Torbjørn Hansen (H) [11:20:04]: Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål
til kommunal- og regionalministeren:
«Regjeringen har på høring
forslag til endringer i regnskapsforskriften som medfører
at kommunale og fylkeskommunale foretak ikke skal ha plikt
til å føre regnskap etter
regnskapslovens bestemmelser. Handels- og Sevicenæringens
Hovedorganisasjon
mener i høringsbrev av 19. oktober at
dette vil kunne gi slike virksomheter et konkurransefortrinn på områder
hvor de leverer tjenester i konkurranse
med private, og at det kan føre til kryssubsidiering.
Vil Regjeringen sørge for at forslaget
sikrer konkurranse på like
vilkår?»
Statsråd Magnhild
Meltveit Kleppa [11:21:03]: Lat meg fyrst presisera at det Kommunal- og
regionaldepartementet har føreslått, er at kommunale
og fylkeskommunale føretak som driv næring, ikkje
skal ha plikt til å følgja rekneskapslova, men
at dei kan følgja kommunelova sine reglar for
rekneskapsføring.
Eg vil òg presisera at når
vi snakkar om kommunale føretak som driv næring,
meiner vi verksemder som sel tenester i ein marknad, med føremål å tena
pengar. Forslaget til departementet gjeld difor ikkje
føretak som driv med velferdstenester, og som er finansierte
med offentlege midlar. Slike føretak skal i alle
tilfelle ikkje følgja rekneskapslova,
men føra rekneskap etter kommunelova sine
reglar.
Grunngjevinga for departementet sitt forslag
er at kommunane bør stå fritt til sjølve å vurdera
om føretak som driv næring, skal følgja
rekneskapslova. Omfanget av næringsverksemd i eit føretak
kan variera, og kommunane bør sjølve kunna vurdera
kva rekneskap som gjev best styringsinformasjon, ut frå det
føremålet dei har med å oppretta føretaket.
Eg vil understreka at val av rekneskapssystem må vareta
ei rekkje ulike omsyn, ikkje berre omsynet til at ein
skal kunna samanlikna seg med private selskap.
Grunnleggjande sett er dette eit spørsmål om korleis
kommunane skal organisera og styra si verksemd, og eg meiner at
kommunane sjølve er dei beste til å vurdera det.
HSH er oppteken av at private og ideelle verksemder har like
vilkår for å konkurrera med kommunale verksemder.
I sitt høyringssvar peikar HSH spesielt på sine
medlemmer som driv tenester innanfor helse,
pleie og omsorg og kultur. Som nemnt er det slik at departementet
sitt forslag ikkje gjeld kommunale føretak som
driv slike velferdstenester. Slike føretak skal uansett
følgja kommunelova sine reglar om rekneskap.
Departementet sitt forslag vil difor ikkje endra
konkurransevilkåra for verksemdene som HSH peikar på.
Når det gjeld spørsmålet
om kryssubsidiering mellom verksemd
som er finansiert med offentlege midlar, og verksemd som
tener pengar i ein marknad, vil val av rekneskapssystem
heller ikkje påverka dette. Forslaget til departementet
opnar ikkje for ulovleg offentleg støtte. Kommunane
må uansett retta seg etter at kryssubsidiering er
ulovleg.
Torbjørn Hansen (H) [11:23:56]: Jeg vil takke statsråden for svaret.
Jeg er enig i at det er viktig at politikerne har god styringsinformasjon.
Det er det det handler litt om her.
Jeg vil ta et konkret eksempel. Kirkens
Bymisjon var med på et prøveprosjekt om kommunale
hjemmetjenester i Oslo. De trakk seg i protest, fordi de mente at
premissene for konkurransen ikke var riktig. Da uttalte
generalsekretær Sturla Stålsett i Kirkens Bymisjon
følgende til Finansavisen den 29. oktober:
«Da
er det viktig at det ikke er noen form for skjult subsidiering
hos våre konkurrenter. Hvis ikke, presses prisene
og kvaliteten ned på et utydelig grunnlag. Vi er opptatt
av at det er transparens, like vilkår for alle.»
Ser ikke statsråden at denne type
ulike sammenlikningsgrunnlag gir politikerne et dårlig
styringsgrunnlag, og at det kan svekke den offentlige tjenesteproduksjonen hvis
man ikke slipper til private, også innenfor
velferdsproduksjonen, på like vilkår?
Statsråd Magnhild Meltveit
Kleppa [11:24:57]: Eg ser at det er viktig at det er gjennomsiktige
forhold òg på dette området. Men lat
meg presisera at spørjaren tek utgangspunkt i eit notat
som no er på høyring, og som ikkje gjeld
dette området – som altså ikkje
gjeld velferdstenester.
Torbjørn Hansen (H) [11:25:35]: Mitt spørsmål handler
om konkurranse på like
vilkår. Et relatert felt der som er veldig viktig når
det gjelder offentlig tjenesteproduksjon, er regelverket
for offentlige anskaffelser, som jeg antar at kommunal- og regionalministeren
er kjent med.
Det er jo slik at offentlig sektor kjøper
inn tjenester og produkter for mer enn 200 milliarder kr hvert år.
Det er en anbudsterskel på 500 000 kr, og Regjeringen har
i regjeringserklæringen skrevet at den terskelen skal økes
opp mot EU-nivå, som er l,8 mill. kr. Det betyr at store
deler av de offentlige innkjøpene vil bli unntatt konkurranse. Det
vil lett kunne føre til økte
problemer med kameraderi og korrupsjon, det
vil kunne føre til høyere priser og
dårligere tilbud til innbyggerne, og det vil gi næringslivet dårligere
konkurransevilkår.
Ser ikke statsråden at den type
konkurransepolitikk svekker velferden i Norge?
Statsråd Magnhild Meltveit
Kleppa [11:26:29]: Regjeringa er sjølvsagt
oppteken av at ein skal følgja det regelverket
som er, og elles til kvar tid leggja opp til at det er
eit så ryddig og så gjennomsiktig regelverk som
mogleg.
Samtidig er det nok slik at det går
politiske skiljelinjer i denne salen på kva for fridom
kommunane skal ha til å organisera eiga verksemd.
Dersom eg ikkje hugsar heilt feil, har dette vore tema
fleire gonger. Høgre med fleire ynskjer at kommunane
skal taka i bruk rekneskapslova så langt det lèt
seg gjera, mens dagens regjering med fleire – altså eit
breitt fleirtal – meiner at kommunane skal ha høve
til å organisera si verksemd i tråd
med kommunelova.
Presidenten: Stortinget går tilbake til spørsmål
1.