Laila Dåvøy
(KrF) [13:52:04]: Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til helse- og omsorgsministeren:
«Flere kommuner bygger om sykehjemsplasser
til omsorgsboliger. Kommunene viser til økonomiske hensyn når
de har henvendt seg til fylkesmennene for tillatelse til å gjøre
dette. Jeg frykter at det kan bli mangel på sykehjemsplasser
slik at brukere med store pleie- og omsorgsbehov ikke
får dekket sine behov i tilstrekkelig grad.
Hva vil statsråden gjøre
for å sikre at det er faglige og ikke økonomiske
hensyn som ligger til grunn for valg av omsorgsform?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:52:39]: Kommunene har, som spørreren er godt
kjent med, over tid lagt større vekt på å yte
tjenester i innbyggernes egne hjem og kommunale boliger
og mindre vekt på tradisjonell institusjonsomsorg.
Dette følger som kjent av en faglig utvikling, men det
er også selvfølgelig en kommunal strategi
for å utnytte ressursene på en bedre
måte.
Jeg oppfatter at dette i hovedsak er en langsiktig
utvikling med en god faglig begrunnelse, nemlig at folk kan få bo
hjemme så lenge de selv ønsker det og
det er muligheter for det, og at vi legger stor vekt på hva
brukerne selv ønsker. Det er også fornuftig
at kommunene vurderer hvordan tilbudet til befolkningen kan ytes
på best mulig måte i forhold til utnyttelse
av de økonomiske ressursene, men at en tar hensyn til hva
brukerne selv ønsker.
Det er som kjent gjennom handlingsplanen for
eldreomsorgen og opptrappingsplan for psykisk helse bygd nærmere
25 000 omsorgsboliger. Omsorgsboligene er bygd slik at de kan benyttes
til heldøgnstjenester, og i 2005 hadde så mye
som 15 000 av omsorgsboligene personale fra omsorgstjenesten til
stede hele døgnet. Det er likevel en
stor utfordring å sikre at
omsorgsboligene oppleves som trygge og gode tjenestetilbud
til personer med omfattende omsorgsbehov. Dette handler ikke
minst om kommuneøkonomien, som må gi rom for å ansette
nok folk i denne viktige tjenesten.
Når det så gjelder representantens
spørsmål, oppfatter jeg at det her dreier
seg om kommuner som uten å endre bygningsmessige
forhold endrer organiseringa av tjenestetilbudet fra sjukehjem til
hjemmetjenester. Dette kan selvfølgelig ha sammenheng med
at staten finansierer bostøtte, hjelpemidler, legemidler
på blå resept og deler av legetjenesten for brukere
utenfor institusjon, mens tilsvarende utgifter er kommunenes ansvar
dersom tjenestene ytes i sjukehjem. Isolert sett medfører
dette riktignok at omgjøring av sjukehjem til omsorgsboliger
utløser en viss statlig finansiering. I den grad kommunene
som omgjør sjukehjem til boliger med hjemmetjenester, har
mottatt tilskudd til bygging av sjukehjem, avkorter Husbanken tilskuddet
i tråd med dette.
Først vil jeg understreke at forutsetningen
for omgjøring av vedtak fra sjukehjem til hjemmebaserte
tjenester skal være at tilbudet er like
godt som før. Dersom kommunen omgjør sine
sjukehjemsplasser, må behovene til hver enkelt beboer vurderes
på nytt, og det må fattes nye enkeltvedtak for alle
beboere i sjukehjemmet. Den enkelte har som
kjent adgang til å klage på vedtaket.
Det er selvfølgelig uheldig dersom
hensynet til å maksimere overføringene fra staten
styrer kommunenes organisering av tjenesten og tilbudet til innbyggerne. Regjeringa
har i St.meld. nr. 25 for 2005-2006, om framtidas omsorgsutfordringer,
drøftet problemstillinga og ulike alternativer for mer
lik behandling av tilbud som ytes i sjukehjem og omsorgsboliger.
Så langt har Regjeringa funnet at ulempene ved dagens ordning ikke
forsvarer å gjennomføre en omfattende ny reform.
Hensynet til at brukerne ikke skal komme svekket ut etter
en omlegging, tilsier at dagens ordning inntil videre bør opprettholdes.
Men det bør være faglige hensyn, dvs. brukernes
beste, som skal ligge til grunn for tilbudene, og ikke økonomiske
hensyn. Jeg vil derfor understreke at dette er en utvikling både
jeg og Regjeringa vil følge veldig nøye, og når
vi nå i den meldinga – representanten Dåvøy
er saksordfører – også har
signalisert at vi ønsker et nytt investeringstilskudd
for å bygge sjukehjemsplasser og omsorgsboliger og det
som det måtte være behov for i tida
framover, er det ingen tvil om at dette er noe vi er meget oppmerksomme
på.
Laila Dåvøy (KrF) [13:56:28]: Jeg takker statsråden for svaret,
men jeg er like fullt sterkt bekymret. Jeg har i den senere
tid vært i en rekke kommuner, og i ett tilfelle, hvor også en
partifelle av statsråden var til stede, var det en kommune
som ikke engang hadde bygd om omsorgsboligen, men de hadde
omdefinert selve boligen, som var sykehjem, til omsorgsbolig. Det
var egentlig dramatisk for en del av dem som bodde der. Tilsynslegefunksjonen var
tatt bort, og det er også andre forhold,
som også statsråden var inne
på, som blir annerledes dersom man bor i en omsorgsbolig.
Det bekymrer meg at dette kan gjøres i en håndvending
i kommunene. Så mitt spørsmål til statsråden
er: Kjenner statsråden til om dette gjøres i stort
omfang rundt i kommunene våre, hvilket jeg har fått
et inntrykk av?
Statsråd Sylvia Brustad [13:57:35]: Ut fra den oversikten jeg har pr. i dag, er
det ikke grunn til å tro at dette har noe stort
omfang. Men at det skjer, det er helt riktig, det finnes en del
eksempler, og jeg kan være helt enig med spørreren
i at balansen i en del kommuner ikke er god nok i forhold
til hjemmebaserte tjenester, omsorgsboliger og sjukehjem. Jeg vil også gjenta
at jeg mener det er uheldig dersom de ordninger vi har
fra statens side, gjør at en del kommuner prioriterer annerledes
enn det som måtte være best for brukeren. For
utgangspunktet er at tjenesten organiseres ut fra det behov som
hver enkelt bruker har. Så, som jeg har sagt til spørreren
tidligere: Vi er fra Regjeringas side i den runden vi
nå skal ha i forbindelse med omsorgsmeldinga, åpne
for å vurdere alle sider. Vi følger
utviklinga veldig nøye og er, som sagt, svært
opptatt av dette når vi nå, dersom Stortinget
støtter det, skal utforme en ny tilskuddsordning for framtida.
Laila Dåvøy (KrF) [13:58:33]: Jeg takker igjen for svaret. Svært
mange deler av landet mangler fortsatt en del sykehjemsplasser.
I forbindelse med at jeg som saksordfører
har startet arbeidet med omsorgsmeldingen, er jeg også bekymret
for de aller sykeste eldre, og jeg har sett at noen steder
omdefinerer man altså sykehjem til omsorgsboliger selv
for de sykeste syke pasientene. Det er de samme pasientene
som ligger der, og det gjøres med økonomi som
begrunnelse. Smittevernsregimet og de samme krav til smittevern
er heller ikke til stede når det dreier
seg om omsorgsboliger kontra sykehjem, og vi har jo den senere tid
sett en utvikling av resistente bakterier som er ganske
farlige. Dette bekymrer meg. Det jeg ønsker å spørre
statsråden om, er: Kan statsråden tenke seg å henvende
seg til kommunene gjennom et rundskriv etc. og advare kommunene
mot omorganisering, eller i alle fall opplyse
dem om de reglene som gjelder, nemlig at her må det altså gjøres
nye enkeltvedtak, og at det nettopp må være
pasientenes behov som styrer dette, og ikke økonomien,
slik vi ser er tilfellet i dag?
Statsråd Sylvia Brustad [13:59:53]: Jeg er innstilt på både å presisere
og informere om hva som må til dersom man vedtar omlegginger,
og hvilket lovverk som gjelder i forhold til hva brukerne faktisk
har rett på. Det er jeg veldig åpen for å gjøre.
Jeg vil også understreke
at i vårt forslag til det nye investeringstilskuddet – det
kjenner jo spørreren godt til – er ett av kravene
at det må være behov for heldøgns
pleie og omsorg. Det er et veldig viktig kriterium. Samtidig må vi også ta
høyde for de mange brukere som nå er
under 67 år, og som også har
behov, i tillegg til de eldre. Jeg er i likhet med spørreren
opptatt av at vi må sikre at det er gode
nok tjenester for dem som trenger det, og i særdeleshet
for dem som trenger mest pleie og omsorg. Jeg skal følge
opp dette på egnet måte og i dialog
med representanten Dåvøy og andre som
jobber med dette i Stortinget.
Presidenten: Stortinget går da tilbake til spørsmålene 5
og 6.