Stortinget - Møte onsdag 25. oktober 2006 kl. 10

Dato: 25.10.2006

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 23

Laila Dåvøy (KrF) [13:18:33]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«Regjeringen har nå til behandling finansieringsansvaret for logoped- og audiopedagogtjenestene. Disse har i dag anledning til å skrive regning til folketrygden for undersøkelse og behandling av personer med språk- og talevansker.

Vil statsråden ta initiativ til en konsekvensanalyse for cochlea-implanterte og slagrammede med språkproblemer som en overføring av dette behandlingsansvaret til kommunene vil få?»

Vil statsråden ta initiativ til å skaffe bedre oversikt over behovet og tilbud for audiopedagog- og logopedtjenester før hun fremmer en lovendring der folketrygdloven § 5-10 oppheves?Siste avsnittet var ikke med i det forhåndsleverte spørsmålet.

Statsråd Sylvia Brustad [13:19:05]: Kommuner og fylkeskommuner har i henhold til opplæringsloven kapittel 4A og kapittel 5 ansvar for å gi spesialundervisning, herunder logopediske og audiopedagogiske tjenester. Dette innebærer at kommunene allerede har ansvar for denne tjenesten, slik at en eventuell endring ikke innebærer overføring av ansvar. Kommunenes ansvar innebærer bl.a. å ha oversikt over behov og aktuelle hjelpetiltak også på hørselsområdet.

Det er som kjent 401 logopeder og 29 audiopedagoger som har avtale om direkte oppgjør med trygden i 2006. Ut fra utgiftene kan det anslås at det er om lag 120 årsverk. Flertallet av logopeder og audiopedagoger er derimot ansatt i offentlig virksomhet, i spesialpedagogiske kompetansesentre, i kommuner og i fylkeskommuner.

En eventuell endring av finansieringsordningen som i dag gir privatpraktiserende logopeder og audiopedagoger anledning til å skrive regning til folketrygden, vil understøtte det ansvaret som kommuner og fylkeskommuner allerede har for å yte spesialpedagogiske tjenester. Privatpraktiserende logopeder og audiopedagoger har ikke vært en del av det kommunale og fylkeskommunale tjenestetilbudet, men har operert på siden av dette. Kommuner og fylkeskommuner inngår altså ikke avtaler med privatpraktiserende logopeder og audiopedagoger om tjenester. Med en eventuell endring av finansieringsmåten vil ansvarsforholdene framstå som klarere. De instanser som har ansvar for tjenesten, vil på den måten også få hele finansieringsansvaret. Her hører sikkert spørreren at jeg har en veldig åpen holdning med hensyn til hva vi skal konkludere med.

Personer som får cochlea implantat, har forskjellige behov når det gjelder opplæring og oppfølging. Hovedansvaret ligger også hos pedagogisk-psykologisk tjeneste i hver enkelt kommune. Mange kommuner søker råd og veiledning ved de statlige kompetansesentrene for hørsel. Kompetansesentrene innehar spisskompetanse og kan tilby veiledning. Hvert senter har et eget CI-team eller fagpersoner som har kompetanse innenfor området. En del hørselssentraler innenfor sykehusene har audiopedagog som kan bidra med oppfølging av personer som har fått cochlea implantat.

Forslaget er som kjent omtalt i St. prp. nr. 61 for 2005-2006 Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2007 – altså kommuneproposisjonen. Helse- og omsorgsdepartementet vil nå vurdere de innspill vi har fått i høringsrunden, før vi tar endelig stilling til hva som skal skje videre.

Laila Dåvøy (KrF) [13:21:42]: Jeg takker statsråden for svaret, og er svært glad for at ikke beslutningen er endelig tatt. Jeg har forstått at det har vært en utsettelse i forhold til den framdriften man hadde.

Nå er det slik at audiopedagogisk og logopedisk behandling er en del av etterbehandlingen for hørselshemmede, bl.a. når det gjelder cochlea implantat, men også når det gjelder andre grupper med språkdefekter, som afasi. Slik i alle fall jeg vil definere det i dag, vil det være en type speisalistbehandling initiert av leger og en andrelinjetjeneste. Jeg kan ikke se at dette er en undervisningsoppgave, fordi den etterbehandlingen disse pasientene skal ha, er så spesiell. Mener statsråden at dette ikke lenger skal være en type etterbehandling?

Jeg vil også minne om at både audiopedagoger og logopeder faktisk har søkt om autorisasjonsordning innenfor lov om helsepersonell fordi de i dette tilfellet ser seg selv som en del av spesialisthelsetjenesten som gir en viderebehandling som pasientene faktisk har behov for.

Statsråd Sylvia Brustad [13:22:53]: Jeg er helt enig med representanten Dåvøy i at etterbehandling er svært viktig, særlig for noen av de gruppene vi her snakker om. Det kan være ulike behov for hver enkelt person, men poenget er at dette må sikres, enten det er kommunene eller staten som har ansvaret, eller at det er et samspill mellom dem.

Når det gjelder den konkrete saken om finansieringsansvaret, har jeg lyttet til de mange kritiske innvendingene som har kommet til det framlagte forslaget. Det tar jeg på alvor. Jeg ønsker derfor ikke å rushe fram noe på dette området, men bruke den tid som er nødvendig. Jeg har som sagt en meget åpen holdning til hva som blir utfallet. Det er ikke sikkert det blir slik det lå an til i forslaget.

Laila Dåvøy (KrF) [13:23:31]: Jeg synes dette er positive signaler. Jeg har nesten lyst til å tolke det veldig mye lenger enn det statsråden sier. Det er jo 22 av 26 høringsinstanser som har gått imot dette.

En audiopedagog, med 23 pasienter i behandling, sendte nylig et brev til kunnskapsministeren og spurte om hvordan dette ville bli organisert og håndtert i kommunene dersom alt ansvaret skulle legges dit. Svaret var at det kunne de egentlig ikke svare på. De henviste tilbake til Helse- og omsorgsdepartementet, og denne audiopedagogen oppfattet det som om departementet hadde tatt stilling.

Jeg er veldig glad for signalene fra statsråden. Jeg kommer til å følge nøye med, og håper at statsråden kommer til en annen konklusjon enn den som ligger i høringsnotatet.

Statsråd Sylvia Brustad [13:24:19]: Jeg lytter og har store ører også i denne saken. Vi kommer tilbake med konklusjonen på et litt senere tidspunkt.