Vigdis Giltun (FrP) [13:12:09]: Jeg tillater meg å stille statsråden
følgende spørsmål:
«Pasienter som blir sendt fra fastlege
til psykolog eller psykiater, når ikke
fram i det offentlige hjelpeapparatet. Psykologene velger i en viss
grad hvilke pasienter de vil ha. Eldre eller
folk med personlighetsforstyrrelser og personer med innvandrerbakgrunn
havner bakerst. Da NRK testet ut tilgjengeligheten til 55 psykologer
i Oslo i slutten av januar 2007, tok bare fire
av dem telefonen.
Hva vil statsråden gjøre
for å sikre behandlingstilbudet til denne utsatte
gruppen pasienter?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:12:47]: Jeg ønsker først og
fremst å understreke at det er flere behandlingsledd innenfor
spesialisthelsetjenesten som ivaretar behandlingstilbudet til mennesker
med psykisk lidelse eller sjukdom. Spesialisthelsetjenestetilbudet
kan i hovedsak deles i tre:
Sistnevnte omtales gjerne som private avtalespesialister,
og det er den gruppen behandlere som omfattes av representanten
Giltuns spørsmål, slik jeg forstår det.
Det er et mål at de distriktspsykiatriske
sentrene skal kunne gi spesialisthelsetjeneste til psykisk sjuke,
og gjerne i samarbeid med de private avtalespesialistene.
Sjukehusavdelinger skal være spesialavdelinger med tilbud
innenfor de mest alvorlige tilstander.
Kartlegginger av avtalespesialistenes praksis
viser at det langt på vei har gått seg til et
samarbeid og en arbeidsdeling mellom
de private avtalespesialistene og den offentlige tjenesten – det
gjelder både pasientgrupper og alvorlighetsgrad. Kartleggingene
viser samtidig at samarbeidet og arbeidsdelingen
fungerer svært forskjellig, og at tilgjengelighet og prioriteringspraksis
blant avtalespesialistene ikke alltid er god nok.
I Nasjonal helseplan varslet
Regjeringa at det skulle settes i gang et arbeid med sikte på å endre
rammebetingelsene for å få en bedre
integrering av avtalespesialistene i de regionale
helseforetaks sørge for-ansvar, herunder at vi sikrer riktig
prioritering i tråd med pasientrettighetsloven – altså de
som trenger det mest, skal ha hjelp først – og
prioriteringsforskriften, og at vi også legger
til rette for hensiktsmessig oppgavefordeling mellom avtalespesialister
og helseforetak.
Vi er akkurat nå i gang med et utrednings-
og utviklingsarbeid som skal ligge til grunn for hvordan
vi skal få bedre integrering av de private avtalespesialistene.
Regjeringa vil komme tilbake til denne saken i løpet av
dette året. Jeg understreker at dette gjelder for alle
privatpraktiserende spesialister med driftsavtale med regionale
helseforetak, herunder både psykologer og psykiatere.
Allerede i løpet av dette året
vil det også være etablert et
nytt opplegg for aktivitetsregistrering fra de private avtalespesialistene
i regi av Sosial- og helsedirektoratet. Det vil gi de
regionale helseforetakene langt bedre
anledning til å kunne se helhet og bredde i det eksisterende
behandlingstilbudet enn tilfellet er i dag.
La meg også understreke
følgende: Det er et selvstendig mål å sikre
bedre tilgjengelighet til de privatpraktiserende psykiaterne
og psykologene enn tilfellet er i dag. Pasientene skal ikke
risikere å være nødt til å ringe
rundt og bli møtt av telefonsvarere, ei heller måtte
skrive personlige «søknadsbrev» til den
enkelte behandler. Jeg vil derfor vurdere flere alternativer med
sikte på å løse denne problematikken
på en god måte. En form for en felles inntakssentral
til denne delen av spesialisthelsetjenesten er blant de ting som
jeg nå vurderer.
Vigdis Giltun (FrP) [13:15:56]: Jeg takker for svaret.
Dette er et problem som har vært
diskutert veldig mange ganger det siste halvannet året
som jeg har vært med her. Dette med tilgang til hjelp når
man trenger det, også tilgang til psykologhjelp,
er veldig viktig for å stoppe utviklingen av depresjoner
og sykdom hos dem som er psykisk syke.
Jeg har ikke så veldig stor
tro på det som statsråden nå kommer med
av tiltak. Det virker ganske passivt når man
ser hvordan forholdene er. De problemene som er kommet fram i pressen
den siste tiden, er godt beskrevet i Prosjekt Avtalespesialister
i Helse Øst, som Helse Øst utarbeidet i 2003.
Der står det om dårlig tilgjengelighet, og det
står om alle de tingene som har dukket opp, og som
man nå skal ta tak i – igjen. Dette burde det
vært tatt tak i allerede for fire år
siden. Så jeg kan ikke se noe konkret
med tanke på at det skal skje en rask bedring. Det er ganske
dramatisk når kun fire av 55 psykologer tar telefonen,
og vi vet at veldig mange psykisk syke ikke
får hjelp. Er det ikke noe konkret
man kan komme med litt raskere?
Statsråd Sylvia Brustad [13:17:08]: La meg først understreke at alle
som trenger hjelp, skal få det når de trenger
det.
Jeg synes jo det er litt underlig at representanten
Giltun ikke mener det er noe konkret
i det jeg nå har sagt, og for øvrig også gjort.
Dette er en problemstilling som har vært kjent lenge. Men
denne regjeringa har – i motsetning til tidligere regjeringer
som Fremskrittspartiet har hatt stor mulighet
til å påvirke – gjort noe med saken.
Vi har i løpet av det året vi nå har
hatt ansvaret, grepet fatt i dette på den måten
at vi nå lager et nytt opplegg for aktivitetsregistrering
for de avtalespesialistene vi her snakker om. Vi har satt i gang
et arbeid for å inkludere dem mer i det tilbudet som det
offentlige totalt sett skal yte. Og jeg sier her i dag, som
jeg redegjorde for i mitt hovedsvar, at vi også vurderer
f.eks. en inntakssentral for å hindre at pasientene
skal drive og ringe rundt og bli møtt av en telefonsvarer,
noe også jeg mener er helt utilfredsstillende.
Med andre ord: Jeg mener
at denne regjeringa har grepet fatt i dette, vi gjør noe
konkret. Jeg ser meget alvorlig på denne situasjonen, og
jeg ønsker å gjøre noe med
den.
Vigdis Giltun (FrP) [13:18:14]: Jeg registrerer at det er noen tiltak
som skal iverksettes ganske raskt, slik at de blir til
hjelp også for dem som venter i dag.
Når det gjelder Fremskrittspartiet,
har vi vært veldig bekymret for denne situasjonen
gjennom mange år. Jeg kan gå tilbake til 1997
og sitere John Alvheim, som den 17. juni sier
i Stortinget:
«Det
er for meg imidlertid et stort paradoks at samtidig som man konstaterer
en betydelig mangel på psykiatere og psykologer, har Regjeringen
med tilslutning av et flertall i Stortinget fått gjennomslag
for å frata de såkalt avtale-løse psykiatere
og psykologer refusjon fra Folketrygden, noe som helt åpenbart
på sikt, og på kort sikt, vil gjør personalmangelen
i den psykiatriske helsetjeneste enda verre enn tilfellet
er i dag, og som vil ha alvorlige konsekvenser for framtidige og
nåværende pasienter.»
Jeg vil spørre statsråden:
Vil statsråden vurdere å gjeninnføre
ordningen hvor avtaleløse psykiatere og psykologer kan
få refusjon fra folketrygden, slik at pasientene selv kan
velge hvem de ønsker å gå til,
og slik at behovet for flere innen disse yrkene kan reguleres
i tråd med det som pasientene har behov for?
Statsråd Sylvia Brustad [13:19:25]: Det jeg er opptatt av, er at vi greier å få til
et system som fungerer i praksis, der de som trenger hjelp, enten
det dreier seg om store, alvorlige ting eller
mindre alvorlige ting som kan utvikle
seg til å bli langt mer alvorlig hvis man ikke
får hjelp, får den hjelpen. Det er på den
bakgrunn vi allerede har satt i gang et arbeid med hvordan vi skal
inkludere avtalespesialistene, altså de privatpraktiserende,
i det offentlige. Hele poenget med det er å få til
et bedre system, slik at pasientene får hjelp
når de trenger det. I hvilken form vi vil gjøre
det, og på hvilken måte, og spørsmål
knyttet til refusjon osv., er av de ting vi akkurat nå skal
gå igjennom, og så får vi konkludere
når den jobben er gjort.
Imens gjør vi det vi kan for å sikre
at de menneskene som trenger hjelp, når fram. Og jeg mener
det er helt uakseptabelt at folk blir møtt av telefonsvarere
i så stort omfang som det her er vist til. Det er jo en
utfordring til alle dem om jobber
i sektoren, enten det er i den private eller i den offentlige,
for sånn skal det ikke være.