Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Åslaug Haga

• statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen

• statsråd Bjarne Håkon Hanssen

De annonserte statsråder er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Per-Willy Amundsen.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:03:31]: Mitt spørsmål går til arbeids- og inkluderingsministeren.

I VG på lørdag kunne vi lese om en somalisk småbarnsmor som har fått skilsmisse, og som har levd alene i tre år, men som etter søknad til NAV om overgangsstønad og dobbel barnetrygd, som en har krav på som enslig forsørger, blir nektet – blir nektet – de samme ytelsene, fordi NAV-kontoret viser til at imamen hennes ikke anser henne som skilt etter muslimske, islamske rettsregler. Det er en veldig pussig situasjon at etter islam vet man at en ikke anses som skilt før mannen har gjentatt det tre ganger, og kvinnen har ingen rett i så måte. Det er veldig spesielt. Vi er i ferd med å flytte noen grenser i dette samfunnet hvis det er slik at vi skal ha rettigheter i det norske samfunnet som er basert på hvilken religiøs minoritet man tilhører. Her handler det om å sette ned absolutte grenser og absolutte stengsler og si helt klart ifra om at man ikke aksepterer andre rettsregler, uansett kulturell bakgrunn, enn de som skal gjelde for alle borgere i dette landet. Vi har en lov som gjelder i forbindelse med skilsmisse, og det skal være det som skal være utslagsgivende i forhold til å ha krav på ytelser som enslig forsørger.

Hva har statsråden foretatt seg konkret i denne saken, og hva vil han gjøre for å unngå tilsvarende saker i fremtiden? Her handler det om å demonstrere handlekraft.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:05:32]: La med starte med å si at for en gangs skyld er jeg veldig enig med representanten Per-Willy Amundsen. Det svaret denne kvinnen har fått fra det lokale NAV-kontoret, er fullstendig feil. Jeg reagerer akkurat like sterkt som representanten Amundsen på det. Det er selvfølgelig slik at i Norge gjelder norsk lov, og ikke noe annet. Derfor var jeg også glad for at jeg i samme reportasjen så at det var en uttalelse fra NAVs side som klart gjorde rede for at det her var begått en feil som måtte rettes opp, og gjorde det klart at når kvinnen var separert – så vidt jeg husker – i henhold til norsk lov, så hadde hun fulle rettigheter til å få de ulike ytelsene som enslige mødre har rett på.

Jeg opplever det vel slik at det er veldig spesielt det som har skjedd. Jeg kan gjerne ta et initiativ overfor NAV for å forsikre meg om at dette ikke er noen utbredt misforståelse som fins i NAV, noe jeg er ganske trygg på er tilfellet. Jeg er enig med representanten i at det er en såpass alvorlig episode at det nok vil være forsvarlig om jeg som statsråd også forsikrer meg om det overfor NAV.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:07:10]: Jeg takker for svaret.

Jeg synes det er flott at statsråden har en ganske klar holdning i denne saken. Faren er at vi ved å begynne å flytte grenser tillater litt. Så vil vi få et stadig økende press, hvor vi kommer til å flytte grensene mer og mer – og tilpasse norsk lovgivning til den rettspraksisen man har tatt med seg til Norge fra det landet man har utvandret fra.

Jeg ønsker at statsråden sier klinkende klart at man ikke aksepterer den typen brudd på norsk lov, at denne regjeringen ikke på noen slags måte vil, håper jeg, akseptere at man begynner å flytte på norske regler for å imøtekomme interesser fra religiøse minoriteter. Vil statsråden ta absolutt avstand, og med det fremme kamp mot kvinneundertrykkelse på en annen måte enn det som handler om å kvotere kvinner inn i styrerommene?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:08:20]: Det ville ha vært oppsiktsvekkende om jeg hadde stått i denne salen og sagt at jeg ikke stod 100 pst. opp for norsk lov. Selvfølgelig gjør jeg det.

I de debattene jeg har hatt med representanten Amundsen, har det etter min mening ofte vært han som ikke fullt ut har tatt inn over seg at norsk lov gjelder. Men jeg står veldig klart på det og har overhodet ingen problemer med å gi uttrykk for det.

Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Kari Lise Holmberg.

Kari Lise Holmberg (H) [10:09:03]: I forrige stortingsperiode bad Stortinget regjeringen utrede om en kunne endre utlendingsforskriften, for å sikre at det ble et vilkår for familiegjenforening til Norge at kvinnen er sikret lik rett til skilsmisse i den islamske ekteskapskontrakten. Forslaget ble sendt ut på bred høring. På bakgrunn av høringsuttalelsene og råd fra eksperter kom både regjeringen og vi til at dette ikke var tilrådelig.

Alle i Norge har rett til skilsmisse. Statsråden skriver i budsjettet for 2007:

«Regjeringen vil arbeide videre med alternative tiltak for å forebygge problemet med haltende ekteskap, også kalt ufullendt skilsmisse.»

Dette er ett år siden. Da blir spørsmålet, etter statsrådens tidligere svar: Hvilke alternative tiltak har statsråden iverksatt?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:10:01]: Det som er viktig for meg å understreke, er at de systemene vi må ha på plass, handler om at når en kvinne i Norge, uavhengig av religion, søker om separasjon, får hjelp til det gjennom familierådgivning osv. og får innvilget separasjon av norske myndigheter, er den separasjonen fullverdig. En eventuell skilsmisse senere vil i alle henseender være fullverdig i henhold til norsk lov.

Det viktigste for meg er å stå veldig klart opp for dette. Om det finnes religiøse bindinger i ekteskapet, vil det ut fra norske myndigheters betraktning ikke være viktig, ikke være relevant. Norsk lov står veldig klart i retning av at en norsk skilsmisse er 100 pst. gyldig, uten noe som helst forbehold.

Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (FrP) [10:11:11]: Det høres ut som om statsråden ikke har gjort noe, og heller ikke har tenkt å foreta seg noe konkret med det faktum at veldig mange kvinner med minoritetsbakgrunn systematisk blir undertrykket i Norge, til tross for at alle i denne sal er enig i at det er norsk lov som gjelder i Norge.

Den saken som ble vist frem i VG, er bare ett konkret eksempel. Det jeg frykter, er at dette er et mye mer dyptgripende problem, at vi har grupper av våre nye landsmenn som overhodet ikke har til hensikt å følge norsk lov, og som mener at det er andre regler som skal ligge til grunn for deres livsførsel, selv om de er bosatt i Norge. Da har vi en utfordring, særlig fordi dette er en befolkningsgruppe som øker i omfang i Norge. Det betyr at statsråden må foreta seg noe når det gjelder nyankomne, eller i hvert fall sørge for at de forplikter seg til å følge norsk lov. Alternativet er at vi får sharia-lignende tilstander også i deler av Norge.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:12:19]: Jeg må si at jeg reagerer litt på den beskrivelsen som representanten Siv Jensen nå gir.

Mitt inntrykk er at innvandrerbefolkningen i Norge er lovlydig. De er «oppe om mårran» hver eneste dag og går på jobb. De sørger for at dette landet går rundt. De er veldig opptatt av å holde lover og regler. De betaler sin skatt, og de følger norske lover fullt ut.

Det å gi et inntrykk av at innvandrerne som gruppe er en slags kriminell del av befolkningen, er veldig feil. Vi er ikke i nærheten av å kunne si at sharia-lovene har noe gjennomslag i Norge. Desto viktigere er det – som jeg også sa til representanten Amundsen – at når vi får den type eksempler som i VG lørdag, må vi stå veldig klart opp og slå ned på det. Vi må si at slik er det selvfølgelig ikke, og det er i hvert fall ikke noen norske myndighetspersoner som håndhever norsk lov og norske regler så til de grader feil.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Martin Engeset (H) [10:13:42]: Mitt spørsmål går til arbeids- og inkluderingsministeren.

Et av statsminister Jens Stoltenbergs store glansnummer fra siste stortingsvalgkamp var hvilken lykke som ville åpenbare seg for land og folk, bare vi fikk en flertallsregjering. Halvveis i denne stortingsperioden har imidlertid folket allerede vendt seg mot den rød-grønne regjeringen, ut fra at Regjeringen i alle meningsmålinger ligger milevis unna et flertall. Mye av årsaken er at Regjeringen og dens støttespillere krangler så åpenlyst og spriker så mye i alle retninger, at Per Bortens «sprikende staur» fremstår som en bagatell.

La meg nevne noen viktige eksempler fra arbeids- og sosialpolitikkens områder. Der statsråden sier kontant nei til en generell økning av sosialhjelpssatsene, ønsker SV så høye sosialhjelpssatser at mange i fulltidsjobb vil komme klart dårligere ut enn en sosialklient. Der statsråden sier et klart og tydelig ja til arbeidslinjen, og at sosialklienter «må komme seg opp om mårran», er SV-ere sjokkert. Når statsråden sier at velferdsordninger står for fall, er SV opprørt. Når statsråden sier at AFP-ordningen må endres og tilpasses pensjonsreformen for at det skal lønne seg å jobbe, fatter SVs landsmøte vedtak om at alt skal være som i dag. Når statsråden vil sende innvandrere og flyktninger som oppholder seg ulovlig i Norge, ut av landet, sier SV nei. De vil gi amnesti.

På alle disse områdene har statsråden vært prisverdig klar og tydelig, men det blir litt for ofte opp som en bjørn og ned som en skinnfell: Han sier én ting den ene dagen, blir skutt ned av SV den neste, og når Regjeringen er ferdig med sin drøvtygging, er det blitt ganske så uklart hva som ble resultatet.

Mitt spørsmål blir: Mener statsråden at han får autoritet som statsråd når han i sak etter sak blir falt i ryggen av dem som skulle være hans viktigste støttespillere her i Stortinget?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:15:48]: Jeg tror ikke jeg skal evaluere min autoritet. Det får vel andre gjøre.

Det som jeg er opptatt av, er å gjennomføre Soria Moria-erklæringen – Regjeringens politikk – levere saker til Stortinget og gjøre det som vi har sagt at vi skal gjøre. Så skal vi måles høsten 2009. Jeg gleder meg til det. Jeg ser fram til mange gode valgdueller med Martin Engeset og andre da. Jeg tror vi skal avvente valgresultatet høsten 2009 før vi feller den endelige dommen over den rød-grønne regjeringen. Jeg gruer i hvert fall ikke til valgkampen når den kommer.

Det som jeg har lyst til å understreke, er at vi gjennomfører de store reformene akkurat slik som vi har sagt at vi skal gjennomføre dem, og jeg har ansvar for store reformer. Vi gjennomfører pensjonsreformen akkurat slik som vi har sagt at vi skal gjennomføre den. Vi har fått den saken fra flere regjeringer – Stoltenberg I-regjeringen, Bondevik II-regjeringen og nå er det Stoltenberg II-regjeringen som håndterer den. Vi gjør akkurat det som vi har sagt at vi skal gjøre.

Nå før jul kommer høringsbrevet om folketrygdloven og ny alderspensjon på høring. Så skal vi gå løs på uføretrygden og offentlige tjenestepensjoner. Det blir store og viktige diskusjoner om AFP til våren. Alt rettes inn mot at pensjonsreformen skal gjennomføres i sin helhet 1. januar 2010. Vi gjennomfører NAV-reformen akkurat slik som vi har sagt at vi skal gjøre det. Vi etablerte NAV 1. juli 2006. I år kommer vi til å etablere over 110 NAV-kontor. Hele NAV skal være utbygd ved utgangen av 2009. Vi har lagt fram utlendingsloven akkurat slik som vi sa at vi skulle gjøre. Vi kommer med stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring. Vi legger fram budsjettforslagene med offensive satsinger på område etter område.

Mitt svar på spørsmålet fra Engeset er at Engeset får mene hva han vil om mitt arbeid, men vi gjør nøyaktig det som vi har sagt at vi skal gjøre, og vi leverer de største reformene dette samfunnet noensinne har jobbet med.

Martin Engeset (H) [10:17:56]: Min kritikk gikk først og fremst på at statsråden blir falt i ryggen av dem som skal være hans viktigste støttespillere. Det var ikke en kritikk mot statsrådens arbeid, for på alle de konkrete, viktige punktene jeg listet opp, har statsråden Høyres fulle støtte, og det er han klar over. Men det kan ikke ha gått statsråden hus forbi at det har kommet meget kraftige reaksjoner fra SV-ere her på huset mot en rekke av hans utspill. Hvis han ikke har registrert det, må det være noe alvorlig galt med statsrådens antennesystem og/eller så har han varig svekket syn og hørsel. For det har vært meget tydelige og skarpe reaksjoner mot en rekke av statsrådens friske og prisverdige utspill.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:18:45]: Nok en gang: Evaluering av både mitt sjeleliv og min fysikk overlater jeg til andre.

Alle de sakene jeg gikk igjennom, er behandlet eller er under behandling i Regjeringen – hele pensjonsreformen, hele NAV-reformen og ny utlendingslov. Vi holder nå på med en stortingsmelding om arbeidsinnvandring. Alle disse store sakene er behandlet av Regjeringen, lagt fram av Regjeringen og vedtatt av regjeringspartienes stortingsgrupper. Noen ligger til behandling, andre er ferdig behandlet, og andre kommer til behandling.

Jeg fokuserer på at det er en samlet regjering som legger fram reformene. I den grad vi ikke får Høyre med, får vi likevel flertall, for regjeringspartiene stemmer for sakene.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Kenneth Svendsen.

Kenneth Svendsen (FrP) [10:19:45]: Statsråd Hanssen var ute med høy sigarføring og krevde at sosialhjelpsmottakerne måtte stå opp om morgenen. Lederen i arbeids- og sosialkomiteen, Karin Andersen fra regjeringspartiet SV, var raskt ute og stoppet den debatten. Siden har vi ikke hørt noe fra statsråden om å stå opp om morgenen. Det er faktisk det stikk motsatte vi har fått beskjed om gjennom innføringen av kvalifiseringsstøtten og kvalifiseringsprogrammet. For det er faktisk slik at en sosialhjelpsmottaker selv kan velge om han vil delta i kvalifiseringsprogrammet og dermed få kvalifiseringsstøtte. Han kan altså selv velge om han vil ligge om morgenen eller stå opp og delta i dette programmet.

Er det rett at man kan velge dette? Bør det ikke være slik at dersom man mottar sosialhjelp fra det offentlige, bør man også yte noe tilbake? Bør man ikke stå opp om morgenen og gi noe tilbake til samfunnet når man mottar sosialhjelp, slik som statsråden stod for tidligere? Eller har statsråden forandret syn nå?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:20:46]: Det er slik at i lov om sosiale tjenester kan man stille krav om aktivitet knyttet til sosialhjelp. Men jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at man i forbindelse med kvalifiseringsstønaden sier at man ikke følger opp dette med aktivitet, illustrert ved å stå opp om morgenen. For kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstøtten er nettopp en målrettet ny satsing som skal motivere, være en drivkraft og inspirere folk til å komme seg i aktivitet, i stedet for at de i altfor stor grad skal være passive stønadsmottakere.

Ved utgangen av neste år tror vi at det vil være 5 500 deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Av de 30 000 som er langtidsmottakere av sosialhjelp, vil forhåpentligvis 5 500 være i aktivitet i løpet av et års tid – stå opp om morgenen, være i aktivitet, delta i programmet. Å ta det utgangspunktet som representanten Svendsen har tatt, og karakterisere det som en negativ utvikling, synes jeg er ganske godt gjort.

Presidenten: Åse Gunhild Woie Duesund – til oppfølgingsspørsmål.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:21:57]: Til våren avgjøres den framtidige AFP-ordningen. Kristelig Folkeparti står fast på de føringer og prinsipper vi ble enige om når det gjelder pensjonsreformen. Jeg tror ikke statsråden tviler på den støtten. Men statsråden er også i tett kompaniskap med et parti som egentlig er mot pensjonsreformen, og som har kommet med en landsstyreuttalelse som reiser tvil om en faktisk vil ha en tidligpensjon som stimulerer folk til å stå i arbeid. Statens bidrag skal videreføres i tråd med Stortingets vedtak, altså ikke økes kraftig.

Er statsråden fortrolig med at hans regjeringskollega SV, ledet av finansministeren, stiller krav til både statsråden og sin egen regjering om hvilken detaljert AFP-løsning den skal støtte, som også kan bli veldig mye dyrere enn dagens ordning?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:22:55]: Jeg må svare på den samme måten som jeg i og for seg forsøkte å svare representanten Engeset på.

Det stemmer 100 pst. det representanten Åse Gunhild Woie Duesund sier, at vi har et stort forlik i Stortinget, basert på en stortingsmelding denne regjeringen har lagt fram, St.meld. nr. 5 for 2006-2007. Der behandles spørsmålet om AFP forholdsvis grundig, i den forstand at det trekkes opp noen prinsipper fra statens side som skal ligge til grunn for statens holdning til AFP-drøftingene mellom partene i arbeidslivet. De punktene har fått sin tilslutning i Stortinget, for stortingsforliket er utformet slik at det er noen unntak fra meldingen. For øvrig betyr det at forlikspartnerne har sluttet seg til stortingsmeldingen. De punktene står selvfølgelig ved lag, fordi vi har full respekt for det forliket vi har inngått med bl.a. Kristelig Folkeparti i Stortinget.

Presidenten: André N. Skjelstad – til oppfølgingsspørsmål.

André N. Skjelstad (V) [10:24:08]: SV mener at en statlig garantert minstesats frigjør mye tid og ressurser til viktig individuell oppfølging. Venstre kaller dette for borgerlønn, og har kjempet for den ordningen gjennom lang tid.

For langtidsmottakere av sosialhjelp er det nødvendig med oversikt framover i tid, og selv om det ikke er noen som ønsker å gå på sosialhjelp over tid, vet vi at det er mange som gjør det. For det er klart at de er nødt til å ha noe å leve av. På dette punktet heier Venstre på SV i regjering.

Men er statsråden enig i at en heving av sosialhjelpssatsene for de aller fattigste er den rette veien å gå for å bekjempe fattigdom?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:24:52]: Regjeringen har jo hevet sosialhjelpssatsene. I budsjettet for i fjor hevet vi sosialhjelpssatsene med 5 pst. utover prisstigning, i motsetning til det den forrige regjeringen gjorde, som vel ikke engang – så vidt jeg husker – prisjusterte sosialhjelpssatsene.

Vi avviser ikke at sosialhjelpssatsene er et viktig virkemiddel i sosialpolitikken, men det som er en felles ambisjon for Regjeringen, er at folk ikke skal leve av økonomisk sosialhjelp. Økonomisk sosialhjelp skal være en krisehjelp i en periode. Hvis en har behov for en inntektssikring, skal det være noe annet enn sosialhjelpen. Derfor lanserer vi kvalifiseringsprogrammet, som enten skal få folk i jobb eller avklare at folk ikke kan jobbe, og da få dem over i en annen, varig inntektssikring, f.eks. uføretrygd. Regjeringens satsing er først og fremst å sørge for at folk som ikke har eget arbeid, som lever av sosialhjelp, skal få en annen inntektssikring gjennom kvalifiseringsstøtten.

Presidenten: Per-Kristian Foss – til oppfølgingsspørsmål

Per-Kristian Foss (H) [10:26:03]: Hovedspørsmålet her var egentlig Regjeringens sprik, særlig når det gjelder SV, som stadig faller statsråder i ryggen i viktige spørsmål.

Mitt spørsmål vil jeg derfor rette til forsvarsministeren. Mitt spørsmål er om forsvarsministeren føler at hun har regjeringspartienes fulle støtte i vårt engasjement i Afghanistan, som er av så stor betydning, både for Afghanistan, for NATO-alliansen og for alle de mennesker som er engasjert i farlige øvelser.

Jeg opplevde ganske nylig at SVs nestleder, f.eks., sa at det er et stort spørsmål hvorvidt den militære strategien i Afghanistan er riktig, og at dette er et tema til debatt. Så langt er ikke dette forelagt Stortinget, og jeg vil gjerne spørre statsråden om det er slik at Regjeringen nå fører en løpende diskusjon om temaet, som ikke er forelagt Stortinget. Og jeg presiserer: Det gjelder altså ikke den sivile innsatsen, som det er et bredt ønske om å forsterke.

Presidenten: Presidenten er noe i tvil om hvorvidt dette er en oppfølging av hovedspørsmålet, som dreide seg om et spesielt spekter i arbeids- og inkluderingsministerens område, men vil overlate til forsvarsministeren å svare, hvis hun ønsker å gjøre det.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:27:27]: Først kan jeg svare på det store spørsmålet om hvorvidt Regjeringen står bak det vi faktisk har gjort. Det gjør den selvfølgelig.

Når vi sender soldater i internasjonale operasjoner, er det særdeles viktig at både regjering og storting står bak det bidraget vi sender ut. Det har hittil vært tilfellet. Jeg er også veldig glad for den støtten som Stortinget har gitt til de soldatene som er ute, spesielt i Afghanistan, der vår viktigste internasjonale operasjon er.

Så er det slik at i veldig mange land, også i NATO, er det en diskusjon om balansen mellom den ytelsen man gjør i Afghanistan når det gjelder militær innsats, når det gjelder utvikling, og når det gjelder f.eks. det å ha nok politi til å lære opp det afghanske politi. Hele denne balansen er det en diskusjon om, og det er en viktig diskusjon. Det er også en diskusjon i FN om å gjøre denne innsatsen så bred som mulig. Men det står ikke i motsetning til at det er full støtte i Regjeringen til den strategien og det oppdraget vi har påtatt oss i Afghanistan.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:28:54]: Mitt spørsmål går til statsråd Bjarne Håkon Hanssen.

I det siste har Aftenposten hatt en rekke artikler som har tatt opp spørsmål knyttet til våre papirløse innvandrere. Det er mellom 5 000 og 10 000 mennesker som lever i Norge uten oppholdstillatelse og uten rettigheter til helsetjenester og rettsvern. Mange av disse har vært her i mange år. De lever i skjul i frykt for å bli oppdaget. Aftenposten har fortalt om mennesker som arbeider under slavelignende forhold.

Kristelig Folkeparti ønsker at disse menneskene skal få en verdig behandling. Det handler om en ny underklasse med rettsløse mennesker i vårt samfunn. Våre papirløse innvandrere kan ha fått avslag på sin asylsøknad for mange år siden, de kan være såkalte ureturnerbare fordi situasjonen i hjemlandet er uholdbar, og de kan være kommet hit som ofre for menneskehandel. Det er en sammensatt gruppe, og vi har ingen oversikt. Felles for dem er at de har en vanskelig livssituasjon.

Kristelig Folkeparti vil ikke gi et amnesti der en automatisk får rett til opphold. Noen kan ha feil motiver for å være i landet, og vi ønsker ikke at de som begår kriminelle handlinger, skal få bli. Men Kristelig Folkeparti vil behandle disse menneskene individuelt og gi dem en ny vurdering, der vi har senket terskelen for opphold på humanitært grunnlag. Det må være mulig å legge vekt på botid i landet, språkkunnskaper og arbeidsinnsats. I gårsdagens Aftenposten svarer statsråden at han har følgende løsning:

«Send dem ut!»

Dette blir etter min vurdering altfor enkelt og helt umulig å gjennomføre.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Hvorfor vil han at alle skal sendes ut uten hensyn til hvem de er, hvor lenge de har vært her, hvor mye de har bidratt til det norske samfunn eller hvor vanskelig det har vært for dem å reise hjem? Altså: Hvorfor vil han ikke gi dem en reell sjanse?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:30:58]: Nå er det slik at ringen er sluttet – fra hovedspørsmål 1 til hovedspørsmål 3. Hovedspørsmål 1 handlet om hvorvidt jeg vil sørge for at lover og regler i dette landet blir fulgt. Det tredje hovedspørsmålet handler nå om hvorvidt jeg vil sørge for at folk kan bryte lover og regler her i landet. Det vil jeg altså ikke, jeg vil holde på det svaret jeg gav i første spørsmål.

Hvorfor skal de sendes ut? Hovedsvaret på det er: Fordi de er her ulovlig. De er her i strid med norsk lov. Da ville det ha vært oppsiktsvekkende om jeg kom i Stortinget og sa: Det gjør ingenting, la dem få bli likevel. Det har jeg ikke tenkt å si. Veldig mange av disse har fått sakene sine grundig og individuelt behandlet – to ganger i UDI, så har de anket videre til UNE og hatt en, to, tre, fire, fem ankebehandlinger der. Sakene kan ha blitt ført for rettsvesenet etter det igjen. De har fått nei i samtlige instanser. Alle våre vurderinger tilsier at de skal reise hjem. Da mener jeg det er helt åpenbart at min oppgave er å forsøke å legge til rette for at en sånn retur kan skje.

Jeg innrømmer imidlertid at mens de er her ulovlig, kan det allikevel oppstå situasjoner som gjør at vi som samfunn skal stille opp. Hvis et barn f.eks. får lungebetennelse eller står uten skolegang, skal vi ha systemer som gjør at man får akutt medisinsk behandling – og barn skal få gå på skole selv om foreldrene er her ulovlig. Men hovedsvaret er selvfølgelig retur. Dette er mennesker som til tross for individuell behandling er her i strid med norsk lov. Da er det min jobb å bidra til å få den forståelsen fram og sørge for at retur kan gjennomføres.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:32:58]: Jeg takker statsråden for svaret. Men det er åpenbart, som han sier, at noen av dem som er her, kan ha gode grunner til det. Vi er enige om at de som er ureturnerbare – altså de som på grunn av forhold i hjemlandet faktisk ikke kan sendes hjem – må få lov til å bli. Det er situasjonen for enkelte; de har blitt her år etter år fordi situasjonen i hjemlandet har vært uholdbar. Er ikke det en rimelig grunn for å skille ut disse som det har oppstått en situasjon for i den perioden de har vært her etter avslag, og gi dem en ny vurdering?

Hvis statsråden er så opptatt av at vi skal ha tydelige regler – hvorfor i alle dager foreslår han i forslag til ny utlendingslov at det skal bli forbudt å hjelpe dem som er her i landet ulovlig? Hvorfor vil han ramme f.eks. Frelsesarmeen, som hjelper dem som er her ulovlig?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:33:46]: Jeg er uenig i inngangen til spørsmålet – at det er sånn at mange av disse personene er her fordi situasjonen i hjemlandet er uholdbar. Nei, hvis det ikke er mulig for et menneske å returnere til sitt hjemland, får det opphold. Hele vurderingen handler om at man kan returnere. Man har ikke behov for beskyttelse. Enkeltmennesker sier så at det er jeg uenig i, jeg vil bli likevel. Men det er i strid med norsk lov.

Jeg mener loven er rett. Det er foretatt grundige vurderinger av hvorvidt man har behov for beskyttelse. Det er fattet lovlige norske vedtak. Enkeltmennesker hever seg så over loven og sier at jeg vil ikke følge det, jeg vil ikke respektere det, jeg er uenig. Men det kan ikke danne grunnlag for opphold i Norge. Da har vi fri innvandring. Da er det slik at vi sier: Kom hit, trives du, så bare bli!

Det kan gjerne være den innvandringspolitikken Kristelig Folkeparti står for, men det er ikke den jeg og Regjeringen står for.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Per-Willy Amundsen.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:34:55]: Statsråden er særdeles høy og mørk i gårsdagens Aftenposten når han sier han skal sende ut illegale innvandrere. Det er prisverdig. Men når man ikke har tiltakene som skal til for å gjennomføre det man sier, blir det ikke annet enn tomme ord. I budsjettet for 2008 øker ikke Regjeringen reelt sett bevilgningene til retur i forhold til i revidert budsjett for 2007. Statsråden har også tidligere tatt fullstendig avstand fra lukkede asylmottak, som ville vært det beste tiltaket for å forhindre at folk går under jorda og på den måten oppholder seg illegalt.

Statsråden har ikke engang klart å kaste ut Mullah Krekar, selv om det er fullt mulig å gjøre det innenfor EMK – som tidligere dommer i Strasbourg, Greve, har uttalt.

Mitt spørsmål er: Hvilke tiltak har statsråden for å følge opp det han sier når han er høy og mørk i Aftenposten?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:36:01]: Nok en gang: Hvorvidt jeg er blind og tunghørt eller høy og mørk, har jeg i og for seg ingen kommentar til.

Men faktum er at i 2006 tvangsreturnerte vi 2 355 personer fra Norge med politi. 2 355 ble pågrepet, tvangsreturnert og sendt ut av landet. I 2006 gjennomførte vi som nasjon returer til f.eks. Nord-Irak, Somalia og til Afghanistan – altså til en rekke land som mange andre europeiske land ikke greier å gjennomføre returer til. Så langt i år har 1 787 mennesker blitt pågrepet og tvangsreturnert av norsk politi.

Å si at vi ikke gjør noe som helst for å få til dette, faller på sin egen urimelighet når det er et faktum at i løpet av et par års tid er over 4 000 mennesker tvangsreturnert og fulgt av politiet ut av Norge og tilbake til sitt hjemland.

Presidenten: Kari Lise Holmberg – til oppfølgingsspørsmål.

Kari Lise Holmberg (H) [10:37:14]: I gårsdagens Aftenposten sier statsråden om de papirløse:

«Hovedutfordringen er å finne dem og sende dem ut av Norge. De har fått avslag på asylsøknaden og oppholder seg her ulovlig.»

Løsningen er retur, retur, retur. Høyre kunne ikke ha sagt det bedre selv, og vi gir statsråden full støtte. Høyre er også imot amnesti, for alle land som har prøvd det, har dårlige erfaringer. Problemet med det statsråden sier, er imidlertid at det kun er retorikk fra statsrådens side. Det bygger jeg på at praksis tilsier at han ikke får sin kollega i Justisdepartementet til å følge samme oppskrift. I år har politiet uttransportert så få ulovlige innvandrere at store beløp står urørt på budsjettet.

Da blir mitt spørsmål: Hva vil statsråden konkret gjøre for å få alle statsetatene til å jobbe i samme retning for å nå målet om å returnere personer som oppholder seg ulovlig i Norge?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:38:25]: Jeg refererte jo nylig tallene som viser at det faktisk gjennomføres tvangsmessige returer i et omfang som etter min mening er forholdsvis betydelig, så det skal jeg ikke gjenta.

Det er en forenklet analyse å tro at bare politiet får tak i deg, så er tvangsmessig retur enkelt å gjennomføre. Det som veldig ofte er en utfordring, er problemene med å få mottakslandet til å ta imot dem, hvis man f.eks. mangler id-dokumenter. Blant de grepene vi gjør i budsjettet for 2008, er at vi nå oppretter flere nye utlendingsattachéstillinger ved norske ambassader i viktige mottaksland som skal bistå politiet i – når man har pågrepet en person og plassert personen på Trandum i påvente av utsendelse – å få id-dokumenter hit. Det vil være norske politifolk ved utenriksstasjonene i de vanskeligste landene som kan hjelpe oss med å få opp nødvendige reisedokumenter. Det er eksempler på tiltak vi nå gjennomfører.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:39:36]: Jeg skal prøve å framkalle noen menneskelige trekk ved statsrådens svar i dag.

Det er tydelig at han aldri har vært i mørke kjellerlokaler og snakket med familier som sitter der. Det er klart at statsråden har rett i at det er veldig mange som har helt klare saker, som er her fordi de ikke har lov, og som bare skal sendes ut. Men jeg håper at statsråden kan åpne for en ting, og det er at veldig mange som er her, kanskje har hatt så grusomme opplevelser at de faktisk ikke har klart å fortelle dem. Nå er norsk krigshistorie ganske langt unna de fleste av oss, men vi har alle historier, sjøl fra nærmeste familie, som vi ikke orker å fortelle fordi det er så forferdelig.

Er statsråden åpen for at det faktisk er noen som ikke har orket å fortelle alt, og som kanskje ikke har lagt alle kortene på bordet, men som mener at alternativet er så forferdelig at man heller velger å være her ulovlig? Kanskje de bør få en ny sjanse, hvis de vil legge fram hele historien sin?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:40:40]: Jeg vil på det kraftigste ta avstand fra at vi har et umenneskelig behandlingssystem på dette. Nå reises det spørsmål om jeg vil ta initiativ til at de kan få legge fram nye opplysninger hvis de har det. Det er jo systemet i Norge, det – så lenge man oppholder seg i Norge og har hatt en sak hos utlendingsmyndighetene, kan man når som helst fremme en omgjøringsbegjæring. Hvis man sier at hør her, nå har jeg en historie jeg må få fortalt, jeg har ikke greid det før nå, da fremmer man en omgjøringsbegjæring, og den vil bli behandlet. Om det er omgjøringsbegjæring nr. 8, spiller ingen rolle, man har krav på å få den behandlet. Det er et svært raust system vi har, med tanke på at det faktisk kan skje ting som gjør at den første søknaden ikke lenger er den hele og fulle historien. Det systemet er etablert. Men når man ikke har nye opplysninger, og ikke får en ny behandling, så må vi respektere det vedtaket som er gjort.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:41:55]: Mitt spørsmål går til forsvarsministeren.

En av de viktige anledningene hvor det blir fremmet synspunkter på norsk forsvarspolitikk, er forsvarssjefens foredrag i Oslo Militære Samfund, rett bak oss. Han holdt et slik foredrag mandag. I dette foredraget kommenterer han den sikkerhetspolitiske situasjonen rundt oss, selvfølgelig i Afghanistan, men også i vårt eget nærområde. Her har forsvarssjefen følgende konklusjon:

«Den viktige og interessante konklusjon fra et militært ståsted er derfor at det i vår tid og i våre nærområder ikke kan ses bort fra begrensede militære operasjoner til støtte for politiske krav, eller anvendelse av militærmakt som del av en bredere politisk krisehåndtering.»

Slik jeg har fulgt disse foredragene, har ikke forsvarssjefen uttalt seg på denne måten og med en slik tydelighet før. Jeg antar at han har et grunnlag for å gjøre det. Jeg erindrer at vi for ca. ett år siden fikk en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt – det er selvfølgelig et uavhengig institutt – hvor to forskere la fram en vurdering av nordområdene. De sa at nå sier vi noe som ikke er helt politisk korrekt, men gitt visse forutsetninger i vårt naboland – den russiske føderasjon – kan man ikke utelukke scenarioer som handler om en mulig begrenset maktbruk mot oss, om ikke annet for å fremme politiske hensyn. Jeg tok med denne rapporten på vegne av den norske delegasjonen til Vestunionens parlamentarikerforsamling, hvor den ble tatt med i en veldig bred gjennomgang av nordområdene.

Når forsvarssjefen taler på denne måten og taler så sterkt, klart og tydelig, blir mitt spørsmål til forsvarsministeren: Hva er hennes vurdering av den situasjonen som forsvarssjefen her trekker opp?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:44:00]: Det første jeg ønsker å si, er at vi ikke ser på den økte militære aktiviteten som vi har sett fra Russlands side i den senere tid, og spesielt i år, som en økt trussel om et militært anslag mot Norge. Det ønsker jeg å understreke veldig sterkt. Likevel registrerer vi at det er økt aktivitet. Vi ser det på antall flygninger ned langs norskekysten. Vi ser at bare i løpet av de siste månedene har russiske fly fløyet mer enn i de ti foregående år til sammen, og vi vet også at i nord har Russland base for veldig mye aktivitet når det gjelder øving med militære kapasiteter.

Når man skal planlegge Forsvaret for fremtiden, betyr det også å planlegge for det usikre. Det eneste vi vel vet om fremtiden, er at den ikke er så forutsigbar som den var under den kalde krigen når vi hele tiden forholdt oss til én fiende, som var litt enklere å forholde seg til. Slik er det ikke lenger. Vi må forholde oss til noe som er utforutsigbart. Det betyr at vi må innrette Forsvaret mot stadig omstilling – vi må kunne handle raskt, og vi må ta høyde for at det kan oppstå situasjoner hvor det kan være nødvendig å bruke Forsvaret i våre nærområder.

Odd Einar Dørum (V) [10:45:51]: Jeg er helt klar over at forsvarssjefen ikke snakker om den kalde krigen. Tvert imot snakker man om noe i vår tid, i nordområdene, på basis av enormt store naturrikdommer, store utfordringer og økonomiske interesser. Det er i den sammenhengen man bruker ordene «ikke kan ses bort fra begrensede militære operasjoner». Jeg oppfatter forsvarsministerens svar her i dag som en bekreftelse på at dette er en vurdering som under gitte omstendigheter er felles mellom forsvarssjefen og forsvarsministeren. Det synes jeg det er viktig å konstatere, for hvis ikke hadde jeg vært dypt bekymret.

Så mitt spørsmål blir: Når vi har en slik situasjon at man ikke kan utelukke at man i gitte situasjoner kan bli utsatt for det forsvarssjefen kaller «begrensede militære operasjoner til støtte for politiske krav, eller anvendelse av militærmakt som del av en bredere politisk krisehåndtering», hvilke konsekvenser ser da forsvarsministeren for seg at man skal kunne ta høyde for og planlegge for, for å møte en slik situasjon?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:46:53]: La meg først peke på noen av de områdene som gjør at det kan oppstå situasjoner – det er jo spesielt kampen om ressurser, hvor energi er en veldig strategisk ressurs. Mye av den energien som utvinnes utenfor norskekysten, også i nord, er andre deler av Europa, spesielt, helt avhengig av.

Når det gjelder hvordan vi skal innrette Forsvaret vårt, er det slik at vi fra Regjeringens side har satt nordområdene sterkt i fokus. Det har vi også gjort i Forsvaret. Derfor ønsker vi en sterk tilstedeværelse i nord, både av Hæren, av Luftforsvaret og, når det gjelder seiling, av Sjøforsvaret. Med alle de kapasitetene vi har til sammen, og som spiller sammen i det nye Forsvaret, mener vi at vi også tar høyde for en tilstrekkelig og god overvåking i nordområdene.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Jan Petersen.

Jan Petersen (H) [10:48:09]: Russland velger altså å tale ved bl.a. bruk av militær tilstedeværelse, og det er et språk som jeg forstår at Regjeringen mener at også vi bør tale – derfor satsingen på nordområdene. Men problemet er jo at vi nå ser stadig nedadgående budsjetter, og vi ser at forsvarssjefen i sin studie jo faktisk foreslår å fase ut en hel klasse av fartøyer.

Da er mine spørsmål til statsråden: Mener hun virkelig at det på sikt er mulig å opprettholde en nordområdesatsing med stadig nedadgående budsjetter? Og er det ikke slik at det langtidsprogrammet vi nå skal begynne behandlingen av, må føre til at budsjettpilene igjen peker oppover?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:49:00]: Å tale ved militær tilstedeværelse betyr at vi skal være til stede, at vi skal hevde vår suverenitet, og at vi skal vise at vi bryr oss om våre nærområder enten det er til lands eller til vanns.

Når det gjelder det spesifikke spørsmålet om man skal ta ut en klasse av fartøyer, er representanten Petersen vel kjent med det arbeidet som foregår med neste langtidsplan – der vi ennå ikke er kommet halvveis – og også når det gjelder hvilken struktur det skal være på alle våre militære kapasiteter og hvordan strukturen totalt sett skal være inn i neste langtidsperiode. Denne saken vil bli lagt frem for Stortinget før påske, etter det tidsmønster som også representanten Petersen er kjent med.

Presidenten: Per Ove Width – til oppfølgingsspørsmål.

Per Ove Width (FrP) [10:50:11]: Jeg synes statsråden er veldig defensiv i forhold til den talen forsvarssjefen holdt i Oslo Militære samfund her om dagen. Han antydet faktisk noe han ikke har gjort tidligere, og det er ganske bemerkelsesverdig, nemlig at her kan det bli mindre anslag fra russisk side. Da må jeg spørre statsråden: Hva har hun gjort i forhold til det? Har hun tatt høyde for at slike ting kan skje? Vi ser nå at ingenting har skjedd i Nord-Norge med hensyn til Forsvaret – jeg mener, nesten ingenting, faktisk. Det finnes omtrent ikke én norsk soldat i Finnmark, f.eks. – dette har jeg påpekt tidligere. Det finnes en god grensevakt, men ellers nesten ingenting. Det er nå også forslag om å legge ned Porsangermoen, og dermed forsvinner alt. Hvor er vår beredskap – det har jeg også spurt om tidligere – både oppå vann og under vann? Når vi vet at russerne fører store troppeansamlinger opp mot norsk grense i nord, synes jeg dette er foruroligende.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:51:20]: Jeg ønsker ikke å bidra til noe nytt kald krig-scenario, for vi er ikke der. Men jeg er helt enig med representanten Width i at det er viktig at vi viser vår tilstedeværelse i nord. Det er viktig at vi viser at vi bryr oss, at dette er vårt område, og at vi vil hevde vår suverenitet over de store områdene der.

Når det gjelder hvordan vi gjør dette, er det jo nettopp ved å seile, ved å arrangere store øvelser i nord, som f.eks. Hæren gjør med alliert trening osv., og ved å ha kampfly og overvåkingsfly, radarkjede, u-båter – alt dette til sammen er jo det som skal til for å gi oss det eksakte situasjonsbildet til enhver tid. Dette er et situasjonsbilde som vi følger fra time til time og fra dag til dag. Det er det aller viktigste vi kan gjøre for å skaffe oss en forståelse av den situasjonen som vi til enhver tid står i.

Presidenten: Jan Sahl – til oppfølgingsspørsmål.

Jan Sahl (KrF) [10:52:38]: Forsvarssjefens tale var uhyre interessant, og den gav en del nye perspektiver. Det ene gjaldt utfordringene i nord, og de konsekvenser det har. Samtidig brukte forsvarssjefen mye tid på å beskrive den internasjonale operasjonen vi er spesielt inne i nå, nemlig i Afghanistan. På mange måter konkluderte han på to vis. På den ene siden står vi overfor nye og svære utfordringer – han brukte ganske sterke ord om det, knyttet det til situasjonen i nord og grunngav forsvarsstudiene ut fra det. På den andre siden sa han at der vi kan hente erfaringer, er i internasjonale operasjoner ute. Med vår spisse ende lærer vi å føre krig, og det vil hjelpe oss når en kritisk situasjon oppstår hjemme. Da er mitt spørsmål: Vil det nå være et mål i seg selv å delta i internasjonale operasjoner?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:53:41]: Når Norge deltar i internasjonale operasjoner, f.eks. i Afghanistan, er vi der som ett av NATO-medlemmene som har sagt ja til FN – vi påtar oss det oppdraget i Afghanistan. For å forberede våre soldater til et oppdrag i Afghanistan, må man trene. Den treningen skjer ofte i Nord-Norge – i Troms, for å være veldig spesifikk. Det er på en måte det reelle bildet av det hele. Det er slett ikke slik at vi skal delta i internasjonale operasjoner fordi hæren vår får trening, men når man øver og trener hjemme og for så vidt praktiserer i internasjonale operasjoner, er det en dynamikk her; ting er avhengige av hverandre. Når vi deltar i internasjonale operasjoner, er det ikke minst i solidaritet med de menneskene vi er satt til å både beskytte og hjelpe.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Per Ove Width (FrP) [10:55:06]: Jeg har et spørsmål til forsvarsministeren.

Jeg skal ikke ta opp legesituasjonen i Afghanistan nå. Den prosessen overlater vi til høringene som kontroll- og konstitusjonskomiteen skal ha på et senere tidspunkt. Men det jeg har lyst til å ta opp, er hukommelsen til statsråden. Hun har tidligere vært ute i media og sagt ting som hun ikke husker. Etter at man har gått litt hardt inn på henne, har hun likevel husket. Dette gjelder altså legesituasjonen, tross alt.

Så i VG i dag opplever vi igjen at statsråden er ute og ikke husker. Det vi snakker om, er tross alt sikkerheten til våre soldater, ikke minst i Afghanistan. Derfor må jeg ganske enkelt spørre statsråden: Er det nå mer hun ikke husker om sitasjonen i Afghanistan? Kan vi vente at det kommer mer ut av skapet etter hvert? Jeg synes det er ganske foruroligende, egentlig, at vi har en statsråd som husker så lite. Så hva er da det neste? Kan vi vente oss mer?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:56:28]: Jeg skal begynne med det som er det viktige i denne saken, og det er sikkerheten til våre soldater.

Siden jeg tiltrådte som forsvarsminister, har jeg vært særdeles opptatt av sikkerheten til soldatene våre, både hjemme og ute. Jeg har vært opptatt av at de skulle ha det rette utstyret, den rette treningen, den rette forberedelsen, og at de skulle være i stand til å gjennomføre det oppdraget de har. Det betyr bl.a. at man må ha leger – for det er det representanten henspiller på. Det som har vært en utfordring for Forsvaret gjennom flere år, har faktisk vært å skaffe et tilstrekkelig antall leger, særlig spesialister. Så dette har vi fokusert mye på siden jeg tiltrådte. Det har vært en utfordring. Jeg er veldig glad for at når det gjelder spesialisttjenesten – spesielt til Meymaneh, som er det sårbare punktet – er den nå på plass. Vi har med forutsigbarhet både kirurg og anestesilege frem til 1. april, og vi jobber intenst og aktivt hver eneste dag for å ha en mer forutsigbar ordning etter det.

Per Ove Width (FrP) [10:57:53]: Jeg var ikke ute etter å få en redegjørelse om legesituasjonen. Den overlater vi som sagt til senere høringer. Men jeg var ute etter om det er mer Stortinget bør vite om i forbindelse med Afghanistan, noe som statsråden nå kan komme på, men som hun tidligere tydeligvis ikke har husket i forbindelse med disse rapporteringene vedrørende legesituasjonen i Afghanistan. Hun kan altså ikke huske det. Så går hun tilbake, og så husker hun litt likevel. Jeg synes dette er foruroligende. Det er, som sagt, tross alt soldatenes sikkerhet vi snakker om. Det er veldig viktige ting – livsviktige ting – og da synes jeg det er litt skremmende at statsråden stadig må gå tilbake i hukommelsen og tenke på de rapporteringer hun har fått, kanskje også rundt andre ting i Afghanistan som hun ikke husker. Er det da noe mer hun ikke husker?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:58:47]: Det er ikke så lett å referere det man eventuelt ikke husker, som det blir spurt om her. Jeg tror ikke min hukommelse er særlig mye dårligere enn andres.

Når det gjelder legesituasjonen og sikkerhetssituasjonen i Afghanistan, er det noe jeg i veldig høy grad fokuserer på. Men jeg er sikker på at hvis representanten Width ble spurt om en spesiell sak han ble orientert om for et og et halvt år siden, er det ikke sikkert at engang representanten Width hadde klart å huske det. Så, for å være helt presis, og for å la det være helt klart: Fra første dag jeg tiltrådte som statsråd, har jeg vært opptatt av sikkerhet. Jeg har vært opptatt av leger. Det har vært en kjempeutfordring å få det til. Derfor er jeg, helt sikkert i likhet med representanten Width, veldig glad for at vi nå har en forutsigbar legesituasjon fremover, slik at dette kan være med og bedre sikkerheten for soldatene våre.

Presidenten: Det bli to oppfølgingsspørsmål – først Odd Einar Dørum.

Odd Einar Dørum (V) [11:00:12]: Jeg holder meg til den tradisjon at det Stortinget vet, det vet Stortinget. Og vet ikke Stortinget noe, har man spilleregler for det.

Mitt spørsmål til statsråden tar utgangspunkt i det jeg oppfatter var anliggendet også til representanten Width, nemlig sikkerheten i Afghanistan. Så spørsmålet mitt går ikke på legesituasjonen, den har vært behandlet før, og heller ikke på fortiden, den kommer i kontroll- og konstitusjonskomiteen, men på det rent materielle. Norge har oppgradert gamle transportfly, som har beskyttelse som sikrer dem ved operativ bruk. Vi vet at Norge skal bruke helikoptre, og vi vet at noen av helikoptrene våre er vel brukt.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Gjør nå Regjeringen seg tanker om hvorvidt man skal investere eller satse mer på å sikre den rent materielle sikkerheten for soldatene våre operativt i felt i Afghanistan? Jeg spør på den måten, for det er ikke lenge siden vi hadde et hastekjøp i denne salen av nye transportfly, fordi man anså det som viktig. Og jeg anser sikkerhet i Afghanistan for soldatene som særdeles viktig.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:01:19]: Jeg deler representanten Dørums vurdering av at sikkerheten til soldatene våre er svært viktig. Derfor er jeg også veldig glad for at det ble et vedtak i Stortinget om å kjøpe nye transportfly. Det ser vi er særdeles viktig. Den store utfordringen er jo at det første flyet ikke blir levert før i slutten av 2008, men det følger i hvert fall den planen som også ble gjort kjent da disse flyene ble kjøpt inn. Så dette er en investering som er gjort, ikke minst i transportsikkerhet, i Afghanistan.

Når det gjelder helikopter, er det noe som Regjeringen har vurdert og også fått tilslutning til under konsultasjon i DUUK, at det er et viktig tiltak for å kunne ha bedre medisinsk evakueringskapasitet. Vi skal ha opptil tre helikoptre i Afghanistan. Vi bygger fasiliteter til disse i Afghanistan. Vi gjør alt dette for å bedre sikkerheten.

Presidenten: Per Roar Bredvold – til oppfølgingsspørsmål.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:02:40]: Jeg vil gjerne fortsette med sikkerheten til våre norske jenter og gutter i Afghanistan.

I et spørretimespørsmål like før den tragiske dødsulykken hvor en norsk soldat ble drept av en veibombe, spurte jeg hvor raskt man kunne bytte ut deler av bilparken der nede, spesielt bytte ut upansrede, slitte kjøretøy med nye, pansrede biler. Jeg fikk da til svar at Forsvaret har et prosjekt på gang med å bytte ut 110 biler, men på grunn av at dette ikke var hyllevare, ville det ikke kunne iverksettes før i andre halvdel av 2008 – det vil si om ett år.

Svaret gjorde meg svært frustrert. Jeg tok noen telefoner, og i løpet av én time kunne jeg ha bestilt 25 pansrede Toyota Landcruiser/Hilux, samme type bil som den norske soldaten ble drept i, dog var den upansret. Det skulle heller ikke stå på leveringstid. Bilene kunne leveres Kabul internasjonale flyplass på mindre enn sju dager. Andre firmaer jeg var i kontakt med, kunne også levere, og dette har jeg skriftlig bekreftelse på.

Da blir mitt spørsmål til statsråden: Hvorfor går ikke Forsvaret ut og kjøper utstyr som ivaretar sikkerheten til våre norske jenter og gutter?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:03:50]: I ISAF-operasjonen i Afghanistan har vi ca. 77 pansrede kjøretøy. Vi har også en rekke upansrede kjøretøy, og avhengig av hvilket oppdrag som skal utføres, vurderer man om man skal velge et pansret eller et upansret kjøretøy. Jeg har bare lyst til å si at det ikke er slik at bare kjøretøy er pansret, så er de pr. definisjon sikre. De kan være sikrere i noen tilfeller, men det er slett ikke noe entydig svar på det.

Når det gjelder utskifting, har vi et prosjekt på gang, men som dessverre tar tid, ved å kjøpe Iveco-kjøretøy som vi har 25 av fra før. Det tar tid, for dette er ikke hyllevare. Vi vurderer igjen en hurtiganskaffelse for å skaffe oss flere kjøretøy, for det er helt klart at kjøretøyene i Afghanistan blir veldig fort utrangert, slik at vi må ha en stor kjøretøypark. Dette har vi til løpende vurdering, og vi vil se om vi kan komme oss inn i andre lands produksjonslinjer.

Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.

Ivar Kristiansen (H) [11:05:12]: Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren.

Rett foran FNs store møte neste uke på Bali, og sett i lys av at Kyoto-avtalen nå begynner å løpe fra årsskiftet av, er spørsmålet rett og slett: Hvorfor kommer ikke Regjeringen som lovet på banen med vilkår for produksjon av ny fornybar energi i Norge som er konkurransedyktig med vilkårene i våre naboland eller i resten av Europa?

Vi har i dag fått avdekket at nasjonen ikke er beskjeden med å samle inn såkalte grønne skatter. I år tar staten inn 55 milliarder kr i såkalt grønne skatter. Lite av dette går tilbake til støtte til produksjon av ny fornybar energi. Skal vi lykkes i vår egen klimapolitikk eller den internasjonale klimapolitikken, må vi bygge bro mellom det fossile og det fornybare samfunn.

Jeg går ut fra at statsråden er godt kjent med at vi neste år får en rekordartet økning i klimautslippene i Norge. For å møte denne utfordringen ser vi at vilkårene for produksjon av ny fornybar energi i Norge blir dårligere. Man kjører inn skatteskruen overfor de lavest hengende fruktene innenfor produksjon av mikro-, mini- eller småkraftverk. Vi ser at de beste, største og mest robuste kreftene i Norge velger å investere og satse i utlandet, ikke bare Hammerfest Energi, Fred. Olsen og Statkraft, men også en rekke gründere. Alf Bjørseth f.eks. slår fast at han velger Tyskland, for når han skal iverksette et stort prosjekt på havvindmøller, viser han til at forholdene i Tyskland er så mye, mye bedre enn i Norge.

Statsråd Åslaug Haga [11:07:19]: La meg bare først si at jeg er glad for det engasjementet som jeg opplever er i Stortinget når det gjelder fornybar energi. Regjeringa har store ambisjoner når det gjelder fornybar energi. I de 61 punktene som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har lagt fram i forbindelse med klimaforliket, registrerer jeg også at fornybar energi står høyt på dagsordenen. Jeg ser fram til de drøftingene som vi skal ha om klimaforliket totalt, inkludert de drøftingene som da vil finne sted om fornybar energi.

Vi er i ferd med å etablere vår elstøtteordning, som har vært til behandling i Stortinget. Den skal vi få på plass så raskt som mulig over nyttår. Det er en ny måte å jobbe med fornybar energi på. ESA stiller fortsatt noen spørsmål ved ordningen. Jeg hadde håpet at vi skulle ha den operativ fra 1. januar. Signalene fra ESA er nå at de kanskje ikke greier å bli ferdig, men vi skal få ordningen på plass så fort som overhodet mulig. Elstøtteordningen er viktig.

Så registrerer jeg, som representanten sier, at vi får store investeringer i utlandet på fornybar energi som jeg gjerne skulle sett at vi hadde i Norge. Derfor kommer vi til å sette i gang en full gjennomgang av de ordningene vi har, også det som ligger inne i elstøtteordningen nå, med sikte på å sikre oss at vi for framtida får en betydelig og langt større produksjon av fornybar energi i Norge enn vi har i dag.

Ivar Kristiansen (H) [11:09:23]: Det var ikke noe spesielt beroligende svar som ble presentert her i dag. Jeg går ut fra at statsråden er hjertens enig i at den dårligste og dyreste løsningen er å vente. Dagens regjering er nå i gang med sitt tredje regjeringsår. På denne sektoren har vi sett en politisk handlingslammelse nesten uten sidestykke, mye preget av veldig store ord. Statsrådens forgjenger sa for ett år siden, da han la frem Regjeringens plan for en støtteordning for fornybar energi, at dette bare slo fast Norges ledende posisjon innen utvikling av fornybar energi. Åslaug Haga sa selv nylig til Aftenposten: «Jeg blir urolig når jeg registrerer at de store investeringene innenfor fornybar energi skjer utenfor Norge.» Dette beskriver bare at statsråden selv er enig i Høyres beskrivelse.

Statsråd Åslaug Haga [11:10:32]: Uansett hvordan man snur og vender på det, foregår det en historisk satsing på fornybar energi i Norge i dag. Satsingen er omfattende. Bare for 2008 legger vi opp til en dobling av innsatsen gjennom Enova. Det er et avgjørende viktig virkemiddel. Fornybarsatsingen vår representerer et klart brudd med det som var situasjonen før vi overtok.

Elstøtteordningen er også en helt ny konstruksjon. Vi hadde håpt at vi kunne lagt grønne sertifikater til grunn. Vi ble ikke enig med svenskene om byrdefordelingen når det gjelder grønne sertifikater. Derfor har vi valgt å satse på elstøtteordningen. Den skal opp og stå så raskt som mulig over nyttår. Jeg har godt håp om at elstøtteordningen og den store satsingen gjennom Enova skal gi viktige resultater raskt.

Presidenten: Av hensyn til tiden, redegjørelsen og tillyste høringer blir det ett oppfølgingsspørsmål – Torbjørn Andersen.

Torbjørn Andersen (FrP) [11:11:49]: Da statsråden tiltrådte, gikk hun høyt på banen og lovte å få fart på satsingen på fornybar energi i Norge. Vi skal ha konkrete resultater, og det fort, uttalte statsråden for litt siden. Nå ser vi at flere prosjekter for fornybar energi flagges ut av Norge til land som har langt bedre rammevilkår for satsing på fornybar energi, f.eks. vindkraft. Blant annet mener Bellona at Regjeringens satsing på fornybar energi er latterlig dårlig fordi en ikke øker satsene i støtteordningen. Også norsk industri og Industribedriftenes landsforening er skuffet. Da er mitt spørsmål: Ser virkelig statsråden det nå som realistisk å nå målet om 12 TWh fornybar energi innen 2010 og hele 30 TWh innen 2016, når vi ser hvor tregt det går med å bygge ut ny fornybar energiproduksjon innenfor de rammebetingelsene som Regjeringen hittil har lagt til grunn?

Statsråd Åslaug Haga [11:12:55]: Det er faktisk ikke riktig at satsingen på fornybar energi går saktere enn forutsatt. Enova ligger langt foran de målene som organisasjonen har satt seg på dette feltet, og det skal vi glede oss stort over. I tillegg til at Enova allerede ligger foran de målsettingene som er definert for dem, så godt som dobler vi innsatsen på feltet for fornybar energi til neste år. Det skjer fantastisk mye spennende rundt omkring i Norge på dette feltet. Det er et formidabelt engasjement, noe vi f.eks. ser nå når vi er i ferd med å få på plass en egen strategi for bioenergi, som vi skal ha klar den 1. februar.

Dette ufattelig pessimistiske perspektivet som opposisjonen har en tendens til å presentere når det gjelder fornybar energi, er rett og slett ikke riktig. Det skjer fantastisk mye spennende, og vi skal gjøre alt vi kan framover for å få det til å skje enda fortere.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå over.