Anne Margrethe
Larsen (V) [13:23:53]: Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til helse- og omsorgsministeren:
«Mellom 35 og 45 pst. av alle
gravide kvinner rammes av bekkenløsning i løpet
av svangerskapet. Mange av disse trenger bistand i hjemmet under
og i etterkant av fødselen. Da Dokument nr. 8:33 (2004-2005)
var oppe til behandling i Stortinget, ble Sosial- og helsedirektoratet
bedt om å utføre en kartlegging i landets kommuner
av behovet for praktisk bistand i hjemmet. Denne kartleggingen er ennå ikke
gjennomført.
Kan statsråden gi nærmere
opplysninger om tidspunkt og gjennomføring av denne kartleggingen?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:24:43]: Jeg har fått opplyst at
Sosial- og helsedirektoratet av ulike grunner dessverre
har blitt forsinket med oppdraget, og jeg beklager at det tar svært
lang tid å få gjennomført denne kartlegginga.
Oppdraget vil bli satt ut til en ekstern instans.
Direktoratet har tatt kontakt med høgskolene i Bergen,
Tromsø, Ålesund og Akershus. Disse høgskolene
har tilbud om helsesøsterutdanning, og de vil ha kompetanse
og oversikt på feltet slik at de kan kartlegge det reelle
behovet. Det skal bl.a. gjøres en spørreundersøkelse
blant et utvalg av helsesøstre.
Helsesøstrene har som kjent kontakt
med nær 100 pst. av nybakte mødre. Derfor spiller
de her en særdeles viktig rolle. En slik kartlegging bør
inkludere alle mødre som av ulike årsaker
har behov for praktisk bistand i hjemmet, ikke bare
de som har bekkenløsning, noe som er utfordrende
i seg selv. Jeg mener også det er viktig
at mødrenes og familienes egne synspunkter blir
ivaretatt i vurderinga av hvordan tjenestetilbudet skal være. Ofte
er det de som har skoen på, som best vet hvor den trykker.
Jeg har blitt orientert om at høgskolene
er positive til henvendelsen fra Sosial- og helsedirektoratet, og
kan gå i gang med oppgaven neste år. Sosial- og
helsedirektoratet skal inngå avtaler med høgskolene
og være ansvarlig for kvaliteten på kartlegginga.
Så skal jeg bidra til at det går litt fortere
framover enn det har gjort til nå.
Anne Margrethe
Larsen (V) [13:26:13]: Takk for svaret.
Jeg tror det er mange kvinner som imøteser
denne kartleggingen. Det er viktig, som statsråden framholder,
at brukerperspektivet blir holdt høyt, for det er brukerne
som kjenner det på kroppen, bokstavelig talt.
Etter min mening er veldig mange kvinnesykdommer undervurdert,
og mange er det forsket lite på. Dette fører igjen
til dårligere oppfølging av mange kvinner og mye dårligere
behandling.
Er statsråden enig i at individuell
og fleksibel hjelp kan være forebyggende, og
at færre kvinner da blir sykmeldte eller varig
uføre på grunn av bekkenløsningsproblemer?
Statsråd Sylvia Brustad [13:26:58]: Jeg mener det er helt avgjørende
at en lytter til dem det gjelder. Jeg mener også at
i mange sammenhenger er tilpassede løsninger det beste,
og det er det vi må bestrebe oss på. Det er ikke alltid
en kan få alt det en ønsker seg, men
så langt som mulig, må vi lytte til dem det gjelder.
Derfor blir denne kartlegginga så viktig, slik at vi får
et bilde av hva det er behov for, og hva det er ønske
om.
Jeg er helt enig med spørreren i at
mange kvinnesjukdommer er det ikke fokusert nok på,
verken når det gjelder diagnose, forskning, behandling eller
for den saks skyld rehabilitering. Det er også bakgrunnen
for at Regjeringa har opprettet et eget og nytt kompetansesenter
for kvinnehelse på Rikshospitalet-Radiumhospitalet som nettopp
skal fokusere på kvinnesjukdommer spesielt, når det
gjelder forskning, behandling og ny teknologi – rett og slett
for å få det mer i fokus i hele helsetjenesten.
Det skal selvfølgelig ikke skje i et vakuum alene
på Rikshospitalet, men i et samspill med sjukehus og andre
miljøer ellers i landet.
Anne Margrethe
Larsen (V) [13:28:00]: Jeg vil takke for oppfølgingen av
svaret.
Jeg vil gå litt videre. For mange år
tilbake var husmorvikarene de viktige hjelperne i hjemmet, spesielt
når mor ble syk. Hjemmehjelperne eller omsorgsarbeiderne
har overtatt denne hjelperrollen i kommunene i dag. Men dagens erfaring
for kvinner som har bekkenløsningsproblemer, er at de nok
får hjelp til å handle og vaske gulv, men mange
får liten hjelp til stell og bæring av barn. Hvilken kompetanse
mener helse- og omsorgsministeren kommunene bør
ha for å gi disse kvinnene god nok hjelp?
Statsråd Sylvia Brustad [13:28:50]: Jeg skal være forsiktig
med å være veldig bastant når
det gjelder hvilken kompetanse folk som skal utføre disse
viktige jobbene, skal ha. Jeg mener det er viktig så langt
som mulig å prøve å ivareta
de behov som faktisk er, enten det gjelder hjelp til stell og bæring
av barn, handling eller andre praktiske ting.
Derfor er denne kartleggingen uvurderlig viktig. Jeg tror vi må starte
der. Så må vi finne ut hvor vi står,
og hva det er behov for.
Når det gjelder spørsmålet
om husmorvikarer, tror jeg at det var et veldig godt tilbud for
mange. Jeg skal ikke si at vi ikke kommer tilbake
til det en gang i framtida – kanskje overfor
denne gruppa, men også overfor andre. Jeg tror
det er mange ulike måter å løse dette
på. Jeg har derfor ikke bastante holdninger til
det i dag, men jeg er i likhet med spørreren opptatt av
at vi finner løsninger på det. Det tror jeg vi
er enige om.