Gunnar Gundersen (H) [14:01:06]: Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til miljøvernministeren:
«Miljøvernministeren holder
seg til Stortingets rovviltforlik. Det må være åpenbart
for miljøvernministeren at resultatet av forliket er at
en liten del av landet bærer hele belastningen
i form av tap av velferd og inntektsmuligheter. Den nordre
del av ulvesona langs grensen til Sverige er blitt et
ulvereservat der det meste av utmarksbasert næringsvirksomhet
blir gradvis fortrengt uten erstatning.
Mener statsråden at denne type
forskjellsbehandling er et forsvarlig virkemiddel for en god miljøpolitikk?»
Statsråd Helen Bjørnøy [14:01:48]: Stortinget fastsatte gjennom forliket i 2004
et forvaltningsområde for ynglende ulv og et bestandsmål
på tre årlige ynglinger. Grenseflokkene kommer
i tillegg. Forvaltningsområdet for ulv omfatter Østfold,
Oslo, deler av Akershus og deler av Hedmark.
Jeg svarte for kort tid siden på et
liknende spørsmål til skriftlig besvarelse fra
representanten Gunnar Gundersen. Som jeg presiserte i dette svaret,
vil rovviltnemndene i region 4 og 5 på sikt kunne få et
handlingsrom når det gjelder målrettet forvaltning
av ulv innenfor ulvesonen. Handlingsrommet ligger
bl.a. i muligheten for geografisk avgrensning av virkeområdet
for fellingstillatelser. På denne måten vil nemndene
kunne ha innflytelse på forekomsten av ulv i ulike deler
av forvaltningsområdet.
Dette handlingsrommet oppnås imidlertid
først når bestandsmålet om tre norske
ynglinger av ulv er nådd. Først på det
tidspunktet tilfaller myndigheten til å fatte vedtak om
kvote for betinget skadefelling og lisensfelling rovviltnemndene.
Dette innebærer i prinsippet
at fleksibiliteten i forvaltning av ulv innenfor
ulvesonen vil være større når
bestanden har økt noe utover dagens nivå. Her
er det relevant å trekke en parallell til jervforvaltningen.
Bestanden av jerv ligger over bestandsmålet, noe som bl.a.
gjorde at vårens hiuttak kunne målrettes ut fra
skadepotensialet i ulike deler av de aktuelle regionene.
Gunnar Gundersen (H) [14:03:46]: I Solør registrerer vi med stor forundring
at det er meningsmålinger som viser et stort ønske
om å få rovvilt rundt omkring i landet. Hos oss
fortrenges nemlig både det tradisjonelle næringsgrunnlaget
og nye utmarksbaserte inntektsmuligheter med et betydelig potensial
nå, og det er uten erstatning.
Det snakkes også om kompenserende
tiltak, men det å bygge opp byråkrati som igjen
satser på luftige og ressurskrevende
gjerdeprosjekter og desslike, hjelper ikke dem som har
tapt eller taper sitt næringsgrunnlag og sin
livskvalitet i dag.
Jeg må si at jeg er litt forundret
over at miljøministeren ikke løfter
en finger for å avlaste områdene og for å styre rovviltforvaltningen også til
de områdene som kanskje ønsker noe annet.
Vil miljøvernministeren ta flertallets ønsker
på alvor, forholde seg til rovviltforliket og gjøre noe
aktivt for både å redusere konfliktene
langs grensen til Sverige og for å tilfredsstille
det store flertallet i det norske folk som vil ha ulv
i sitt område?
Statsråd Helen Bjørnøy [14:04:49]: Jeg tror det er viktig å framheve
at Regjeringen legger rovviltforliket fra 2004, som også Høyre
var en del av, til grunn for sin rovviltpolitikk, også når
det gjelder ulv. Så lenge det ikke er politisk
grunnlag for å fravike forliket, vil de forvaltningsprinsippene
som vi i dag har lagt opp til, bli videreført. Men jeg
kan forsikre om at jeg følger utviklingen veldig nøye
og har jevnlig kontakt med rovviltnemndene, som gjør at
vi kontinuerlig ser hvordan forliket gjennomføres i praksis,
og hvilke konsekvenser det har for ulike deler av landet.
Gunnar Gundersen (H) [14:05:44]: Jeg forholder meg også til
rovviltforliket, og det sa noe mer enn bare bestandsmål.
Det sa noe om spredt belastning, og det var en rekke forutsetninger
der. Det er ikke mange saker som jeg egentlig ser som
mer prinsipielt interessante i forhold til det norske
demokratiet enn rovvilthåndteringen i dag. Det går
på i hvilken grad man skal kunne forskjellsbehandle mennesker
og næringsutøvere innenfor
Norges grenser uten kompensasjon.
Mener miljøvernministeren, med sitt
verdibaserte livssyn, at det er rimelig at det brukes meningsmålinger
som er foretatt i den brede, uberørte befolkningen, til å holde en
liten og sterkt berørt del av befolkningen på plass
i forhold til å ta en nasjonal belastning?
Et samfunn karakteriseres av hvordan flertallet
behandler mindretallet når flertallets makt rår.
Det er ikke flertallets oppfatning som er interessant
i denne sammenheng, men om mindretallet føler seg rett
og rimelig behandlet. Hadde miljøpolitikkens
metoder blitt brukt innenfor skolegården
f.eks., ville det fort ha blitt klassifisert som mobbing. Er det
metoder miljøvernministeren føler et behov for å forsvare, eller
vil hun ta konflikten på alvor og se at dette dreier
seg om næringsgrunnlag og livskvalitet i dag?
Statsråd Helen Bjørnøy [14:06:57]: Det rovviltforliket som kom i 2004, som Stortinget
sluttet seg til, og som, som jeg har sagt tidligere, også Høyre
var en del av, kom nettopp gjennom demokratiske prosesser,
hvor mange ulike interessegrupper ble hørt, hvor mange
ulike miljø kom til orde. Så har Stortinget
fattet en beslutning og sagt noe om hva flertallet i det norske
storting ønsker at vi skal forvalte vårt
rovvilt etter.
Så er det selvfølgelig slik
at det er, som representanten sier, en konflikt mellom
et flertall og et mindretall. Vi forsøker da å dempe
konfliktene så langt det lar seg gjøre, bl.a.
i det forslaget vi har lagt fram i budsjettet for 2007, hvor vi
altså har økt posten for konfliktdempende tiltak
og på den måten forsøker å komme også mindretallet
og dem som rammes spesielt, i møte.