Elisabeth Aspaker (H) [12:24:38]: Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«NRK Nordland har 31. oktober i år
satt fokus på saker med unge narkotikalovbrytere
der vanligste reaksjonsform er bøter.
Kriminalomsorgen i Nordland er helt klar på at bøtene ikke
virker etter sin hensikt, men påfører
rusmisbrukerne gjeldsproblemer som for mange leder til
ny kriminalitet. Samtidig uttaler politiet at
de mangler alternative straffereaksjoner.
Vil statsråden vurdere om det for
denne typen lovbrudd kan være aktuelt å finne
frem til mer egnede reaksjonsformer og som virker tilstrekkelig
forebyggende?»
Statsråd Knut Storberget [12:25:16]: Spørsmålet om hvordan samfunnet
skal reagere mot unge lovbrytere,
er både viktig og vanskelig. Jeg syns det er
veldig positivt at dette kommer fra Høyre-representanter
her i Stortinget, for vi er helt avhengige av at vi nå kan
reagere annerledes, særlig overfor
de yngre lovbryterne. I så måte
er dette et veldig godt eksempel på at
bøter for en 16–17-åring i mange henseende bare
kan virke mot sin hensikt.
Vi i Regjeringa mener at det er nødvendig å tenke
nytt når det gjelder hvordan vi reagerer overfor barn og unge som
har gjort seg skyldige i kriminelle handlinger. Det var det som
var bakgrunnen for at vi den 9. juni 2006 fremmet St.meld. nr. 20
for 2005-2006 om alternative straffereaksjoner overfor unge
lovbrytere. Denne ligger nå, som representanten Aspaker
vet, til behandling i justiskomiteen.
Jeg syns det er bra at vi får en liten
oppvarming i forhold til den debatten som vil komme i forbindelse
med den meldingen, men det spørsmålet, den problemstillingen,
som representanten Aspaker her trekker opp, er en problemstilling
jeg absolutt inviterer til at man tar opp nettopp i forbindelse
med behandlingen av meldingen her i Stortinget. Det vil være
veldig viktig å få et signal om – ikke bare
fra regjeringspartiene, men også fra de andre partiene – hva
man faktisk mener er nyttig.
Det er spesielt viktig å finne
en alternativ reaksjon til fengsel når
det gjelder lovbrytere under 18 år. Det er også viktig å finne
alternativer til bøter. Bøter blir i stor grad brukt
som reaksjon overfor unge lovbrytere,
og for mange unge vil en slik reaksjon
gi en veldig liten rehabiliterende effekt. Noen ganger
virker det mot sin hensikt. Det innbyr faktisk til mer kriminalitet,
bl.a. for å kjøpe seg fri fra bøter.
Et tiltak som det kan være
aktuelt å overveie, er en endring i straffeloven
slik at domstolene i saker der ungdom mellom 15 og 18 år
vil bli dømt til fengselsstraff på vilkår, skal
vurdere om det skal settes vilkår som er særlig
egnet til å ha en rehabiliterende virkning. Hele
vilkårsspekteret og hva slags type vilkår
vi kan sette, bør være gjenstand for
debatt i forbindelse med den nevnte stortingsmeldingen.
Jeg ser også arbeidet med
den nye straffeloven, som vi har planlagt å komme til Stortinget
med i 2008, som en god anledning til å vurdere nye tanker,
og jeg ser fram til spennende diskusjoner med justiskomiteens medlemmer
i så måte.
Det er også varslet at vi
kommer til å levere en kriminalomsorgsmelding, som i større
grad er rettet inn mot reaksjonsmønsteret mot dem som begår
straffbare handlinger. Også her vil det være
aktuelt å reise den debatten som representanten Aspaker
nå har reist.
Jeg vil også nevne at det
i 2006 er satt i gang fire lokale oppfølgingsteam – i
Kristiansand, i Oslo, i Stavanger og i Trondheim – som
fokuserer på helhet når det gjelder reaksjoner,
med tiltak som møter den enkeltes behov. Samarbeidet mellom
rettshåndhevere og hjelpeapparatet står sentralt
i disse prøveprosjektene, og det er meningen at disse oppfølgingsteamene
nettopp skal sikre en helhetlig oppfølging
overfor de yngste lovbryterne.
Videre har vi satt i gang en ordning med et
narkotikaprogram med domstolskontroll for rusmiddelmisbrukere som
er dømt for narkotikakriminalitet. De er en annen type
reaksjon enn den sedvanlige. Heldigvis er det
bred støtte her i Stortinget for det. Ordningen innebærer
at retten kan sette som vilkår for å få betinget
dom at den domfelte gjennomgår et rehabiliteringsprogram.
Dermed kan de rusmiddelmisbrukere som er motivert for det, dømmes
til behandling i stedet for til fengselsstraff.
Jeg vil til slutt understreke at det i dag også er
mulig å bruke helt andre reaksjonsformer
enn bøter overfor unge lovbrytere. Det er særlig
samfunnsstraffen som er sentral. Der har flere partier, også den
tidligere regjeringa, gjort en god jobb i forhold til å utvide
bruken av samfunnsstraff. Det er en utrolig viktig reaksjonsform
overfor de yngste. Forskning viser at bare – bare – 20
pst. av dem som ilegges samfunnsstraff, begår
ny kriminalitet. Ser vi på dem som sitter i fengsel, og
på unge lovbrytere som idømmes fengselsstraff,
er tilbakefallsprosenten helt oppe i 80. Det er ikke
nødvendigvis helt sammenlignbare grupper bestandig, men
det gir en god dekning for at det er godt å reagere
annerledes.
Elisabeth Aspaker (H) [12:29:18]: Jeg vil takke statsråden for svaret.
Det er vel ingen tvil om at effektiv, langsiktig
kriminalitetsforebygging betinger reaksjoner
som virker, ikke bare for å unngå den
første kriminaliteten, men enda viktigere, kanskje,
for å unngå gjentatt kriminalitet for dem som
har havnet utpå. Jeg synes det er veldig prisverdig at Kriminalomsorg
i frihet i Nordland har satt dette på dagsordenen, at de
har brakt sine erfaringer inn i det offentlige rom og
etterlyst nytenkning og alternativer til bøtelegging. Det
er også viktig å merke seg at politiet
faktisk er enig i at man står litt opprådd, og
at det er grunn til å ta denne situasjonen på alvor.
Dessuten er det én grunn til for at
man skal bekymre seg akkurat for denne problemstillingen. Det er
at narkotikakriminalitet ikke lenger er et byfenomen.
Vi finner det overalt. Derfor er det svært viktig at vi
har gode måter å møte
dette på.
Jeg har lyst til å utfordre
statsråden når det gjelder hvordan han vil legge
til rette for at man kan få til erfaringsutveksling, det
at man kan lære av hverandre
dersom man noen steder har lyktes bedre enn
andre steder – en utveksling slik at vi kan ta
opp kampen mot dette fenomenet.
Statsråd Knut Storberget [12:30:34]: Ja, det er prisverdig at Kriminalomsorgen i
Nordland tar opp dette spørsmålet, men det er også prisverdig
at representanter her i Stortinget tar det opp. Det må jeg
få lov til å si. For det er ikke hverdagskost
at vi nå diskuterer andre tiltak mot barn og unge
som begår kriminelle handlinger enn det vi tradisjonelt
diskuterer når vi diskuterer kriminalpolitikk, nemlig hvor
lenge de skal sitte inne i fengslene. Det syns jeg er
veldig bra.
Det poenget som representanten Aspaker nå tar
opp i forhold til å høste erfaringer om hvordan
man gjør det rundt omkring i landet, er absolutt viktig.
Vi ser store lokale variasjoner, i bruken av samfunnsstraff, i bruken
av vilkår og i forhold til hvordan man bruker alternative
soningsformer, f.eks. når det gjelder spørsmålet
om mer progresjon i soningen. Vi ser at det er lokale variasjoner, og
det gir nettopp grunnlag for at vi må høre
på flere.
Jeg bruker de foraene hvor jeg møter
kriminalomsorgen og politiet, til nettopp å ta
opp dette, og det er disse foraene jeg føler er riktig
adresse for dette. Men nå før jul har justiskomiteen
en gyllen anledning til nettopp å bringe dette
fram i forbindelse med den stortingsmeldingen vi var inne
på.
Elisabeth Aspaker (H)[12:31:38]: Jeg vil igjen takke statsråden for
svaret, og jeg oppfatter at justiskomiteen har
en utfordring i forbindelse med den meldingen
vi har til behandling.
Men jeg vil også understreke
det som statsråden selv var inne på,
nemlig at når den spesielle delen av straffeloven kommer
til Stortinget, er det viktig at man tenker i et bredere spekter,
og at man tar dette problemet på ramme alvor.
Det fortjener det, ellers tror jeg det kan komme til å vokse
seg stort.
Jeg vil gjerne bare ha statsrådens
forsikring om at man faktisk får en
proposisjon til Stortinget om en straffelov hvor man særlig
vektlegger det perspektivet i forhold til unge lovbrytere
generelt, men også spesielt dette med narkotika,
som dessverre er et voksende problem
enten vi befinner oss i byene eller på landsbygda
i Norge i dag.
Statsråd Knut Storberget [12:32:37]: Den utfordringen tar jeg. Det er helt sentralt
for Regjeringa. Jeg mener at noe av det aller viktigste
vi kan gjøre, er å tenke annerledes særlig
overfor de yngre lovbryterne, og ikke invitere til
en forbryterkarriere.
Det som ofte skjer, er at man får
en fullt ut betinget dom, som i realiteten ikke er noen
reaksjon, eller så får man en bot som
man ikke klarer å betale, og som egentlig ikke
virker. Vi bør egentlig reagere mer
aktivt overfor dem som begår kriminelle handlinger, og
sette dem inn i en ramme og en kontekst som kan bidra til mer utdanning, til
at de kan få seg arbeid etter hvert og få en
normal sosial ramme rundt livet sitt. Jeg mener
at nå har vi mange gode anledninger for nettopp å drøfte
dette, samtidig som vi ser at vi også har reaksjonsformer
som må tas mer i bruk av domstolene og av politiet. Der
har jeg en oppgave, og den skal jeg ta meg av.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål
7.