Jan Bøhler (A) [13:32:15]: Jeg vil gjerne få stille statsråden
følgende spørsmål:
«Vi har i det siste sett flere dokumentarer
om alvorlige bivirkninger av vaksineprogrammer. Spørsmålene
de reiser, er viktige for de som er direkte berørt, og
for at vi skal unngå lignende problemer
i framtida. Det er avgjørende at folk har stor tillit til
vaksineprogrammene, og at oppslutningen om dem er nær 100
pst. Ellers kan vi få flere tilfeller av bl.a. smittsom
hjernehinnebetennelse.
Hva vil statsråden gjøre
for å øke tilliten til vaksineprogrammene og for
at alle barn skal få de nødvendige vaksinene?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:32:51]: Norge har lang tradisjon for å bruke
vaksiner for å forebygge smittsomme sjukdommer hos barn
og voksne. Tidligere var, slik spørreren kjenner godt til,
enkelte vaksiner, som f.eks. vaksine mot kopper og vaksine mot tuberkulose,
påbudt. I dag er som kjent all vaksinasjon frivillig. Hensikten
med å tilby vaksiner i et nasjonalt vaksinasjonsprogram
er å hindre alvorlig sjukdom og død
hos den enkelte, men også å øke den
generelle immuniteten i befolkningen for å forebygge smitte.
I dag er det nasjonale vaksinasjonsprogrammet
forankret i lov av 5. august 1994 om vern mot
smittsomme sjukdommer og i forskrift av 3. april 2003
om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og
skolehelsetjenesten. I henhold til dette regelverket
skal kommunen tilby alle førskolebarn og barn i grunnskolealder
vaksinasjon i henhold til et nærmere bestemt
barnevaksinasjonsprogram. Det er som kjent helsestasjons- og skolehelsetjenesten
som skal informere om og gjennomføre vaksinasjon i henhold
til programmet. Nasjonalt folkehelseinstitutt gir nærmere
bestemmelser om det faglige innholdet i programmet, herunder hvilke
vaksiner som skal inngå, målgrupper og hyppighet
for vaksinering.
Vaksinene i programmet skal forebygge en rekke
sjukdommer hos barn, herunder stivkrampe, difteri, kikhoste, hjernehinnebetennelse,
tuberkulose, poliomyelitt og flere andre barnesykdommer.
Senest ble som kjent pneumokokkvaksinen Prevenar, som bl.a. skal
forebygge lungebetennelse, hjernehinnebetennelse og andre
infeksjoner forårsaket av pneumokokker inkludert i vaksinasjonsprogrammet
fra 1. juli i år.
I dag er ifølge barnevaksinasjonsprogrammet
vaksinasjonsdekningen hos barn på over 90 pst. Å arbeide
for høy vaksinasjonsdekning har vært og er fortsatt
et viktig satsningsområde.
Det viktigste tiltaket
for å øke tilliten til barnevaksinasjonsprogrammet
er målrettet informasjon til brukerne. Helsepersonell ute
i kommunene er nøkkelpersoner for å styrke denne
tilliten. Det er de som har den direkte kontakten med foreldre
og barn, og det er den lokale helsesøster
og lege som oppfattes som mest troverdig av foreldre som
vurderer om de skal la sine barn vaksineres. Det er derfor
helt avgjørende at helsesøstre
og leger er godt informert og beholder tryggheten i forhold til
vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet. Deres kunnskap
må bygge på fagkunnskap og korrekt informasjon,
slik at de på en god måte kan formidle informasjon
om de sjukdommer det vaksineres mot, både konsekvensene
ved å gjennomgå sjukdommene og eventuell
risiko ved vaksinasjon.
Det gjøres i dag mye godt arbeid, både
på sentralt hold og i kommunene, for å sikre
så høy vaksinasjonsdekning som mulig. Arbeidet
med kunnskapsformidling, informasjon og støtte til helsepersonell
i kommunene vil også bli intensivert i den nærmeste
framtid.
Jeg vil understreke viktigheten av at foreldre
har tillit til de vaksinene som tilbys barna i regi av
barnevaksinasjonsprogrammet. Det er derfor viktig at alle
spørsmål som ble reist bl.a. i TV 2s Dokument
2-programmer henholdsvis 9. og 16. oktober, og omtalt i Dagens Medisin 12.
oktober, fullt ut blir belyst. Folkehelseinstituttet er tidligere
blitt bedt om å komme med en skriftlig redegjørelse for
disse forholdene. Redegjørelsen fra Folkehelseinstituttet
er på vei til mitt bord nå, og jeg vil umiddelbart
gå nøye gjennom denne for å vurdere
hvilken oppfølging vi skal ha videre.
Solveig Horne hadde
her overtatt presidentplassen.
Jan Bøhler (A) [13:36:21]: Jeg vil gjerne stille et tilleggsspørsmål
knyttet til ting som kom fram i de nevnte dokumentarene på TV
2. Det gjelder bl.a. at det bare var 57 pst. av de som
gikk gjennom det omfattende vaksinasjonsprogrammet, som ble immune
mot hjernehinnebetennelse. Det var bivirkninger hos et såpass
stort antall som 512 – også noen
svært alvorlige bivirkninger, riktignok hos et mindre
antall. Noen av de sistnevnte måtte dessverre også gjennomgå svært
belastende og lange prosesser for å få erstatning.
Så jeg vil spørre om statsråden
vil se på om rutinene for kvalitetssikring av større
vaksinasjonsprogrammer er gode nok, også rutinene
for å følge opp dem som måtte bli utsatt
for bivirkninger.
Statsråd Sylvia Brustad [13:37:16]: Ja, jeg mener det er helt avgjørende
at vi må ha tillit til de vaksiner som er tilbudt våre
unger, og da er det selvfølgelig også helt
avgjørende at rutinene for kvalitetssikring er veldig gode.
Jeg vil når det gjelder de konkrete
spørsmål som ble tatt opp i Dokument 2 – jeg
likte heller ikke det jeg så der – avvente
redegjørelsen fra Folkehelseinstituttet. Den er altså rett
rundt hjørnet, og jeg vil umiddelbart gå igjennom
den, og også foreslå hvordan vi skal
følge det opp. Jeg kan ikke gå mer inn
på detaljene før
jeg har fått gjort det, men jeg kan forsikre spørreren
om at dette kommer til å skje veldig fort. Det er helt
avgjørende at man dersom noe skulle gå galt, også har noen
rutiner for å følge opp det på ulikt
vis. Men dette vil jeg komme tilbake til så snart som overhodet
mulig.
Jan Bøhler (A) [13:38:09]: Jeg takker for svarene. Jeg vil føye
til en problemstilling til. Statsråden sier at 90 pst.
dekning er oppnådd i forhold til vaksinasjonsgrad. Det
er også nødvendig for at immuniteten
i befolkningen ikke skal undergraves. Enkelte steder i
landet har det spredd seg bekymring i forbindelse med noen
tilfeller av tuberkulose og enkelte tilfeller av hjernehinnebetennelse med
tragisk utfall for barn. Et naturlig spørsmål
har vært om vaksinasjonsdekningen der er god nok, for bak
tallet, 90 pst., kan det jo skjule seg store variasjoner ut fra
kulturelle og sosiale forhold. Det jeg vil spørre om, er
om statsråden vil gå nærmere inn på hvordan
vaksinasjonsdekningen er for ulike grupper ulike steder i landet,
for å få grunnlag for eventuelt å kunne
sette inn spesielle satsinger for å få dekningsgraden
opp.
Statsråd Sylvia Brustad [13:38:59]: Jeg vil først si at jeg er helt enig
med spørreren, og at jeg deler den bekymringa som jeg oppfatter
at spørreren har i forhold til noe av den utviklinga vi
har sett den seinere tida, kanskje spesielt noen
steder i denne byen. Jeg er opptatt at vi bør gå igjennom
dette for å sikre at det innafor de
rammene vi har, nemlig frivillighet, i hvert fall er veldig godt
informert om hvorfor det er viktig å vaksinere, hva konsekvensene – både
for en sjøl og for samfunnet for øvrig – kan være
dersom man likevel velger å ikke gjøre
det. Så jeg kan svare bekreftende på at dette ønsker
vi å gå nærmere inn i og se på om
det kan være behov for å sette inn spesielle
satsinger enkelte steder.