Ola T. Lånke (KrF) [13:18:40]: Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til kultur- og kirkeministeren:
«I forbindelse med diskusjonen om
gjenoppbygging av det gamle Steinmeyer-orgelet i Nidarosdomen er
det oppstått uklarhet omkring ansvarsforholdet. I
brev fra Kultur- og kirkedepartementet til Riksantikvaren fraskriver
departementet seg ansvaret for denne orgelsaken. Det er kjent at
det unike orgelet fra 1930, som fortsatt fungerer som hovedorgel
i nasjonalhelligdommen, er i en elendig forfatning og trenger restaurering.
Hvordan vurderer statsråden orgelsaken,
og hva vil han gjøre for å finne en løsning?»
Statsråd Trond Giske [13:19:23]: Departementets brev, som representanten Lånke
viser til i sitt spørsmål, er svar på en
henvendelse fra Riksantikvaren der departementet er bedt om å klargjøre
hvem som er eier av Nidaros domkirke med inventar, herunder
Steinmeyer-orgelet. Departementet har i sitt svar lagt til grunn
at Nidarosdomen står i en særstilling i rettslig
forstand, men at det etter departementets oppfatning ikke
er nødvendig å ta stilling til hvem som har eiendomsretten
til kirkebygningen med inventar i denne sammenhengen.
Som i all kirkeforvaltning vil man måtte
skjelne mellom eiendomsspørsmålet og
hvem som har det forvaltningsmessige eller det økonomiske
ansvaret for kirkebyggene og deres inventar.
Det sentrale spørsmålet i
denne saken er ikke hvem som eier Steinmeyer-orgelet,
men hvor det forvaltningsmessige ansvaret for å utarbeide
planer for en eventuell restaurering eller gjenoppbygging
av orgelet ligger.
Departementet er av den oppfatning at Trondheim
kirkelige fellesråd, gjennom sitt generelle forvaltningsansvar
for kirkene i Trondheim, også har ansvar for
inventar og utstyr i Nidarosdomen, herunder katedralorgelet. Det synes også å samsvare
med forståelsen i Trondheim kirkelige fellesråd,
som senest i møter i mars og juni dette året
har fattet vedtak om videre framdrift i orgelsaken. Av vedtakene
framgår det at fellesrådets framdriftsplaner forutsetter
tett kontakt med Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, som på vegne
av staten har det forvaltningsmessige ansvaret for kirkens antikvariske
vedlikehold, og for øvrig med Riksantikvaren og Nidaros’ biskop. Jeg
er forberedt på at fellesrådet i Trondheim på et
gitt tidspunkt kan ønske å bringe saken
fram for departementet, og vil selvsagt ta stilling til en slik
henvendelse dersom den skulle komme.
Ola T. Lånke (KrF) [13:21:05]: Først må jeg få benytte
anledningen til å gratulere statsråden med vel
overstått jubileumsfeiring! Så takker jeg for
svaret, som på et vis var litt mer klargjørende
enn de brevene som har gått i saken. Likevel
vil jeg gjerne gå litt videre.
Jeg går ut fra at statsråden også er
enig i at Nidarosdomen i framtiden skal være
Norges nasjonalhelligdom og ikke betraktes på linje
med hvilken som helst annen kirke i landet. Spørsmålet
gjelder så gjenreising av dette kanskje største
orgelet i Nord-Europa – vi snakker om et betydelig kulturminne.
Det ble bygd foran 900-årsjubileet for slaget på Stiklestad.
Den gang stod staten og departementet både ansvarlig
for gjenoppbyggingen og var med og finansierte deler av dette orgelet
sammen med private givere. Så uansett jus og departemental
defineringsmakt: Politisk kan vel ikke departementet fraskrive
seg ansvaret for dette klenodiet (presidenten klubber), for at det
blir satt i stand for framtidig bruk? Det griper voldsomt inn i arkitekturen … (Presidenten
klubber igjen.) Vil statsråden bekrefte at departementet
vil svare ja når henvendelsen eventuelt kommer
fra kirkelig fellesråd?
Presidenten: Presidenten må be om at representanten respekterer
tida!
Statsråd Trond Giske [13:22:27]: Representanten Lånke trenger ikke
benytte veldig mye tid til å overbevise meg om at Nidarosdomen
står i en helt spesiell stilling i norsk kirkehistorie
og norsk historie. Staten har tatt et stort ansvar gjennom restaureringsarbeidene,
og faktisk også gjennom et driftstilskudd, slik
at Nidarosdomen er en av de få kirkene i Norge
som har et tilskudd direkte fra statsbudsjettet.
Poenget her er: Hvem sitter i førersetet
rundt en eventuell restaurering av Steinmeyer-orgelet?
Det må være Trondheim kirkelige fellesråd.
Det er klart at det kan komme – sikkert ikke
overraskende – en søknad om penger til
støtte av prosjektet. Da må vi ta stilling til
det. Det er sikkert litt avhengig av hvordan hele finansieringspakken
ser ut. Det har jo skjedd veldig mye på det kirkeøkonomiske
området siden de eksemplene som Ola T. Lånke viste
til, så her er det de lokale fellesrådene som
har ansvaret.
Ola T. Lånke (KrF) [13:23:32]: Jeg takker for svaret, som jeg forstår
langt på vei er imøtekommende, allerede før
søknaden har kommet. Jeg tar i hvert
fall svaret som et veldig positivt signal om at man gjerne imøteser
en slik søknad. Jeg er innforstått med at Trondheim
kirkelige fellesråd har ansvaret for å føre
prosessen. Det er ikke det vi spør om.
Da orgelet i Oslo Domkirke skulle
restaureres, vet vi at departementet var tungt inne med
mange millioner kroner – jeg tror det var 5 mill. kr til
støtte i gjenreisningen av orgelet der. Den gang stod tidligere
kirke- og undervisningsminister Gudmund Hernes fram og blåste
i to orgelpiper – i hvert fall ifølge Aftenposten
fra den gang, og jeg tror det ble kalt et glansnummer fra Hernes’ side – for å demonstrere
at staten ville være med og ta ansvar for dette. Kan vi
få se at statsråd Giske også gjør
det samme, at han står og blåser i orgelpiper
fra Steinmeyer-orgelet, for å demonstrere
at staten vil være med på laget og ta
sin del, slik at vi endelig får gjenreist
dette fantastiske klenodiet?
Statsråd Trond Giske [13:24:28]: Jeg som kommer fra en familie full av kirkeorganister,
skjønner jo betydningen av dette. Om jeg skal blåse
i kirkeorgelpipene eller om jeg kanskje heller i stedet
skal prøve tangentene, får vi nå se på,
dersom det blir et slikt restaureringsprosjekt.
Jeg er glad for representanten Lånkes
engasjement i saken. Jeg håper at de lokale kirkemyndigheter
tar det ansvaret de har. Så skal selvsagt departementet
samarbeide på best mulig måte for at
Nidarosdomen skal framstå i den prakt som vår
nasjonalhelligdom bør framstå i.