Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra statsministerens
kontor om at følgende statsråder vil møte
til muntlig spørretime:
De annonserte statsråder er til stede,
og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes om å reise seg. –
Vi starter da med første
hovedspørsmål, fra representanten Per-Willy Amundsen.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:03:31]: Mitt spørsmål går
til arbeids- og inkluderingsministeren.
I VG på lørdag kunne vi lese
om en somalisk småbarnsmor som har
fått skilsmisse, og som har levd alene i tre år,
men som etter søknad til NAV om overgangsstønad og
dobbel barnetrygd, som en har krav på som enslig forsørger,
blir nektet – blir nektet – de
samme ytelsene, fordi NAV-kontoret viser til at imamen hennes ikke
anser henne som skilt etter muslimske, islamske rettsregler.
Det er en veldig pussig situasjon at etter islam
vet man at en ikke anses som skilt før mannen
har gjentatt det tre ganger, og kvinnen har ingen rett i så måte.
Det er veldig spesielt. Vi er i ferd med å flytte noen
grenser i dette samfunnet hvis det er slik at vi skal ha rettigheter
i det norske samfunnet som er basert på hvilken
religiøs minoritet man tilhører. Her handler det
om å sette ned absolutte grenser og absolutte stengsler
og si helt klart ifra om at man ikke aksepterer andre
rettsregler, uansett kulturell bakgrunn, enn de som skal gjelde
for alle borgere i dette landet. Vi har en lov som gjelder
i forbindelse med skilsmisse, og det skal være
det som skal være utslagsgivende i forhold til å ha krav
på ytelser som enslig forsørger.
Hva har statsråden foretatt seg konkret
i denne saken, og hva vil han gjøre for å unngå tilsvarende
saker i fremtiden? Her handler det om å demonstrere
handlekraft.
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [10:05:32]: La med starte med å si at for en gangs
skyld er jeg veldig enig med representanten Per-Willy Amundsen.
Det svaret denne kvinnen har fått fra det lokale NAV-kontoret,
er fullstendig feil. Jeg reagerer akkurat like sterkt
som representanten Amundsen på det. Det er selvfølgelig
slik at i Norge gjelder norsk lov, og ikke noe
annet. Derfor var jeg også glad for at jeg i
samme reportasjen så at det var en uttalelse fra NAVs side
som klart gjorde rede for at det her var begått
en feil som måtte rettes opp, og gjorde det klart at når
kvinnen var separert – så vidt jeg husker – i
henhold til norsk lov, så hadde hun fulle rettigheter til å få de
ulike ytelsene som enslige mødre har rett på.
Jeg opplever det vel slik at det er veldig
spesielt det som har skjedd. Jeg kan gjerne ta et initiativ
overfor NAV for å forsikre meg om at dette ikke
er noen utbredt misforståelse som fins i NAV,
noe jeg er ganske trygg på er tilfellet. Jeg
er enig med representanten i at det er en såpass alvorlig
episode at det nok vil være forsvarlig om jeg
som statsråd også forsikrer meg om det
overfor NAV.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:07:10]: Jeg takker for svaret.
Jeg synes det er flott at statsråden
har en ganske klar holdning i denne saken. Faren er at
vi ved å begynne å flytte grenser tillater litt.
Så vil vi få et stadig økende press,
hvor vi kommer til å flytte grensene mer og mer – og
tilpasse norsk lovgivning til den rettspraksisen man har tatt med
seg til Norge fra det landet man har utvandret fra.
Jeg ønsker at statsråden sier
klinkende klart at man ikke aksepterer den typen brudd
på norsk lov, at denne regjeringen ikke på noen
slags måte vil, håper jeg, akseptere at
man begynner å flytte på norske regler
for å imøtekomme interesser
fra religiøse minoriteter.
Vil statsråden ta absolutt avstand, og med det fremme kamp
mot kvinneundertrykkelse på en annen måte
enn det som handler om å kvotere kvinner inn i styrerommene?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [10:08:20]: Det ville ha vært oppsiktsvekkende
om jeg hadde stått i denne salen og sagt at jeg ikke
stod 100 pst. opp for norsk lov. Selvfølgelig gjør
jeg det.
I de debattene jeg har hatt med representanten
Amundsen, har det etter min mening ofte vært
han som ikke fullt ut har tatt inn over seg at norsk lov
gjelder. Men jeg står veldig klart på det og har
overhodet ingen problemer med å gi
uttrykk for det.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Kari Lise
Holmberg.
Kari Lise Holmberg
(H) [10:09:03]: I forrige stortingsperiode bad Stortinget
regjeringen utrede om en kunne endre utlendingsforskriften,
for å sikre at det ble et vilkår for
familiegjenforening til Norge
at kvinnen er sikret lik rett til skilsmisse i den islamske ekteskapskontrakten. Forslaget
ble sendt ut på bred høring. På bakgrunn
av høringsuttalelsene og råd fra eksperter kom både
regjeringen og vi til at dette ikke var tilrådelig.
Alle i Norge har rett til
skilsmisse. Statsråden skriver i budsjettet for 2007:
«Regjeringen
vil arbeide videre med alternative tiltak for å forebygge
problemet med haltende ekteskap, også kalt
ufullendt skilsmisse.»
Dette er ett år siden. Da blir spørsmålet, etter
statsrådens tidligere svar: Hvilke alternative tiltak har
statsråden iverksatt?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [10:10:01]: Det som er viktig for meg å understreke,
er at de systemene vi må ha på plass, handler
om at når en kvinne i Norge, uavhengig av religion, søker
om separasjon, får hjelp til det gjennom familierådgivning
osv. og får innvilget separasjon av norske myndigheter,
er den separasjonen fullverdig. En eventuell skilsmisse
senere vil i alle henseender være fullverdig
i henhold til norsk lov.
Det viktigste for meg er å stå veldig
klart opp for dette. Om det finnes religiøse
bindinger i ekteskapet, vil det ut fra norske myndigheters
betraktning ikke være viktig, ikke være
relevant. Norsk lov står veldig klart i retning av at en
norsk skilsmisse er 100 pst. gyldig, uten noe som helst forbehold.
Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.
Siv Jensen (FrP) [10:11:11]: Det høres ut som om statsråden ikke
har gjort noe, og heller ikke har tenkt å foreta
seg noe konkret med det faktum at veldig mange kvinner
med minoritetsbakgrunn systematisk blir undertrykket i Norge, til
tross for at alle i denne sal er enig i at det er norsk
lov som gjelder i Norge.
Den saken som ble vist frem i VG, er bare
ett konkret eksempel. Det jeg frykter, er at dette er
et mye mer dyptgripende problem, at vi har grupper av våre
nye landsmenn som overhodet ikke har til hensikt å følge
norsk lov, og som mener at det er andre regler
som skal ligge til grunn for deres livsførsel,
selv om de er bosatt i Norge. Da har vi en utfordring,
særlig fordi dette er en befolkningsgruppe som øker
i omfang i Norge. Det betyr at statsråden må foreta
seg noe når det gjelder nyankomne, eller i hvert
fall sørge for at de forplikter seg til å følge
norsk lov. Alternativet er at vi får sharia-lignende tilstander også i
deler av Norge.
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [10:12:19]: Jeg må si at jeg reagerer litt på den
beskrivelsen som representanten Siv Jensen nå gir.
Mitt inntrykk er at innvandrerbefolkningen
i Norge er lovlydig. De er «oppe om mårran» hver
eneste dag og går på jobb. De sørger
for at dette landet går rundt. De er veldig opptatt av å holde
lover og regler. De betaler sin skatt, og de følger norske
lover fullt ut.
Det å gi et inntrykk av at innvandrerne
som gruppe er en slags kriminell del av befolkningen, er veldig
feil. Vi er ikke i nærheten av å kunne
si at sharia-lovene har noe gjennomslag i Norge. Desto viktigere
er det – som jeg også sa til representanten
Amundsen – at når vi får den type
eksempler som i VG lørdag, må vi
stå veldig klart opp og slå ned på det.
Vi må si at slik er det selvfølgelig ikke, og
det er i hvert fall ikke noen norske
myndighetspersoner som håndhever norsk lov og norske
regler så til de grader feil.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Martin Engeset (H) [10:13:42]: Mitt spørsmål går
til arbeids- og inkluderingsministeren.
Et av statsminister Jens Stoltenbergs store
glansnummer fra siste stortingsvalgkamp var hvilken lykke som ville åpenbare
seg for land og folk, bare vi fikk en flertallsregjering.
Halvveis i denne stortingsperioden har imidlertid folket allerede
vendt seg mot den rød-grønne regjeringen, ut fra
at Regjeringen i alle meningsmålinger ligger milevis unna
et flertall. Mye av årsaken er at Regjeringen og dens støttespillere
krangler så åpenlyst og spriker så mye
i alle retninger, at Per Bortens «sprikende staur» fremstår
som en bagatell.
La meg nevne noen viktige eksempler
fra arbeids- og sosialpolitikkens områder. Der statsråden sier
kontant nei til en generell økning av sosialhjelpssatsene, ønsker
SV så høye sosialhjelpssatser at mange
i fulltidsjobb vil komme klart dårligere ut enn en sosialklient.
Der statsråden sier et klart og tydelig ja til
arbeidslinjen, og at sosialklienter «må komme
seg opp om mårran», er SV-ere sjokkert. Når statsråden sier
at velferdsordninger står for fall, er SV opprørt.
Når statsråden sier at AFP-ordningen
må endres og tilpasses pensjonsreformen for at
det skal lønne seg å jobbe, fatter SVs landsmøte
vedtak om at alt skal være som i dag. Når
statsråden vil sende innvandrere og flyktninger som oppholder
seg ulovlig i Norge, ut av landet, sier SV nei. De vil
gi amnesti.
På alle disse områdene
har statsråden vært prisverdig klar og tydelig,
men det blir litt for ofte opp som en bjørn og
ned som en skinnfell: Han sier én ting den ene
dagen, blir skutt ned av SV den neste, og når Regjeringen
er ferdig med sin drøvtygging, er det blitt ganske
så uklart hva som ble resultatet.
Mitt spørsmål blir: Mener
statsråden at han får autoritet som statsråd
når han i sak etter sak blir falt i ryggen av dem
som skulle være hans viktigste
støttespillere her i Stortinget?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [10:15:48]: Jeg tror ikke jeg skal evaluere
min autoritet. Det får vel andre gjøre.
Det som jeg er opptatt av, er å gjennomføre
Soria Moria-erklæringen – Regjeringens politikk – levere
saker til Stortinget og gjøre det som vi har sagt at vi
skal gjøre. Så skal vi måles høsten
2009. Jeg gleder meg til det. Jeg ser fram til mange gode
valgdueller med Martin Engeset og andre da. Jeg tror vi
skal avvente valgresultatet høsten 2009 før vi
feller den endelige dommen over den rød-grønne
regjeringen. Jeg gruer i hvert fall ikke til valgkampen
når den kommer.
Det som jeg har lyst til å understreke,
er at vi gjennomfører de store reformene akkurat slik som
vi har sagt at vi skal gjennomføre dem, og jeg har ansvar
for store reformer. Vi gjennomfører pensjonsreformen akkurat
slik som vi har sagt at vi skal gjennomføre den. Vi har
fått den saken fra flere regjeringer – Stoltenberg
I-regjeringen, Bondevik II-regjeringen og nå er
det Stoltenberg II-regjeringen som håndterer
den. Vi gjør akkurat det som vi har sagt at vi skal gjøre.
Nå før jul kommer høringsbrevet
om folketrygdloven og ny alderspensjon på høring.
Så skal vi gå løs på uføretrygden
og offentlige tjenestepensjoner. Det blir store og viktige diskusjoner
om AFP til våren. Alt rettes inn mot at pensjonsreformen
skal gjennomføres i sin helhet 1. januar 2010. Vi gjennomfører
NAV-reformen akkurat slik som vi har sagt at vi skal gjøre
det. Vi etablerte NAV 1. juli 2006. I år kommer
vi til å etablere over 110 NAV-kontor. Hele NAV
skal være utbygd ved utgangen av 2009. Vi har
lagt fram utlendingsloven akkurat slik som vi sa at vi skulle gjøre.
Vi kommer med stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring. Vi legger
fram budsjettforslagene med offensive satsinger på område etter
område.
Mitt svar på spørsmålet
fra Engeset er at Engeset får mene hva han vil
om mitt arbeid, men vi gjør nøyaktig
det som vi har sagt at vi skal gjøre, og vi leverer de
største reformene dette samfunnet noensinne har
jobbet med.
Martin Engeset (H) [10:17:56]: Min kritikk gikk først og fremst på at
statsråden blir falt i ryggen av dem som skal være
hans viktigste støttespillere. Det
var ikke en kritikk mot statsrådens arbeid, for
på alle de konkrete, viktige punktene jeg listet
opp, har statsråden Høyres fulle støtte,
og det er han klar over. Men det kan ikke ha gått statsråden
hus forbi at det har kommet meget kraftige reaksjoner
fra SV-ere her på huset mot en rekke av hans
utspill. Hvis han ikke har registrert
det, må det være noe alvorlig galt med statsrådens
antennesystem og/eller så har han varig svekket
syn og hørsel. For det har vært meget tydelige
og skarpe reaksjoner mot en rekke
av statsrådens friske og prisverdige utspill.
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [10:18:45]: Nok en gang: Evaluering
av både mitt sjeleliv og min fysikk overlater jeg til andre.
Alle de sakene jeg gikk igjennom,
er behandlet eller er under behandling i Regjeringen – hele
pensjonsreformen, hele NAV-reformen og ny utlendingslov.
Vi holder nå på med en stortingsmelding om arbeidsinnvandring. Alle disse
store sakene er behandlet av Regjeringen, lagt fram av Regjeringen
og vedtatt av regjeringspartienes stortingsgrupper. Noen
ligger til behandling, andre er ferdig behandlet, og andre
kommer til behandling.
Jeg fokuserer på at det er en samlet
regjering som legger fram reformene. I den grad vi ikke
får Høyre med, får vi likevel
flertall, for regjeringspartiene stemmer for sakene.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Kenneth
Svendsen.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:19:45]: Statsråd Hanssen var ute med høy
sigarføring og krevde at sosialhjelpsmottakerne måtte
stå opp om morgenen. Lederen i arbeids- og sosialkomiteen,
Karin Andersen fra regjeringspartiet SV, var raskt ute og stoppet
den debatten. Siden har vi ikke hørt noe fra
statsråden om å stå opp om morgenen. Det
er faktisk det stikk motsatte vi har fått beskjed om gjennom
innføringen av kvalifiseringsstøtten og kvalifiseringsprogrammet.
For det er faktisk slik at en sosialhjelpsmottaker selv kan velge
om han vil delta i kvalifiseringsprogrammet og dermed få kvalifiseringsstøtte.
Han kan altså selv velge om han vil ligge om morgenen eller stå opp
og delta i dette programmet.
Er det rett at man kan velge dette? Bør
det ikke være slik at dersom man mottar
sosialhjelp fra det offentlige, bør man også yte
noe tilbake? Bør man ikke stå opp om morgenen
og gi noe tilbake til samfunnet når man mottar sosialhjelp,
slik som statsråden stod for tidligere? Eller har
statsråden forandret syn nå?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [10:20:46]: Det er slik at i lov om sosiale tjenester kan
man stille krav om aktivitet knyttet til sosialhjelp. Men jeg synes
det er ganske oppsiktsvekkende at man i forbindelse med
kvalifiseringsstønaden sier at man ikke
følger opp dette med aktivitet, illustrert
ved å stå opp om morgenen. For kvalifiseringsprogrammet
og kvalifiseringsstøtten er nettopp en målrettet
ny satsing som skal motivere, være en drivkraft og
inspirere folk til å komme seg i aktivitet, i stedet for
at de i altfor stor grad skal være passive stønadsmottakere.
Ved utgangen av neste år tror vi at
det vil være 5 500 deltakere i kvalifiseringsprogrammet.
Av de 30 000 som er langtidsmottakere av sosialhjelp, vil forhåpentligvis 5 500 være
i aktivitet i løpet av et års tid – stå opp
om morgenen, være i aktivitet, delta i programmet. Å ta
det utgangspunktet som representanten Svendsen har tatt, og karakterisere
det som en negativ utvikling, synes jeg er ganske godt
gjort.
Presidenten: Åse Gunhild Woie Duesund – til
oppfølgingsspørsmål.
Åse Gunhild Woie Duesund
(KrF) [10:21:57]: Til våren avgjøres den framtidige
AFP-ordningen. Kristelig Folkeparti står
fast på de føringer og prinsipper vi ble enige
om når det gjelder pensjonsreformen. Jeg tror ikke statsråden
tviler på den støtten. Men statsråden
er også i tett kompaniskap med et parti som egentlig
er mot pensjonsreformen, og som har kommet med en landsstyreuttalelse
som reiser tvil om en faktisk vil ha en tidligpensjon som stimulerer
folk til å stå i arbeid. Statens bidrag skal videreføres
i tråd med Stortingets vedtak, altså ikke økes kraftig.
Er statsråden fortrolig med at hans
regjeringskollega SV, ledet av finansministeren, stiller krav til både
statsråden og sin egen regjering om hvilken detaljert AFP-løsning
den skal støtte, som også kan bli veldig
mye dyrere enn dagens ordning?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [10:22:55]: Jeg må svare på den samme
måten som jeg i og for seg forsøkte å svare
representanten Engeset på.
Det stemmer 100 pst. det representanten Åse
Gunhild Woie Duesund sier, at vi har et stort forlik i Stortinget,
basert på en stortingsmelding denne regjeringen har lagt fram,
St.meld. nr. 5 for 2006-2007. Der behandles spørsmålet
om AFP forholdsvis grundig, i den forstand at det trekkes opp noen
prinsipper fra statens side som skal ligge til grunn for
statens holdning til AFP-drøftingene mellom partene
i arbeidslivet. De punktene har fått sin tilslutning i
Stortinget, for stortingsforliket er utformet slik at det er noen
unntak fra meldingen. For øvrig betyr det at forlikspartnerne
har sluttet seg til stortingsmeldingen. De punktene står
selvfølgelig ved lag, fordi vi har full respekt for det
forliket vi har inngått med bl.a. Kristelig Folkeparti
i Stortinget.
Presidenten: André N. Skjelstad – til
oppfølgingsspørsmål.
André N. Skjelstad (V) [10:24:08]: SV mener at en statlig garantert
minstesats frigjør mye tid og ressurser til viktig individuell
oppfølging. Venstre kaller dette for borgerlønn,
og har kjempet for den ordningen gjennom lang tid.
For langtidsmottakere av sosialhjelp er det
nødvendig med oversikt framover i tid, og selv
om det ikke er noen som ønsker å gå på sosialhjelp
over tid, vet vi at det er mange som gjør det. For det
er klart at de er nødt til å ha noe å leve
av. På dette punktet heier Venstre på SV
i regjering.
Men er statsråden enig i at en heving
av sosialhjelpssatsene for de aller fattigste er den rette veien å gå for å bekjempe
fattigdom?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [10:24:52]: Regjeringen har jo hevet sosialhjelpssatsene.
I budsjettet for i fjor hevet vi sosialhjelpssatsene med 5 pst.
utover prisstigning, i motsetning til det den forrige
regjeringen gjorde, som vel ikke engang – så vidt
jeg husker – prisjusterte sosialhjelpssatsene.
Vi avviser ikke at sosialhjelpssatsene
er et viktig virkemiddel i sosialpolitikken, men det som er en felles
ambisjon for Regjeringen, er at folk ikke skal leve
av økonomisk sosialhjelp. Økonomisk sosialhjelp
skal være en krisehjelp i en periode. Hvis en har behov
for en inntektssikring, skal det være noe annet
enn sosialhjelpen. Derfor lanserer vi kvalifiseringsprogrammet,
som enten skal få folk i jobb eller avklare at
folk ikke kan jobbe, og da få dem over i en annen,
varig inntektssikring, f.eks. uføretrygd. Regjeringens
satsing er først og fremst å sørge for at
folk som ikke har eget arbeid, som lever av sosialhjelp, skal
få en annen inntektssikring gjennom kvalifiseringsstøtten.
Presidenten: Per-Kristian Foss – til oppfølgingsspørsmål
Per-Kristian Foss (H) [10:26:03]: Hovedspørsmålet her var
egentlig Regjeringens sprik, særlig når det gjelder SV,
som stadig faller statsråder i ryggen i viktige spørsmål.
Mitt spørsmål vil jeg derfor
rette til forsvarsministeren. Mitt spørsmål er
om forsvarsministeren føler at hun har regjeringspartienes
fulle støtte i vårt engasjement i Afghanistan,
som er av så stor betydning, både for Afghanistan,
for NATO-alliansen og for alle de mennesker som er engasjert
i farlige øvelser.
Jeg opplevde ganske nylig at SVs
nestleder, f.eks., sa at det er et stort spørsmål
hvorvidt den militære strategien i Afghanistan
er riktig, og at dette er et tema til debatt. Så langt
er ikke dette forelagt Stortinget, og jeg vil gjerne spørre
statsråden om det er slik at Regjeringen nå fører
en løpende diskusjon om temaet, som ikke er forelagt
Stortinget. Og jeg presiserer: Det gjelder altså ikke
den sivile innsatsen, som det er et bredt ønske
om å forsterke.
Presidenten: Presidenten er noe i tvil om hvorvidt dette
er en oppfølging av hovedspørsmålet,
som dreide seg om et spesielt spekter i arbeids- og inkluderingsministerens
område, men vil overlate til forsvarsministeren å svare,
hvis hun ønsker å gjøre det.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:27:27]: Først kan jeg svare på det
store spørsmålet om hvorvidt Regjeringen står
bak det vi faktisk har gjort. Det gjør den selvfølgelig.
Når vi sender soldater i internasjonale
operasjoner, er det særdeles viktig at både
regjering og storting står bak det bidraget vi sender ut.
Det har hittil vært tilfellet. Jeg er også veldig
glad for den støtten som Stortinget har gitt til de soldatene
som er ute, spesielt i Afghanistan, der vår viktigste
internasjonale operasjon er.
Så er det slik at i veldig mange land, også i
NATO, er det en diskusjon om balansen mellom den ytelsen
man gjør i Afghanistan når
det gjelder militær innsats, når det gjelder utvikling,
og når det gjelder f.eks. det å ha nok politi
til å lære opp det afghanske
politi. Hele denne balansen er det en diskusjon om, og
det er en viktig diskusjon. Det er også en diskusjon
i FN om å gjøre denne innsatsen så bred
som mulig. Men det står ikke i motsetning til
at det er full støtte i Regjeringen til den strategien
og det oppdraget vi har påtatt oss i Afghanistan.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Bjørg Tørresdal
(KrF) [10:28:54]: Mitt spørsmål går til
statsråd Bjarne Håkon Hanssen.
I det siste har Aftenposten hatt en rekke artikler
som har tatt opp spørsmål knyttet til våre
papirløse innvandrere. Det er mellom 5 000 og
10 000 mennesker som lever i Norge uten oppholdstillatelse
og uten rettigheter til helsetjenester og rettsvern. Mange av disse
har vært her i mange år. De lever i skjul i frykt
for å bli oppdaget. Aftenposten har fortalt om mennesker
som arbeider under slavelignende forhold.
Kristelig Folkeparti ønsker
at disse menneskene skal få en verdig behandling. Det handler
om en ny underklasse med rettsløse mennesker i vårt
samfunn. Våre papirløse innvandrere kan ha fått avslag på sin
asylsøknad for mange år siden,
de kan være såkalte
ureturnerbare fordi situasjonen i hjemlandet er uholdbar,
og de kan være kommet hit
som ofre for menneskehandel. Det er en sammensatt gruppe,
og vi har ingen oversikt. Felles for dem er at de har en vanskelig
livssituasjon.
Kristelig Folkeparti vil ikke
gi et amnesti der en automatisk får
rett til opphold. Noen kan ha feil motiver for å være
i landet, og vi ønsker ikke at de som
begår kriminelle handlinger, skal få bli. Men
Kristelig Folkeparti vil behandle disse menneskene
individuelt og gi dem en ny vurdering, der vi har senket terskelen
for opphold på humanitært grunnlag. Det må være
mulig å legge vekt på botid i landet, språkkunnskaper
og arbeidsinnsats. I gårsdagens Aftenposten svarer statsråden
at han har følgende løsning:
«Send
dem ut!»
Dette blir etter min vurdering altfor
enkelt og helt umulig å gjennomføre.
Mitt spørsmål til statsråden
blir: Hvorfor vil han at alle skal sendes ut uten hensyn
til hvem de er, hvor lenge de har vært her, hvor mye de
har bidratt til det norske samfunn eller hvor
vanskelig det har vært for dem å reise hjem?
Altså: Hvorfor vil han ikke gi dem en reell
sjanse?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [10:30:58]: Nå er det slik at ringen er sluttet – fra
hovedspørsmål 1 til hovedspørsmål
3. Hovedspørsmål 1 handlet om hvorvidt jeg vil
sørge for at lover og regler i dette landet blir fulgt.
Det tredje hovedspørsmålet handler nå om
hvorvidt jeg vil sørge for at folk kan bryte lover og regler
her i landet. Det vil jeg altså ikke, jeg vil holde på det
svaret jeg gav i første spørsmål.
Hvorfor skal de sendes ut? Hovedsvaret på det
er: Fordi de er her ulovlig. De er her i strid med norsk lov. Da
ville det ha vært oppsiktsvekkende om jeg kom i Stortinget og
sa: Det gjør ingenting, la dem få bli likevel.
Det har jeg ikke tenkt å si. Veldig mange av
disse har fått sakene sine grundig og individuelt
behandlet – to ganger i UDI, så har de anket videre
til UNE og hatt en, to, tre, fire, fem ankebehandlinger der. Sakene
kan ha blitt ført for rettsvesenet etter det
igjen. De har fått nei i samtlige instanser. Alle våre
vurderinger tilsier at de skal reise hjem. Da mener jeg det
er helt åpenbart at min oppgave er å forsøke å legge
til rette for at en sånn retur kan skje.
Jeg innrømmer imidlertid at mens de
er her ulovlig, kan det allikevel oppstå situasjoner som
gjør at vi som samfunn skal stille opp. Hvis et barn f.eks.
får lungebetennelse eller står uten
skolegang, skal vi ha systemer som gjør at man får
akutt medisinsk behandling – og barn skal få gå på skole
selv om foreldrene er her ulovlig. Men hovedsvaret er selvfølgelig
retur. Dette er mennesker som til tross for individuell behandling
er her i strid med norsk lov. Da er det min jobb å bidra
til å få den forståelsen fram og sørge
for at retur kan gjennomføres.
Bjørg Tørresdal
(KrF) [10:32:58]: Jeg takker statsråden for svaret.
Men det er åpenbart, som han sier, at noen av
dem som er her, kan ha gode grunner til det. Vi er enige
om at de som er ureturnerbare – altså de som på grunn
av forhold i hjemlandet faktisk ikke kan sendes hjem – må få lov
til å bli. Det er situasjonen for enkelte; de
har blitt her år etter år fordi situasjonen
i hjemlandet har vært uholdbar. Er ikke det en
rimelig grunn for å skille ut disse som det har oppstått
en situasjon for i den perioden de har vært her etter
avslag, og gi dem en ny vurdering?
Hvis statsråden er så opptatt
av at vi skal ha tydelige regler – hvorfor i alle
dager foreslår han i forslag til ny utlendingslov at det
skal bli forbudt å hjelpe dem som er her i landet ulovlig?
Hvorfor vil han ramme f.eks. Frelsesarmeen, som hjelper dem som
er her ulovlig?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [10:33:46]: Jeg er uenig i inngangen til spørsmålet – at
det er sånn at mange av disse personene er her fordi situasjonen
i hjemlandet er uholdbar. Nei, hvis det ikke er mulig
for et menneske å returnere til sitt hjemland, får
det opphold. Hele vurderingen handler om at man kan returnere.
Man har ikke behov for beskyttelse. Enkeltmennesker sier
så at det er jeg uenig i, jeg vil bli likevel.
Men det er i strid med norsk lov.
Jeg mener loven er rett. Det er foretatt
grundige vurderinger av hvorvidt man har behov for beskyttelse.
Det er fattet lovlige norske vedtak. Enkeltmennesker hever
seg så over loven og sier at jeg vil ikke
følge det, jeg vil ikke respektere det, jeg er
uenig. Men det kan ikke danne grunnlag for opphold i Norge.
Da har vi fri innvandring. Da er det slik at vi sier: Kom hit, trives
du, så bare bli!
Det kan gjerne være den
innvandringspolitikken Kristelig Folkeparti
står for, men det er ikke den jeg og Regjeringen
står for.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Per-Willy
Amundsen.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:34:55]: Statsråden er særdeles høy
og mørk i gårsdagens Aftenposten når
han sier han skal sende ut illegale innvandrere. Det er
prisverdig. Men når man ikke har tiltakene som
skal til for å gjennomføre det man sier, blir
det ikke annet enn tomme ord. I budsjettet for 2008 øker ikke
Regjeringen reelt sett bevilgningene til retur i forhold
til i revidert budsjett for 2007. Statsråden
har også tidligere tatt fullstendig avstand fra
lukkede asylmottak, som ville vært det beste
tiltaket for å forhindre at folk går under jorda
og på den måten oppholder seg illegalt.
Statsråden har ikke engang
klart å kaste ut Mullah Krekar, selv om det er fullt mulig å gjøre
det innenfor EMK – som tidligere dommer
i Strasbourg, Greve, har uttalt.
Mitt spørsmål er: Hvilke
tiltak har statsråden for å følge opp
det han sier når han er høy og mørk
i Aftenposten?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [10:36:01]: Nok en gang: Hvorvidt jeg er blind og tunghørt eller
høy og mørk, har jeg i og for seg ingen kommentar
til.
Men faktum er at i 2006 tvangsreturnerte vi
2 355 personer fra Norge med politi. 2 355 ble pågrepet,
tvangsreturnert og sendt ut av landet. I 2006 gjennomførte
vi som nasjon returer til f.eks. Nord-Irak, Somalia og til Afghanistan – altså til
en rekke land som mange andre europeiske land ikke
greier å gjennomføre returer til. Så langt
i år har 1 787 mennesker blitt pågrepet og tvangsreturnert
av norsk politi.
Å si at vi ikke gjør
noe som helst for å få til dette, faller på sin
egen urimelighet når det er et faktum at i løpet
av et par års tid er over 4 000 mennesker tvangsreturnert
og fulgt av politiet ut av Norge og
tilbake til sitt hjemland.
Presidenten: Kari Lise Holmberg – til
oppfølgingsspørsmål.
Kari Lise Holmberg (H) [10:37:14]: I gårsdagens Aftenposten sier
statsråden om de papirløse:
«Hovedutfordringen
er å finne dem og sende dem ut av Norge. De har fått
avslag på asylsøknaden og oppholder seg her ulovlig.»
Løsningen er retur, retur, retur. Høyre
kunne ikke ha sagt det bedre selv, og vi gir
statsråden full støtte. Høyre er også imot
amnesti, for alle land som har prøvd det, har dårlige
erfaringer. Problemet med det statsråden
sier, er imidlertid at det kun er retorikk fra statsrådens
side. Det bygger jeg på at praksis tilsier at han ikke
får sin kollega i Justisdepartementet til å følge
samme oppskrift. I år har politiet
uttransportert så få ulovlige innvandrere at store beløp
står urørt på budsjettet.
Da blir mitt spørsmål: Hva
vil statsråden konkret gjøre for å få alle
statsetatene til å jobbe i samme retning for å nå målet
om å returnere personer som oppholder seg ulovlig i Norge?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [10:38:25]: Jeg refererte jo nylig tallene som viser at
det faktisk gjennomføres tvangsmessige returer i et omfang
som etter min mening er forholdsvis betydelig, så det
skal jeg ikke gjenta.
Det er en forenklet analyse å tro
at bare politiet får tak i
deg, så er tvangsmessig retur enkelt å gjennomføre.
Det som veldig ofte er en utfordring, er problemene med å få mottakslandet
til å ta imot dem, hvis man f.eks. mangler id-dokumenter.
Blant de grepene vi gjør i budsjettet for 2008, er at vi
nå oppretter flere nye utlendingsattachéstillinger
ved norske ambassader i viktige mottaksland
som skal bistå politiet i – når
man har pågrepet en person og plassert personen på Trandum
i påvente av utsendelse – å få id-dokumenter
hit. Det vil være norske politifolk
ved utenriksstasjonene i de vanskeligste landene som kan hjelpe
oss med å få opp nødvendige reisedokumenter.
Det er eksempler på tiltak vi nå gjennomfører.
Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:39:36]: Jeg skal prøve å framkalle noen
menneskelige trekk ved statsrådens svar i dag.
Det er tydelig at han aldri har vært
i mørke kjellerlokaler og snakket med familier som sitter
der. Det er klart at statsråden har rett i at det er veldig
mange som har helt klare saker, som er her fordi de ikke
har lov, og som bare skal sendes ut. Men jeg håper
at statsråden kan åpne for en ting,
og det er at veldig mange som er her, kanskje har hatt så grusomme
opplevelser at de faktisk ikke har klart å fortelle
dem. Nå er norsk krigshistorie ganske langt unna
de fleste av oss, men vi har alle historier, sjøl
fra nærmeste familie, som vi ikke orker å fortelle
fordi det er så forferdelig.
Er statsråden åpen for at
det faktisk er noen som ikke har orket å fortelle
alt, og som kanskje ikke har lagt alle kortene
på bordet, men som mener at alternativet er så forferdelig
at man heller velger å være her ulovlig? Kanskje de
bør få en ny sjanse, hvis de vil legge fram hele
historien sin?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [10:40:40]: Jeg vil på det kraftigste ta avstand
fra at vi har et umenneskelig behandlingssystem på dette.
Nå reises det spørsmål om jeg vil ta
initiativ til at de kan få legge fram
nye opplysninger hvis de har det. Det er jo systemet i Norge, det – så lenge
man oppholder seg i Norge og har hatt en sak hos utlendingsmyndighetene,
kan man når som helst fremme en omgjøringsbegjæring.
Hvis man sier at hør her, nå har jeg
en historie jeg må få fortalt,
jeg har ikke greid det før nå, da fremmer
man en omgjøringsbegjæring, og den vil bli behandlet.
Om det er omgjøringsbegjæring nr. 8, spiller ingen
rolle, man har krav på å få den behandlet.
Det er et svært raust system vi har, med tanke på at
det faktisk kan skje ting som gjør at den første
søknaden ikke lenger er den hele
og fulle historien. Det systemet er etablert. Men når man ikke
har nye opplysninger, og ikke får en ny behandling,
så må vi respektere det vedtaket som er gjort.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:41:55]: Mitt spørsmål går til
forsvarsministeren.
En av de viktige anledningene hvor det blir
fremmet synspunkter på norsk forsvarspolitikk, er forsvarssjefens foredrag
i Oslo Militære Samfund, rett bak oss. Han holdt et
slik foredrag mandag. I dette foredraget kommenterer han den sikkerhetspolitiske
situasjonen rundt oss, selvfølgelig i Afghanistan,
men også i vårt eget nærområde.
Her har forsvarssjefen følgende konklusjon:
«Den
viktige og interessante konklusjon fra et militært ståsted
er derfor at det i vår tid og i våre
nærområder ikke kan ses bort fra begrensede
militære operasjoner til støtte for politiske
krav, eller anvendelse av militærmakt som del
av en bredere politisk krisehåndtering.»
Slik jeg har fulgt disse foredragene, har ikke
forsvarssjefen uttalt seg på denne måten og med
en slik tydelighet før. Jeg antar at han har et grunnlag
for å gjøre det. Jeg erindrer at vi for ca. ett år
siden fikk en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt – det
er selvfølgelig et uavhengig institutt – hvor
to forskere la fram en vurdering av nordområdene. De sa
at nå sier vi noe som ikke er helt
politisk korrekt, men gitt visse forutsetninger i vårt
naboland – den russiske føderasjon – kan
man ikke utelukke scenarioer som handler om en mulig begrenset
maktbruk mot oss, om ikke annet for å fremme
politiske hensyn. Jeg tok med denne rapporten på vegne
av den norske delegasjonen til Vestunionens parlamentarikerforsamling,
hvor den ble tatt med i en veldig bred gjennomgang av nordområdene.
Når forsvarssjefen taler på denne
måten og taler så sterkt, klart og tydelig, blir
mitt spørsmål til forsvarsministeren: Hva er hennes
vurdering av den situasjonen som forsvarssjefen her trekker
opp?
Statsråd Anne-Grete
Strøm-Erichsen [10:44:00]: Det første jeg ønsker å si,
er at vi ikke ser på den økte
militære aktiviteten som vi har sett fra Russlands side
i den senere tid, og spesielt i år, som en økt
trussel om et militært anslag mot Norge. Det ønsker
jeg å understreke veldig sterkt. Likevel registrerer
vi at det er økt aktivitet. Vi ser det på antall
flygninger ned langs norskekysten. Vi ser at bare i løpet
av de siste månedene har russiske fly fløyet mer
enn i de ti foregående år til sammen, og vi vet også at i
nord har Russland base for veldig mye aktivitet når
det gjelder øving med militære kapasiteter.
Når man skal planlegge Forsvaret for
fremtiden, betyr det også å planlegge
for det usikre. Det eneste vi vel vet om fremtiden, er at den ikke
er så forutsigbar som den var under den kalde krigen når
vi hele tiden forholdt oss til én fiende, som
var litt enklere å forholde seg til. Slik er det ikke
lenger. Vi må forholde oss til noe som er utforutsigbart.
Det betyr at vi må innrette Forsvaret mot stadig omstilling – vi
må kunne handle raskt, og vi må ta høyde
for at det kan oppstå situasjoner hvor det kan være
nødvendig å bruke Forsvaret i våre
nærområder.
Odd Einar Dørum (V) [10:45:51]: Jeg er helt klar over at forsvarssjefen ikke
snakker om den kalde krigen. Tvert imot snakker man om noe i vår
tid, i nordområdene, på basis av enormt store
naturrikdommer, store utfordringer
og økonomiske interesser. Det er i den sammenhengen man
bruker ordene «ikke kan ses bort fra begrensede militære
operasjoner». Jeg oppfatter forsvarsministerens svar her
i dag som en bekreftelse på at dette er en vurdering som
under gitte omstendigheter er felles mellom forsvarssjefen
og forsvarsministeren. Det synes jeg det er viktig å konstatere,
for hvis ikke hadde jeg vært dypt bekymret.
Så mitt spørsmål
blir: Når vi har en slik situasjon at man ikke
kan utelukke at man i gitte situasjoner kan bli utsatt for det forsvarssjefen
kaller «begrensede militære operasjoner til støtte
for politiske krav, eller anvendelse av militærmakt
som del av en bredere politisk krisehåndtering»,
hvilke konsekvenser ser da forsvarsministeren for seg at man skal
kunne ta høyde for og planlegge for, for å møte
en slik situasjon?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:46:53]: La meg først peke på noen
av de områdene som gjør at det kan oppstå situasjoner – det
er jo spesielt kampen om ressurser, hvor energi er en
veldig strategisk ressurs. Mye av den energien som utvinnes utenfor
norskekysten, også i nord, er andre
deler av Europa, spesielt, helt avhengig av.
Når det gjelder hvordan vi skal innrette
Forsvaret vårt, er det slik at vi fra Regjeringens side
har satt nordområdene sterkt i fokus. Det har vi også gjort
i Forsvaret. Derfor ønsker vi en sterk tilstedeværelse
i nord, både av Hæren, av Luftforsvaret
og, når det gjelder seiling, av Sjøforsvaret.
Med alle de kapasitetene vi har til sammen, og som spiller
sammen i det nye Forsvaret, mener vi at vi også tar høyde
for en tilstrekkelig og god overvåking i nordområdene.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Jan
Petersen.
Jan Petersen (H) [10:48:09]: Russland velger altså å tale
ved bl.a. bruk av militær tilstedeværelse, og
det er et språk som jeg forstår at Regjeringen
mener at også vi bør tale – derfor
satsingen på nordområdene. Men problemet er
jo at vi nå ser stadig nedadgående budsjetter,
og vi ser at forsvarssjefen i sin studie jo faktisk foreslår å fase
ut en hel klasse av fartøyer.
Da er mine spørsmål
til statsråden: Mener hun virkelig at det på sikt
er mulig å opprettholde en
nordområdesatsing med stadig nedadgående budsjetter?
Og er det ikke slik at det langtidsprogrammet vi nå skal
begynne behandlingen av, må føre til
at budsjettpilene igjen peker oppover?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:49:00]: Å tale ved militær
tilstedeværelse betyr at vi skal være til stede,
at vi skal hevde vår suverenitet, og at vi skal vise
at vi bryr oss om våre nærområder
enten det er til lands eller til vanns.
Når det gjelder det spesifikke spørsmålet
om man skal ta ut en klasse av fartøyer, er representanten
Petersen vel kjent med det arbeidet som foregår med neste
langtidsplan – der vi ennå ikke
er kommet halvveis – og også når det
gjelder hvilken struktur det skal være på alle våre
militære kapasiteter og hvordan strukturen totalt sett
skal være inn i neste langtidsperiode. Denne
saken vil bli lagt frem for Stortinget før påske, etter
det tidsmønster som også representanten
Petersen er kjent med.
Presidenten: Per Ove Width – til oppfølgingsspørsmål.
Per Ove Width (FrP) [10:50:11]: Jeg synes statsråden er veldig defensiv
i forhold til den talen forsvarssjefen holdt i Oslo Militære
samfund her om dagen. Han antydet faktisk noe han ikke
har gjort tidligere, og det er ganske bemerkelsesverdig,
nemlig at her kan det bli mindre anslag fra russisk side.
Da må jeg spørre statsråden: Hva har hun
gjort i forhold til det? Har hun tatt høyde for
at slike ting kan skje? Vi ser nå at ingenting har skjedd
i Nord-Norge med hensyn til Forsvaret – jeg mener, nesten
ingenting, faktisk. Det finnes omtrent ikke én
norsk soldat i Finnmark, f.eks. – dette har jeg påpekt
tidligere. Det finnes en god grensevakt, men ellers nesten ingenting.
Det er nå også forslag om å legge
ned Porsangermoen, og dermed forsvinner alt. Hvor er vår
beredskap – det har jeg også spurt om
tidligere – både oppå vann
og under vann? Når vi vet at russerne fører store
troppeansamlinger opp mot norsk grense i nord, synes jeg dette er
foruroligende.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:51:20]: Jeg ønsker ikke å bidra
til noe nytt kald krig-scenario, for vi er ikke der. Men
jeg er helt enig med representanten Width i at det er viktig at
vi viser vår tilstedeværelse i nord. Det er viktig
at vi viser at vi bryr oss, at dette er vårt område,
og at vi vil hevde vår suverenitet over de store områdene
der.
Når det gjelder hvordan vi gjør
dette, er det jo nettopp ved å seile, ved å arrangere
store øvelser i nord, som f.eks. Hæren gjør
med alliert trening osv., og ved å ha kampfly og overvåkingsfly,
radarkjede, u-båter – alt dette til sammen er
jo det som skal til for å gi oss det eksakte situasjonsbildet
til enhver tid. Dette er et situasjonsbilde som vi følger
fra time til time og fra dag til dag. Det er
det aller viktigste vi kan gjøre for å skaffe
oss en forståelse av den situasjonen som vi til
enhver tid står i.
Presidenten: Jan Sahl – til oppfølgingsspørsmål.
Jan Sahl (KrF) [10:52:38]: Forsvarssjefens tale var uhyre interessant,
og den gav en del nye perspektiver. Det ene gjaldt utfordringene
i nord, og de konsekvenser det har. Samtidig brukte forsvarssjefen
mye tid på å beskrive den internasjonale operasjonen
vi er spesielt inne i nå, nemlig i
Afghanistan. På mange måter konkluderte han på to
vis. På den ene siden står vi overfor nye og svære
utfordringer – han brukte
ganske sterke ord om det, knyttet det til situasjonen
i nord og grunngav forsvarsstudiene ut fra det. På den
andre siden sa han at der vi kan hente erfaringer, er
i internasjonale operasjoner ute. Med vår spisse ende
lærer vi å føre krig, og det
vil hjelpe oss når en kritisk situasjon oppstår
hjemme. Da er mitt spørsmål: Vil det nå være
et mål i seg selv å delta i internasjonale operasjoner?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:53:41]: Når Norge deltar i internasjonale
operasjoner, f.eks. i Afghanistan, er vi der som ett av NATO-medlemmene som
har sagt ja til FN – vi påtar oss det oppdraget
i Afghanistan. For å forberede våre
soldater til et oppdrag i Afghanistan, må man trene. Den
treningen skjer ofte i Nord-Norge – i Troms,
for å være veldig spesifikk. Det er på en måte
det reelle bildet av det hele. Det er slett ikke slik
at vi skal delta i internasjonale operasjoner fordi hæren
vår får trening, men når man øver
og trener hjemme og for så vidt praktiserer i internasjonale
operasjoner, er det en dynamikk her; ting er avhengige av hverandre.
Når vi deltar i internasjonale operasjoner, er det ikke
minst i solidaritet med de menneskene vi er satt til å både
beskytte og hjelpe.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Per Ove Width (FrP) [10:55:06]: Jeg har et spørsmål til forsvarsministeren.
Jeg skal ikke ta opp legesituasjonen
i Afghanistan nå. Den prosessen
overlater vi til høringene som kontroll- og konstitusjonskomiteen
skal ha på et senere tidspunkt. Men det jeg har lyst til å ta
opp, er hukommelsen til statsråden. Hun har tidligere vært
ute i media og sagt ting som hun ikke husker. Etter
at man har gått litt hardt inn på henne, har hun
likevel husket. Dette gjelder altså legesituasjonen,
tross alt.
Så i VG i dag opplever vi igjen at
statsråden er ute og ikke husker. Det vi snakker
om, er tross alt sikkerheten til våre soldater, ikke
minst i Afghanistan. Derfor må jeg ganske enkelt
spørre statsråden: Er det nå mer hun ikke husker
om sitasjonen i Afghanistan? Kan vi vente at det kommer mer ut av
skapet etter hvert? Jeg synes det er ganske
foruroligende, egentlig, at vi har en statsråd som husker
så lite. Så hva er da det neste? Kan vi vente
oss mer?
Statsråd Anne-Grete
Strøm-Erichsen [10:56:28]: Jeg skal begynne med det som er det viktige
i denne saken, og det er sikkerheten til våre
soldater.
Siden jeg tiltrådte som forsvarsminister,
har jeg vært særdeles opptatt av sikkerheten til
soldatene våre, både hjemme og ute.
Jeg har vært opptatt av at de skulle ha det rette utstyret,
den rette treningen, den rette forberedelsen, og at de skulle være
i stand til å gjennomføre det oppdraget de har.
Det betyr bl.a. at man må ha leger – for det er det
representanten henspiller på. Det som har vært
en utfordring for Forsvaret gjennom flere år,
har faktisk vært å skaffe et tilstrekkelig antall
leger, særlig spesialister. Så dette har vi fokusert
mye på siden jeg tiltrådte. Det har vært
en utfordring. Jeg er veldig glad for at når det gjelder spesialisttjenesten – spesielt
til Meymaneh, som er det sårbare punktet – er
den nå på plass. Vi har med forutsigbarhet både
kirurg og anestesilege frem til 1. april, og vi jobber intenst og
aktivt hver eneste dag for å ha en mer forutsigbar ordning
etter det.
Per Ove Width (FrP) [10:57:53]: Jeg var ikke ute etter å få en
redegjørelse om legesituasjonen. Den overlater vi som sagt
til senere høringer. Men jeg var ute etter om
det er mer Stortinget bør vite om i forbindelse
med Afghanistan, noe som statsråden nå kan komme
på, men som hun tidligere tydeligvis ikke har
husket i forbindelse med disse rapporteringene vedrørende
legesituasjonen i Afghanistan. Hun kan altså ikke
huske det. Så går hun tilbake, og så husker
hun litt likevel. Jeg synes dette er foruroligende. Det er, som
sagt, tross alt soldatenes sikkerhet vi snakker om. Det er veldig
viktige ting – livsviktige ting – og da synes
jeg det er litt skremmende at statsråden stadig
må gå tilbake i hukommelsen og tenke på de
rapporteringer hun har fått, kanskje også rundt
andre ting i Afghanistan
som hun ikke husker. Er det da noe mer hun ikke
husker?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:58:47]: Det er ikke så lett å referere
det man eventuelt ikke husker, som det blir
spurt om her. Jeg tror ikke min hukommelse er særlig
mye dårligere enn andres.
Når det gjelder legesituasjonen og
sikkerhetssituasjonen i Afghanistan, er det noe jeg i veldig høy
grad fokuserer på. Men jeg er sikker på at hvis
representanten Width ble spurt om en spesiell sak han ble orientert
om for et og et halvt år siden, er det ikke sikkert
at engang representanten Width hadde klart å huske det.
Så, for å være helt presis,
og for å la det være helt klart: Fra
første dag jeg tiltrådte som statsråd,
har jeg vært opptatt av sikkerhet. Jeg har vært
opptatt av leger. Det har vært en kjempeutfordring å få det
til. Derfor er jeg, helt sikkert i likhet med representanten Width,
veldig glad for at vi nå har en forutsigbar legesituasjon
fremover, slik at dette kan være med og bedre
sikkerheten for soldatene våre.
Presidenten: Det bli to oppfølgingsspørsmål – først Odd
Einar Dørum.
Odd Einar Dørum (V) [11:00:12]: Jeg holder meg til den tradisjon at det Stortinget
vet, det vet Stortinget. Og vet ikke Stortinget noe, har
man spilleregler for det.
Mitt spørsmål til statsråden
tar utgangspunkt i det jeg oppfatter var anliggendet også til
representanten Width, nemlig sikkerheten i Afghanistan. Så spørsmålet
mitt går ikke på legesituasjonen, den
har vært behandlet før, og heller ikke
på fortiden, den kommer i kontroll- og konstitusjonskomiteen,
men på det rent materielle. Norge har oppgradert
gamle transportfly, som har beskyttelse som sikrer dem ved operativ
bruk. Vi vet at Norge skal bruke helikoptre,
og vi vet at noen av helikoptrene våre
er vel brukt.
Så mitt spørsmål
til statsråden er: Gjør nå Regjeringen seg
tanker om hvorvidt man skal investere eller satse mer på å sikre
den rent materielle sikkerheten for soldatene våre
operativt i felt i Afghanistan? Jeg spør på den
måten, for det er ikke lenge siden vi hadde et
hastekjøp i denne salen av nye transportfly, fordi man
anså det som viktig. Og jeg anser sikkerhet i Afghanistan
for soldatene som særdeles viktig.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:01:19]: Jeg deler representanten Dørums vurdering
av at sikkerheten til soldatene våre er svært
viktig. Derfor er jeg også veldig glad for at
det ble et vedtak i Stortinget om å kjøpe nye
transportfly. Det ser vi er særdeles viktig. Den store
utfordringen er jo at det første flyet ikke blir
levert før i slutten av 2008, men det følger i
hvert fall den planen som også ble gjort kjent
da disse flyene ble kjøpt inn. Så dette er en
investering som er gjort, ikke minst i transportsikkerhet,
i Afghanistan.
Når det gjelder helikopter, er det
noe som Regjeringen har vurdert og også fått
tilslutning til under konsultasjon i DUUK, at det er et viktig tiltak
for å kunne ha bedre medisinsk evakueringskapasitet.
Vi skal ha opptil tre helikoptre i Afghanistan. Vi bygger fasiliteter
til disse i Afghanistan. Vi gjør alt dette for å bedre
sikkerheten.
Presidenten: Per Roar Bredvold – til oppfølgingsspørsmål.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:02:40]: Jeg vil gjerne fortsette med sikkerheten til våre
norske jenter og gutter i Afghanistan.
I et spørretimespørsmål like
før den tragiske dødsulykken hvor en norsk soldat
ble drept av en veibombe, spurte jeg hvor raskt man kunne bytte
ut deler av bilparken der nede, spesielt bytte ut upansrede,
slitte kjøretøy med nye, pansrede biler. Jeg fikk
da til svar at Forsvaret har et prosjekt på gang med å bytte
ut 110 biler, men på grunn av at dette ikke var
hyllevare, ville det ikke kunne iverksettes før
i andre halvdel av 2008 – det vil si om ett år.
Svaret gjorde meg svært frustrert.
Jeg tok noen telefoner, og i løpet av én time
kunne jeg ha bestilt 25 pansrede Toyota Landcruiser/Hilux,
samme type bil som den norske soldaten
ble drept i, dog var den upansret. Det skulle heller ikke
stå på leveringstid. Bilene kunne leveres Kabul internasjonale
flyplass på mindre enn sju dager. Andre
firmaer jeg var i kontakt med, kunne også levere,
og dette har jeg skriftlig bekreftelse på.
Da blir mitt spørsmål til
statsråden: Hvorfor går ikke Forsvaret
ut og kjøper utstyr som ivaretar sikkerheten til våre
norske jenter og gutter?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:03:50]: I ISAF-operasjonen i Afghanistan
har vi ca. 77 pansrede kjøretøy. Vi har også en
rekke upansrede kjøretøy, og avhengig av hvilket
oppdrag som skal utføres, vurderer man om man skal velge
et pansret eller et upansret kjøretøy. Jeg
har bare lyst til å si at det ikke
er slik at bare kjøretøy er pansret,
så er de pr. definisjon sikre. De kan være
sikrere i noen tilfeller, men det er slett ikke
noe entydig svar på det.
Når det gjelder utskifting, har vi
et prosjekt på gang, men som dessverre
tar tid, ved å kjøpe Iveco-kjøretøy
som vi har 25 av fra før. Det tar tid, for dette er ikke
hyllevare. Vi vurderer igjen en hurtiganskaffelse for å skaffe
oss flere kjøretøy, for det er helt klart at kjøretøyene
i Afghanistan blir veldig fort utrangert,
slik at vi må ha en stor kjøretøypark.
Dette har vi til løpende vurdering, og vi vil se om vi
kan komme oss inn i andre lands produksjonslinjer.
Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.
Ivar Kristiansen (H) [11:05:12]: Mitt spørsmål går til
olje- og energiministeren.
Rett foran FNs store møte
neste uke på Bali, og sett i lys av at Kyoto-avtalen nå begynner å løpe
fra årsskiftet av, er spørsmålet rett
og slett: Hvorfor kommer ikke Regjeringen som lovet på banen
med vilkår for produksjon av ny fornybar
energi i Norge som er konkurransedyktig med vilkårene
i våre naboland eller i resten av Europa?
Vi har i dag fått avdekket at nasjonen ikke
er beskjeden med å samle inn såkalte grønne
skatter. I år tar staten inn 55 milliarder kr i såkalt
grønne skatter. Lite av dette går tilbake
til støtte til produksjon av ny fornybar
energi. Skal vi lykkes i vår egen klimapolitikk eller
den internasjonale klimapolitikken, må vi bygge bro mellom
det fossile og det fornybare samfunn.
Jeg går ut fra at statsråden
er godt kjent med at vi neste år får en rekordartet økning
i klimautslippene i Norge. For å møte
denne utfordringen ser vi at vilkårene for produksjon
av ny fornybar energi i Norge blir dårligere.
Man kjører inn skatteskruen overfor de lavest hengende
fruktene innenfor produksjon
av mikro-, mini- eller småkraftverk. Vi ser at
de beste, største og mest robuste kreftene i Norge velger å investere
og satse i utlandet, ikke bare Hammerfest Energi,
Fred. Olsen og Statkraft, men også en rekke gründere.
Alf Bjørseth f.eks. slår fast at han velger Tyskland,
for når han skal iverksette et stort
prosjekt på havvindmøller, viser han til at forholdene
i Tyskland er så mye, mye bedre enn i Norge.
Statsråd Åslaug
Haga [11:07:19]: La meg bare først si at
jeg er glad for det engasjementet som jeg opplever er i Stortinget
når det gjelder fornybar energi. Regjeringa har store ambisjoner
når det gjelder fornybar energi. I de 61 punktene som Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har lagt
fram i forbindelse med klimaforliket, registrerer jeg også at
fornybar energi står høyt på dagsordenen.
Jeg ser fram til de drøftingene som vi skal ha om klimaforliket
totalt, inkludert de drøftingene som da vil finne sted
om fornybar energi.
Vi er i ferd med å etablere
vår elstøtteordning, som har vært til
behandling i Stortinget. Den skal vi få på plass
så raskt som mulig over nyttår. Det er en ny måte å jobbe med
fornybar energi på. ESA stiller fortsatt noen
spørsmål ved ordningen. Jeg hadde håpet
at vi skulle ha den operativ fra 1. januar. Signalene fra ESA er
nå at de kanskje ikke greier å bli ferdig,
men vi skal få ordningen på plass så fort
som overhodet mulig. Elstøtteordningen er viktig.
Så registrerer jeg, som representanten
sier, at vi får store investeringer i utlandet på fornybar
energi som jeg gjerne skulle sett at vi hadde i Norge. Derfor kommer
vi til å sette i gang en full gjennomgang av de ordningene
vi har, også det som ligger inne i
elstøtteordningen nå, med sikte på å sikre
oss at vi for framtida får en betydelig og langt større
produksjon av fornybar energi i Norge
enn vi har i dag.
Ivar Kristiansen (H) [11:09:23]: Det var ikke noe spesielt
beroligende svar som ble presentert her i dag. Jeg går
ut fra at statsråden er hjertens enig i at den dårligste
og dyreste løsningen er å vente. Dagens regjering
er nå i gang med sitt tredje regjeringsår.
På denne sektoren har vi sett en politisk handlingslammelse
nesten uten sidestykke, mye preget av veldig store ord. Statsrådens
forgjenger sa for ett år siden, da han la frem Regjeringens
plan for en støtteordning for fornybar energi, at dette bare
slo fast Norges ledende posisjon innen utvikling av fornybar energi. Åslaug
Haga sa selv nylig til Aftenposten: «Jeg blir urolig når
jeg registrerer at de store investeringene innenfor
fornybar energi skjer utenfor Norge.» Dette beskriver bare
at statsråden selv er enig i Høyres beskrivelse.
Statsråd Åslaug
Haga [11:10:32]: Uansett hvordan man snur og vender på det,
foregår det en historisk satsing på fornybar
energi i Norge i dag. Satsingen er omfattende. Bare
for 2008 legger vi opp til en dobling av innsatsen gjennom Enova.
Det er et avgjørende viktig virkemiddel. Fornybarsatsingen
vår representerer et klart brudd med det som var situasjonen
før vi overtok.
Elstøtteordningen er også en
helt ny konstruksjon. Vi hadde håpt at vi kunne lagt grønne
sertifikater til grunn. Vi ble ikke enig med svenskene
om byrdefordelingen når det gjelder grønne sertifikater.
Derfor har vi valgt å satse på elstøtteordningen.
Den skal opp og stå så raskt som mulig over nyttår.
Jeg har godt håp om at elstøtteordningen og den
store satsingen gjennom Enova skal gi viktige resultater raskt.
Presidenten: Av hensyn til tiden, redegjørelsen
og tillyste høringer blir det ett oppfølgingsspørsmål – Torbjørn Andersen.
Torbjørn Andersen (FrP) [11:11:49]: Da statsråden tiltrådte,
gikk hun høyt på banen og lovte å få fart
på satsingen på fornybar energi i Norge. Vi skal
ha konkrete resultater, og det fort, uttalte statsråden
for litt siden. Nå ser vi at flere prosjekter for fornybar
energi flagges ut av Norge til land som har langt bedre
rammevilkår for satsing på fornybar energi, f.eks.
vindkraft. Blant annet mener Bellona at Regjeringens satsing
på fornybar energi er latterlig dårlig fordi en ikke øker
satsene i støtteordningen. Også norsk
industri og Industribedriftenes landsforening
er skuffet. Da er mitt spørsmål: Ser virkelig
statsråden det nå som realistisk å nå målet
om 12 TWh fornybar energi innen 2010 og hele
30 TWh innen 2016, når vi ser hvor tregt det
går med å bygge ut ny fornybar energiproduksjon
innenfor de rammebetingelsene som Regjeringen hittil
har lagt til grunn?
Statsråd Åslaug
Haga [11:12:55]: Det er faktisk ikke riktig at satsingen
på fornybar energi går saktere enn forutsatt.
Enova ligger langt foran de målene som organisasjonen har
satt seg på dette feltet, og det skal vi glede oss stort
over. I tillegg til at Enova allerede ligger foran de målsettingene
som er definert for dem, så godt som dobler vi innsatsen
på feltet for fornybar energi til neste år. Det skjer
fantastisk mye spennende rundt omkring i Norge på dette
feltet. Det er et formidabelt engasjement, noe vi f.eks. ser nå når
vi er i ferd med å få på plass en egen
strategi for bioenergi, som vi skal ha klar den 1. februar.
Dette ufattelig pessimistiske perspektivet
som opposisjonen har en tendens til å presentere når
det gjelder fornybar energi, er rett og slett ikke riktig.
Det skjer fantastisk mye spennende, og vi skal gjøre alt
vi kan framover for å få det til å skje enda
fortere.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå over.