Jan Bøhler (A) [13:32:15]: Jeg vil gjerne få stille statsråden følgende spørsmål:

«Vi har i det siste sett flere dokumentarer om alvorlige bivirkninger av vaksineprogrammer. Spørsmålene de reiser, er viktige for de som er direkte berørt, og for at vi skal unngå lignende problemer i framtida. Det er avgjørende at folk har stor tillit til vaksineprogrammene, og at oppslutningen om dem er nær 100 pst. Ellers kan vi få flere tilfeller av bl.a. smittsom hjernehinnebetennelse.

Hva vil statsråden gjøre for å øke tilliten til vaksineprogrammene og for at alle barn skal få de nødvendige vaksinene?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:32:51]: Norge har lang tradisjon for å bruke vaksiner for å forebygge smittsomme sjukdommer hos barn og voksne. Tidligere var, slik spørreren kjenner godt til, enkelte vaksiner, som f.eks. vaksine mot kopper og vaksine mot tuberkulose, påbudt. I dag er som kjent all vaksinasjon frivillig. Hensikten med å tilby vaksiner i et nasjonalt vaksinasjonsprogram er å hindre alvorlig sjukdom og død hos den enkelte, men også å øke den generelle immuniteten i befolkningen for å forebygge smitte.

I dag er det nasjonale vaksinasjonsprogrammet forankret i lov av 5. august 1994 om vern mot smittsomme sjukdommer og i forskrift av 3. april 2003 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I henhold til dette regelverket skal kommunen tilby alle førskolebarn og barn i grunnskolealder vaksinasjon i henhold til et nærmere bestemt barnevaksinasjonsprogram. Det er som kjent helsestasjons- og skolehelsetjenesten som skal informere om og gjennomføre vaksinasjon i henhold til programmet. Nasjonalt folkehelseinstitutt gir nærmere bestemmelser om det faglige innholdet i programmet, herunder hvilke vaksiner som skal inngå, målgrupper og hyppighet for vaksinering.

Vaksinene i programmet skal forebygge en rekke sjukdommer hos barn, herunder stivkrampe, difteri, kikhoste, hjernehinnebetennelse, tuberkulose, poliomyelitt og flere andre barnesykdommer. Senest ble som kjent pneumokokkvaksinen Prevenar, som bl.a. skal forebygge lungebetennelse, hjernehinnebetennelse og andre infeksjoner forårsaket av pneumokokker inkludert i vaksinasjonsprogrammet fra 1. juli i år.

I dag er ifølge barnevaksinasjonsprogrammet vaksinasjonsdekningen hos barn på over 90 pst. Å arbeide for høy vaksinasjonsdekning har vært og er fortsatt et viktig satsningsområde.

Det viktigste tiltaket for å øke tilliten til barnevaksinasjonsprogrammet er målrettet informasjon til brukerne. Helsepersonell ute i kommunene er nøkkelpersoner for å styrke denne tilliten. Det er de som har den direkte kontakten med foreldre og barn, og det er den lokale helsesøster og lege som oppfattes som mest troverdig av foreldre som vurderer om de skal la sine barn vaksineres. Det er derfor helt avgjørende at helsesøstre og leger er godt informert og beholder tryggheten i forhold til vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet. Deres kunnskap må bygge på fagkunnskap og korrekt informasjon, slik at de på en god måte kan formidle informasjon om de sjukdommer det vaksineres mot, både konsekvensene ved å gjennomgå sjukdommene og eventuell risiko ved vaksinasjon.

Det gjøres i dag mye godt arbeid, både på sentralt hold og i kommunene, for å sikre så høy vaksinasjonsdekning som mulig. Arbeidet med kunnskapsformidling, informasjon og støtte til helsepersonell i kommunene vil også bli intensivert i den nærmeste framtid.

Jeg vil understreke viktigheten av at foreldre har tillit til de vaksinene som tilbys barna i regi av barnevaksinasjonsprogrammet. Det er derfor viktig at alle spørsmål som ble reist bl.a. i TV 2s Dokument 2-programmer henholdsvis 9. og 16. oktober, og omtalt i Dagens Medisin 12. oktober, fullt ut blir belyst. Folkehelseinstituttet er tidligere blitt bedt om å komme med en skriftlig redegjørelse for disse forholdene. Redegjørelsen fra Folkehelseinstituttet er på vei til mitt bord nå, og jeg vil umiddelbart gå nøye gjennom denne for å vurdere hvilken oppfølging vi skal ha videre.

Solveig Horne hadde her overtatt presidentplassen.

Jan Bøhler (A) [13:36:21]: Jeg vil gjerne stille et tilleggsspørsmål knyttet til ting som kom fram i de nevnte dokumentarene på TV 2. Det gjelder bl.a. at det bare var 57 pst. av de som gikk gjennom det omfattende vaksinasjonsprogrammet, som ble immune mot hjernehinnebetennelse. Det var bivirkninger hos et såpass stort antall som 512 – også noen svært alvorlige bivirkninger, riktignok hos et mindre antall. Noen av de sistnevnte måtte dessverre også gjennomgå svært belastende og lange prosesser for å få erstatning.

Så jeg vil spørre om statsråden vil se på om rutinene for kvalitetssikring av større vaksinasjonsprogrammer er gode nok, også rutinene for å følge opp dem som måtte bli utsatt for bivirkninger.

Statsråd Sylvia Brustad [13:37:16]: Ja, jeg mener det er helt avgjørende at vi må ha tillit til de vaksiner som er tilbudt våre unger, og da er det selvfølgelig også helt avgjørende at rutinene for kvalitetssikring er veldig gode.

Jeg vil når det gjelder de konkrete spørsmål som ble tatt opp i Dokument 2 – jeg likte heller ikke det jeg så der – avvente redegjørelsen fra Folkehelseinstituttet. Den er altså rett rundt hjørnet, og jeg vil umiddelbart gå igjennom den, og også foreslå hvordan vi skal følge det opp. Jeg kan ikke gå mer inn på detaljene før jeg har fått gjort det, men jeg kan forsikre spørreren om at dette kommer til å skje veldig fort. Det er helt avgjørende at man dersom noe skulle gå galt, også har noen rutiner for å følge opp det på ulikt vis. Men dette vil jeg komme tilbake til så snart som overhodet mulig.

Jan Bøhler (A) [13:38:09]: Jeg takker for svarene. Jeg vil føye til en problemstilling til. Statsråden sier at 90 pst. dekning er oppnådd i forhold til vaksinasjonsgrad. Det er også nødvendig for at immuniteten i befolkningen ikke skal undergraves. Enkelte steder i landet har det spredd seg bekymring i forbindelse med noen tilfeller av tuberkulose og enkelte tilfeller av hjernehinnebetennelse med tragisk utfall for barn. Et naturlig spørsmål har vært om vaksinasjonsdekningen der er god nok, for bak tallet, 90 pst., kan det jo skjule seg store variasjoner ut fra kulturelle og sosiale forhold. Det jeg vil spørre om, er om statsråden vil gå nærmere inn på hvordan vaksinasjonsdekningen er for ulike grupper ulike steder i landet, for å få grunnlag for eventuelt å kunne sette inn spesielle satsinger for å få dekningsgraden opp.

Statsråd Sylvia Brustad [13:38:59]: Jeg vil først si at jeg er helt enig med spørreren, og at jeg deler den bekymringa som jeg oppfatter at spørreren har i forhold til noe av den utviklinga vi har sett den seinere tida, kanskje spesielt noen steder i denne byen. Jeg er opptatt at vi bør gå igjennom dette for å sikre at det innafor de rammene vi har, nemlig frivillighet, i hvert fall er veldig godt informert om hvorfor det er viktig å vaksinere, hva konsekvensene – både for en sjøl og for samfunnet for øvrig – kan være dersom man likevel velger å ikke gjøre det. Så jeg kan svare bekreftende på at dette ønsker vi å gå nærmere inn i og se på om det kan være behov for å sette inn spesielle satsinger enkelte steder.