Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hvert parti og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sigrun Eng (A) [10:03:07]:(ordførar for saka): Dokument nr. 8:17-forslaget frå Framstegspartiet sine medlemer i næringsfraksjonen, om tiltak for å auke konkurransen i meierisektoren, blir avvist av regjeringspartia. Eg vil her gi vår grunngjeving for det, og reknar med at forslagsstillarane og mindretalet legg fram sin argumentasjon.

Representantforslaget er todelt. Dei ynskjer å få til ei ny marknadsordning for mjølk, der Tine ikkje skal ta hand om marknadsordninga. Dei ynskjer òg eit eigarmessig skilje mellom Tine Råvare og Tine Industri.

Forslaga er så vidløftige at det går mest ikkje an å ta dei på alvor. Den marknadsordninga som regjeringa Bondevik innførde i 2004, er vidareførd under dagens regjering. Ho blei vedteken etter omfattande utgreiingar og høyringar frå alle partar. Eit grundig arbeid låg til grunn både frå ECON og frå Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking før avgjerda blei teken.

Også når det gjeld dette dokumentet som vi har til behandling her i dag, har det vore svært mange inne på høyring. Ingen av desse ynskte at Tine skulle bli fråteken rolla som marknadsregulator; tvert imot understreka dei viktigheita av at nettopp Tine hadde den oppgåva. Det blir for meg eit paradoks når forslagsstillarane vil ha eit nytt uavhengig utval til å ta seg av denne rolla, når omkvedet alltid er for mange byråkratiske reguleringar og personar innan landbruket.

Stridens kjerne er meir takseringa og kapitalavkastninga av samvirkebedrifta Tine. Samvirkebedrifter har andre krav til avkastning enn kommersielle føretak. Det er ei kjend sak at Tine må ha ein overkapasitet i anlegga sine for å kunne ta imot mjølk når konkurrentane tek helg eller har påskeferie. Kua mjølkar som kjent sju dagar i veka. Dette er ei ulempe som det må takast høgd for.

Samvirke har òg andre landbrukspolitiske element i seg. Det er tryggleik og stabilitet for bonde og forbrukar med denne modellen. Dei har hente- og forsyningsplikt i heile landet til nokolunde like prisar.

Granskinga som har vore gjord av Tine Råvare og Tine Industri som mottakar og vidareforedlar på linje med konkurrentane, har aldri avdekt kryssubsidiering eller andre regelbrot. Påstandane er grunnlause. Tvert imot er det mykje som tyder på at forretningskonseptet til konkurrentane har langt fleire punkt ein kan setje fingeren på, jf. rapportar om manglande økonomistyring og andre manglar som har vorte avdekte i det siste.

Vi er alle svært opptekne av å kome fram til ei avklaring når det gjeld spørsmålet om verdivurdering. I brevet til komiteen i denne saka gir statsråden uttrykk for det same. «Problemet» så langt har vore at ein ikkje har klart å finne den kompetansen som trengst, m.a. fordi alle har hatt ei rolle, anten hos Tine eller hos ein konkurrent.

Eg ynskjer å understreke at vi i Arbeidarpartiet ser fram til at takseringa blir ferdig, og at vi kan få ro om framtida innan mjølkesektoren. Det vil både Tine og private aktørar tene på. Alle treng å ha meir fokus på den daglege drifta framfor å leve eit liv i rettssystemet og uvissa. Utfordringane er langt større enn det denne saka dreier seg om. Internasjonale konsern som etter same lest som Tine er leiande i den norske marknaden, ynskjer gjerne draghjelp frå forslagsstillarane og andre for å splitte opp vårt store meierisamvirke. Regjeringspartia set foten ned for det.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:07:44]: Først vil jeg ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet har fremmet enten alene eller sammen med andre partier.

Når det gjelder saksordførerens innlegg, vil jeg bare si at jeg synes det er imponerende at saksordføreren har fått med seg at kua melker sju dager i uken. Det har vi fått høre noen ganger fra saksordføreren i denne saken. Utover det finner jeg ingen grunn til å kommentere påstandene i saksordførerens innlegg, mange på sviktende grunnlag, om forslagsstillernes forslag.

Selv om det fortsatt er tidlig i debatten, tror jeg at jeg skal begynne med å konkludere. Etter debatten i dag står vi igjen med følgende resultat: Flertallet er ikke villig til å bidra til økt konkurranse i meierisektoren. Flertallet er ikke villig til å bidra med løsninger som kan gi Q-meieriene og Synnøve Finden langsiktighet i driften. Flertallet er ikke villig til å igangsette en rask og effektiv taksering av Tine, og flertallet ser ikke det kritiske i at Tine som kommersiell aktør også er markedsregulator.

Dette er en trist dag både for norske forbrukere og for alle som vet at konkurranse bringer verden fremover og gir oss som forbrukere bedre og rimeligere tilbud i butikkhyllene. Det må også være et tankekors for flertallet at enkelte av utfordrerne har sagt at hvis det ikke blir endringer i rammevilkårene, må de innstille driften.

Det er grunn til å spørre om flertallet i denne saken virkelig vil tilbake til den tiden da det kun var én stor aktør i meierimarkedet. Det er grunn til å stille spørsmål ved om flertallet virkelig mener at den konkurransen som vi har hatt på dette området, ikke har ført til at Tine har måttet skjerpe seg og forbedre seg selv og sine produkter. Svarene på disse spørsmålene burde være enkle, men det er grunn til å stille dem når man leser flertallets innstilling. Det å stille seg positiv til konkurranse innen denne sektoren, noe som flertallet gjør, er ikke det samme som å bidra til konkurranse. Da må man handle aktivt, og man må justere virkemidlene etter som situasjonen utvikler seg.

Det har lenge vært betydelig støy rundt rammevilkårene til meierisektoren, og selskapene varsler at dette vil fortsette dersom Stortinget ikke endrer en del av rammevilkårene. Da fortsetter vi å stå på stedet hvil, og Stortinget synliggjør sin manglende vilje til å bidra til økt konkurranse innen denne sektoren. Kanskje får stortingsflertallet det slik som de vil, at noen av utfordrerne går dukken, slik at Tines markedsandeler igjen kommer tilbake til gamle høyder. Det er grunn til å minne om at det under høringen tydelig kom frem at det snart lyser et rødt lys for enkelte av selskapene.

Synnøve Finden har lenge krevd at det blir gjennomført en taksering av Tine. Dette har blitt trenert på politisk hold fra landbruksmyndighetene, og det er usikkert når en slik taksering kan gjennomføres. Til tross for at Synnøve Finden har fått støtte for sitt syn, både fra ekspertutredninger og i rettsapparatet, har ikke dette gjort noe særlig inntrykk på landbruksmyndighetene. Det har tatt usedvanlig lang tid for Landbruks- og matdepartementet å få satt i gang denne takseringen. Det er åpenbart at det er instanser i samfunnet som er kompetente til å foreta en slik taksering.

Etter at den nye markedsordningen ble innført i 2004, har det vært betydelig støy rundt ordningen. Det er nå på tide å gjøre endringer som bedrer ordningen. Derfor har Fremskrittspartiet foreslått at det nedsettes et nytt utvalg som skal se nærmere på de erfaringene man har gjort, og komme med forslag til justeringer. Det må ses nærmere på følgende forhold: kapitalgrunnlag og avkastningskrav for Tine, likeverdige geografiske ordninger, feil som er gjort i prisutredningsordningen, forutsigbare avgifter og tilskudd i sektoren, og hvem som skal ha ansvaret for markedsreguleringsordningen.

Jeg mener at denne saken også er tragisk for norske bønder. I dag er norske bønder helt fratatt mulighet for konkurranse om produktene deres. Dette er helt i strid med vanlig forretningsmessig tenkning. Alle produsenter ønsker seg at det er flere som konkurrerer om å få tak i produktene deres. På den måten blir produsentene sterke og kan ta mer ut av markedet. I stedet opererer norske bønder i et monopolistisk marked, der det kun er én avtaker for deres melk og til og med en statlig fastsatt pris. Dette er et fullstendig sosialistisk, gjennomregulert system, som ikke hører hjemme i et moderne samfunn.

Presidenten: Representanten Hans Frode Kielland Asmyhr har tatt opp forslagene nr. 1–6 i innstillingen.

Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [10:13:12]: Landbruket er den mest politiske næringen i Norge, og innenfor landbruksnæringen er melkesektoren den mest politiske av dem alle.

Melkebøndene har et gjennomgående kanskje sosialistisk, men absolutt solidarisk system, i den forstand at melkeprisen til produsent er lik til alle, uavhengig av hvor i landet produksjonen skjer og uavhengig av omfang. Melkeprodusentene har parkert de vanlige markedslovene som ville ha favorisert store volum og nærhet til markedene. Denne løsningen er ikke i tråd med ideologien til høyrekreftene. Det er grunnen til at vi nå bruker tid på denne saken.

Høyresiden vil, slik jeg nå ser det, bruke nye millioner kroner på Synnøve Finden og Q-meieriene, de såkalt uavhengige aktørene, for å holde liv i en forfeilet konkurransestrategi – det er altså bedrifter som ikke klarer seg i konkurransen mot Tine. Derfor vil jeg gjenta det som saksordføreren sa, at ingen av høringsinstansene ønsker å ta fra Tine rollen som markedsregulator. Av partiene er det bare Fremskrittspartiet som mener at det ville ha vært lurt. For også partiet Høyre ser at det er fordelaktig at det er én aktør som har oversikt over produksjon og behov – eller tilbud og etterspørsel, om dere vil. Det gjør meg både glad og lettet.

Hvordan skulle vi ha kunnet forsvare at melkebiler hadde gått i flere parallelle løp langs veiene våre? At det finnes én aktør som sitter med en sånn oversikt og kontroll, er jo heller ikke uvanlig i landet vårt. Vi ser det samme f.eks. når det gjelder strømforsyning. Det er også en slags parallell i fiskeriene, hvor Råfisklaget har en veldig sentral rolle.

Fremskrittspartiet stoler ikke på at melkeprisen ut fra Tine Råvare til konkurrenten er rett. Det har jeg notert meg. Her vil SV si at vi er enig i saksordførerens framstilling, og at vi ellers har full tillit til at landbruks- og matministeren vil håndtere dette spørsmålet på en god måte og til beste for landet.

Jeg vil hevde at dagens Tine både er konkurransedyktig og står for et utvalg og en kvalitet som alle partiene ønsker seg – og som alle forbrukerne ønsker seg. Vi har en kollektivt eid bedrift som konkurrerer ut dem som nå har hatt ti år på seg til å vinne markedet og kundene. Jeg kan skjønne at dette ødelegger humøret til dem som har klokkertro på konkurransens fortreffelighet. Derfor må det være lov å si at dette har vært et kostbart eksperiment, der statsstøtte i millionklassen har gått til å holde liv i konkurransen for disse såkalte uavhengige aktørene.

Det vi ser nå, er at de økonomiske tyngdelovene gjelder. Det er også historien om hva lang erfaring, kompetanse og solidaritet kan gi av resultater. Tine som en stor aktør har vært igjennom tøffe tak. Det har vært nedlegging av anlegg og strømlinjeforming, og det har vært støy og tunge runder for mange. De har også måttet ha blikket festet på bunnlinjen. Men det har resultert i en effektiv, solid organisasjon som arbeider til beste for den norske forbrukeren og for bonden.

Konkurransen i meierisektoren kan etter mitt syn avlyses. Vi har en vinner. SV støtter flertallets innstilling, som går på at vi avviser forslaget fra Fremskrittspartiet.

Torbjørn Hansen (H) [10:17:17]:Stortinget vedtok for snart ti år siden at det skal legges til rette for konkurranse på foredling av meierivarer. Dette har flere private aktører tatt på alvor og lagt til grunn for betydelige investeringer og etablering av meierivirksomhet i Norge.

Jeg mener at Stortinget gjorde et godt vedtak for snart ti år siden. Det er liten tvil om at konkurranse på meieriområdet er et gode – både for bøndene, for industrien og for forbrukerne. Melkeprodusentene får økt konkurranse om foredling av de råvarer som de produserer, og det blir økt innsats for markedsføring og salg av meierivarer. Monopolisten Tine får konkurranse og dermed et press på seg til å redusere kostnader og øke innovasjonstakten. Konkurranse innenlands gjør Tine bedre i stand til å møte framtidig konkurranse fra utenlandske og tyngre aktører i meierisektoren i Europa. For forbrukerne er det selvfølgelig åpenbart en fordel at det er alternativer å velge mellom. Det gir større mangfold, bedre kvalitet og lavere priser. Konkurranse i meierisektoren er dermed som et kinderegg: tre gode ting på én gang.

Bakgrunnen for forslaget som vi behandler i dag, er et ønske om å skape mer likeverdige konkurransevilkår i meierisektoren. Dette er et ønske og en målsetting som Høyre støtter 100 pst. Når vi ikke støtter forslaget om å frata Tine rollen som markedsregulator, er det fordi dette er unødvendig for å oppnå konkurranse på like vilkår i meierisektoren. Markedsordningen for melk er et av fundamentene for melkeproduksjon i Norge slik den foregår i dag. Det er teknisk mulig å organisere en markedsordning utenfor Tine-systemet. Men etter min mening er dette lite rasjonelt økonomsk sett, fordi man da får en dårligere utnytting av anlegg og infrastruktur. Det går fint an å oppnå likeverdige konkurransevilkår i meierisektoren og en modernisering av jordbrukspolitikken uten å fjerne markedsordningen for melk.

Det er gledelig at en samlet komite slår fast at det fortsatt er et mål å legge til rette for konkurranse i meierisektoren. Det gir en gnist av håp til de aktørene som hadde tillit til Stortingets vedtak for ti år siden.

Dessverre er ikke tonen i innleggene fra saksordføreren og fra representanten fra SV langs de samme linjer, og det viser noe av dobbeltkommunikasjonen som har vært i denne saken.

Intensjonen i stortingsvedtaket for ti år siden er altså ikke oppfylt. Det er åpenbare feil og mangler i de regulatoriske rammene rundt konkurransesituasjonen for melk. For det første har Tine en helt dominerende markedsposisjon. Det finnes knapt noen næring i landet hvor en aktør har så dominerende markedsposisjon.

Høyre mener derfor at det regnskapsmessige skillet mellom Tine Råvare og Tine Industri ikke er godt nok for å sikre økonomisk uavhengighet mellom Tine som markedsregulator og Tine som konkurrent til de uavhengige aktørene. Derfor foreslår vi i innstillingen et eiermessig skille mellom Tine Industri og Tine Råvare. Oppdelingen av virksomheten på eiermessig basis må skje på en måte som ivaretar bøndenes økonomiske interesser, også som eiere i markedsreguleringsvirksomheten.

Det største problemet for konkurransen i meierisektoren er imidlertid at markedsordningen for melk systematisk diskriminerer de uavhengige aktørene til fordel for den største aktøren, Tine. Markedsordningen er et komplisert økonomisk system, og dessverre er det slik at detaljer i dette systemet i stor grad avgjør lønnsomheten både i Tine og hos de uavhengige meieriaktørene – Synnøve Finden og Q-meieriene.

Her er det slik at flere faglige utredninger ganske kategorisk slår fast at det pågår en grov og systematisk økonomisk forskjellsbehandling av de uavhengige aktørene. I november i fjor presenterte ECON og en ekspertgruppe sammensatt av økonomiprofessorer fra både BI og Norges Handelshøyskole grundige utredninger av konkurransevilkårene i meierisektoren. Da ble det påvist flere åpenbare feil i markedsordningen. Samtlige feil går i Tines favør. Det går altså i monopolistens favør.

Det sier litt om Regjeringens holdning i denne saken når disse utredningene blir møtt med en noe kryptisk pressemelding fra Landbruks- og matdepartementet, hvor statsråden uttaler at dette er kjent stoff.

En av de mest alvorlige svakheter ved systemet er at Tine ikke er blitt taksert. Fastsettelse av kapitalkostnader i markedsordningen for melk er avgjørende for å gi de uavhengige aktørene like konkurransevilkår. Verdivurderingen av Tine skulle vært ferdig i fjor høst. Per i dag er verdivurderingsarbeidet så langt jeg kjenner til, fortsatt ikke påbegynt. Her er det grunn til å sette spørsmålstegn ved troverdigheten til Regjeringen og regjeringspartienes påståtte ønsker om konkurranse i meierisektoren.

Det påstås at taksering er en komplisert jobb. Dette er svært lite troverdig. Hundrevis av selskaper i Norge blir verdsatt hvert eneste år, og verdsettelse er en betydelig profesjon både i finansmarkedet, i konsulentnæringen og i takseringsbransjen. Det er utvilsomt at dersom viljen hadde vært til stede, hadde verdien av Tine vært fastsatt for lenge siden.

Uansett er det påvist mange feil i markedsordningen som kunne vært rettet opp raskt og enkelt av Regjeringen, og hadde viljen vært til stede, hadde dette problemet vært løst.

Jeg mener at håndteringen av konkurranse i meierisektoren er et trist kapittel i nærings- og konkurransepolitikken.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:22:44]:Kristeleg Folkeparti sitt syn på forslaga frå Framstegspartiet om meir verksam konkurranse i meierisektoren kan kort framstillast slik: Dei konkrete forslaga bør fort leggjast til side, men sjølve problemstillinga er det viktig å ta fatt i.

Det er knapt nokon i det politiske liv, utanom Framstegspartiet, og knapt nokon i næringa som har særleg tru på å overføra ansvaret for marknadsregulering frå Tine og til ein ny offentleg aktør – ein aktør som samtidig ikkje skal driva produksjonsverksemd. Dei aller, aller fleste er einige om at det er nødvendig med marknadsregulering for å sikra dei politiske måla som landbruksdrifta er eit kjerneverkemiddel for å nå.

Det er nok mogleg med eit system der marknadsregulering ikkje vert gjennomført av den aktøren som har desidert best innsyn i marknaden og kontroll over mesteparten av produksjonsvolumet, men det ville garantert vera meir kostbart, både for samfunnet og for skattebetalarane. Den ekstra børa er Framstegspartiet åleine om å gå inn for.

For Kristeleg Folkeparti er det viktig å understreka: Me er einige i målet om verksam konkurranse i meierisektoren, men me er minst like – ja, endå meir – opptekne av målet om å leggja til rette for landbruksdrift over heile landet, først og fremst på grunn av den betydninga næringa har som motor for levande bygdesamfunn. Samvirkemodellen har vore ein berebjelke for å sikra dette. Me ønskjer ikkje å vera med på å svekkja denne modellen, verken med små eller med store steg.

I eit system med Tine som dominerande aktør og marknadsregulator skjønar me likevel at spørsmålet kan reisast om Tine greier å setja eit godt nok skilje mellom forretningsdrift og reguleringsverksemd, eller om dei nyttar marknadsmakt og eit komplisert og detaljert prissystem til å pressa dei små aktørane.

Uavhengig av om Tine faktisk forsøkjer på dette eller ikkje, vil det lett kunna reisast mistanke om det og dermed skapast ein kime til vedvarande uro om verkemiddelbruken. Difor stolar Kristeleg Folkeparti på at Landbruksdepartementet gjennomfører den varsla takseringa av Tine så snart som råd er. Ein føresetnad er sjølvsagt at arbeidet gjev så detaljert innsyn som den vidare bruken av resultatet krev. Me har tillit til at landbruksministeren ønskjer det same, og finn difor ikkje grunn til å påleggja dette gjennom eit eige forslag.

Kristeleg Folkeparti meiner òg at det hadde vore på sin plass med ein ny gjennomgang av konkurranseforholda, ikkje minst med tanke på debatten om omstillingsstøtte til dei uavhengige aktørane. I budsjettdebatten i haust stod me saman med dei øvrige opposisjonspartia om eit slikt forslag, og det var tidsett til revidert nasjonalbudsjett i år. Me trur at Regjeringa hadde gjort klokt i å følgja dette rådet. Lat meg presisera at for Kristeleg Folkeparti var den premissen som stod i dette framlegget, viktig, nemleg at dei overordna måla for landbrukspolitikken skal stå fast. Når våre kollegaer i opposisjonen no fremjar dette forslaget på nytt, men har utelate denne viktige premissen, kan me ikkje vera med som forslagsstillar.

Me konkluderer, på same måten som regjeringspartia og Venstre, med at forslaget frå Framstegspartiet ikkje vert vedteke.

Lars Peder Brekk (Sp) [10:26:53]:(komiteens leder): Jeg er glad for at et stort flertall i Stortinget på nytt plasserer Fremskrittspartiet der de bør være, alene og forlatt, i spørsmål som er viktige for norsk landbrukspolitikk. Ingen av høringsinstansene støtter Fremskrittspartiets forslag om å frata Tine rollen som markedsregulator. At selv ikke selskapene som Fremskrittspartiet sier de støtter, kan finne noe slags fornuft i dette forslaget fra Fremskrittspartiet, beviser og understreker alenegangen. Og det er bra. Det er bra fordi det på nytt viser at Fremskrittspartiets medisin for norsk landbruk heller ikke av de kommersielle aktørene ses på som gagnlig politikk for det norske samfunnet som helhet.

Fremskrittspartiets arbeid i Stortinget viser at det ikke er kampen for konkurranse eller for forbrukernes interesser som er det viktigste for dette partiet, ei heller kampen for bedre vilkår for noen bedrifter innenfor landbruksbasert næringsmiddelindustri. Nei, Fremskrittspartiets hovedmål er kampen mot norsk landbruk, mot norske bønder og mot norsk landbruksbasert samvirkeorganisering. Det har gått igjen, og tar jeg ikke feil, vil det fortsatt gå igjen når det gjelder Fremskrittspartiets politikk.

Så godt som all politikk handler om avveininger mellom ulike mål og hensyn, og en må håndtere målkonflikter. Landbrukspolitikken er selvsagt ikke noe unntak her. Det er grunnleggende ABC at det er og kan være målkonflikter. Stortinget ønsket for ti år siden ikke kun konkurranse i meierisektoren, overordnet alle andre hensyn. Det ville i så tilfelle vært veldig enkelt å følge opp. Utgangspunktet var at Stortinget ønsket å legge til rette for økt konkurranse. Målet om konkurranse på åpne og sammenlignbare, og også like, vilkår kom i tillegg til landbrukspolitikkens øvrige mål. Stortinget vedtok ingen endringer for øvrig i lys av det. Målene om bl.a. å opprettholde produksjon, miljø, landbruk over hele landet – distriktspolitikk – og inntektsutvikling for bøndene ble videreført. Målet om å legge til rette for økt konkurranse innenfor meierisektoren var altså et mål i tillegg til de øvrige målene.

Vi har ca. 4 000 samvirkeforetak i Norge, praktisk talt innenfor alle slags bransjer. Noen er store, og noen er små. Vi har store i forbrukersamvirket, vi har store innenfor landbruket, innenfor skogsamvirket, innenfor kjøttsamvirket og innenfor innsatsvarer.

Vi har store meierisamvirker i våre nære naboland. Danske MD Foods hadde en andel av råvaren på 90 pst. i Danmark før de fusjonerte med svenske Arla, som hadde en andel på 65 pst. i Sverige. Det ble Arla Foods, som også konkurrerer i det norske markedet. Tilgangen på råvare har vært regulert ved kvoter av EU like lenge som i Norge, og innebærer kvoter for hvert enkelt land, herunder Sverige og Danmark. Riktignok er det langt større importkonkurranse. Vi har meierisamvirke i Canada som konkurrerer side om side med private. Også i Canada er tilgangen på råvare regulert ved kvoter. I tillegg har en også der en prisutjevningsordning som i prinsippet er lik den norske.

Da må vi slå fast at det ikke for noe annet samvirke i Norge eller for noe annet meierisamvirke i verden er reist et prinsipielt spørsmål som handler om at det ikke er mulig å konkurrere med et samvirke uten at samvirkets verdier og egenkapital prises ut fra en markedsvurdering. Det er helt særskilt i dette tilfelle, og det er helt spesielt at det legges til grunn for en diskusjon om konkurranseforholdene.

Vi må altså akseptere at det er forskjell på eierformen samvirke og et aksjeselskap. I et samvirke er det medlemsnytte som er målfunksjonen. Kapitalavkastning er i seg selv ikke noe mål. Sikkerhet for leveranser kan f.eks. for de fleste melkeprodusenter være langt mer relevant.

Fremskrittspartiet synes å mene at meierisamvirket skal verdsettes etter en alternativverdi, og råvareprisen skal renses for «patronasje». Det må bety at Fremskrittspartiet mener at meierisamvirket skal måles etter en helt annen – og sannsynligvis snevrere – målfunksjon enn det eierne og medlemmene selv faktisk har som målfunksjon, altså den totale medlemsnytten.

Flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slår på nytt fast at økt konkurranse innenfor melkesektoren ikke skal føre til lavere produsentpris. Det innebærer at løsninger på konkurransesituasjonen i melkemarkedet må sikre jordbruksavtalens målpris, og skal forstås slik at målprisen ikke skal reduseres som følge av tilrettelegging for like konkurransevilkår i foredlingsleddet. Det er viktig.

Like viktig er det at et flertall slår fast at markedsordningen for melk må utformes slik at en tar hensyn til og aksepterer fullt ut at samvirker og kapitalselskaper har ulike mål for sin aktivitet. Samvirke har en bredere medlemsnytte som mål. Det skal erkjennes og hensyntas når det skal gjennomføres en verdivurdering av Tine. Både Tines samvirkeorganisering og de landbrukspolitiske oppgaver som et flertall har støttet opp om, er en del av dette.

Leif Helge Kongshaug (V) [10:32:39]: Konkurranse er et viktig demokratisk redskap. Det sikrer borgerne valgfrihet, og det sikrer økt åpenhet og innsyn i ellers lukkede prosesser. Derfor har det vært viktig og riktig at det de siste årene har oppstått en reell konkurranse på alle viktige meieriprodukter.

Spørsmålet er om det er behov for ytterligere tiltak for å øke konkurransen. For Venstre er det viktigste å sikre at den konkurransen som nå er etablert, videreføres både gjennom økonomiske virkemidler der det er nødvendig, og gjennom et godt regelverk som aktørene har tillit til. Derfor ber vi sammen med Høyre og Fremskrittspartiet Regjeringen legge fram en ny vurdering av konkurranseforholdene i meierisektoren i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som kommer om kort tid. Spesielt er det viktig å se på om det er nødvendig med bedring av vilkårene.

Det er ingen tvil om at det å etablere konkurranse på et område hvor det gjennom årtier har vært en monopolsituasjon, tar tid, og det er uten tvil krevende for konkurrenten. Det er også åpenbart at en monopolist har hatt fordeler av å bygge seg opp uten konkurranse og å tilpasse seg en framtidig konkurranse. Derfor mener Venstre at det er riktig at det i en overgangsperiode gis økonomiske fordeler til de aktørene som gjør den vanskelige jobben det er å sørge for konkurranse mot en etablert monopolist. I dette tilfelle gjelder det ikke minst for Q-meieriene, som har utfordret Tines monopol på konsummelkområdet.

Jeg tenker her både på ordningen med spesiell kapitalgodtgjørelse og ordningen med ekstra distribusjonstilskudd. Til sammen utgjør dette relativt stor summer, anslagsvis kanskje 30–40 mill. kr bare for ett år. Når enkelte, det være seg aktører eller politikere, påberoper seg likhet, er det viktig ikke å glemme at nettopp slike særordninger eksisterer og synes helt nødvendige også i kommende år.

Fastsettelse av kapitalkostnader i markedsordningen for melk er sammensatt og komplisert. Det en ikke må glemme i den sammenhengen, er forskjellen på forventet avkastning av kapital i et aksjeselskap og et samvirkeforetak. Det ble foretatt en grundig utredning og gjennomført omfattende høringer av den forrige regjeringen før en til slutt fastsatte regelverket for den nye markedsordningen med virkning fra 2004.

Venstre mener at det er bare Tine som på en effektiv måte er i stand til å være markedsregulator i dagens system. Noen hevder det er en fordel for Tine, men den fordelen kan en absolutt sette spørsmålstegn ved all den tid Tine selv ved flere anledninger har uttrykt ønske om å fratre rollen som markedsregulator.

Det som er problemet, er at markedsordningen for melk er svært komplisert, og det råder mangel på tillit til ordningen fra aktørenes og mange andres side. Derfor mener Venstre det er viktig at det foretas en løpende vurdering av ordningen, og at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med sin vurdering i revidert budsjett.

Det er viktig at en ikke bare i prinsippet er opptatt av konkurranse innenfor landbrukssektoren, men at en også viser det i praksis. Flere saker den siste tiden viser at Regjeringen dobbeltkommuniserer på nettopp det området.

Jeg kan ikke gå inn på de ulike enkeltsakene, men har likevel lyst til å nevne én. Det er håndteringen av forespørselen fra Q-meieriene om omstillingsstøtte til Gausdalmeieriet gjennom våren og sommeren 2006. Min påstand er at hadde viljen vært til stede, hadde en funnet en løsning. I stedet valgte Regjeringen først å skylde på tidspunktet for søknaden, for dernest å sende søknaden over til Innovasjon Norge med den åpenbare viten at det ikke ville føre fram. Dette bekreftes også i brev fra statsråden til Lars Sponheim datert 20. november i fjor, hvor det framgår at statsråden og departementet nærmest har vært et ekspedisjonskontor for søknaden uten vilje til å gå inn i sakens realiteter.

Skal man lykkes med å etablere varig konkurranse også innen melkesektoren, er de politiske signalene som illustrerer viljen, avgjørende. Her er det viktig at Regjeringen ikke sender feil signaler.

Derfor er det av fundamental betydning at Regjeringen foretar en vurdering av ordningen og foreslår nødvendige endringer som gjør at ordningen er bærekraftig over tid, og dermed også inngir den nødvendige tillit.

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:37:57]: Jeg er glad for at Stortinget ser ut til å avvise forslaget fra Fremskrittspartiet om å snu opp ned på den norske landbrukspolitikken gjennom å frata Tine rollen som markedsregulator og nedsette nok et utvalg for å utrede generelle forhold innenfor markedsordninga for melk. Som det framgår av innstillinga, var det ingen av høringsinstansene som støttet Fremskrittspartiets forslag om å frata Tine rollen som markedsregulator. At ikke engang de aktørene Fremskrittspartiet selv sier de ønsker å støtte, er enig i dette forslaget, synes jeg Fremskrittspartiet bør merke seg.

Så må jeg også si at jeg heller ikke kjenner igjen Fremskrittspartiet tradisjonelle retorikk når konsekvensene av forslagene deres er:

• flere utvalg

• flere utredninger

• og – ikke minst – flere oppgaver lagt til staten

Det er behovet for det motsatte jeg mener å høre fra Fremskrittspartiet i andre sammenhenger.

Det eneste alternativet til at Tine skal være markedsregulator, er i praksis at staten selv tar på seg denne oppgaven. Det er i så fall første gang jeg har opplevd at Fremskrittspartiet er for at staten skal ta på seg flere oppgaver med å regulere næringslivet, som medfører økte administrasjonskostnader og flere ansatte i landbruksbyråkratiet.

Markedsreguleringas formål er å sikre bonden og forbrukeren stabil avsetning og pris. Gjennom markedsreguleringa har jordbruksnæringa tatt på seg ansvaret for eventuell overproduksjon, og samvirkeselskapene er pålagt oppgaven som markedsregulator for å kunne gjennomføre dette. Det er som følge av at Tine har denne markedsregulatorrollen at staten kan pålegge Tine mottaks- og forsyningsplikt, som er en helt sentral forutsetning for at vi kan ha konkurranse i meierisektoren. Tines omfattende forsyningsplikt er avgjørende for å sikre konkurrentene god tilgang på råvare. Uten melken som Tine plikter å levere til sine konkurrenter, er det ikke gitt at f.eks. Synnøve Finden kunne produsere og selge det antall kilo ost de gjør i dag.

Jeg er glad for at komiteens flertall stadfester målet om at vi skal legge til rette for konkurranse innen foredling av melkeprodukter. Det er samtidig viktig, som komiteen påpeker, at dette må gjennomføres innenfor en landbrukspolitisk helhet. Komiteen bekrefter det som tidligere er sagt om at det å legge til rette for konkurranse på foredlingsleddet ikke skal gå på bekostning av bonden og de priser som bonden skal leve av. Hensynet til konkurransen i foredlingsleddet skal med andre ord ikke gå på tvers av de landbrukspolitiske målsettingene eller bondens inntekt.

Jeg har spesielt merket meg at et flertall i komiteen legger vekt på at aksjeselskap og samvirker er ulike selskapsformer. I landbrukspolitikken er samvirkene et sentralt virkemiddel fordi de har bred medlemsnytte som sitt formål, i motsetning til aksjeselskapenes krav om høyest mulig avkastning på investert kapital. Tine har gjennom landbrukspolitikken blitt pålagt viktige samfunnsoppgaver, og selskapets eierform gir en annerledes profil på den avkastninga eierne forventer av selskapet. Dette er også kommentert i proposisjonen om lov om samvirkeforetak, som Stortinget nå har til behandling.

Melkesektoren er avhengig av en fortsatt bærekraftig konkurranse som baserer seg på et system som er administrativt forsvarlig. Jeg kan forsikre om at jeg jobber videre med å legge til rette for konkurranse på like vilkår i markedsordninga for melk. Jeg er imidlertid ikke opptatt av å bruke mer ressurser på generelle utredninger, slik Fremskrittspartiet ønsker, men understreker at Regjeringa kontinuerlig arbeider med tiltak for å forbedre markedsordninga for melk.

Også av det siste innlegget her nå kunne en få inntrykk av at det ikke ble gjort noe på dette området. Jeg kan i så måte vise til det som Stortinget allerede er informert om, nemlig at distribusjons- og innfrakttilskuddene i prisutjevningsordninga nå blir gjennomgått av en partssammensatt arbeidsgruppe. Denne gruppa har frist til 15. mars, altså i neste uke.

Landbruks- og matdepartementet jobber også med å gjennomføre en omfattende og uavhengig verdivurdering av Tine, slik vi har omtalt i St.prp. nr. 1 for 2006-2007. Som kjent lot forrige anbudsrunde seg ikke fullføre. Det er viktig i denne sammenhengen at vi får de beste fagfolkene til å gjøre jobben. Derfor legger jeg opp til at anbudsutlysninga ikke begrenser tilfanget av kompetente fagmiljøer som kan levere tilbud. Jeg legger opp til å lyse ut et oppdrag i hele EØS-området, uten å legge noen begrensninger på hvem som kan levere tilbud.

Et flertall i komiteen legger til grunn at markedsordninga for melk må utformes slik at en tar hensyn til at samvirker og aksjeselskaper har ulike mål. Derfor er det helt nødvendig at Tines samvirkeform og landbrukspolitiske oppgaver tas hensyn til i den verdivurderinga som skal foretas. En verdsetting av Tine som om Tine hadde vært et aksjeselskap, vil ha begrenset verdi for den videre utforminga av reguleringene på dette området. Vi må med andre ord ta hensyn til landbrukspolitikken, som det har vært allmenn enighet om, når vi skal gjøre verdivurderinger av Tine.

Det er viktig at vi fortsetter arbeidet med å sikre forutsigbarhet og ro i melkemarkedet framover. Det vil være et viktig og nødvendig bidrag til å kunne utvikle landbruket i Norge.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:43:15]: Det har i det siste året vært betydelig støy rundt ordningene i meierimarkedet, og min oppfatning er at dette har også statsråden og Landbruksdepartementet i stor grad bidratt til. Vi har jo den kjente saken hvor en byråkrat i Landbruksdepartementet lovte Q-meieriene omstillingsstøtte. Det var mangelfull kommunikasjon fra Landbruksdepartementet når det gjaldt den saken. Der bidrog Landbruksdepartementet til uklarheter istedenfor å klare opp. I tillegg har Landbruksdepartementet ikke klart å få gjennomført takseringen av Tine, som har vært lovt veldig lenge.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Vil han nå bidra til å få dempet denne støyen ved f.eks. nå i løpet av våren å få gjennomført den takseringen av Tine som han har lovt?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:44:24]: Jeg synes det var to ualminnelig dårlige eksempler som representanten Kielland Asmyhr her tar fram med hensyn til at en ikke skulle ønske å få konkurranse i melkemarkedet.

Når det gjelder forholdet til Q-meieriene og den søknaden som det ble henvist til, ble det – som jeg har orientert Stortinget om utallige ganger før – oppfordret til å sende en søknad. Søknaden kom ikke, og da var det heller ikke mulig i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i fjor å gjøre noe med den saken.

Når det gjelder spørsmålet om verdivurdering av Tine, ble det satt i gang en runde på det i fjor. Det kom inn to aktuelle søkere som begge ble ansett ikke å være aktuelle på grunn av bindinger til aktørene i markedet. Jeg regner med at Fremskrittspartiet også er enig i at det ikke ville vært hensiktsmessig å starte en slik verdivurdering når det var uklarhet om grunnlaget for de kandidatene som eventuelt skulle gjøre jobben. Vi jobber nå – og er i innspurten – med forsøk nr. to for å få dette til. Min intensjon er definitivt å få dette til.

Torbjørn Hansen (H) [10:45:33]: Jeg vil gjerne følge opp statsrådens svar på representanten Asmyhrs spørsmål om søknaden fra Q-meieriene om omstillingsstøtte. Statsråden uttalte at det ikke kom en søknad innen revidert budsjett 2006, og derfor var det ikke mulig for Regjeringen å gi den type støtte som man hadde lovet Q-meieriene. Det er jo en veldig underlig begrunnelse, for man behandler jo budsjettet hvert halvår. Budsjettet behandles om høsten og senere i revidert, og det er lett å legge inn den type støtte hvis det er politisk vilje til det. Nå kom det jo en søknad fra Q-meieriene etter at revidert budsjett var framlagt, som statsråden fikk på sitt bord.

Hva er det som gjør at Regjeringen ikke kan behandle en slik søknad i god tid før statsbudsjettet og innvilge den, dersom det er slik at en har ønske om å gi den type støtte til Q-meieriene?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:46:28]: Jeg tror ikke jeg har noe behov for å utdype vurderingene rundt de søknadene mer enn hva jeg har gjort i Stortinget uttallige ganger tidligere. Hvis det er opposisjonens hovedankepunkt mot Regjeringas håndtering av konkurransen i melkemarkedet, er jeg i alle fall relativt lite bekymret. Vi hadde en situasjon i forbindelse med denne søknaden, som jeg har sagt uttallige ganger, og det var en prosess der Q-meieriene ble oppfordret om å sende en søknad i forbindelse med budsjettprosessen våren i fjor. Det ble ikke gjort. Når Q-meieriene valgte å ikke gjøre det, er det en vurdering og en konklusjon som de tok. Jeg har ikke noen kommentar utover det.

Leif Helge Kongshaug (V) [10:47:16]: Den forrige Regjeringen prøvde på ulike måter å legge til rette for økt verdiskaping, og stimulerte til det gjennom en forenkling av regelverk og forskrifter, for på den måten å stimulere til gründervirksomhet. Et vellykket tiltak var bl.a. å åpne for å produsere ost av egen melk utover fastsatt kvote. Skal en slik produsent nå produsere mer ost, må han kjøpe melken av Tine. Kan statsråden tenke seg å videreutvikle denne vellykkede ordningen slik at f.eks. en osteprodusent i tillegg kan kjøpe melk fra en nabo, utover kvote, slik at det kanskje til slutt blir en liten småbedrift på landsbygda, nettopp basert på slike landbruksprodukter?

Ellers er det interessant å legge merke til innlegg fra regjeringspartienes side. SVs innlegg må vel oppfattes som at det ikke ønskes konkurranse i meierisektoren. Da er mitt spørsmål: Tar statsråden avstand fra signalene fra sin regjeringspartner om at det ikke ønskes konkurranse i melkesektoren?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:48:25]: Jeg kan gjenta det jeg sa i mitt innlegg, og som jeg tror jeg har sagt i Stortinget en del ganger tidligere, at det å sørge for en god konkurranse i melkemarkedet er Regjeringas ambisjon. Vi jobber ut fra det. Vi har også videreført de tiltakene som har vært satt i verk av tidligere regjeringer på dette området. Vi har, i motsetning til hva en kanskje kan få inntrykk av i noen debatter i Stortinget, ikke foretatt noen reverserende tiltak for å redusere konkurransen i melkemarkedet. Så vi skal ha en sunn og god konkurranse i melkemarkedet. Det kan jeg forsikre representanten Kongshaug om.

Når det gjelder spørsmålet om kvoter til gründere i forbindelse med osteproduksjon osv., mener jeg vi har sett mange gode eksempler på at det har fungert med denne type tiltak. Så er det samtidig en avveining i forhold til det generelle kvotesystemet om i hvilken grad en gjør unntak i ordninga, som kan bidra til å skape problemer for den totale løsninga på kvoteordninga. Det er hensyn som må avveies. Men de tiltakene som er satt i verk, mener jeg har hatt en positiv effekt.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:49:40]: Jeg kunne godt tenke meg å høre om statsråden mener at Q-meieriene og Synnøve Finden har en positiv funksjon i meierimarkedet, eller om det bare er Tine for alle pengene, at det er Tine som skal være den store drivkraften i meierimarkedet.

I tillegg kunne jeg godt tenke meg å spørre melkebonden Riis-Johansen om han mener at bøndene også kan være tjent med at det kan være flere aktører som ønsker å være avtaker av de produktene som bøndene produserer, eller om bøndene er tjent med en monopoltilstand hvor det bare er én aktør som er interessert i produktene deres. Det kunne være interessant å høre hvilket syn landbruksministeren og melkebonden Riis-Johansen har på det.

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at det kun er statsråd Riis-Johansen som møter her i Stortinget – melkebonden møter ikke her.

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:50:49]: Jeg deler til fulle presidentens vurdering i denne saken.

Jeg tror det er grunn til å minne representanten Asmyhr om at det nok er en noe unyansert framstilling av innkjøp/monopolist-problemstillinger som her kommer fram. En stor del av melkebøndene i Norge har valgt å organisere seg i et samvirke for på den måten å kunne være sterke i videreforedlinga av sine produkter. Dette er ikke noe som er pådyttet noen. Det er noe som har grodd fram med utgangspunkt i et ønske fra bøndene selv.

Når det gjelder forholdet til Q-meieriene og Synnøve Finden, har jeg bare ett svar på det: Jeg ønsker konkurranse i melkemarkedet. Jeg synes det er bra at vi har aktører som Q-meieriene og Synnøve Finden. Myndighetene bidrar i betydelig grad, bl.a. gjennom konkrete støtteordninger til Q-meieriene, slik at Q-meieriene også skal kunne operere i framtida.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:52:04]: I innlegget mitt var eg innom det forslaget som Kristeleg Folkeparti var med på i budsjettet, om å be om ei ny vurdering av konkurranseforholda i meierisektoren, med det utgangspunktet at dei overordna måla for landbrukspolitikken skal stå fast, og at landbrukssamvirket framleis skal ha ei dominerande aktørrolle i marknaden.

Mitt spørsmål til statsråden er: Ser han på dette som ein nyttig veg å gå? Tek han dette med i sine vurderingar om ei framtidsretta utvikling i landbruket, og kan han kanskje tenkja seg å leggja fram ei ny sak om vurdering av konkurranseforholda?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:52:49]: Som jeg sa i mitt innlegg, har vi en kontinuerlig vurdering av det representanten Sørfonn her etterspør. Som jeg bl.a. viste til i mitt innlegg, har vi nå en gjennomgang av en vesentlig del av fraktordninga innenfor dette systemet. Det er nettopp for hele tida å se på om det er noe som kan gjøres for å forbedre en viktig ordning for norsk melkesektor.

Så jeg ser ikke poenget med å sette i gang et større byråkratisk arbeid for å gjøre en jobb som kontinuerlig blir gjort på område etter område innenfor denne sektoren. Vi skal bidra til at vi har en sunn og god konkurranse på dette området, og kontinuerlig evaluere virkemidlene på det området.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:53:59]: Markedsordningene i jordbruket skal gi god markedsbetjening. Mat er basisgode, og melk og melkeprodukter er en vesentlig del. Det er bra at vi får en debatt om sentrale ordninger i landbrukspolitikken. Dette er viktig både for forbruker og bonde, og jeg vil understreke at dette ikke må overlates til de lukkede prosesser. Slik sett er jeg glad for at Fremskrittspartiet er opptatt av melkemarkedet, men enda mer glad for at Fremskrittspartiets forslag blir klart avvist.

Ved behandling av denne saken er det igjen stadfestet at det er et breit politisk flertall og alle involverte markedsaktører, inkludert Synnøve Finden og Q-meieriene, og alle organisasjoner, inklusiv Næringsmiddelbedriftenes Landsforening i NHO, støtter at Tine fortsatt skal ha rollen som markedsregulator. Når vi har et system med tollvern, makspriser på melk som målpris fastsatt av Stortinget, og at bonden betaler markedsreguleringa gjennom omsetningsavgift, er det ingen andre som kan ha ansvaret for markedsreguleringa enn Tine. Det er ikke et spørsmål om byråkrati. Det er ikke et spørsmål om andre interesser. Det er rett og slett et spørsmål om rein logikk.

Jeg er glad for innstillinga, hvor det står at det skal tilrettelegges for like konkurransevilkår i foredlingsleddet uten at målprisen blir redusert. Det står også:

«Fleirtalet viser (…) til at prinsippa i prisutjamningsordninga om differensierte prisuttak på ulike meieriprodukt, for å bidra til å ta ut målpris gjennom eit administrert prisanslag frå marknadsregulator, har brei støtte, under føresetnad av at den verkar konkurransenøytral i foredlingsleddet.»

Det er uhyre viktig for bondens inntektsdannelse og er nødvendig for å balansere kjedenes makt. Jeg håper at alle involverte merker seg dette. Ikke minst for bonden og hennes organisasjoner er balanserte samfunnsinteresser og forbrukerhensyn helt avgjørende. Mat er politikk. Stabil politikk forutsetter kompromisser.

Forslaget er avvist, støttet av Næringsmiddelbedriftenes Landsforening, som antakelig er historisk for den som har lest Omsetningsrådets historie. Det som imidlertid er hovedspørsmålet og stridens kjerne, er: Er det konkurransenøytralitet i foredlinga av melk? Det spørsmålet er ikke løst.

Det er et historisk begrunnet spørsmål, som kom opp i sin fulle tyngde da stortingsflertallet vedtok at man skulle ha større konkurranse i melkemarkedet, altså at en del partipolitiske vedtak her i salen skapte den situasjon at Tine fikk betydelig overkapasitet og dermed ingen verdi på de anlegg som tidligere hadde en rolle. Det som da er viktig, er at Regjeringa snarest kommer tilbake til Stortinget med forslag basert på det som nå er flertallets innstilling, nemlig at bondens melkepris ikke skal reduseres som målpris, og at vi skal ha konkurransenøytralitet i foredlingsleddet.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [10:57:32]: Det er no vel tre år sidan ny marknadsordning for mjølk blei innført, og Stortinget har diskutert ordninga ved fleire høve dei siste åra.

For meg er det viktig å understreke at i store delar av landet spelar landbruket ei viktig rolle for busetjing og sysselsetjing. I dag har me ei desentralisert landbruksnæring med ein variert bruksstruktur. Dette er av stor verdi for landet vårt, og det er verdiar det er viktig å ta vare på.

I Soria Moria-erklæringa slår regjeringspartia fast at me har som mål at aktive utøvarar i landbruket skal ha ei inntektsutvikling og sosiale vilkår på line med andre grupper i samfunnet. Dette er mål å strekkje seg etter. Dette er mål som det er mogleg å nå dersom det er politisk vilje til det.

Representantforslaget frå Framstegspartiets medlemer i næringskomiteen er eit angrep på ein av grunnpilarane i norsk landbruk. Utan dagens marknadsordning ville me fått ein heilt annan situasjon i norsk landbruk. Gjennom dagens marknadsordning sørgjer ein for at det er balanse i marknaden. I tillegg er ei slik ordning med på å stabilisere prisane og gje om lag like prisar uavhengig av geografi. No er det òg slik at marknadsregulatoren Tine BA har eit ansvar for å sikre råvarer til industrien, og vidare har Tine BA mottaksplikt og ansvar for innsamling og leveringsplikt. På denne bakgrunnen sikrar ein at bøndene får levert sine varer, og at industrien får tilgang til råvarer. Eg vil hevde at marknadsordninga er ein av dei viktigaste faktorane i dagens landbrukspolitikk. Ved å fjerne dette instrumentet fjernar ein òg grunnlaget for eit aktivt landbruk i heile landet.

Hadde ein overlate alt til marknaden, slik Framstegspartiet vil, ville ein ha rasert norsk landbruk, særleg i Distrikts-Noreg. Dette hadde i neste omgang gått ut over busetjingsmønsteret i Noreg, som i neste omgang ville bety fråflytting frå bygdene og tilgroing av kulturlandskapet.

Eg er glad for at det under høyringa i denne saka unisont kom fram at ingen av høyringsinstansane støtta framlegget om at Tine ikkje lenger skal ha rolla som marknadsregulator. Det er altså full einigheit blant marknads- og næringsaktørane. Det underbyggjer påstanden min om at Framstegspartiet i denne saka er heilt på ville vegar.

Arne L. Haugen (A) [11:00:53]:Jeg hører til dem som er glad for at det er såpass bred enighet i Stortinget og i bransjen om at det faktisk bare er Tine som kan ivareta rollen som markedsregulator for melk. At alle i næringen er så klare på det, synes jeg er et veldig viktig signal. Det kan bidra til å skape ro om ordningen, slik det er i våre naboland.

Jeg er faktisk takknemlig overfor forslagsstillerne for at denne saken kom opp. Den gjennomgangen vi har hatt i komiteens regi, har vært nyttig og har gitt innsikt – og jeg tror den har bidratt til en smule voksenopplæring for både den ene og den andre.

Jeg slutter meg for øvrig til redegjørelsen som saksordføreren gav, og vil bare få supplere med noen få kommentarer.

Så vidt jeg forstår, er det normale forretningsmessige relasjoner mellom aktørene i melkesektoren, men stor uenighet om pris. Det er viktig at prisproblematikken blir avklart, og at verdivurderingen av Tine blir gjennomført, slik at forholdene i bransjen blir normalisert. Jeg skulle ønske det snart var slik at prisen kunne avklares gjennom ordinære forretningsmessige rutiner – og ikke i rettsapparatet.

Jeg er kjent med at det av forskjellige årsaker har vært komplikasjoner med hensyn til å komme i gang med verdivurderingen av Tine, og at departementet kanskje må finne kompetanse i utlandet. Jeg vil likevel – så sterkt jeg kan – anmode statsråden om å gi denne saken så høy prioritet som mulig.

Tine er et samvirkeforetak eid av bønder spredd over det ganske land og har en nøkkelrolle i landbrukspolitikken. I det ligger også en forpliktelse for Tine til å ha en så kostnadseffektiv drift og logistikk som mulig. Bare gjennom det er eierne, melkebøndene, sikret den målprisoppnåelsen som er forutsatt i jordbruksoppgjøret.

Vi skal ha konkurranse i bearbeidelsesleddet. Jeg har merket meg at Synnøve Finden nå har lagt ut en rapport på sine nettsider som er en ganske knusende dom over tidligere tiders drift. Det er selvsagt således at konkurransesituasjonen tilsier at alle aktørene i denne bransjen må være dyktigere og drive på en høyst profesjonell måte – for å overleve på en god måte.

Solveig Horne hadde her overtatt presidentplassen.

Torbjørn Hansen (H) [11:04:06]:Den saken vi behandler i dag, er bare en av mange saker innenfor konkurransepolitikken der man går i feil retning. Det vi erfarer, er at man etter regjeringsskiftet har gått i gal retning på hele forbrukerområdet.

Den systematiske svekkelsen vi har sett på konkurranseområdet, er spesielt tydelig innenfor landbruks- og matsektoren. Vi så det ganske tydelig da Regjeringen overprøvde Konkurransetilsynet i spørsmålet om Prior–Norgården-oppkjøpet. Basert på en helt feilaktig vurdering av situasjonen i WTO-forhandlingene ønsket man at Prior skulle få monopol på egg. Det ble jo ingen WTO-avtale, og vi ser at grunnlaget for den vurderingen som Regjeringen gjorde, var feilaktig. Deretter kom overprøvingen av Konkurransetilsynet i Gilde–Prior-saken, som – etter at Norgården ble kjøpt opp – har gitt mindre mangfold av leverandører av kjøtt, kylling og egg.

Vi har hatt saken om import av ost, hvor Konkurransetilsynet gav dispensasjon fra konkurranseloven i forbindelse med dekning av tollbetaling ved osteimport. Landbruks- og matdepartementet angrep i Verdens Gang Konkurransetilsynet – og påstod at det hadde brutt konkurranseloven. Det viste seg i ettertid at denne osteimporten ikke hadde noen som helst betydning for norske bønders avsetningsmulighet for melk. Ordningen slik sett ble angrepet med stor tyngde både av Regjeringen og av Bondelaget – uten at den hadde noen betydning for norsk jordbrukspolitikk.

I statsbudsjettet var det et forslag fra Regjeringen om innstramming med hensyn til utenlandsk bearbeiding av norske jordbruksvarer – nok et forsøk på å hindre konkurransen på matområdet. Dette var så alvorlig for våre handelspartnere at Regjeringen faktisk har trukket forslaget og ikke gjennomført det slik man planla.

Meierisektoren er kanskje det verste området. Situasjonen der er i ferd med å bli en politisk parodi. Fra regjeringssiden og fra regjeringspartiene påstår man at man ønsker konkurranse i meierisektoren, men man gjør ingenting for å oppnå det. Man har brukt mer enn et og et halvt år på å få til endringer som var varslet i den forrige regjeringens siste statsbudsjett.

Situasjonen rundt takseringen av Tine er svært lite troverdig – ut fra påstanden om at man ønsker konkurranse. Det er ikke mulig å hevde at det er umulig å få til en taksering av en bedrift i Norge, når vi vet at hundrevis av bedrifter blir taksert hvert år, og det er en lang rekke profesjonelle aktører som verdsetter innenfor forskjellige bransjer. Da er det veldig lite troverdig at det er umulig å få taksert Tine.

Kanskje litt av årsaken til dette problemet vil komme fram i dagens debatt, hvor flertallet sier at det er forskjell på formålet til eier i et samvirkeselskap og formålet til eier i en privat bedrift. Eier i en privat bedrift ønsker kapitalavkastning, mens eier i en samvirkebedrift har andre formål. Det skaper jo en betydelig tvil når det gjelder Regjeringens vilje til egentlig å gjennomføre denne takseringen, og til å justere det avkastningskravet som er nødvendig for å sikre konkurranse i meierisektoren.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:07:24]:En rekke talere har i denne debatten forsøkt å gjøre et poeng av at ingen av høringsinstansene støtter Fremskrittspartiets forslag om å frata Tine markedsregulatorordningen. Jeg har stor forståelse for at disse instansene ikke ønsker å ta den kampen nå, for på dette området er det så mange kamper som skal utkjempes, og den som utfordrer landbruksbyråkratiet, skal ha sterk rygg.

Jeg vil i denne anledning vise til Fremskrittspartiets merknader, hvor vi skriver følgende:

«Disse medlemmer erkjenner at tiden ikke er moden til å kunne få flertall for å frata Tine markedsregulatorordningen, selv om det er uryddig at en aktør i markedet har en slik rolle. Disse medlemmer ser at Fremskrittspartiet nok en gang er tidlig ute med et forslag som om noen år vil være vedtatt politikk.»

Det fremkom under høringen at Tine også ser at det er store problemer med å være markedsregulator når de samtidig skal opptre som en kommersiell aktør i markedet. Dersom Synnøve Finden og Q-meieriene skulle komme til å ta enda større markedsandeler, ville det være merkelig om en aktør som Tine, som da ville være enda mindre enn i dag, skulle ha et offentlig reguleringsansvar i et slikt marked.

Det er helt åpenbart at hvis flertallets intensjon om at det skal bli mer konkurranse og at disse aktørene skal ta større markedsandeler etter hvert, vil Fremskrittspartiet om noen år få rett også i denne saken. Noe av Fremskrittspartiets rolle i politikken er å se på politikkområder som er dårlig utviklet, være tidlig ute og komme med litt nybrottsarbeid i politikken. Det gjør vi også innenfor landbrukspolitikken. For er det ett område som har behov for store reformer, er det landbrukspolitikken. Det er beklagelig å se og konstatere at under denne regjeringen er det ingen vilje til å foreta noen former for reformer innenfor landbrukspolitikken. De store taperne vil være forbrukerne og ikke minst bøndene. Vi kommer til å se mange eksempler på det utover i denne stortingsperioden, ikke minst i forbindelse med de pågående forhandlingene i WTO.

Lars Peder Brekk (Sp) [11:10:46]:Årsaken til at jeg tar ordet på nytt, er at jeg har lyst til å kommentere en del av de uttalelsene som bl.a. representanten Torbjørn Hansen har kommet med i de to innleggene han har holdt. Han kom med uttalelser om at det er grov og systematisk forskjellsbehandling. Han avsporet debatten ved å begynne å diskutere en del andre konkurransefaglige forhold som vi har diskutert tidligere i denne salen. Han prøvde også å antyde at diskusjonen omkring medlemsnytte, altså samvirkeformens innhold, er en avsporing i denne diskusjonen.

Jeg har lyst til å understreke følgende: Det må aksepteres at vi har ulike eierformer i dette landet. Det er lagt fram en ny samvirkelov som understreker det. Også medlemmer av representanten Torbjørn Hansens parti er medlemmer av samvirkeorganisasjoner, fordi de ser at det er nyttig for dem å være medlem der. Det reguleres skikkelig gjennom lovverket.

Når det gjelder hvordan vi skal taksere Tine, har jeg lyst til å understreke økonomenes beregning av Tines alternativverdi. De har sagt, som det selvsagt skal være, at den grunnleggende forutsetning er at målet med ordningen utelukkende er å fremme samfunnsøkonomisk effektivitet og forhindre sløsing med samfunnets ressurser. Det har vi hørt at de har sagt. Men det er i beste fall en betydelig forenkling. Målet har vært å legge til rette for meieridrift utenfor samvirket, på like konkurransevilkår, samtidig som alle andre har understreket at landbrukets øvrige mål skal søkes oppfylt. Det bør også representanten Torbjørn Hansen ta med seg når man diskuterer denne saken. I en fullstendig vurdering må man ta hensyn til det. En må også sette en pris på de samfunnsoppgavene som en ønsker oppfylt – som også representanten Torbjørn Hansens parti faktisk er enig i, f.eks. knyttet til mottaksplikt for melk over hele landet fra 16 000 melkeprodusenter, knyttet til kulturlandskapet, distriktspolitikken osv.

Økonomene er enige i dette, og de har også et svar. Da må de andre samfunnsoppgavene verdsettes hver for seg, og meierisamvirket må betales for de arbeidsoppgavene. Med andre ord og i prinsippet: Først skal Tine vurderes som noe annet enn det det faktisk er, og på tvers av medlemmenes mål og nyttefunksjon. Deretter, ifølge økonomene, skal selskapet eventuelt betales for fortsatt å være det det er, og ivareta det som vi i Stortinget har bestemt at det skal ivareta, altså samfunnsoppgavene. Jeg har bare lyst til å understreke at dette må føre til relativt kompliserte økonomiske vurderinger, og de er jammen ikke utredet av noen i denne verden så langt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:14:00]:Representanten Torbjørn Hansen snakket om at forbrukerpolitikken har gått i feil retning. Han nevnte ikke at mat aldri har vært billigere enn i dag og betyr mindre enn noen gang. Han nevnte Konkurransetilsynet. Han nevnte Konkurransetilsynet i forbindelse med det vi nå snakker om. Det er ganske interessant. For samtidig som representanten fra Høyre gav inntrykk av at det er Konkurransetilsynet som skal påse konkurransesituasjonen i melkesektoren, har Høyre og Fremskrittspartiet en egen merknad hvor de påpeker at etterkontrollen er et viktig element. Representanten bør vite at etterkontrollene skjer i regi av Statens landbruksforvaltning, altså ikke av Konkurransetilsynet. Han bør også vite at det som alle aktørene i næringa ønsker, er at en ikke skal ha systemer i regi av Konkurransetilsynet og bøter for å sikre konkurranse i melkemarkedet. Nei, en skal ha systemer med etterkontroll og etteravregning i regi av Statens landbruksforvaltning.

Så snakker Fremskrittspartiet om nybrottsarbeid i forbindelse med at en skal ta vekk markedsreguleringa av melk. Vi har ikke fått svar på hvordan Fremskrittspartiets nybrottsarbeid skal se ut, hvordan det stykket skal se ut når en har ferdig kultivert det. Jeg har påpekt at innenfor systemet med tollvern, med målpriser, som er maksimalpriser for hva bonden kan ta ut som pris til foredlingsaktørene, med et omsetningsavgiftssystem betalt av bonden, er det ingen andre enn bonden sjøl – gjennom sin samvirkeorganisasjon, Tine – som har egeninteresse av å prøve å oppnå den mulighet som målprisen gir.

Det vi snart må få klarhet i, er: Hva er Fremskrittspartiets alternativ? Hva er det dere vil? Dere har i generelle vendinger snakket om dette i denne salen svært lenge. Dere snakker imidlertid aldri om hvilket system dere vil ha. Hvilke andre interesser enn Tine har interesse av å oppnå en høyest mulig melkepris innenfor den mulighet som Stortingets vedtak om målpris gir? Det må dere svare på.

Det er også flere som argumenterer svært lemfeldig i spørsmålet om markedsregulator. En snakker om at pr. i dag er det ikke noen bedre aktør enn Tine. Det er viktig at vi får avklart dette, for kjernen i spørsmålet er hvem som skal ha markedsreguleringsansvaret. Så lenge vi har tollvern, har vi nødvendigvis maksimalpriser, og dermed må noen forsøke å oppnå den mulighet som ligger i den maksimalprisen som kalles målpris.

Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal rettes til presidenten.

Torbjørn Hansen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torbjørn Hansen (H) [11:17:32]: Jeg har noen korte bemerkninger til innleggene fra representantene Brekk og Lundteigen.

Brekk nevnte at jeg sa at det var en grov og systematisk forskjellsbehandling i meierisektoren. Det er det, hvis man leser ekspertutvalgets rapport om konkurranseforholdene i meierisektoren, hvor man peker på fem forskjellige feil innenfor markedsordningen som alle sammen trekker i samme retning, nemlig i disfavør av de uavhengige aktørene. Disse feilene utgjør et titalls millioner kroner hvert eneste år for disse aktørene, og det må man kunne beskrive som en grov og systematisk forskjellsbehandling.

Ellers holdt Brekk et ganske forvirrende innlegg når det gjaldt de jordbrukspolitiske målsettinger. Det er ingen tvil om at man kan oppnå de jordbrukspolitiske målsettinger samtidig som det er konkurranse i meierisektoren, at det som må til, er at Tine får godtgjort for sin oppgave som markedsregulator gjennom omsetningsavgiften.

Ellers har jeg også gitt uttrykk for i merknads form at vi støtter en videreføring av etterkontrollen i meierisektoren, og jeg er glad for at også representanten Lundteigen mener at det er fornuftig i framtiden.

Lars Sponheim (V) [11:18:48]: Det ble for fristende å kaste seg inn i debatten, selv om det foregår viktige forhandlinger et annet sted i huset.

Jeg har lyst til å bruke anledningen til å knytte noen kommentarer til det denne debatten går på, ikke til alle detaljer i det landbrukspolitiske system, men til det forhold at vi nå har klart å etablere et system med konkurranse i melkemarkedet. Hvis en for godt og vel ti år siden, med en ren monopolaktør, hadde sagt at det skulle være mulig etter en generasjon eller to med en monopolist i denne sektoren å etablere en konkurranse ved siden av samvirket – og etter mitt skjønn begynner vi å få øyekontakt med noe som kan vise seg å fungere langsiktig – ville jeg sagt at det var nesten umulig. En monopolist som da hadde etablert seg så sterkt, er det etter all markedsøkonomisk teori temmelig vanskelig å etablere konkurranse ved siden av. Det er i ferd med å lykkes, og det er spesielt den konkurransen som Q-meieriene representerer på dette området, som etter mitt skjønn har bidratt til å bringe noe genuint nytt inn i dette, fordi det nå er en reell konkurranse også på førsteleddet, på primærleddet, nemlig det å reise ut til bonden å hente melk og selge konsummelk.

Når denne debatten går om Tine og en markedsreguleringsrolle, er det min vurdering, etter å ha arbeidet med dette i mange år, at den fordel som jeg nok tror en gang var hos Tine og meierisamvirket med hensyn til å ha ansvaret for markedsregulering, er ikke der lenger. Det kom ganske godt til uttrykk i 2003–2004, da Tine, i sin frustrasjon, faktisk i et styrevedtak sa opp ansvaret for markedsreguleringen, og de måtte minnes på at det har de etter Hovedavtalen ikke anledning til. I så fall er hele jordbruksavtalesystemet sagt opp. Og de måtte bøye unna for det. Det var nok en realitet som avspeiler at det etter min vurdering er mer en kostnad og en belastning for Tine å måtte ta denne jobben, enn det er en fordel som de kan bruke i markedet.

Jeg står i denne sammenheng for et system hvor vi har et sterkt og godt samvirke som kan ha markedsregulering, men som kanskje ikke har mer markedsandel enn det kjøttsamvirket har i dag, på rundt 80 pst. Da snakker jeg først og fremst om konsummarkedet. Og her skal det være rom for i hvert fall én viktig privat konsummelkaktør. Spørsmålet om konkurranse i melkemarkedet framover vil kanskje først og fremst dreie seg om hvorvidt statsråden eller vi alle lykkes med – hadde jeg nær sagt – å beholde Q-meieriene som en aktør. Jeg tror historien heller ikke vil bli så veldig hyggelig for den sittende landbruks- og matministeren, hvis han skulle miste den aktøren som yter konkurranse på denne siden. Så jeg vil gi det sterke rådet til landbruks- og matministeren at han faktisk ser med godvilje på og gjør hva han kan for å sikre seg – og holde seg med – en god norsk, sågar ideelt eid, privat aktør som Q-meieriene og prøve å etablere det som et bærekraftig system.

Ellers vil jeg avslutningsvis si at systemet med målpris, slik vi kjenner det i dag, vil nok møte en tøff virkelighet i møte med WTO. Det tyder alt på. Det ligger vel nesten også i det Norge har innrømt. Vi vil få problemer med å opprettholde en administrativ pris. Det å ta ut en målpris i framtiden vil bare aktørene kunne få til. Og viktigheten av et sterkt Tine i den sammenheng vil være ganske avgjørende.

Presidenten: Hans Frode Kielland Asmyhr har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:22:18]: Jeg vil benytte anledningen til å oppklare et par misforståelser som har kommet fram i denne debatten. En rekke talere har kommet med påstander om at Fremskrittspartiet er imot samvirke. Da vil jeg stille spørsmålet om hvor man har det fra. Har Fremskrittspartiet enten i noen innstilling eller fra denne talerstol gitt uttrykk for at vi er imot samvirke eller samvirkeorganisering? Nei, det er det umulig å finne. Fremskrittspartiet har ingenting imot samvirke. Fremskrittspartiet kan sikkert mene at samvirke kan være en god måte å organisere seg på, men det må være opp til den enkelte aktør som ønsker å være del av et slikt samvirke, å avgjøre det.

Det Fremskrittspartiet er imot, er monopoltilstander. Vi er for at store aktører som kontrollerer et marked, skal ha konkurranse. Det som har vært negativt i forbindelse med det norske landbrukssamvirket, er at det har hatt for stor makt over markedet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:23:40]:Jeg er glad for at representanten Hansen står ved at Konkurransetilsynet ikke er aktør i sikringen av konkurransen i melkemarkedet. Det er det viktig å få understreket.

Jeg merker meg at Fremskrittspartiet er fraværende med hensyn til å argumentere for sitt alternativ til Tine som markedsregulator. Det er også interessant. Jeg har ikke sagt at Fremskrittspartiet er imot samvirkelov og samvirkeorganisasjoner. Poenget er om en samvirkeorganisasjon, i dette tilfellet Tine, skal være markedsreguleringsaktør.

Til slutt: Senterpartiet er en varm tilhenger av målpriser. Målpriser henger nøye sammen med importvern. Har man importvern som er tilstrekkelig, har man mulighet for målpris, og dermed har man et system som er balansert i forhold til de ulike interesser. Det er Senterpartiets standpunkt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.