Per Roar Bredvold (FrP) [11:36:24]: Jeg ønsker å stille
kommunal- og regionalministeren følgende spørsmål:
«Som stortingsrepresentant
fra Hedmark har jeg fått mange henvendelser fra folk flest
blant annet om lang saksbehandlingstid ved forskjellige søknader.
I avisen Glåmdalen av 30. oktober i år kunne vi lese
om noen som ville selge en gård, og at saksbehandlingstiden
tok nøyaktig ett år.
Er statsråden fornøyd
med dagens praksis, eller vil Regjeringen jobbe for at
saksbehandlingstiden blir så kort som mulig?»
Statsråd Åslaug
Haga [11:36:58]: For privatpersoner og næringslivet
er effektiv saksbehandling i offentlig sektor svært viktig.
Jeg må begrense mitt svar til å gjelde det som
hører inn under mitt ansvarsområde, altså statens forhold
til kommunal forvaltning. Det er min oppfatning at kommunene må sørge
for effektivitet og brukervennlighet i sin saksbehandling.
En nærliggende tanke når
det gjelder å redusere saksbehandlingstida, kan være å innføre
saksbehandlingsfrister. Et dilemma når det gjelder saksbehandlingsfrister,
er likevel at de samlede ressursene til saksbehandling ikke øker
som følge av frister. Resultatet kan bli at kommunene må overføre
ressurser fra andre sektorer til den sektoren hvor det
innføres frister. Dermed flytter en bare på problemet.
Det er også slik at det er den enkelte kommune sjøl
som er nærmest til å vite hvilke saker
som haster mest.
Samtidig må vi alltid vurdere om vi
i prioriterte sektorer skal ha saksbehandlingsfrister for kommunene. Også på dette
området står vi overfor den klassiske avveiningen mellom
statlig styring og lokalt sjølstyre.
Etter min mening må statens
rolle likevel først og fremst være å tilføre
kommunesektoren nok ressurser, slik at kommunene har kapasitet til
effektiv og rask saksbehandling.
Regjeringas satsing på kommuneøkonomi
er et viktig bidrag for å holde saksbehandlingstidene nede.
Kommunesektoren må sørge for at den veksten
som kommunene nå har, brukes til å tilby innbyggerne
bedre tjenester. Vi er nå i den situasjon
at norske kommuner i 2006 og 2007 vil ha en vekst på over
18 milliarder kr. Disse pengene skal sjølsagt gå til
mye. De skal gå til vedlikehold og til nedbetaling av gjeld.
De skal gå til bedre tjenester innenfor skole
og eldreomsorg, barnevern, kultur osv. Men det er utvilsomt
slik at norske kommuner nå har mulighet til å styrke
saksbehandlingskapasiteten, og dermed vil også saksbehandlingstida
kunne gå ned.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:39:57]: Jeg takker statsråden for svaret,
som jeg for så vidt synes var greit.
Jeg håper og tror at statsråden
har forståelse for at når en sak drar ut, påfører
det søkerne store ekstrautgifter. Det påfører også dem
som søker, både uro og usikkerhet om hva
som skjer. I det eksempelet jeg nevnte, var det noen som ønsket å selge
en gård. Det tok nøyaktig
ett år før de fikk et positivt svar. Jeg håper
at statsråden er enig med meg i at det er for lang tid.
Statsråden snakker litt om saksbehandlingsfrister.
Da kan det være interessant å høre
litt mer fra statsråden om hvor lange fristene kan tenkes å bli,
med den regjeringen vi har i dag. Saker tar lang tid, og det skaper
som sagt usikkerhet, medfører ekstra utgifter
etc. Det er derfor viktig at det er helt klare retningslinjer for
hvor lang tid en sak skal ta. Uansett hvor stor saksmengde en kommune har,
må den prioritere dette.
Statsråd Åslaug
Haga [11:41:03]: Jeg må be om forståelse for
at jeg ikke kan gå inn i denne enkeltsaken som representanten
Bredvold omtaler, men om det allmenne er vi helt og fullt enige.
Vi har for lange saksbehandlingstider i mange kommuner i dag. Vi
må få dem ned, og jeg mener vi gir et
solid bidrag til det når vi nå styrker kommuneøkonomien
så betydelig som vi gjør.
Så må vi alltid vurdere hvilke
sektorer det er klokt å ha saksbehandlingsfrister i. Når
det gjelder byggesaker, har vi etablert et intrikat system
av frister. Hvorvidt man skal gjøre det også på andre
saksområder, vil vi ha til løpende vurdering,
men da hele veien i dette perspektivet: Hva
er det klokt å pålegge kommunene? Hva er det klokest
at kommunene håndterer sjøl?
Per Roar Bredvold (FrP) [11:42:09]: Jeg takker statsråden nok en gang
for svaret.
Mange kommuner sliter med befolkningsnedgang.
Når man har en såpass lang saksbehandlingstid
at man ikke får tilflytting på grunn
av det – i dette tilfellet står gården tom,
men det er mange slike saker, dette er bare ett eksempel
av mange – er ikke det med på å bidra
til at det blir vekst i en kommune, og heller ikke til
at det blir befolkningsøkning. Det vil heller bli en befolkningsnedgang,
for i mellomtiden kan det hende at de som var interessert
i en eiendom eller et hus, finner seg noe annet
et annet sted. I tillegg kommer det økonomiske aspektet
for søkerne. Kunne statsråden tenke seg at hvis
man overskrider saksbehandlingstiden – mange håper
det blir fortgang i arbeidet, og at man tenker litt mer på det – kan
søkerne få dekket i hvert fall noen
av sine utgifter? I dette tilfellet måtte søkerne
ut med ca. 50 000 kr ekstra på grunn av lang
saksbehandlingstid, i henhold til denne avisartikkelen.
Statsråd Åslaug
Haga [11:43:19]: Igjen: Om det generelle er vi helt enige. Det
er ikke holdbart at saksbehandlingstida skal være
så lang som man her omtaler. Jeg ser klart at det har konsekvenser
for den enkelte, og det kan være uheldig også ut
fra hensyn som representanten Bredvold nevner her, som at man ikke
vil bosette seg på et sted, men velger
helt andre løsninger.
Så til spørsmålet
om sanksjoner i forhold til saksbehandlingsfrister. Først
må vi avklare på hvilke områder man skal
ha disse fristene. Men hvis man bestemmer seg for å ha
frister, mener jeg det er helt rimelig at man også har
sanksjonsmuligheter, at det har en konsekvens at man ikke
oppfyller fristene. Det er et spor man har valgt å gå inn
på når det gjelder byggesaker, hvor systemet fungerer slik
at hvis fristen overskrides, reduseres byggesaksgebyret. Så det
er helt opplagt at skal man sette frister, må det også ligge
et klart incentiv her for at de som har fått fristen, faktisk
følger opp.
Presidenten: Vi går da til spørsmål
14.