Torbjørn Andersen
(FrP) [14:02:52]: Jeg har følgende spørsmål
til landbruks- og matministeren:
«Flere kommuner på Sørlandet
har innført og praktiserer boplikt. En form for boplikt
er for landbrukseiendommer og en annen form er boplikt i enkelte byer
som for eksempel Lillesand der man nå vil
skjerpe bopliktkontrollen. Boplikt er omstridt og fungerer som oftest
dårlig som virkemiddel til å opprettholde
bosettingen både i landbruket og i byene.
Mener statsråden det er
i tråd med folkeretten å tvinge folk til å bosette
seg på eiendommer man selv eier, eller ser statsråden
et behov for å endre de norske bopliktreglene?»
Statsråd Terje
Riis-Johansen [14:03:38]: Regjeringa ønsker å gjennomføre
et distriktspolitisk krafttak for å opprettholde
hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og legge grunnlag for
verdiskaping i hele landet. I et land
med spredt bosetting og store avstander må vi ha vilje
og evne til å føre en politikk som vil
noe mer enn å styre kun gjennom rammevilkår og
ellers la markedet råde. For meg er det viktig å ha
en helhetlig politikk for utnyttelse av både landbrukseiendommer
og boliger, og vi må ta i bruk forskjellige virkemidler
for å sikre levende bygder rundt om i hele
landet. Boplikt – og da både personlig
boplikt på landbrukseiendom og «upersonlig» boplikt
på boligeiendommer i de kommunene som mener det
er behov for slike bestemmelser – er ett av virkemidlene
vi har i dag. Tas boplikten bort, legges forholdene til rette for
at slike eiendommer blir brukt til fritidseiendommer. Det er vi ikke tjent
med.
Jeg mener med andre ord
at det er mange gode grunner til at vi i Norge
skal legge opp til å ha boplikt også videre.
Så er jeg selvsagt klar over at EU-domstolen
i en avgjørelse om personlig boplikt på landbrukseiendom
gir uttrykk for at boplikten slik den er utformet i Danmark, bl.a.
bør vurderes i lys av menneskerettighetene, som representanten
her tar opp. Som jeg også informerte Stortinget
om i spørretimen i forrige uke, er det grunn
til å gå grundig og skikkelig gjennom dommen.
Jeg vil deretter komme tilbake med mer informasjon til Stortinget
om hva som konkret ligger i denne domsavsigelsen.
Torbjørn Andersen (FrP) [14:05:10]: Jeg takker for svaret.
Jeg tror jeg skal henvise til professor Normann
Aanesland. I Nationen nylig heter det:
«Professor
Normann Aanesland oppfordrer alle med boplikt
til å gi blaffen og bosette seg der
de vil. – Staten tør ikke ta sakene
til retten uansett, lover han.
Som Nationen meldte i går, vil landbruksminister Terje
Riis-Johansen slåss med nebb og klør for å beholde
boplikten, selv om EU-domstolen nylig fastslo at den strider mot
menneskerettighetene og den frie flyten av kapital. Regjeringen
frykter at ordningen skal bli kjent ulovlig.»
Ser ikke landbruks- og matministeren
at professor Aanesland har noen vesentlige poeng
i det han sier her, at staten ikke tør
ta dette til rettsapparatet uansett?
Statsråd Terje
Riis-Johansen [14.06.10]: Nei, jeg synes generelt professor Normann
Aanesland har relativt få gode poenger
i det han her framfører av resonnementer. Det er et synspunkt
som vedkommende professor har hatt i mange tiår, og som
er relativt uavhengig av den dommen som har kommet nå.
Vi skal gå gjennom det som har skjedd
i EF-domstolen, på en skikkelig måte, og vurdere
det som ligger der, i forhold til den norske boplikten,
og etter det komme med vår vurdering av det.
Men det er et faktum at den norske boplikten er annerledes
enn den danske som har blitt vurdert i EF-domstolen. Den
danske har åpenbart en del sider ved seg som
er annerledes og må kunne sies å være
mer restriktiv enn den norske. Så det
er ingen automatikk i at de vurderingene som er gjort rundt den
danske, automatisk gjelder for den norske. Men dette skal vi gå skikkelig og
grundig inn i, og vil selvsagt komme tilbake med en vurdering av
det.
Torbjørn Andersen (FrP) [14:07:20]: Jeg takker for svaret.
For å si det slik: EF-dommen fra Danmark sier
klart at artikkel 56 i EU-traktaten om fri kapitalbevegelse er til hinder
for den nasjonale lovgivningen på dette feltet. Samtidig
er boplikten i strid med artikkel 43 om fri etableringsrett, den
er i strid med artikkel 13 i FNs menneskerettighetserklæringer
om at enhver har rett til fritt å bosette
seg innenfor en stats grenser, og den synes å være
i strid med FNs artikkel 17 om at enhver har rett til å eie
eiendom uten at man vilkårlig kan bli fratatt
sin eiendom.
Da må mitt spørsmål
bli: Er internasjonal rett – FN-rett og EU-rett – helt
uvesentlig, slik statsråden ser det, i forhold til det
gjeldende norske bopliktregimet?
Statsråd Terje
Riis-Johansen [14:08:16]: Det er mulig jeg ikke uttrykte
meg klart nok i mitt forrige svar. Jeg mener
jeg sa ganske tydelig at vi skulle gå gjennom dette,
og det gjelder de henvisningene som representanten her viser til.
Det er et arbeid som vi nå er i gang med, og der vi skal
foreta vurderinger i etterkant, når vi har fått
en juridisk vurdering av det som har skjedd. Det har jeg uttrykt,
og det står jeg selvsagt fortsatt ved. Det arbeidet skal
vi gjøre. Det betyr ikke at jeg ikke
mener at boplikten i Norge har hatt en helt
vesentlig funksjon med hensyn til å sørge for
at det er lys i husene ute på landsbygda, også når
det ikke er sommerferie, påskeferie eller
vinterferie. Det er en helt nødvendig del av norsk landbruks-
og distriktspolitikk. Vi tvinger ingen til å bo noen
som helst plass, men vi sier at når folk velger å overta
et gårdsbruk, ligger det også noen
forpliktelser overfor storsamfunnet i den forbindelse, nemlig at
man faktisk ønsker å bosette seg
der, og også primært ønsker å bruke
gården som utgangspunkt for næringsutvikling i
det bygdesamfunnet man er en del av.
Presidenten: Da har me kome til spørsmål
8.