Åge Starheim (FrP) [13:29:58]: Eg ønskjer å stille følgjande
spørsmål til helse- og omsorgsministeren:
«Fire av fem kommunar har mindre
enn ei jordmorstilling i kommunen, noko som syner at jordmorteneste
ikkje er noka prioritert oppgåve i
kommunane. Helseminister Brustad gjev uttrykk for at altfor
mange kommunar har altfor små stillingar til jordmødrene,
og peikar på at 87 pst. av kommunane har jordmor i deltidsstilling.
Til NRK seier statsråden at ho vil gje kommunane
beskjed om å prioritere jordmødrer.
Kva slags tiltak vil statsråden setje
i verk overfor kommunane for å få ei forsvarleg
jordmorteneste?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:30:38]: Jeg er glad for at dette spørsmålet
tas opp, for dette er noe som engasjerer meg også. Jeg
er veldig opptatt av at gravide kvinner og deres partnere
skal kunne føle seg trygge på at de
får god oppfølging under hele svangerskapet
og fram til etter fødselen, uavhengig av hvor
de bor i landet, og at de selv også skal kunne
velge om de vil gå til en jordmor eller en lege – eller
til begge deler, når det er nødvendig.
Som spørreren er godt kjent med, er
det slik at kommunene helt siden 1995 har hatt plikt til å sørge
for jordmortjeneste. Det går fram av forskrift
om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons-
og skolehelsetjenesten at kommunen skal tilby gravide å gå til
svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon. Kommunen skal
sørge for tilgang på nødvendig personell, bl.a.
allmennlegetjeneste og jordmortjeneste.
I Stortingets behandling av akuttmeldinga,
St.meld. nr. 43 for 1999-2000, Om akuttmedisinsk beredskap,
som ble behandlet i juni 2001, ble det gjort flere viktige
vedtak som også viser hvordan de ulike sider
ved svangerskaps- og fødselsomsorg henger sammen.
For å styrke gravides reelle mulighet,
uavhengig av økonomi, til å velge den form for
helhetlig svangerskapsomsorg som de selv ønsker,
bad Stortinget Regjeringa om å «fremme forslag
til lovfesting av trygderefusjon
for svangerskapskontroll utført av jordmor i privat så vel
som offentlig virksomhet». Dette er fulgt opp, og fra 1.
mai 2004 har også privatpraktiserende jordmødre
med driftsavtale med kommunen kunnet utløse takst for svangerskapskontroll.
Dette har vært ett grep.
En forutsetning for brukernes valgfrihet og
trygghet er at det er tilstrekkelig tilgang på personell – selvfølgelig. Derfor
har departementet helt siden slutten av 1990-tallet arbeidet aktivt
for å bedre rekrutteringa og stabiliteten i allmennlegetjenesten,
og utviklinga har vært positiv de fleste steder.
I behandlinga av akuttmeldinga uttalte også sosialkomiteen
at «det er behov for å se på omfanget
av og innholdet i den lovpålagte jordmortjenesten.»
Sosial- og helsedirektoratet har kartlagt jordmortjenesten
i kommunene og følgetjenesten. Rapporten ble overlevert
departementet i juni 2004. Denne kartlegginga viser, som
representanten Starheim påpeker, at vi står overfor noen
utfordringer knyttet til jordmordekning,
små stillingsbrøker og geografisk skjevfordeling
av tjenesten. Jeg er også informert om at en
del kommuner og bydeler mangler tilbud om svangerskapsoppfølging
hos jordmor i det hele tatt.
Jeg mener det er vesentlig å rette
blikket mot helheten i svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen
og se på samhandlinga innenfor og mellom
tjenestenivåene. Som vi også understreker
i Nasjonal helseplan 2007–2010, er kontinuitet
og trygghet for kvinnene et viktig kjennetegn på at vi
har en omsorg av høy kvalitet. Spesialisthelsetjenesten
er pålagt å samarbeide med kommunehelsetjenesten
om tiltak for å bedre samhandlinga mellom
tjenestenivåene. Eksempler på dette
er forpliktende samarbeidsavtaler om IKT-basert kommunikasjon og
systematisk arbeid med gjennomgående behandlingskjeder.
Slike generelle rammebetingelser for samhandling vil også ha betydning
for utvikling av en helhetlig og sammenhengende svangerskaps- og
fødselsomsorg.
Våren 2005 ferdigstilte Sosial- og
helsedirektoratet faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen.
Disse retningslinjene legger som kjent til grunn en nasjonal, faglig
standard for arbeidet med gravide og deres familier. Det
anbefales at «omsorg til kvinner med normale svangerskap
bør gis av jordmor eller allmennlege, eller gjennom
et samarbeid mellom allmennlege og
jordmor». Selv om disse retningslinjene primært
er konsentrert om prosedyrer som bør
ligge til grunn for en god svangerskapsomsorg, retter de også oppmerksomheten mot
viktigheten av samhandling og kontinuitet i denne omsorgen. Vi arbeider
nå på flere hold for å følge
opp disse retningslinjene.
Ett viktig grep fra Regjeringas side
er en generell økning i kommuneøkonomien. Kommunene
må ha penger til å ansette flere jordmødre
og til at flere kan jobbe i større stillinger enn det som
er tilfellet i dag. Vi må forvente at den økningen
i kommuneøkonomien
som en har fått for inneværende år, og
som ligger i vårt forslag til statsbudsjett for neste år,
også vil komme svangerskapsomsorgen til gode.
Jeg vil også oppfordre
kommunene til å ansette flere jordmødre ved flere
helsestasjoner, eller ta initiativ
til å inngå driftsavtale med privatpraktiserende
jordmor der det kan være aktuelt. Oppfordringa
kommer i Rundskriv 1, som er et fast årlig skriv til kommunene,
der helsemyndighetene gir føringer for hva som bør
prioriteres innenfor helse- og sosialtjenesten. Å ansette
jordmor ved helsestasjon kan også skje
ved hjelp av midler fra Opptrappingsplanen for psykisk helse, som
et ledd i å styrke psykososialt forebyggende helsearbeid.
Så det er flere muligheter.
Samlet mener jeg at disse tiltakene
vil bidra til å styrke svangerskapsomsorgen og brukernes
valgfrihet. Regjeringa kommer også tilbake til
mer konkrete forslag i tida framover.
Åge Starheim (FrP) [13:35:54]: Eg takkar statsråden for svaret.
Dei signala som vi får inn frå våre
kommunestyrerepresentantar, tilseier at det er mange lovpålagde
oppgåver som dei rett og slett ikkje er i stand
til å prioritere. Framstegspartiet
har ved fleire høve påpeika nødvendigheita
av å øyremerkje midlar til det som vi meiner er
det viktigaste. Men signala frå Regjeringa er at dei har
den tilliten til sine lokale kommunestyrerepresentantar
at dei prioriterer dei områda som Regjeringa seier
at dei skal prioritere. Den statistikken
som det vart vist til her, viser med all tydelegheit at dette skjer
ikkje, og eg vil tore fremje den påstanden at
det er ikkje Framstegspartiet sine
representantar rundt omkring som ikkje prioriterer helse.
Tvert imot går dei sterkt inn for det.
Ser ikkje statsråden at
det er nødvendig å øyremerkje midlar
til dette, dersom ein skal kome nokon veg?
Statsråd Sylvia Brustad [13:36:56]: Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet skiller nok litt
lag med hensyn til at øremerking er svaret på alt
her i verden. Vi har faktisk tillit til at det sitter mange fornuftige
folk i kommunestyrer og bystyrer rundt om.
Så forstår jeg at gjennom
den sultefôring som har vært av kommunesektoren
gjennom mange år under den forrige regjering,
noe av det også med støtte fra Fremskrittspartiet,
er det mange kommuner som ikke har råd til å gjøre
alt i løpet av ett eller halvannet år.
Men jeg tror, og vi har for så vidt også en
ganske god oversikt nå, at av de ekstra
penger som er gitt for inneværende år, har hoveddelen
gått til omsorg. Jeg håper at en del av det også vil
gi resultater for jordmortjenesten, og jeg har den tillit, det håp
og den tro at når det kommer enda mer penger
neste år, vil vi oppleve at vi får flere jordmorstillinger
i kommunene.
Men vi skal følge opp med rundskriv.
Vi skal passe på, og vi skal minne om de lover og retningslinjer
som faktisk gjelder, slik at kvinnene får en reell
valgmulighet.
Åge Starheim (FrP) [13:38:02]: Når statsråden innrømmer
at det framleis kan vere for lite pengar til
at ein rundt omkring kan prioritere midlar til dette, burde statsråden også sjå at
det er enda meir nødvendig å øyremerkje pengar
til det ein då meiner er det aller viktigaste.
All statistikk viser at
det har ein ikkje gjort. Når det i 87 pst. av
kommunane ikkje er tilfredsstillande jordmordekning, viser
det med all tydelegheit at lokalpolitikarane ikkje har
funne dette området viktig nok til å prioritere det.
Eg vil då spørje: Er det
slik å forstå at ein må vere
forbrytar og innsett i fengsel for at ein skal få den nødvendige
helsetenesta frå staten?
Statsråd Sylvia Brustad [13:38:54]: Nei, det er det selvfølgelig ikke.
Jeg vil minne om at vi har et av verdens beste helsevesen,
selv om det fortsatt er utfordringer. Jeg vil også minne
om at Norge er blant de land i verden der det er aller
tryggest å føde barn. Slik skal det også være
i framtida, det er Regjeringas klare ambisjon.
Jeg er like utålmodig
som spørreren etter å få flere jordmødre
i kommunene, for jeg mener at det ikke er akseptabelt
at det er så mange kommuner som ikke har det, og
som har så små brøker. Det kommer vi
til å følge opp. Vi tror altså at vi
skal greie det gjennom økninger i kommuneøkonomien,
hvor vi øker betydelig, og at svaret ikke nødvendigvis
er mer øremerkede midler. Men dette kommer jeg til å følge
tett.
Presidenten: Den ordinære spørretime er
over, og dagens kart er dermed ferdigbehandlet.