Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kari Lise Holmberg (H) [15:12:14]:(ordfører for saken): Når Venstre har fremmet forslaget om å innføre et kjærestevisum for utenlandske statsborgere med norsk kjæreste, er det ifølge forslagsstillerne bl.a. fordi de er blitt kjent med at et stivbent regelverk kan skape problemer for slike kjærlighetsforhold.

I vår globale tidsalder oppholder norske statsborgere seg stadig mer utenlands, både oftere og i lengre tidsintervaller. Derfor er det helt naturlig at flere norske statsborgere også finner seg livsledsagere i de land de oppholder seg i. Forslagsstillerne viser til at det norske regelverket for visum og opphold i Norge ikke er tilpasset den nye virkeligheten på dette området. Det foreslås derfor at det innføres kjærestevisum med tolv måneders varighet, uten mulighet til forlengelse. Visumet bør ikke danne grunnlag for bosettingstillatelse, og tiden den utenlandske statsborgeren har oppholdt seg i landet på slikt visum, bør ikke inkluderes i den samlede beregningen av botid som grunnlag for bosettingstillatelsen. Hensiktsmessigheten av at personer på slikt visum i Norge også gis arbeidstillatelse, bes vurdert.

Forslaget fra Venstre er forelagt departementet, som ønsker å se dette i sammenheng med den nye utlendingsloven. Det er et bredt flertall i komiteen som støtter statsråden. I tillegg til regjeringspartiene mener også Høyre og Kristelig Folkeparti at det er riktig å vente med en avgjørelse i denne saken til den nye utlendingsloven skal behandles. Ikke minst på utlendingsfeltet er det viktig å se ting i sammenheng. Best mulig resultat får en når en har en helhetlig behandling av visumreglene. Et eksempel på det er at vi allerede har et forlovelsesvisum. Det må være viktig å se på hvordan dette praktiseres. Kanskje kan en videreutvikle forlovelsesvisumet istedenfor at man innfører enda en ny visumkategori. Komiteens flertall ber statsråden utrede nettopp dette.

Venstre er også enig i at det vil være naturlig å se dette forslaget i sammenheng med ny utlendingslov, men uttrykker forventning om at kjærestevisumet blir en del av den nye utlendingsloven.

Fremskrittspartiet står alene om ikke å ville avvente forslaget til ny utlendingslov. Partiet fremmer sitt eget mindretallsforslag, og jeg regner med at de både tar opp forslaget og argumenterer for sin sak.

Siden flertallet ønsker å se denne saken i sammenheng med den nye utlendingsloven, finner jeg det ikke riktig å gå inn på sakens realiteter her og nå. Uavhengig av om det blir et kjærestevisum eller ikke, fremkommer det i denne saken en del momenter som bør diskuteres og vurderes.

For det første henvises det til et rigid regelverk som ikke er tilpasset den globale verden vi lever i. Lang og økende behandlingstid blir også omtalt. Det er utvilsomt mange som kan fortelle historier om et vanskelig møte med norsk visumvirkelighet. Like viktig som nye lover og regler er det å håndtere regelverket på en smidig og rask måte. Her har de ansvarlige myndigheter et klart forbedringspotensial.

Den andre problemstillingen jeg ønsker å ta opp, er myndighetenes manglende oversikt på visumområdet. På spørsmål fra Høyres fraksjon har statsråden svart at slik Schengensamarbeidet fungerer, er det ikke mulig å si med sikkerhet hvor mange personer som oversitter visumperioden. Man har ikke et felles register over visumsøkere til bruk i f.eks. utreisekontrollen. Vi vet altså ikke om de visumsøkende virkelig returnerer etter visumperioden. Heller ikke foreligger det statistikk over hvor mange visumbesøkende som blir uttransportert etter sitt opphold i Norge. Statsråden sier avslutningsvis i sitt svar til Høyre at det er uheldig at det ikke foreligger statistikk på så viktige områder. Det er derfor svært viktig at han tar grep om denne situasjonen. Jeg vil hevde at oversikt og kontroll over visumsituasjonen er grunnleggende forutsetninger som må være løst før nytt regelverk skal på plass.

Med dette anbefaler jeg flertallsforslaget i saken.

Eirin Faldet hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Kari Lise Holmberg har tatt opp det forslag hun refererte til.

Per-Willy Amundsen (FrP) [15:17:15]: Som sakens ordfører ganske riktig påpeker, er det et flertall som ønsker å se denne saken i sammenheng med behandlingen av ny utlendingslov. Det er for så vidt ikke ulogisk, men Fremskrittspartiet er mot det, for vi ønsker ikke at et slikt tiltak gjennomføres.

Det er grunn til å understreke at det innenfor dagens ordninger i utlendingsloven allerede finnes muligheter for å få en kjæreste på besøk til Norge. Etter Fremskrittspartiets syn er det nødvendig med innstramminger i innvandringspolitikken, ikke ytterligere liberaliseringer. Det virker også noe merkelig dersom Regjeringen – slik det for øyeblikket kan se ut – i forbindelse med ny utlendingslov legger frem forslag om en 21-årsregel, eventuelt i kombinasjon med en eller annen form for tilknytningskrav, og samtidig legger opp til en liberalisering på denne fronten. Det er ikke til å underslå at det er en ganske sterk sammenheng mellom denne type innvandring og problematikken rundt tvangsekteskap, mellom denne type innvandring og proformaekteskap. Da bør Stortinget opptre klokt og ikke ytterligere legge til grunn en naiv holdning i forhold til disse problemstillingene, men tvert om skjerpe reglene. Vi kan ikke akseptere tvangsekteskap. Vi kan ikke akseptere proformaekteskap. Da blir det veldig merkelig hvis vi liberaliserer disse reglene. Fra Fremskrittspartiets side er det ganske lett og enkelt å si at vi er mot en slik liberalisering.

Jeg tar med dette opp Fremskrittspartiets forslag og håper – selv om det er et flertall i denne sal for at det blir vedlagt protokollen – at forslaget fra Venstre ikke kommer til anvendelse når ny utlendingslov legges frem en gang på nyåret.

Presidenten: Representanten Per-Willy Amundsen har tatt opp det forslag refererte til.

Bjørg Tørresdal (KrF) [15:20:11]: Kristelig Folkeparti ser behovet for en visumordning for kjærestepar. Stadig flere nordmenn får en kjæreste fra utlandet. Disse parene kan oppleve store utfordringer i forbindelse med å få tid til å være sammen. Jeg har stor forståelse for at det hadde vært greit om de hadde kunnet bli bedre kjent med hverandre uten å måtte overstige altfor høye byråkratiske fjell.

Det er et faktum at vi lever i en globalisert verden. Via nettet har mange i vår tid fått mulighet til å ha kontakt med venner på den andre siden av jordkloden. For Kari er det mer naturlig å «chatte» på MSN med folk hun møtte i Paris i sommerferien, enn det er å si hei til naboen når de passerer hverandre i gangen. Vi burde sikkert hatt mer tid til kontakt med naboene våre, men realiteten er nå en gang sånn. Vi studerer mer, jobber mer og ferierer mer utenfor fedrelandet enn tidligere.

Dette får konsekvenser. Mange av oss stifter bekjentskap på tvers av kontinenter, landegrenser og partigrenser. For noen blir det mer enn vennskap. Vi må ta inn over oss disse endringene. Derfor mener Kristelig Folkeparti at vi må tenke kreativt for å få til en ordning som vil fungere godt for disse parene.

Forslagsstillerne skriver i sin begrunnelse at et kjærestevisum vil medføre at de ikke trenger å gifte seg for å få mulighet til et samliv i Norge. Kristelig Folkeparti mener at kjærestepar må få mulighet til å bli bedre kjent før de gifter seg, så dette er noe vi stiller oss positive til.

Hvis vi skal innføre en ordning med kjærestevisum, er litt av poenget at saksbehandlingstiden blir så kort som mulig. I dag kan enkelte par oppleve at det går månedsvis fra søknaden sendes til de får svar. Det har med både system, kapasitet og ressurser i utlendingsforvaltningen å gjøre. Vi må se nærmere på hva som kan gjøres. Det vil være til liten hjelp for kjærestepar med et kjærestevisum hvis saksbehandlingstiden i gjennomsnitt er på åtte måneder.

Kristelig Folkeparti synes i utgangspunktet at et slags kjærestevisum er en god idé. Når vi allikevel ikke har stilt oss sammen med forslagsstillerne, er det fordi vi mener at denne saken må ses i sammenheng med forslaget til ny utlendingslov. Kanskje vil løsningen være å videreutvikle og utvide den ordningen vi allerede har med forlovelsesvisum. Hvor lenge varigheten på en oppholdstillatelse gitt i form av et kjærestevisum skal være, må vi komme nærmere tilbake til.

Vi vil se nøye på hvilke betingelser som skal knyttes til et slikt visum. Underholdskravet må f.eks. vurderes. Det sier seg selv at en ung norsk student som har tatt et semester av utdannelsen i utlandet, neppe har egen bolig eller høy årslønn å vise til her hjemme i Norge. Jeg mener at strengere krav heller får komme i neste omgang, om det skulle bli aktuelt å søke om en permanent oppholdstillatelse.

Trine Skei Grande (V) [15:23:38]: Det er mange grunner til at vi valgte å fremme dette forslaget. Noe av det som ligger i bunnen, er at én ting er innvandringspolitikken og integreringspolitikken vår, men visumpolitikken vår og muligheten for å vise gjestfrihet overfor mennesker fra andre land er det på tide å ta opp i en helhet. For det er veldig mange av oss som har venner eller deler av familien i andre deler av verden, dit man kan reise og oppleve stor gjestfrihet, mens muligheten for å invitere vedkommende til Norge ikke er veldig stor. Det synes jeg faktisk er ganske flaut.

Av alle de forslag jeg har vært med på og jobbet med i Stortinget i mine snart seks år her, er det i forbindelse med dette jeg har fått høre flest fæle historier fra enkeltpersoner som understreker hvor viktig dette er. Egentlig føler jeg at man har det ganske travelt med å få dette til, men i bunn og grunn er jeg mest opptatt av at vi får det til. Så hvis vi kan få med flere på laget i forhold til forslaget til ny utlendingslov, er jeg villig til å vente til det.

Dette handler om veldig mange deler. Det handler om alt fra den første holdningen man møtes med i ambassaden. I en ambassade møtes f.eks. menn som er på Filippinene og skal søke om visum til sin filippinske kjæreste, med en forventning om at de egentlig har kjøpt kjæresten. Hvis man klager på et visum man har søkt om ved ambassaden i Egypt, beholder den norske ambassaden det egyptiske passet i tre måneder mens de behandler søknaden. Den måten mange utenriksstasjoner behandler visumsøknader på, gjør at man føler at Norge er et land man ikke er velkommen til.

Når to mennesker møtes, og de tror at det har oppstått noen følelser som man vil bygge resten av livet på, får mange et veldig umulig utgangspunkt. Man får aldri prøvd å leve sammen på en normal måte, der begge to faktisk har mulighet til å jobbe sammen, der man har mulighet til å ha et balansert samliv og føle på kulturen i det andre landet, og der man faktisk kan ha en balanse i et forhold.

Så må jeg si at jeg blir sjokkert når jeg hører på Fremskrittspartiet. De har egentlig ikke noen argumenter i det hele tatt for at de er imot. Det er greit. Et kjærestevisum er jo et virkelig motangrep mot tvangsekteskap og proformaekteskap. Tenk hva et kjærlighetsvisum kunne gjort i saker der det er snakk om tvangsekteskap, hvis de to kunne fått noen måneder sammen i Norge for å prøve om dette er greit. Mange fedre og partnere kunne ha sett at et slikt visum ville ha gitt noen andre balansepunkt enn når man skal avgjøre alt på en ambassade i Pakistan. Det er veldig mange som inngår ekteskap uten å ha prøvd å leve sammen på like vilkår, uten å ha hatt muligheten til jobb, og der man inngår ekteskap fordi man vet at dette er den eneste måten å få prøvd å leve sammen på. Jeg vil at folk skal prøve å bo sammen før de inngår et papirekteskap som kanskje ikke er noe verdt når det kommer til stykket.

Jeg vil gjerne at man prøver å få laget noen regler som gjør at Norge kan være et land der man kan ha venner, familie og andre på besøk på en ærlig og redelig måte, uten at man føler at man må gå en spissrotgang i byråkratiet. Jeg håper at statsråden har ambisjoner om å ha en helhetlig visumpolitikk, der vi kan vise allmenn folkeskikk overfor andre. Jeg håper vi har mulighet til å lage regler som gjør at alle de parene jeg har hørt historier fra, og alle de menneskene som har lyst til det, skal få mulighet til å leve sammen i Norge, at de ikke må flytte til utlandet for å kunne leve sammen.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:28:22]: Jeg skal bare kort først og fremst kvittere ut at de spørsmålene som er tatt opp i forslaget fra Trine Skei Grande, Anne Margrethe Larsen og Lars-Henrik Michelsen, selvfølgelig blir en del av vurderingene i arbeidet vi skal gjøre med utlendingsloven. Den smule debatt vi har i salen knyttet til dette forslaget, viser at når vi skal behandle utlendingsloven, vil vi stå overfor mange til dels krevende og kompliserte tema. Vi skal selvfølgelig følge opp det Stortinget ber om, og gå inn i den diskusjonen som berøres i dette forslaget. Derfor skal heller ikke jeg legge opp til å ta debatten nå, men ber om å få komme tilbake til det når tiden er moden.

Jeg har noen få kort merknader. Det er viktig at vi husker at det norske visumregelverket er knyttet opp til Schengen-samarbeidet. Det har som utgangspunkt at den som har til hensikt å ta opphold i riket utover tre måneder, skal søke om oppholdstillatelse, ikke visum. Det er viktig for meg å understreke når vi nå forhåndsdiskuterer det som skal komme senere, at vi ikke ensidig fra norsk side kan bestemme f.eks. en visumperiode på ett år, hvis det ikke harmoniserer med Schengen-regelverket. Da vil vi i hvert fall stå overfor den situasjonen at enten må vi velge fortsatt deltakelse i Schengen eller så må vi forholde oss til at Schengensamarbeidet ikke opererer med visumperioder på lenger enn tre måneder. Så en eventuell ordning med tolv måneders opphold for kjærester må i tilfelle etableres som et nytt grunnlag for oppholdstillatelse, altså ikke som en del av visumsystemet, dersom vi fortsatt skal ta del i Schengensamarbeidet.

Nå avviser ikke jeg at vi skal ta en runde også på å vurdere lengre opphold for kjærester som et eventuelt grunnlag for oppholdstillatelse. Men jeg synes det er viktig at jeg i forbindelse med behandlingen av dette forslaget understreker at tolv måneders visum altså ikke vil være mulig innenfor Schengensamarbeidet. Vi må i så fall søke etter andre modeller.

For øvrig tar representanten Skei Grande i sitt innlegg opp bredden i diskusjonen om visumpolitikken. Det er selvfølgelig også en viktig del av den helhetlige utlendingsloven, som kommer til behandling i vårsesjonen. Men jeg er i og for seg enig med representanten Skei Grande i at hun berører ganske viktige punkter i en del av utlendingspolitikken som sjelden diskuteres. Vi diskuterer asylpolitikken, vi diskuterer familiegjenforenings- og familieinnvandringspolitikken, vi diskuterer arbeidsinnvandringspolitikken osv. – visumpolitikken er sjelden oppe til debatt. Så jeg hilser i og for seg veldig velkommen det initiativet til å få en debatt om visumpolitikken. Det som jeg opplever som et dilemma i så måte, er jo at vi må finne en visumpolitikk som kan fungere i virkelighetens verden. For det som er det beklagelige med visuminstituttet, er jo at det så ofte misbrukes. Folk søker besøksvisum, og så ser vi at når man skal returnere, er man på reise i Schengen, og man har altså ikke kontroll over returen. Vi har sett at veldig mange har brukt visumreglene som utgangspunkt for å søke familiegjenforening fra Norge. Nå er jo det regelverket endret, slik at man ikke lenger har anledning til å søke familiegjenforening fra Norge. Man må altså, hvis man gifter seg i forbindelse med et besøksvisum, returnere til hjemlandet for å søke familiegjenforening derfra. Det vil antakeligvis bidra til å senke terskelen for å kunne gi besøksvisum, fordi det ikke er fare for at det kan misbrukes som et visum til å søke familiegjenforening.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [15:33:30]: Det er bra å registrere at statsråden i denne saken ikke forholder seg så enkelt til visumregler som visse andre representanter i denne salen gjør. Det er problematiske sider ved det som gjør at dette bør vurderes langt mer nøye enn i forbindelse med et representantforslag i Stortinget, så det setter Fremskrittspartiet pris på.

Nå er det jo slik at Stortinget ved en rekke anledninger utsetter saker, nettopp med henvisning til at det vil komme en ny utlendingslov. Den samme utlendingsloven har gang på gang blitt utsatt. Det jeg ønsker et svar fra statsråden på, er: Kan han klargjøre for Stortinget når han forventer at forslaget til ny utlendingslov blir lagt frem? Eller er det slik at uenigheten mellom regjeringspartiene er så til de grader stor at man ikke kan forvente at det kommer før sommeren 2007?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:34:34]: For det første er det krevende for meg å forholde meg til uttalelser om at utlendingsloven er utsatt «gang på gang». Vi hadde en ambisjon om å legge fram utlendingsloven før jul i år. Så signaliserte vi veldig klart og tydelig i forbindelse med granskningen av UDI, Graver-kommisjonens rapport, at det ville være naturlig i kjølvannet av den å skrive mer om organiseringen på utlendingsfeltet. Det ville ta noe lengre tid enn det som opprinnelig var planlagt som en sentral del i proposisjonen. Derfor varslet vi at vi ville utsette det fra desember i år til månedsskiftet februar/mars neste år. Det er ambisjonen vår at vi skal greie å levere da.

Det er en kjent sak at de tre regjeringspartiene er uenige om deler av dette politikkområdet, men jeg føler meg veldig trygg på at vi skal håndtere det på en god måte. Vi kommer til å få en god lov og en god proposisjon, og vi tar sikte på å legge den fram i månedsskiftet februar/mars neste år. Så vil vi varsle Stortinget på vanlig måte om når det eksakt skjer.

Kari Lise Holmberg (H) [15:35:57]: Under arbeidet med denne saken fikk jeg en henvendelse fra en enkeltperson, som nok har møtt byråkratiet i en visumsak. Jeg skal referere lite grann:

«Problemet er ikke at det mangler en hjemmel for at vi kan komme sammen. Det er en stor misforståelse. Problemet er saksbehandlingstiden – som er på 8 mnd i gjennomsnitt.»

Så sies det videre:

«Saksbehandlingstiden er først og fremst lang pga kapasiteten hos UDI, men også som følge av at søkerprosessen ikke er optimalisert. Hvorfor skal vi f eks innom politi for å legge fram lønnslipper når dette allerede ligger ved saken? Og hvorfor skal politiet spørre oss om vi kjenner den vi ønsker å gifte oss med?»

Det er enkle spørsmål, men nok til ettertanke. Og det aner meg at en sak om kjærestevisum kunne vært unngått dersom vi hadde et regelverk og et byråkrati som var samstemt og effektivt. Jeg tror mye av problemet ligger her, med tanke på alle de henvendelsene vi som politikere får. Så hva vil statsråden gjøre for å få ned den lange saksbehandlingstiden og optimalisere søkeprosessen?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:37:10]: Jeg er helt enig i at det er en kontinuerlig utfordring å få saksbehandlingstiden så kort som overhodet mulig. Derfor behandlet vi nylig en sak i Stortinget der vi økte bevilgningene til UDI i år. Og i budsjettet ligger det en betydelig satsing til UDI neste år. Formålet er å kunne ha både god kapasitet og god kvalitet – begge delene er veldig viktig. Og jeg kan forsikre om at i likhet med den forrige regjeringen er denne regjeringen veldig opptatt av å forsøke å ha en god saksbehandlingskapasitet i UDI.

Samtidig tror jeg – som jeg også sa i mitt innlegg – at en av utfordringene våre er at det er de mange som misbruker systemet, som fører til behovet for rigid kontroll også av dem som ikke har til hensikt å misbruke det. Innenfor dette området florerer forfalskninger, ugyldige attester osv., noe som skaper behov for ganske rigide systemer, og som er et problem for de ærlige søkerne som vi ønsker i Norge.

Trine Skei Grande (V) [15:38:32]: Jeg er veldig glad for den tonen som statsråden har svart i, og jeg ser virkelig fram til forslaget.

Det er mye rart. Jeg har bl.a. fått en historie fra en mann på Filippinene som fikk nei på søknaden om turistvisum for sin kjæreste fordi hun ikke var gift – noe han egentlig syntes var positivt, men som var negativt med hensyn til å få henne til landet.

Da er jeg kommet til det som spørsmålet mitt gjelder: Jeg kjenner ei lita jente som er fire år og heter Iben. Hun har hatt en au pair fra Bosnia i mange år. Når familien nå har lyst til å invitere Ibens au pair til å feire jul med dem, får den nei – fordi hun er ugift, hun en ung dame. Denne holdningen overfor søkeren – når familien sier den i og for seg kan garantere for at hun både kommer og reiser og har det bra når hun er her, når familien spør hvorfor den ikke kan få bidra når dette er et menneske som har spilt en viktig rolle i Ibens liv – er det en type grunntanke som statsråden er enig i kan legges til grunn for en ny visumpolitikk?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:39:30]: Jeg skal forsøke ikke å kommentere akkurat den saken.

Det som er et problem for oss, er at utlendingsforvaltningen jo har tusener av eksempler der folk har garantert at de skal respektere visumreglene – men så har man altså tusener av eksempler der de samme personene ikke har fulgt det de selv har sagt. Det er den erfaringen som skaper problemene våre, og som gjør at det er så vanskelig å sortere de ærlige og oppriktige søkerne fra de søkerne som planlegger å misbruke visumvilkårene når de kommer. Dette er et dilemma. Jeg var for en tid siden i Pakistan. Der jobbet jeg ganske intenst med vår ambassade i Islamabad for å se på disse problemstillingene.

Det beste jeg nå kan si, er at jeg er enig med representanten i at vi skal ha en redelig og skikkelig visumpolitikk. Vi har et stykke å jobbe videre før vi kommer i en situasjon som vi kan være fornøyd med.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.