Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:43:09]: «Flere skoler i Oslo har
i den senere tiden rapportert om alvorlige voldsepisoder som har
funnet sted i skolens nærmiljø. Slike hendelser
har særlig funnet sted rett etter skoleslutt, eller
når elever har beveget seg utenfor skolens område. De
som står bak dette, er under den kriminelle lavalder
og nesten utelukkende ungdomsgjenger med innvandrerbakgrunn. Både
skoler og politi er fortvilet, men de står uten sanksjonsmuligheter.
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette
for å stoppe denne utviklingen?»
Statsråd Knut Storberget [12:43:41]: Jeg vil innledningsvis få lov til å peke
på at Regjeringa legger stor vekt på å skape gode
og trygge oppvekstvilkår
for barn og ungdom. Det er jo dette som blir det viktige arbeidet
for å forebygge nettopp det som spørreren
peker på. Vi legger i vår regjeringserklæring
til grunn at vi vil styrke det forebyggende arbeidet gjennom godt
samarbeid mellom skolen, barnevernet,
politiet og nærmiljøet.
Jeg deler ikke spørrerens
oppfatning av at man står helt uten sanksjoner overfor
dem som er mindreårige. Det er nettopp grunn
til å peke på at det er viktig å ta
i bruk de mulige reaksjonsformer man har. Derfor er det viktig for meg å legge
til rette for en forsterket innsats for å stoppe utviklingen
av en kriminell karriere hos unge
mennesker på et så tidlig tidspunkt som mulig.
Regjeringa er på god vei til å få gjennomført
de mål vi har i Soria Moria-erklæringen. Jeg vil
nevne at vi i Norge aldri tidligere har brukt
så mye ressurser på politiet
som vi gjør i dag. Aldri tidligere har vi hatt
så mange politimenn og -kvinner i arbeid, og aldri
tidligere har vi hatt et så høyt utdannet
politikorps. Jeg er også glad for at vi nå har
et opptak på Politihøgskolen som er rekordhøyt,
hvis vi skal vurdere en tiårsperiode. Det vil være
viktige ressurser for bl.a. å jobbe inn mot det spørreren
spør om.
Politiets forebyggende innsats blir i særlig
grad rettet mot barn og unge som er i faresonen for å begå kriminalitet.
Lokale initiativ er viktige i arbeidet for å styrke
den forebyggende innsatsen. For å utnytte den styrken som ligger
i lokal kunnskap, opprettes det i disse dager politiråd
i de fleste kommuner der man finner det hensiktsmessig – et
samarbeid mellom politi, lokalpolitikere
og lokalt styre. Dette vil være et viktig forum
for å ta opp spørsmål av den art som
spørreren stiller.
Jeg vil også peke
på at Regjeringas kriminalpolitikk er helhetlig og kunnskapsstyrt.
Politiet skal derfor kartlegge kriminalitet
og uorden og arbeide problemorientert. Oslo politidistrikt
skal gjøre hele Oslo by trygg for sine
beboere, bl.a. ved å øke det daglige nærværet
i områder som er utsatt for kriminalitet
og uorden. Jeg har fått opplyst fra Oslo politidistrikt
at de legger stor vekt på å kartlegge konflikter mellom
de ulike ungdomsgruppene, og at de arbeider iherdig og kontinuerlig
opp mot skolemiljøene, som er temaet i spørsmålet.
Politistasjonene Grønland og Manglerud samarbeider for å prioritere
konfliktløsning for å få slutt på episodene mellom
grupper fra ulike deler av byen. Det gjennomføres forsterket
patruljering på særskilt utsatte steder, bl.a.
ved Manglerud politistasjon, der hele stasjonen har rettet
oppmerksomheten mot ungdomsgruppene. Det er et arbeid man kan drive
uavhengig av om vedkommende er under eller over 15 år.
Det er kanskje særlig viktig for å hindre
rekruttering.
Jeg vil også peke
på at det er utviklet et bra samarbeid mellom
politiet og Oslo kommune. Det er all
grunn til å gi honnør både til politiet
i Oslo og til Oslo kommune for innsatsen i det
samarbeidet. Utdanningsetaten i Oslo kommune har f.eks.
i Rundskriv nr. 4/2004 til skolene om politianmeldelser
mv. ved lovbrudd i skolesammenheng framhevet samarbeidet
med politiet, og at kriminelle handlinger skal anmeldes. I tillegg
til anmeldelse skal man også vurdere iverksetting
av relevante hjelpetiltak overfor både offeret og den som
begår lovbrudd. Skolen har også etter
opplæringsloven § 15-3 plikt til å gi
melding til barnevernet. Man er således ikke
uten sanksjonsmulighet.
Fra kommunens side gjennomfører
man tverrfaglige og tverretatlige samarbeidsmøter – alle
som arbeider med ungdom, møtes én gang pr. måned.
I dette arbeidet har kommunens utekontakter en sentral
rolle. Man har dessuten akutte innkallingsteam for håndtering
av akutte episoder som krever rask handling. Man har brukt ulike
former for megling og stormøter. Jeg er glad for at Stortinget, også Fremskrittspartiet,
er enig i at man skal satse på økt bruk av konfliktråd.
Det er en tverrpolitisk satsing fra Stortingets side. Dette skjer
i Oslo, bl.a. i samarbeid med Røde
Kors, samtidig som såkalte restorative justice-metoder
forsøkes brukt der man finner det egnet. Det er svært gode
resultater vi ser nettopp i ungdomsmiljøene når
det gjelder den type megling. Den har gitt mange gode
resultater. Man har klart å dempe konfliktlysten, selv
om det er enkelte man må arbeide mer med. Fra Oslo
kommunes side skal man opprette konflikthåndteringsnettverk
i flere bydeler, med sikte på å styrke kommunens
innsats. Fra politiets side ønsker
man å gå videre med kurs for utekontaktene i Oslo
i konfliktløsning, for å styrke det forebyggende
arbeidet overfor denne del av ungdommen.
Jeg vil også nevne kort
at SLT-arbeidet, samordning av lokale kriminalitetsforebyggende
tiltak, er i god gjenge, og forutsetningene for ytterligere etableringer
er sannsynligvis bedre nå enn noen
gang tidligere. Regjeringa legger derfor forholdene til rette for
at SLT-modellen kan innføres i de fleste av landets kommuner,
og for at politiråd og SLT skal være
gjensidig stimulerende. Noen steder har skolene en egen
politikontakt, mens man andre steder har valgt andre
løsninger ut fra en lokal vurdering
I regjeringserklæringen framhever
vi også det nødvendige arbeidet for
et tolerant, flerkulturelt samfunn, der alle skal kunne
ha samme rettigheter, plikter og muligheter uavhengig av etnisk
bakgrunn eller religiøs tilhørighet. Mangfold
vil gjøre Norge til et sosialt rikere samfunn,
der arbeidet mot diskriminering, fordommer og rasisme er nødvendig
for å kunne gi alle et godt grunnlag for å delta i
samfunnet på like premisser. Dette innebærer også plikter.
Forhold som fører til at barn og unge
innblandes i kriminalitet, motvirker direkte vårt arbeid
for å integrere dem som har en annen etnisk bakgrunn enn
norsk. Når det oppstår situasjoner der barn og unge
med innvandrerbakgrunn begår vold og trakassering,
er dette også alvorlig for deres mulighet
til å bli integrert i det norske samfunnet.
Det bør reageres raskt og kontant i denne type
saker. Barnevernloven er i dag eneste grunnlag for tvangsinngrep
overfor barn under kriminell lavalder, men andre frivillige
tiltak kan bidra til rehabilitering. Jeg har nevnt noen
av dem.
Så vil jeg nevne at politiet
nå står sentralt i forvaltningssamarbeidet
med oppfølgingsteam, som prøves ut konkret
gjennom fire prosjekter i Oslo, Trondheim, Stavanger
og Kristiansand. Her ønsker man nettopp å nå dem som
er under kriminell lavalder. Påtalemyndigheten og konfliktrådene
deltar i dette samarbeidet sammen med de relevante
lokale hjelpeinstansene, ungdommen selv og deres foreldre
og foresatte. Erfaringen fra arbeidet skal gi kunnskap om nødvendige
elementer i helhetlig oppfølging av den enkelte unge
lovbryter og synliggjøre eventuelle behov for endringer.
Avslutningsvis vil jeg si at den satsingen
som Regjeringa har initiert med tanke på å ta
gjengene i Oslo med mer nyanserte virkemidler og forsterket
kraft, åpenbart har gitt gode resultater. Det
er også viktig for å hindre
rekruttering av yngre. Man må lære at
det slås raskt ned på hvis man begir seg inn i
kriminell aktivitet, f.eks. for å få seg fin bil, fine
smykker og mye penger. Det tror jeg er effektiv forebygging.
Det er et bredt spekter med tanke på forebygging
som jeg kunne ha snakket lenge om – men dette er noen
av tiltakene.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:50:53]: Jeg takker statsråden for svaret.
Han sa han kunne ha holdt på lenge. Jeg synes han holdt
på ganske lenge.
Han snakket mye om forebygging. Det har også tidligere
regjeringer gjort. Poenget er at mitt spørsmål
går ikke på hva som skal skje med neste
generasjon, men med den generasjon som faktisk lever nå,
de som trakasserer og utøver vold og hærverk på skolen
og mot elever, frastjeler folk mobiltelefoner, raner osv. De tilfellene
jeg tar opp, gjelder bl.a. Majorstuen skole og Fagerborg skole, men også andre
skoler i det området av byen akkurat nå
– sikkert også andre steder
i byen.
Jeg har selv hatt møte med
politiet på Majorstuen, og de etterlyser
konkrete tiltak, f.eks. å kunne ransake 14-åringer
uten foreldrenes samtykke, patruljering ved skoleslutt – de
har faktisk ikke penger til å gjøre
det – oppholdsforbud for disse gjengene ved gjentatte overtredelser.
De ønsker jevnlige møter mellom
politi, barnevern og skole, og at dette initieres i samarbeid mellom
stat og kommune, slik at vi får dette til å fungere.
Det er konkrete tiltak som de ikke har i dag, men som
de ønsker å få til, og som
statsråden ikke var inne på.
I tillegg ønsker de politiposter utplassert,
slik at de kan rykke ut raskt når det skjer noe.
Statsråd Knut Storberget [12:52:01]: Jeg vil vise til at noe av det som
er foreslått, har man jo full anledning til å gjøre
i dag innenfor det eksisterende lovverket. Noen av forslagene
synes jeg absolutt man bør se nærmere på,
særlig det siste representanten peker på – politiposter
i Oslo. Det var den forrige regjeringa som valgte å legge
ned en god del av politipostene. Jeg tror ikke det var
noe sjakktrekk. Regjeringa arbeider derfor nå med
en bemanningsplan for politiet, og politiposter i Oslo
står sentralt i den tenkingen. Jeg tror at det
er viktig for å få nærhet, særlig til
de gruppene vi her snakker om.
Samtidig er det jo slik – som jeg
gav uttrykk for i svaret – at det er et svært
godt samarbeid mellom politi og barnevern
i kommunen, her i Oslo. Det er også noe man absolutt
bør bygge videre på, for der fins det virkemidler
for å kunne gripe inn mot denne gruppen. Men jeg er åpen
for å diskutere flere forslag, nettopp for å komme
denne type atferd til livs.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:53:02]: Fokuset må være
på dem som lider under dette, ikke på dem som
faktisk begår disse handlingene. I Sverige har
man opprettet ungdomsanstalter for dem som faller mellom barnevern
og mulig fengselsstraff. Er det noe også statsråden ønsker å se
nærmere på, slik at vi kan få noen
vekk fra de steder der de begår disse forbrytelsene,
som jeg vil kalle det, og putte dem i ungdomsanstalter, slik at
de kommer seg vekk fra det miljøet hvor de tydeligvis ikke
har godt av å være? Det er viktig at samfunnet
står helhjertet bak dem som plages, og ikke bak
dem som plager.
Jeg har jo selv gått på skole
i Oslo, og da jeg gikk på skolen, fantes det i det hele
tatt ikke gjenger som reiste rundt på denne måten
og plaget medelever på andre skoler – det
er tydelig at innvandring har fått
negative konsekvenser.
Er statsråden enig i at innvandringen
har hatt negative konsekvenser? Og er statsråden enig i
at dette er prisen vi må betale for den storstilte innvandringen
vi har hatt, særlig til Oslo, de siste årene?
Statsråd Knut Storberget [12:54:03]: Dette er et omfattende spørsmål.
Når det gjelder spørsmålet
om innvandring, har jeg lyst til å si at jeg ikke
vil formulere meg slik at det er innvandring
som sådan som har ført til at man har fått
alvorlig kriminalitet i samfunnet. I Norge er det fortsatt
slik at den største andelen av kriminalitet begås
av oss nordmenn, selv om vi ser at visse innvandrergrupper er overrepresentert
i en del kriminelle handlinger. Men det er ikke innvandring
som sådan som har ført til dette. Jeg mener
at vi har store utfordringer i forhold
til hvordan vi integrerer, og i hvilken grad man forhindrer at bl.a.
yngre gutter som kommer fra utlandet, dropper veldig raskt
ut av videregående skole.
Argumentasjonen omkring å få offerperspektiv
er jeg enig i. Ofrene er jo opptatt av at man skal unngå slike handlinger
i framtida, ofrene er opptatt av at vi skal forebygge. Dette er
altså ikke hensyn mot eller for, men
jeg tror vi kan tjene ofrenes sak ved å være
raskere og reagere tydeligere.
Presidenten: Då går vi tilbake til spørsmål
12.