Presidenten: Spørsmålet bortfalt egentlig
da spørreren, Svein Flåtten, ikke var
til stede da spørsmålet ble annonsert. Men finansministeren
har allikevel strukket seg langt og sagt at hun kan være
her noen minutter til og besvare spørsmålet.
Stortinget er takknemlig overfor finansministeren
for denne velvillige holdning, og presidenten har etter
sterk tvil valgt å la tvilen falle tiltalte, Svein Flåtten,
til gode – så han får allikevel
stille sitt spørsmål.
Svein Flåtten (H) [11:28:28]: Jeg takker ikke bare finansministeren
for velvilligheten, men også presidenten.
«Toll- og avgiftsdirektoratets definisjon
av næringsparker har gitt blant andre Kongsberg
Næringspark betydelige etterregninger på elavgift.
Holdningene til disse spørsmål hindrer
utviklingen av moderne parker med integrert elforsyning
og dermed effektiviseringsgevinster. Den forrige finansministeren
bad høsten 2005 direktoratet om å se på regelverket
for å oppnå mer formålsrettede definisjoner,
men intet har skjedd.
Er statsråden enig med sin forgjenger
i at saken bør følges opp av direktoratet, og
i så fall når?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:29:19]: Etter dagens regelverk for avgift
på elektrisk kraft kan industribedrifter betale redusert
sats på vilkår om korrekt registrering etter Statistisk
sentralbyrås næringshovedområder. Problemstillingen
for næringsparkene er at bedrifter som yter fellestjenester
til industri som selv er registrert
i kode som gir rett til redusert avgift, faller utenfor
de aktuelle kodene.
Hensikten med å knytte avgrensningen
av hvilke virksomheter som i avgiftsammenheng anses å være
industri, opp mot standarden for næringsgruppering er bl.a.
at det ikke skal være nødvendig
for det avgiftspliktige nettselskapet eller avgiftsmyndighetene å vurdere
hvilken type virksomhet den enkelte bedrift utøver.
Departementet utreder for tiden mulighetene
for å endre reglene knyttet til næringsparker
og fjernvarmeprodusenters rett til redusert avgift. Dette reiser
særlige EØS-rettslige problemstillinger som må vurderes
nøye. Bakgrunnen for dette er at fritak eller
redusert sats for industrien i utgangspunktet anses som statsstøtte etter
EØS-avtalen, og kun kan innrømmes innenfor
de rammer som ble godkjent av ESA i 2004.
Lodve Solholm hadde
her teke over presidentplassen.
Svein Flåtten (H) [11:30:48]: Jeg takker for svaret.
Betyr dette at departementet nå gjør
en utredning av denne kodingen, denne definisjonen,
og at direktoratet for så vidt ikke er inne
i det? Hvis det da er slik, som jeg forstår det, når
kan vi forvente at departementet har sitt arbeid ferdig – eventuelt sine
klareringer overfor EØS-regelverket?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:31:22]: Jeg tør ikke si en tidsfrist
til Stortinget nå. Det er riktig, som Svein Flåtten
sier, at det nå er departementet som ser nærmere på dette.
Vi er jo kjent med det som representanten Flåtten tar opp,
denne næringsparken i Kongsberg. Vi har også andre
eksempler på det samme, der man ut
fra en hensiktsmessig organisering i næringsparker har
funnet – hva skal en si – å løse
visse oppgaver i fellesskap, men slik sett faller man da utenfor
regelverket godkjent av ESA, fra 2004.
Det betyr at vi har en jobb å gjøre, men vi kan
jo ikke gamble med at vi lager løsninger som
blir problematiske i forholdet til EØS. Det er bakgrunnen
for at dette er et arbeid som tar litt tid. Men vi er oppmerksomme
på problemstillingen, og jeg skal komme tilbake til Stortinget
så fort det lar seg gjøre.
Svein Flåtten (H) [11:32:21]: Jeg takker for oppfølgingen også her.
Jeg har et siste spørsmål
til dette: Hvilken dialog har departementet med de angjeldende
næringsparker? Dette er jo litt kompliserte situasjoner.
De forskjellige næringsparker har forskjellige situasjoner.
Er det noen form for høring eller en
annen form for dialog som gjør at deres problemer
kommer frem på en klar måte for departementet?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:32:53]: Dersom det er nødvendig med ytterligere
kontakt med disse næringsparkene for å få belyst
hva som er problemstillingen, skal vi selvsagt sørge for
det. Så langt har jeg forstått at problemstillingen
for så vidt er ganske klar. Spørsmålet
her er om det går an å utforme et regelverk som
gjør at det ikke reises EØS-rettslige
problemstillinger, og som gjør at det går an å få til
en løsning på dette som er innenfor
en forståelse med ESA som gjør at vi ikke
får problemer med vår egen
oppfatning i ettertid. Men hvis det er behov for ytterligere informasjon,
tar vi selvfølgelig kontakt med de næringsparkene
det gjelder.
Presidenten: Vi går til spørsmål
5.