Rolf Terje Klungland (A) [12:59:55]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Situasjonen i Agder politidistrikt er stadig omtalt i media. Politimester Hareide har i brev til Politidirektoratet vist til at Agder politidistrikt har måttet kutte 40 politistillinger pga. den pressede ressurssituasjonen. I tillegg til ressursfordelingsmodellen viser Hareide til høy husleie i Tinghuset i Kristiansand.

Mener statsråden Agder politidistrikt har dårligere ressurstilgang enn hva som er tilfelle for landets øvrige distrikt, og hva er den historiske utviklingen i økonomi og stillinger?»

Statsråd Knut Storberget [13:00:41]: La meg først få lov til å gi honnør til spørreren som tar opp dette spørsmålet. Jeg er også kjent med den avisdebatt som har vært om akkurat dette spørsmålet, og for så vidt den behandling spørreren har fått ved å stille disse spørsmålene og bevege seg inn i denne materien på den måten som representanten Klungland gjør. Jeg er overbevist om at det er nettopp den tilnærmingen som representanten har hatt både utad i media og også gjennom dette spørsmålet, som vil kunne bidra til at vi styrker aktiviteten også i Agder.

Politidistriktene tildeles årlig en økonomisk ramme fra Politidirektoratet til sin virksomhet. Tildelingen skjer ved hjelp av en ressursfordelingsmodell, som ble anvendt første gang i 2005. Kriteriene oppdateres jevnlig.

Ifølge Politidirektoratet fikk Agder politidistrikt tildelt 347 mill. kr for budsjettåret 2007. Utover beregningen basert på ressursfordelingsmodellen er politidistriktet tildelt vel 23 mill. kr. Dette utgjør en vesentlig tilleggsbevilgning sammenlignet med de øvrige politidistriktene. Noen politidistrikter ligger like under fordelingsmodellen.

I perioden 2002–2007 har politidistriktet fått økt sitt budsjett med 74 mill. kr. Hoveddelen av den økte bevilgningen er kompensasjon for lønns- og prisstigning. Den største budsjettøkningen fikk politidistriktet i 2003, med en budsjettøkning på 29 mill. kr. Av stor interesse må det være at av dette beløpet skulle 10,8 mill. kr gå til dekning av økt husleie for politibygget i Kristiansand.

Det er Politidirektoratets oppfatning at Agder politidistrikt har hatt og har tilfredsstillende budsjettrammer sammenliknet med landets øvrige politidistrikt. Men på lik linje med alle andre politidistrikt er det absolutt mye å gjøre og mye uoppdaget kriminalitet, noe som jo danner grunnlaget for at Regjeringa ønsker å satse videre på å styrke politidistriktene, også Agder.

I forbindelse med politireformen og etableringen av det nye distriktet fikk Agder politidistrikt reduserte oppgaver, og stillingsandelen ble derfor redusert tilsvarende. Dette gjaldt overføring av Sirdal lensmannskontor til Rogaland politidistrikt, nedleggelse av landsdelsordningen, omorganisering av PST og inndraging av to politimesterstillinger, henholdsvis i Arendal og Vest-Agder. Med unntak av disse stillingene ble ikke stillingsandelen redusert ved Agder politidistrikt i forbindelse med politireformen.

I forbindelse med omleggingen av de sivile gjøremål på grunnplanet ble det fra 2005 til 2006 foretatt noen endringer i bemanningstall og budsjett. Agder fikk da ni årsverk fra tingretten/underfogden. For de stillingene og for 16 700 saker – gjeldsordning, tvangsforretninger og forliksråd – ble distriktet tildelt 10,5 mill. kr.

Politidistriktene tildeles ikke lenger stillinger, men et rammebudsjett som politimesteren disponerer i tråd med føringer fra sentral politiledelse og egne prioriteringer for å oppnå en best mulig polititjeneste. Dette betyr at en lokalt må vurdere om pengene best kan nyttes til lønn eller til f.eks. materiell.

Ifølge beregninger fra Politidirektoratet hadde Agder 538 stillinger ved årsskiftet. Dette er en økning med 13 stillinger fra 2002. Når det gjelder politiutdannet personell, har Agder redusert antallet fra 424 i 2002 til 409 ved årsskiftet. Dette anses som en normal omdisponering innenfor tildelte budsjettrammer.

Agder politidistrikt oppnår gode resultater – jeg vil si svært gode resultater – på mange områder med de ressursene politidistriktet har til rådighet. Agder er kanskje et av de politidistriktene der man faktisk er nær den kriminaliteten som Regjeringa mener en skal være nær. Politidistriktet har bl.a. som et eksempel på dette fokusert på vold i nære relasjoner og har avdekket flere familievoldssaker enn noe annet distrikt, nest etter Oslo. Det handler om at politiet er nær de mest sårbare av oss og ikke nødvendigvis synes ute i et offentlig bilde, når man driver med denne typen kriminalitet. Dette er et område som som kjent Regjeringa og jeg er svært opptatt av at vi får gjort noe med.

Agder politidistrikt har en nedgang i den registrerte forbrytelseskriminaliteten på 4,9 pst. Nedgangen i vinningsforbrytelser er mest markert med en nedgang på 9,1 pst. Nedgangen har pågått over flere år, og jeg tillater meg å tilskrive noe av æren for den nedgangen bl.a. den betydelige innsatsen som mange polititjenestemenn og -kvinner, og også en dyktig politimester, gjør i Agder.

Legemsfornærmelser og legemsbeskadigelser derimot har imidlertid økt foruroligende det siste året med 9,1 pst. Mye av dette skyldes utelivsvold og krever særlig innsats fra politiet, ikke bare fra dem, men også fra kommune, næringsliv og andre.

Til slutt: Saksbehandlingstida for oppklarte forbrytelser er 83 dager. Saksbehandlingstida for unge lovbrytere under 18 år er 37 dager, og disse tallene er godt under Riksadvokatens frist, som er 42 dager. For voldssaker er saksbehandlingstida 74 dager, og der har vi en frist fra Riksadvokaten på 90 dager. Dette er svært gode resultater fra Agder.

Oppklaringsprosenten for forbrytelsessaker er 40,7 pst., som er høyere enn det vi ser mange andre steder i landet, hvilket er godt over landsgjennomsnittet. Vi må kunne si at distriktet Agder får sakene unna og har ingen restanser. Det er god grunn til å gi honnør for den betydelige innsatsen som gjøres i Agder politidistrikt.

Hans Frode Kielland Asmyhr hadde her overtatt presidentplassen.

Rolf Terje Klungland (A) [13:06:04]: Jeg vil takke justisministeren både for rosen og spesielt for at han legger fram det faktagrunnlaget som han gjør nå.

Den mediedebatten og stormen som har vært i Agder politidistrikt, har nettopp gått på at man har forsøkt å legge skylda på storting, regjering og bevilgende myndighet, fordi man har vært i en spesiell situasjon. Derfor er det viktig å få fram det faktagrunnlaget som justisministeren nå viser til, for at vi politisk, både sentralt og lokalt, kan jobbe sammen videre. Da er faktagrunnlaget veldig viktig å ta med seg. Jeg er glad for at det nå blir klargjort – jeg håper én gang for alle – slik at vi kan komme videre i dette arbeidet og legge ansvaret der ansvaret skal ligge.

Statsråd Knut Storberget [13:07:09]: Dette er jeg enig i. Samtidig er jeg veldig glad for at mange ordførere, og også Agderrådet, er så engasjert i det å skape mer trygghet i Agder. Det er en forutsetning for at vi skal få fokus på hvor viktig det er å oppklare kriminalitet. Slik sett hilser jeg de innspillene som kommer derfra, velkommen. Det tror jeg er en forutsetning for at vi skal klare å løfte innsatsen også i Agder, og for at vi, når framtidige budsjetter blir lagt, også skal styrke politiet i Agder, som vi har ambisjoner om.

Den styrkingen kommer på bakgrunn av at nettopp representanten Klungland har bidratt til å fokusere på det man skal fokusere på, slik at vi får riktig faktum, men vi skal også fokusere på at man faktisk leverer gode resultater. Det må være en stimulans til å styrke politidistriktet ytterligere. Det er mye mer givende å styrke politidistrikter som leverer gode resultater, og som også tør prioritere annerledes. Det gjør Agder politidistrikt. Det er klart at å drive en så aktiv etterforskning av familievold har kostet, men det skal også lønne seg.

Rolf Terje Klungland (A) [13:08:18]: Jeg er også veldig glad for de gode resultatene politidistriktet har når det gjelder oppklaring og det å få unna saker. Men det som har vært den politiske diskusjonen og diskusjonen ute blant folk – i hovedsak i Vest-Agder, som jeg kjenner til – er at politiet ikke har vært synlig.

Samtidig sier politidirektøren nå at en skal satse på å redusere hverdagskriminaliteten. Med det mener jeg ikke at en til enhver tid skal se politiet, at politiet skal være til stede, men det har jo vært situasjoner der det ikke har vært mulig å få fatt i politiet når folk har hatt behov for det. Jeg mener det må være en forutsetning at politiet er der når folk har behov for det. Alternativet vil være en privatisering av det juridiske arbeidet som politiet gjør. Er justisministeren enig i det?

Statsråd Knut Storberget [13:09:20]: Ja, det er jeg enig i.

Å drive kriminalpolitikk handler om å ha flere tanker i hodet på én gang: Politiet må synes ute, samtidig som det må være synlig overfor ganske skjulte grupper, bl.a. de barna som utsettes for vold i nære relasjoner, hvor Agder politidistrikt skårer veldig godt.

Det er derfor jeg mener at den debatten som både ordførere i Agder og Agderrådet har ført, er veldig viktig og veldig riktig. Men samtidig som man går høyt på banen – det er bra – må vi også operere med et faktum som er riktig. Vi sitter med ansvaret for hele Norge og fordeler ressurser ut i politidistriktene. Vi må passe på at vi fordeler ressursene rettferdig og riktig.

Det er elementer i situasjonen i Agder som påkaller økt oppmerksomhet. Det er først og fremst at man presenterer gode resultater og har prioritert riktig – som jeg sa i sted – men det er også viktig å ha med seg at vi ønsker å opprettholde et synlig politi ute i gatene. Ikke minst må vi også se hen til i hvilken grad man er presset av forskjellige typer kriminalitet. Det vil vi selvfølgelig også gjøre i framtida, når vi skal vurdere både fordelingsmodell og spesifikt tilskudd til Agder.