Ketil Solvik-Olsen [11:26:23]: «Ifølge NTB 13.10.05 fastslo
finansminister Halvorsen at 15 års
strid om bruken av gasskraftverk nå var avklart. Den 12.05.06
fulgte energiminister Enoksen og miljøvernministeren
opp med en pressemelding hvor man fastslo at det var enighet om gasskraftpolitikken.
Slike «avklaringer» burde medført forutsigbare
rammebetingelser rundt f.eks. CO2 for gasskraftprosjektet
på Mongstad og det reviderte prosjektet på Skogn.
Det har det ikke.
Hvilke forutsigbare rammevilkår har
gasskraftaktørene egentlig fått fra Regjeringen?»
Statsråd Helen Bjørnøy [11:27:10]: Menneskeskapte klimaendringer er en av de største
miljøutfordringene verden står overfor. Det er
derfor viktig å unngå nye store utslippskilder
og stimulere til at ny teknologi for CO2-håndtering
blir videreutviklet og tatt i bruk.
Denne regjeringen har sørget for at
CO2-håndtering ikke lenger bare
er en luftig visjon, men et mål det arbeides systematisk
for å nå. Satsingen i statsbudsjettet på 860 mill.
kr til forskning, teknologiutvikling og arbeidet med CO2-fangst
på gasskraftverk er et synlig bevis på dette.
Jeg har notert meg at industrien har tatt Regjeringens ambisiøse
politikk for CO2-håndtering til etterretning. Statoil
og Shell har lansert planer for en verdikjede på Tjeldbergodden. Også Industrikraft
Midt-Norge kopler sitt reviderte prosjekt på Skogn opp
mot arbeidet med å få på plass verdikjeder
for CO2.
Jeg kan ikke forskuttere hvilke krav
som vil bli stilt i utslippstillatelsen til gasskraftverket på Mongstad.
Saken er fortsatt under behandling, men jeg kan si så mye
som at den nå er i sluttfasen. Jeg ønsker å påpeke
at Soria Moria-erklæringen om at alle nye konsesjoner
til gasskraftverk skal basere seg på CO2-håndtering,
ligger til grunn for Regjeringens vurderinger.
Når det gjelder Skogn, har Regjeringen
i Soria Moria-erklæringen lovet at den skal bidra til CO2-håndtering
ved Skogn dersom det blir aktuelt å bygge dette gasskraftverket.
Dersom selskapet nå ønsker å bygge
gasskraftverk på andre vilkår enn det
som framgår av den eksisterende utslippstillatelsen, vil
det være opp til selskapet å søke
om en endring. Hvilke vilkår som i så fall vil
kunne bli stilt, må vurderes når det foreligger
en søknad fra selskapet.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:29:22]: Jeg synes svaret her illustrerer veldig godt
problemstillingen som jeg tar opp, for det statsråden sier,
viser at det er ingen forutsigbarhet for aktører som ønsker å bygge
gasskraftverk. Alt holdes hemmelig, en må inn i hemmelige
forhandlinger med Regjeringen for å vite hva
slags rammebetingelser rundt CO2 som skal gjelde. Det
er ingen forutsigbar og åpen næringspolitikk,
slik som Regjeringen lovte.
Det er interessant å høre
at statsråden mener at endelig har
CO2-håndtering kommet på kartet. Allerede
da Stortinget behandlet klimameldingen i mai 2002, slo et stort flertall
fast at alle nye konsesjoner for gasskraftverk skal være
basert på CO2-rensing, så dette er
ingen ny revolusjon fra Regjeringen. Det som er det nye med denne
regjeringen, er at det ikke er noen forutsigbarhet
i hvilke krav som bedriftene faktisk vil møte
hvis de ønsker å bygge dette.
Da er spørsmålet igjen: Hvilken
forutsigbarhet har aktørene, f.eks. Statoil på Mongstad,
som har brukt mange, mange år og mange titalls, om ikke
hundretalls millioner kroner for å få frem et
prosjekt, for hvordan Regjeringen håndterer slike søknader?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:30:30]: Det er riktig, som representanten Solvik-Olsen
sier, at det er stor enighet i Stortinget om CO2-håndtering
og nødvendigheten av å ta et av verdens viktigste
miljøspørsmål på alvor.
Jeg er glad for at Stortinget har en felles forståelse
av det. Når det gjelder rammevilkår for selskapene
og industrien, er det en viktig betingelse at de er opptatt av CO2-håndtering,
fordi vi skal være en industri som
er framtidsrettet.
Med hensyn til de konkrete søknadene
må de behandles slik det er vanlig når vi behandler
søknader om utslippstillatelser.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:31:23]: Det er snart et år siden Statoil
sendte søknaden. Regjeringen har hatt denne søknaden inne
siden i hvert fall januar – så langt jeg er kjent
med saken. Den har ligget til behandling. Ingen ting har kommet
ut før nå, de siste månedene. Regjeringen har
visst om at 20.–22. september måtte Statoil
ha et svar; vi er nå godt på overtid.
Til den klimadebatten som statsråd
Bjørnøy nevner. Det bygges og åpnes ett
kullkraftverk uten CO2-rensing i Kina hver
uke, og statens eget selskap, Statkraft, bygger to gasskraftverk
uten CO2-rensing i Tyskland. Men på Mongstad
skal en altså ikke kunne bygge et gasskraftverk med
forutsigbare rammevilkår. Istedenfor skal en ende opp
med en evigvarende diskusjon i Regjeringen.
Det ligger ingen penger til CO2-rensing
på Mongstad i budsjettet for 2007. Det betyr at Regjeringen
tidligst har tenkt å bevilge penger til CO2-rensing
i 2008. Hvordan henger det sammen når vi vet at Statoil ønsker å begynne å bygge
et gasskraftverk på Mongstad høsten 2006, og Regjeringen – i
hvert fall statsrådens eget parti – ønsker
at dette skal skje parallelt?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:32:36]: Statoil har, når de skal
bygge gasskraftverk, mange søknader inne. Noen er
behandlet av NVE og i Olje- og energidepartementet, noen
sendes til Miljøverndepartementet. Det ble i juni 2005
sendt en søknad til SFT om utslippstillatelse.
SFT gav sin innstilling til Miljøverndepartementet i august
i år, og vi har brukt tiden fra august og fram til nå til
forhandlinger og samtaler med Statoil.
Jeg kan ikke, av forståelige grunner,
komme inn på innholdet av den dialogen. Men jeg kan forsikre
om at beslutningen vil bli tatt ganske raskt.