Robert Eriksson (FrP) [11:44:41]: Jeg har gleden av å stille følgende spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren:

«Ifølge NRK-nyhetene 28. februar d.å. kommer det frem at mange barn og unge har større vanskeligheter nå enn før etableringen av NAV-reformen med å få hjelp til hjelpemidler. Ifølge brukernes organisasjoner skyldes dette at NAV feiltolker et rundskriv fra våren 2006. Formålet med NAV-reformen var at hverdagen til brukerne skulle bli enklere, ikke vanskeligere.

Vil statsråden ta de nødvendige initiativ for å presisere hvordan rundskrivet skal tolkes, slik at brukerne får den hjelp og de hjelpemidler de har krav på?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:45:27]: I forbindelse med ny folketrygdlov i 1997 ble det utarbeidet nye rundskriv for hele loven. I årene etter ble rundskrivet på hjelpemiddelområdet oppdatert i henhold til regel- og praksisendringer. Mange praksisendringer ble likevel ikke tatt inn i rundskrivet, men hjelpemiddelsentralene ble orientert pr. brev. Daværende Rikstrygdeverket fant det derfor nødvendig å utarbeide et nytt rundskriv på området, og dette ble publisert i juni 2006.

For å kunne tilstå hjelpemidler etter folketrygdloven § 10-6 må det foreligge sykdom, skade eller lyte, og hjelpemiddelet må være både nødvendig og hensiktsmessig for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet. Det nye rundskrivet er primært en veiledning til saksbehandlerne om hvordan disse begrepene skal forstås. Rundskrivet hadde utelukkende som formål å nedfelle den praksis som gjaldt, ikke å etablere en ny praksis. Vedtaksmyndigheten i søknader om hjelpemiddel bl.a. til barn og unge har siden 1994 ligget til hjelpemiddelsentralene. Det nye rundskrivet fokuserer i større grad enn tidligere på intensjonene med loven, men uten at dette medfører skjerpede krav eller innskrenkninger. Rundskrivet har heller ikke medført at saksbehandlingstiden er blitt lenger.

I folketrygdloven § 10-17 med tilhørende forskrift avgrenses folketrygdlovens ansvar for bl.a. hjelpemidler mot rettigheter som følger av annen lovgivning. Daværende Rikstrygdeverket utarbeidet i november 2005 et rundskriv til denne paragrafen. Her blir det gitt en orientering om ansvarsområdet for bl.a. opplæringsloven, kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Disse lovene vil i stor grad være retningsgivende for folketrygdens ansvar med hensyn til hjelpemidler til barn og unge. Også dette rundskrivet nedfeller kun gjeldende praksis og medfører ikke skjerpede krav eller innskrenkninger. Det kan imidlertid ikke utelukkes at et slikt rundskriv har ført til at hjelpemiddelsentralene har fått større bevissthet i forhold til at saken skal vurderes også etter denne bestemmelsen.

De nevnte rundskriv – og praksis – fra før 1. juli 2006 er videreført av Arbeids- og velferdsetaten. Det er ikke grunnlag for å hevde at NAV-reformen har medført noen endring i rettighetene barn og unge har til hjelpemidler eller i praktiseringen av dette regelverket.

Arbeids- og velferdsetaten er opptatt av tilbakemeldinger fra brukerne, og har derfor blitt enig med brukerorganisasjonene om å etablere en kvalitetskanal. Den er nå under utvikling. Kvalitetskanalen skal være en tilbakemeldingsordning fra brukerorganisasjonene til Arbeids- og velferdsetaten, i første omgang på hjelpemiddelområdet. Kanalen skal brukes for å gi Arbeids- og velferdsetaten innspill, kommentarer og tilbakemeldinger på systemnivå, slik at etaten kan få større grad av innsyn i uheldige eller utilsiktede resultater, viktige problemstillinger mv. på området. Sammen med brukerorganisasjonene vil Arbeids- og velferdsetaten bruke disse innspillene til å forbedre bl.a. tjenester og brukermedvirkning.

Robert Eriksson (FrP) [11:48:57]: Jeg takker for svaret. Nå er det jo en gang slik at trygdelovgivningen er et komplisert regelverk – og så har vi fått på plass en reform som mange brukere naturlig nok har store forventninger til. Ifølge henvendelser jeg har mottatt, har foreldre med funksjonshemmede barn tatt kontakt med NAV for f.eks. å få en pult i skolen. Det kan ikke NAV hjelpe til med, men hvis det er snakk om på hjemmebane, altså for å gjøre lekser hjemme, kan de bistå med hjelp. Dette føler mange foreldre er ganske urimelig, og stiller seg en del spørsmål.

Mener ikke også statsråden at brukerne har behov for en klargjøring og bedre informasjon om sine rettigheter, slik at det blir enklere å få de nødvendige hjelpemidlene når de trenger det?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:50:02]: Jeg er jo enig i at det ikke er noen tvil om at mange funksjonshemmede, og ikke minst foreldre til funksjonshemmede barn, står overfor store utfordringer i forhold til å kunne orientere seg i systemet. Jeg er veldig enig i at vi må jobbe med en slik generell intensjonserklæring. Jeg har også en plan for å ta tak i disse spørsmålene, uten at jeg har lyst til å bekjentgjøre den planen her og nå.

Det er viktig å være klar over – når det går på hjelpemidler i skolen, f.eks. en pult – at grunnskolen er kommunens ansvar, og i henhold til opplæringsloven er det kommunens ansvar å sørge for at den arbeidsplassen man har på skolen, er i orden. Men når det går på hjelpemidler knyttet til hjem og fritid osv., er det staten via folketrygden eller via NAV som har ansvaret.

Men det viktige er jo at foreldrene ikke må gå denne løypa helt alene. Da må kommune og stat klare å koordinere seg, slik at foreldrene får den hjelpen de trenger.

Robert Eriksson (FrP) [11:51:07]: Jeg takker nok en gang for svaret. I forhold til det statsråden sa i sitt første svar, er jeg glad for at han nå setter ned en gruppe hvor også brukerne er representert, for å se på måter man kan tilpasse systemet på og gjøre forbedringer.

Så er det dessverre slik at en del brukere opplever at 25 nye NAV-kontorer har ført til at saksbehandlerne er mindre tilgjengelige enn tidligere. Det er vanskeligere å få tak i dem. Man føler det er blitt et mer byråkratisk system, mens NAV-reformen skulle føre til det motsatte.

Så sier også statsråden at han har noen planer som han ikke vil bekjentgjøre nå. For at ikke brukerne skal føle at dette går fra vondt til verre, vil jeg utfordre statsråden på følgende: Hvilke strakstiltak utover det å sette ned en slik gruppe vil statsråden iverksette, slik at man får bedre og flere positive opplevelser fra brukernes side når det gjelder den nye NAV-reformen?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:52:12]: Det er en smule vanskelig å forholde seg til påstanden om at noen brukere av disse nye NAV-kontorene sier det og det. Enhver bruker er viktig, så jeg respekterer at vi må ha en ambisjon om at alle skal få et bedre tilbud, men vi har ikke gjennomført noen som helst evaluering knyttet til de 25 kontorene for å måle om det går i riktig eller feil retning, eller hvordan det går. Det skal vi selvfølgelig gjøre fortløpende etter hvert, og vi skal lære av de feilene vi gjør i en krevende etableringsfase. Men det som er det viktige for meg, er at etter 1. juli 2006, da vi etablerte Arbeids- og velferdsdirektoratet, altså slo sammen Rikstrygdeverket og Aetat, viser landstallene at ventetiden for å få hjelpemidler har gått ned. Så det er åpenbart at ikke alt kan ha gått galt. Nå skal det jo være landsdekkende, så jeg er veldig imponert over resultatet, som går på at NAV har greid det, samtidig som en holder på å etablere den organisasjonen som er så krevende å få på plass.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 4.