriftlig spørsmål nr. 486, fra stortingsrepresentanten Hagesæter, foreligger det ingen rentefri skattekreditt ved å utsette utbytteskatten f.eks. gjennom opprettelse av et holdingselskap. Dette har jeg nøye redegjort for skriftlig, og jeg tror det også gjør seg best skriftlig, for dette er kompliserte spørsmål.

Investeringer som foretas gjennom et selskap, gir ikke nytt skjermingsgrunnlag, i motsetning til investeringer som foretas av en person. Kostnaden ved å finansiere investeringer med tilbakeholdte overskudd i selskapet tilsvarer dermed skjermingsrenten, dvs. verdien av skjermingsgrunnlaget man ikke får. Dette er en tilsiktet egenskap ved skjermingsmetoden som bidrar til likebehandling bl.a. mellom dem som har mulighet til å utsette ekstraskatten som følge av skjermingsmetoden, og dem som ikke har en slik mulighet, f.eks. enkeltpersonsforetak.

Begrunnelsen for de avskrivningssatsene som er valgt, bl.a. på maskiner, som representanten kobler til sin første påstand, er at de så langt som mulig skal gjenspeile faktisk økonomisk verdifall. Derfor har vi selvfølgelig forskjellige avskrivningssatser på ulike investeringsobjekter. Dermed vil en også unngå at det utløses skattekreditter knyttet til avskrivningene. Høyere avskrivningssatser enn det reelle verdifallet ville innebære en rentefri skattekreditt på de aktuelle investeringene.

Det er ingen grunn til å tro at en for høy avskrivningssats vil bidra til en bedre produktivitetsutvikling i norsk økonomi. Det er heller ikke konjunkturelle forhold som tilsier at en i en periode nå skal prioritere å stimulere bedrifter til høyere investeringer, slik som f.eks. SV mente tidligere. Nå er situasjonen slik at det går meget bra i store deler av norsk næringsliv, og uansett hva man mener om avskrivningssatser, er det altså ikke tidspunktet for å innføre noen ekstraordinære tiltak nå. Regjeringen mener at det er viktigere for næringslivet at det satses på andre områder. Vi vet f.eks. at mange bedrifter mangler kvalifisert arbeidskraft. Å satse på kunnskap og utdanning i denne situasjonen er altså meget god næringspolitikk.

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:41:56]: Uansett korleis finansministeren vrir og vrengjer på det, er det slik at avskrivingssatsar er eit rammevilkår, og at norske bedrifter har dårlegare vilkår enn dei fleste av våre naboland. Vi har i Noreg 20 pst. avskriving på maskinar, i Sverige er det 30 pst. Det gjer at Noreg har dårlegare rammevilkår enn t.d. svenske bedrifter.

Men mitt spørsmål gjaldt i grunnen ikkje om det svarer til den reelle levetida for maskinar. Mitt spørsmål er: Korleis kan finansministeren argumentere for og forsvare at utsett skatt i holdingselskap ikkje er lønnsamt, og heller ikkje er ein kostnad for staten, medan auka avskrivingssatsar, og dermed utsett skatt for bedrifter på maskinar, er ein særs stor fordel og ein veldig stor kostnad for staten? Korleis kan det ha seg at utsett skatt er ein fordel i eitt tilfelle og ikkje i eit anna tilfelle?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:43:01]: Jeg har både skriftlig og forsøksvis muntlig nå prøvd å gi veldig klart uttrykk for at jeg er uenig i representanten Hagesæters beskrivelse og sammenlikning av disse to forhold. Jeg sender gjerne et skriftlig svar til om det.

Diskusjonen forstår jeg er en lurevei for å prøve å få fram argumentene for gunstigere avskrivningssatser. Det har jeg for så vidt respekt for at Hagesæter ønsker. Men hvis man begynner å sammenlikne norsk skattenivå og norske skattesystemer med svensk skattenivå eller annet, må man ta med alle elementer. Det er ingenting som tilsier at svenske næringsdrivende har et betydelig bedre skatteregime hvis man ser det under ett, enn norske næringsdrivende.

Per i dag – og det skal vi glede oss over alle sammen – er det veldig gunstige forhold for norsk næringsliv. Det betyr altså at et ekstraordinært tiltak i form av lavere avskrivningssatser heller ikke ut fra hvordan situasjonen er nå, skulle ha noen spesielt god begrunnelse.

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:44:09]: Eg konstaterer at finansministeren ikkje ønskjer å svare på spørsmålet.

Det er riktig at det er gode vilkår i næringslivet no. Enkelte meiner at det kan vere press i økonomien, men det er i alle fall ikkje mangel på maskinar som vil utgjere eit press i økonomien. Maskinar blir også produserte i utlandet, slik at dersom vi stimulerer til at det blir meir lønnsamt å investere i maskinar, vil det ikkje vere det som er bøygen.

Men mitt spørsmål er framleis: Korleis meiner finansministeren det kan vere slik at utsett skatt ikkje er lønnsamt når det gjeld holdingselskap, og altså ikkje er nokon kostnad for staten, medan utsett skatt på maskinar ved å auke avskrivingssatsane er kostbart for staten? Det er veldig lønnsamt for bedriftene, men finansministeren meiner at det vil skape negative konsekvensar ved at det då kan bli ytterlegare press i økonomien. Det må jo vere fordi det då blir kjøpt ytterlegare maskinar som er produserte i utlandet.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:45:11]: Grunnen til at Hagesæter og jeg ikke blir enige om dette, er at vi er uenige om utgangspunktet. Vi mener at det ikke er noen skattekreditt knyttet til holdingselskaper, slik Hagesæter påstår, og vi mener den framstillingen han gir av hvordan denne skjermingsmetoden virker, er en feiloppfatning. Det er grunnen til at vi ikke møtes i denne debatten.

Så bare et par stikkord om avskrivningssatser. De er faktisk sånn at de aller, aller fleste bedrifter vil ha god nok lønnsomhet til å investere i de maskinene de trenger. De trenger ingen ekstra stimulans for å bytte ut maskinparken sin gjennom gunstige avskrivningsregler. Men mange varsler om at de har større problemer enn før med å få kvalifisert arbeidskraft. Så hvis myndighetene nå skal stille opp i en prioritert rekkefølge, vil det være ved å bruke det drøye milliardprovenyet det ville innebære å endre avskrivningssatsene fra 20 pst. til 25 pst., på utdanning isteden.