Elisabeth Aspaker (H) [13:02:10]: Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«Unge menneskers eksperimentering
med GHB, eller flytende ecstasy, har nylig medført
flere dødsfall og nestendødsfall. GHB er forbudt
i Norge, og det vil være viktig å få på plass også et
internasjonalt forbud mot det livsfarlige stoffet.
Vil statsråden bidra til at Regjeringen
tar de nødvendige initiativ innenfor
internasjonalt justis- og helsesamarbeid for å hindre
at bruk av GHB skal få utvikle seg
til en enda større tragedie, med enda
flere tapte menneskeliv som resultat?»
Statsråd Knut Storberget [13:02:45]: Det skal ikke herske tvil
om at Regjeringa også ser meget alvorlig på bruken
av gammahydroksydsmørsyre – GHB – og
de alvorlige konsekvenser slik bruk får. I så måte
er jeg glad for at spørreren tar opp dette. Dette er uten
tvil en alvorlig lek med livet. Man må derfor ikke
nøle med å ta kontakt med helsetjenestene dersom
det er mistanke om skade ved bruk. GHB har russymptomer som likner
svært mye på drikkealkohol, etanol, og kan ikke
forveksles med «ecstasy».
Norge har faktisk vært et
foregangsland når det gjelder etablering av kontrollordninger
med og forbud mot bruk og besittelse av både
råvarene til framstilling av GHB og sjølve stoffet
GHB. Det er ikke bare denne regjering til ære,
men også forrige regjering. Etter en
høringsrunde i 1999 ble GHB her i landet oppført
på narkotikalisten 12. juli 2000. Kontrollmyndighetene
har hjemmel for å beslaglegge også råvaren.
I de nordiske land og i mange europeiske land er råvaren
underlagt mye de samme restriksjoner
og kontroll som i vårt land. FNs narkotikakommisjon vedtok
20. mars 2001 å oppføre GHB under konvensjonen
om psykotrope stoffer av 1971, schedule IV. Fra det tidspunkt ble
stoffet også klassifisert som narkotika i global
sammenheng.
Norge har siden 2001 vært
fullverdig medlem av Det europeiske senter for overvåking
av narkotikasituasjonen og misbruksutviklingen – EMCDDA.
Senteret skal samle, analysere og spre kunnskap samt utvikle
sammenliknbare indikatorer for utviklingen av misbruk i de enkelte landene.
Gjennom sitt medlemskap deler Norge
informasjon om bl.a. GHB med de øvrige deltakerlandene. Norge er også aktivt
med i FNs arbeid innenfor narkotikakriminalitetsområdet.
Dette er jo viktige arenaer hvor vi kan ta med de signaler som også spørreren
nå gir, for å løfte fram dette.
Fra Politidirektoratet har jeg fått
opplyst at når det gjelder dødelig utgang ved
misbruk av GHB, er det sannsynligvis tale om ett eller
to tilfeller på ti år. For å sette det
i relieff, vi har antakelig mellom 10 000 og 20 000
flere alkoholdødsfall i Norge enn GHB-dødsfall. Det
ser ut til at ved alle tilfeller hvor GHB fører
til bevisstløshet eller dødsfall, er
det spesielt blandingsmisbruket, særlig kombinert
med alkohol, som forklarer komplikasjonene som oppstår.
Her trenger vi ikke bare nulltoleranse mot GHB,
men vi trenger en økt innsats i forhold til også å dempe
alkoholbruken. Sakene som er slått opp i mediene
de siste dagene, er imidlertid ikke ferdig etterforsket.
Verken beslag eller obduksjonserklæringer
foreligger fra noen av stedene. Det
er derfor for tidlig å si noe helt sikkert om disse dødsfallene,
sjøl om GHB tydeligvis er inne i bildet.
Bekjempelse av narkotikakriminalitet er et
viktig satsingsområde for politiet
og for Regjeringa. Handlingsplan mot narkotika 2003–2008
er utarbeidet for å oppnå en samordnet og effektiv
innsats for å nå en politisk målsetting
om redusert narkotikakriminalitet. Politiet
skal ha fokus både på etterspørselsreduserende
tiltak og tiltak som kan redusere tilgjengeligheten av de ulike
narkotiske stoffene. Imidlertid framstilles GHB av nokså alminnelige
ingredienser som er lovlige i Norge, og man har dermed ikke
den samme smuglerproblematikken som ved annen type narkotika
som innføres ulovlig til landet. Dette begrenser mulighetene
for hvordan internasjonalt samarbeid kan redusere
tilgangen på GHB her i Norge. Det har med andre
ord kanskje et sterkere nasjonalt aspekt enn vi aner. Det gjør
det også relativt vanskeligere for politiet
og andre kontrollorganer å oppdage produksjon
og misbruk før det skjer.
I forbindelse med de sakene om GHB som har
vært omtalt i mediene de siste ukene,
har det fra politiets og påtalemyndighetens side
vært lagt stor vekt på å formidle risikofaktorene
forbundet med bruk av dette stoffet. Også foreldre,
skole, helsemyndigheter og ungdommene sjøl må være
oppmerksomme og informere om de store skadevirkningene som bruk
kan medføre. Sosial- og helsedirektoratet har slik formidling
av informasjon som en del av sitt generelle ansvarsområde.
Derfor må vi vurdere alternative strategier
for å arbeide lokalt gjennom de miljøene unge
ferdes i og organer som har direkte kontakt med de unge, som f.eks.
utekontakter, politiet – og andre
innen fritidssektoren som har kontakt med barn og unge.
Til slutt: Jeg nevnte omfanget av alkoholskader
og alkoholdødsfall. Vi står overfor en betydelig
rusproblematikk i landet. Innsatsen mot GHB kan synes liten og minimal,
men den er desto viktigere, for vi trenger faktisk ikke flere
farlige rusmidler.
Elisabeth Aspaker (H) [13:07:24]: Jeg vil takke statsråden for svaret.
Men det som vel kanskje er det spesielle med
GHB, er – som statsråden selv var inne
på – at det lages av tilsynelatende vanlige produkter
som man kan få kjøpt og få tak i. Jeg
tror nok at det i mange sammenhenger kanskje er en del foreldre
som er litt naive, og som faktisk overser at deres ungdommer
driver og eksperimenterer med dette.
Så er det også slik
at det går under navnet party-dop, og det eksperimenteres
med. Det er også en smittefare her – at
dette skal kunne utvikle seg til noe mer hvis
vi ikke er tydelige og kontante. På sett og vis
kan vi jo si at det er forbud i Norge. Da er Norge på en måte
som en øy i det store havet, og så reker det i
land litt råstoff osv., fra land rundt oss.
Jeg vil i grunnen utfordre
statsråden her: Norge har utmerket seg internasjonalt
ved å kjøre et ganske tøft
løp i forhold til å forebygge tobakksskader, bl.a.
da Gro Harlem Brundtland var generalsekretær i Verdens
Helseorganisasjon. Ser man for seg at Norge på samme måte
skal kunne kjøre et tøffere løp i forhold
til GHB og narkotika generelt på den internasjonale arena?
Statsråd Knut Storberget [13:08:38]: Ja, jeg syns at vi skal ha med oss dette elementet
i de internasjonale foraene – det er ikke nytt,
men det er et element som kan se ut til noen ganger å få sine
topper – først og fremst for å skape
effektiv motstand mot det. Men dette er også en
veldig sterk nasjonal utfordring. Vi vet at
mye av GHB-produksjonen står på egne
nasjonale bein. Som spørreren var inne på,
kan det produseres av råstoffer vi har tilgjengelig her
i landet. Men det er viktig å ta det opp internasjonalt.
Samtidig har jeg lyst til å si at
flesteparten av de yngre menneskene som prøver
denne type rusmidler, gjør det i alkoholrus.
Så hvis Høyre nå mener
alvor med at man virkelig ønsker å slå tilbake
bruk av narkotika blant unge, håper jeg ikke
at Høyre viderefører sin linje i forhold
til det å gjøre alkohol enda mer tilgjengelig,
skjenke enda lenger om natta og skape flere kilder hvor
bl.a. barn og unge lettere kan få kjøpt
seg alkoholvarer, som igjen skaper større risiko for at
man prøver ukjente rusmidler som gjør stor skade.
Elisabeth Aspaker (H) [13:09:44]: Jeg tror det er svært viktig at vi
nå greier å håndtere begge de utfordringene
vi har – både et alkoholforbruk som
det er viktig at vi har kontrollerende tiltak rundt, slik at skjenking
og salg skal kunne skje på en forsvarlig måte,
og at ikke mindreårige får tak i alkohol.
Men like fullt har vi nå en særlig utfordring
knyttet til eksperimentering med en del nye narkotiske stoffer.
Det er dessverre også slik
at det som tidligere var et storbyfenomen, ikke lenger
er et storbyfenomen. Man kan reise til små steder i mitt
hjemfylke, Troms, og møte de samme til dels alvorlige
narkotikaproblemene. Så jeg er også opptatt
av om statsråden kan si noe om forebyggende arbeid i politiets regi
ute på småstedene – at man kan møte dette «up
front», og at man kan bidra til mer informasjon ute i ungdomsmiljøene,
hos folk som jobber med ungdom. Men også foreldrene blir
her en viktig målgruppe.
Statsråd Knut Storberget [13:10:51]: Den utfordringen tar jeg gjerne.
Det er ting vi jobber med, bl.a. i forbindelse med etablering av
politiråd, hvor politiet skal ha mulighet
til å informere både politikerne og
andre om hva som er skadelig.
Men hvis man virkelig skal tenke forebygging,
vet vi – som jeg sa i sted – at de ungdommene
som ruser seg mye på alkohol, har lettere for å prøve
illegale stoffer. Det er klart at da er det viktig å få ned
alkoholforbruket, særlig blant de yngre. Det er der jeg
tror hovedutfordringen ligger. Så hvis Høyre
skal lykkes med sin nulltoleranselinje, må man ha en langt
mer aktiv alkoholpolitikk for å få til det.
Det er slik, også i Troms,
at 60–70 pst. av den voldskriminaliteten som skjer, ikke
skjer i GHB-rus, men i alkoholrus. Vi vet at omfanget når
det gjelder dødsfall og en del andre ting, er
massivt større. Så jeg håper at representanten
vil dvele litt ved det, og kanskje også stille
spørsmål rundt det ved flere anledninger.