Harald T. Nesvik (FrP) [13:24:43]: Jeg vil få lov til å stille
følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:
«I Dagbladet 18. oktober 2006 står
det at antall døve som får operert inn
cochlea implantat i år, kommer til å være
ca. 67, til tross for at helseministeren har
lovet at tallet fra i fjor, 89, skal dobles. Helseministeren sier
til avisen at tallene overrasker henne. «Oppdraget var
at de skulle operere flere, og dette er en utvikling i feil retning hittil
i år,» sier hun. Det er et faktum at
sykehusene ikke får dekket utgiftene
ved slike operasjoner.
Hvordan vil statsråden sørge
for at løftene kan holdes?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:25:20]: La meg med en gang si at jeg ikke
er fornøyd med situasjonen på dette området
pr. i dag. Generelt gjelder det, som lederen av komiteen
er godt kjent med, at de som er rettighetspasienter i henhold til
det lovverket vi har, skal få sine rettigheter oppfylt.
Derom skal det ikke være noen
som helst slags tvil. Dette gjelder også de pasienter
som trenger cochlea implantat, og som er rettighetspasienter.
Som kjent har Rikshospitalet en landsfunksjon
for cochlea implantater hos barn. Jeg kan opplyse
at alle unger som trenger det, nå får
tilbud om cochlea implantat på begge ører. Det
er pr. oktober kun fem unger som står på venteliste.
De vil få et tilbud om veldig kort tid.
For voksne som trenger cochlea implantat, er
spørreren kjent med at de opereres både
ved Rikshospitalet, Haukeland og St. Olavs Hospital. En gjennomgang
av situasjonen viser – det er riktig det som
er påpekt – at vel 70 voksne pasienter vil få tilbud
om cochlea implantat i år.
Rett til nødvendig helsehjelp skal
gis innenfor fristen for de pasienter som har
fått fastsatt ei tid. For voksne som defineres som rettighetspasienter,
og hvor fristen brytes, vil disse pasientene kunne få et
tilbud ved et annet sjukehus, enten i Norge eller
i utlandet.
Særlig har det vært fokus
på situasjonen knyttet til Helse Midt-Norge og
St. Olavs Hospital. Ti pasienter som ikke blir behandlet
ved St. Olavs Hospital i år, vil være rettighetspasienter.
Helse Midt-Norge RHF har et ansvar for å sørge
for at disse får behandling innenfor
den fastsatte fristen. Hvis så ikke skjer, vil
pasienten få bistand fra NAV Pasientformidling til å finne
et annet sjukehus for operasjon. Jeg har også bedt
Helsetilsynet om å gjennomgå disse sakene i Helse
Midt-Norge.
Operasjonskapasiteten for voksne vil bygges
ut til et faglig behovsanslag på ca. 200 operasjoner i året.
Dette gjelder både utrednings-, operasjons- og
oppfølgingskapasitet. Helse- og omsorgsdepartementet har også bedt Helse
Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF om å komme fram til en
avtale, slik at pasienter også fra Helse Nord kan
opereres ved St. Olavs Hospital.
Jeg har også gitt Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten
i oppdrag å vurdere behandlingseffekten av cochlea implantat
og gjøre en kost–nytte-vurdering i forhold til
prioriteringsforskriften, herunder også vurdering av
en tosidig operasjon for voksne.
Jeg er sikker på at spørreren
og jeg er enige om at oppfølgingen er like viktig
som sjølve CI-operasjonen. Sosial- og helsedirektoratet
har derfor fått i oppdrag å finne løsninger
for hvordan personer med cochlea implantater skal følges
opp framover. Dette gjøres i samarbeid
med Utdanningsdirektoratet og Statlig pedagogisk støttesystem.
Jeg deler ikke framstillinga i Dagbladet
om at sjukehusene taper penger på CI-operasjoner. Jeg vil vise
til at det fra i år er gjort endringer i DRG-systemet for
finansiering av implantater. Tilleggsrefusjonen
har bortfalt, og det er opprettet en egen DRG for innsetting
av cochlea implantat. Den aktivitetsbaserte refusjonen er i 2006
lik 147 000 kr. 100 pst. DRG-finansiering tilsvarer dermed 370 000
kr, hvor 200 000 kr må dekkes over basisbevilgninga til
helseforetaket. Men også på dette
området har jeg en åpen holdning. Hvis det skulle vise
seg at dette ikke er tilstrekkelig, får vi gå gjennom
det en gang til.
I oppdragsdokumentet for 2007 – det
som før het bestillerdokumentet – til de regionale
helseforetakene vil jeg be om at operasjonskapasiteten blir trappet
kraftig opp, til det behovet som er anslått fra faglig
hold, dvs. opp mot 200 operasjoner pr. år. Dette har foretakene
sammen et ansvar for å sørge for. Hånd
i hånd med økning i antall operasjoner må både
utrednings- og oppfølgingskapasiteten for disse pasientene økes
tilsvarende.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:29:10]: Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er også vel kjent med at statsråden
er veldig opptatt av dette området. Problemet
er bare at det blir en stadig tilbakevendende debatt,
fordi signaler som kommer utenfra, altså fra helsevesenet,
er nettopp at man ikke tar antall operasjoner
som skal finne sted, tilstrekkelig på alvor.
Statsråden svarte for så vidt også delvis
på et spørsmål som jeg hadde vurdert å stille.
Det går på oppfølgingen, som er uhyre
viktig hvis dette skal være vellykket.
Det er også hevdet at det
er kun i Helse Midt-Norge at cochleapasienter er rettighetspasienter,
mens de bl.a. i Helse Vest ikke er det. Jeg ber om at
statsråden i bestillerdokumentet for 2007, og ikke
minst også fra denne talerstol, klargjør
at nettopp disse pasientene skal behandles som rettighetspasienter
framover.
Statsråd Sylvia Brustad [13:30:23]: For det første vil jeg bare
igjen understreke at jeg er ikke fornøyd
med situasjonen – at det går så sakte
med operasjoner – for det var gått ut klar beskjed
om at det skulle opereres langt flere enn det som ser ut til å bli
resultatet i år.
Det er også riktig, som
spørreren sier, at flere av de pasientene vi her snakker
om, er rettighetspasienter. For Helse Midt-Norge snakker vi om ti.
Når de ikke får behandling innafor
fristen, har det helseforetaket et ansvar for å sørge
for at de får behandling et annet sted – i Norge eller
i utlandet.
Jeg går også veldig
gjerne inn og undersøker om det kan være
forskjeller i definisjon mellom ulike helseregioner, f.
eks. Midt og Vest. Jeg skal sjekke det og sørge for at
alt blir presisert så klart som overhodet mulig i det oppdragsdokumentet
som vi skal gi til helseforetakene i januar neste år.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:31:07]: Jeg takker nok en gang statsråden
for svaret, og tror at det kan være en god gjennomgang
og et godt signal å sende ut til helseforetakene.
Men jeg håper også at statsråden
vil gå grundig inn i det som har å gjøre
med den økonomiske biten knyttet til – jeg holdt
på å si – både DRG-biten
knyttet til cochlea og finansieringen av det opptreningsmessige
etterpå, for som jeg har vært inne på tidligere,
skal man faktisk på mange måter lære
seg å bruke den hørselen som man får tilbake, eller
får for første gang. Disse tingene er
uhyre viktige og bør faktisk ses på som en del
av spesialisthelsetjenesten knyttet til rehabilitering, og ikke
som en undervisningssak på lik linje med annet som skal
ligge under Kunnskapsdepartementet. Så det håper
jeg statsråden griper fatt i.
Jeg håper også at
statsråden kan gi beskjed om at dette er et arbeid som
det skal settes fortgang i, og at man ikke må tape
mer tid på dette nå. Jeg frykter at hvis dette
tar stort lengre tid nå, så er det stadig
flere som både mister muligheten og ikke minst – jeg
holdt på å si – får problemer
knyttet til at de er usikre på om de får operasjon eller
ikke. Jeg håper statsråden kan sette fortgang
i dette arbeidet.
Statsråd Sylvia Brustad [13:32:18]: Ja, det skal jeg love. Dette er et område
jeg har stor oppmerksomhet omkring, og jeg skal gjøre det
jeg kan for å sikre at vi faktisk får
til en betydelig økning i antall operasjoner, og også sørge
for oppfølging etterpå. Jeg er veldig enig med
spørreren i at det hjelper jo ikke å operere
hvis en ikke sørger for at det er god nok oppfølging
etterpå. Der erkjenner jeg at det er veldig ulike behov,
og derfor må vi ha et tilbud som er tilpasset de behov
hver enkelt har.