Stortinget - Møte onsdag den 30. januar 2008 kl. 10

Dato: 30.01.2008

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 16

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:54:47]: «Oslo opplever en voldsom økning i tagging. Økningen har vært særlig markant etter at Oslo bystyre vedtok å opprette en lovlig kommunal taggevegg. I særlig grad har taggingen gått ut over Oslos T-banevognsett, hvor opprydning etter tilgrisingen er beregnet å koste nær 70 millioner kroner. Tagging fører til forslumming, og forbindes av mange med utrygghet.

Hva har statsråden tenkt å foreta seg for å få bukt med problemet, og hvilken straff mener statsråden er egnet for dem som blir tatt for ulovlig tagging?»

Statsråd Knut Storberget [12:55:25]: La meg først si at ulovlig tagging er noe svineri. Men det er en utfordring som ikke bare Justisdepartementet må rå med; det er viktig at mange tar ansvar for den problemstillingen. Vi kommer ikke til å løse problemet med tagging med straffereaksjoner alene, slik spørsmålet nærmest legger opp til.

For å sikre nøyaktig og oppdatert informasjon om problemet med tagging i Oslo hadde jeg i begynnelsen av januar i år - det er ikke så lenge siden - et møte med en rekke representanter fra Oslo kommune, deriblant Fremskrittspartiets Peter N. Myhre. Ledelsen i Politidirektoratet og Oslo politidistrikt var også til stede på dette møtet. Det var et godt møte.

Fra kommunens side ble det gitt en detaljert beskrivelse av omfanget av taggingen, et omfang som framstod som meget alvorlig - med stor skade og etter mitt skjønn en aktivitet som også bidrar til å gi signaler utad til både yngre og eldre om en atferd overfor fellesskapet som er helt uakseptabel. Derfor er det viktig for Regjeringa å forebygge bedre og skape trygghet også ut fra en slik problemstilling. Bedre forebygging skjer gjennom et godt og strategisk samarbeid mellom lokale aktører. For å styrke og ansvarliggjøre den lokale samhandlingen satser Regjeringa aktivt på etablering av politiråd. Dette er spørsmål som det er naturlig å henføre nettopp til slike arenaer der bl.a. toppledelsen i det lokale politidistriktet og toppledere i kommunen får møte. I Oslo ble politiråd etablert i 2007. Med bakgrunn i gode strategiske analyser skal de sammen bidra til at det iverksettes tiltak for bl.a. å forebygge tagging og annen form for kriminalitet.

Kommunen gav i møtet uttrykk for at de er klar over sitt ansvar for å forebygge og bekjempe tagging innenfor byens grenser. Det har over tid vært et tett samarbeid mellom kommunale instanser, politi og Oslo Sporveier for å takle utfordringene. Kommunen har også benyttet vaktselskaper for å patruljere utsatte områder.

Økningen i taggingen i fjor, særlig rettet mot de nye T-banesettene, gjorde likevel kommunen bekymret med tanke på politiets ressurser til å møte problemet. Det hersket en oppfatning om at Oslo-politiet de siste par år ikke hadde prioritert innsatsen mot taggingen.

I forkant av møtet i departementet hadde imidlertid Oslo politidistrikt og de ansvarlige for T-banedriften hatt et møte der det ble lagt en felles strategi for dette. Et sentralt element her er å styrke samarbeidet mellom politiets operasjonssentral og operasjonsledere ved T-banen. Et tettere etterretningssamarbeid og opprettelse av kontaktpersoner ved de ulike politistasjonene inngår nå også i denne strategien. Det mener jeg er helt avgjørende hvis politiet skal lykkes i dette arbeidet.

Jeg ble beroliget av å høre om de organisatoriske grep som nå blir foretatt fra både kommune og politi, altså de ansvarlige parter, for å takle denne utfordringen. Med de økte ressurser politiet har fått tilført den senere tid, også i Oslo, står vi etter min mening ikke overfor et tilfelle av ressursmangel.

For å kunne forvisse meg om at samarbeidet mellom kommune og politi fungerer etter intensjonen, foreslo jeg overfor partene i møtet at vi møtes hos Oslo T-banedrift - da blir det en T-banetur - til sommeren og tar en ny gjennomgang av situasjonen.

Det er også stilt spørsmål om hvilken straff som er egnet for dem som blir tatt for tagging. Oslo kommune opplyste på møtet at de i fjor anmeldte 2 500 tilfeller av tagging. Kommunens representanter hadde et meget nyansert syn på hvem som står bak denne taggingen. Det dreier seg på den ene siden om personer fra et mer militant miljø - som det ble beskrevet som - som opptrer truende og voldelig i møte med sporveisansatte, altså en helt uakseptabel atferd. På den andre siden ser de unge gutter som lar seg lede til å delta i skadeverk. Jeg sier dette fordi straffereaksjonene må være varierte.

Kommunen møter ca. 50 ganger i året i Konfliktrådet, der de konfronterer den yngste gruppen taggere med konsekvensene av deres handlinger og inngår avtaler med lovbryterne. Kommunen følte at bøtereaksjoner mot denne gruppen ble for spedt, og mener at prosessen i en konfliktrådsbehandling er bedre egnet. Det er jeg helt enig i.

Samtidig ivrer kommunen sterkt for hardere straffer for den gruppen taggere som gjennom år har drevet sin samfunnsskadelige virksomhet, som organiserer virksomheten og aktivt rekrutterer andre, og som tyr til vold mot de sporveisansatte. Det er jeg også helt enig i. Jeg ble imponert over kommunens nyanserte syn på hvordan man skal straffe og reagere overfor taggere. Jeg tror det er veldig nyttig. Jeg slutter meg til kommunens syn i så måte. Det er avgjort viktig at man har mulighet til å reagere i konfliktråd, slik at folk, særlig yngre, bl.a. kan bli satt til å rydde opp etter seg og vaske og rengjøre. Etter min oppfatning tilbyr nettopp lovverket vårt strafferammer og reaksjonsformer som gjør det mulig å gi slike godt tilpassede reaksjonsformer, enten det er snakk om robuste fengselsstraffer mot sentrale personer i miljøet, eller overføring av straffesaken til konfliktrådsbehandling for dem som for første gang utøver skadeverk. I så måte er jeg glad for at vi her i Stortinget, også inkludert Fremskrittspartiet, har vært så ivrige etter å bygge ut konfliktrådsordningen nettopp for å møte denne typen kriminalitet, hvor man gir folk en anledning til aktivt å rette opp skade, og ikke bare passivt sitte og sone.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [13:00:56]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg har også fått inngående referat fra det møtet som statsråden refererte til. Men nå unngår statsråden selve kjernen i spørsmålet. Det er slik at taggingen var relativt minimal i 2005. Den var altså bekjempet i stor grad på grunn av byrådets raske reaksjon på tagging. Så fikk vi det fatale vedtaket i Oslo bystyre 15. mars 2006, da det ble lov for bydelene å vedta å ha lovlige taggevegger. Det har ført til en enorm oppblomstring av også ulovlig tagging. Et politisk vedtak har altså fått den typen negative konsekvenser.

Jeg antar statsråden har en viss innflytelse på sine partikollegaer i Oslo rådhus, og Oslo Arbeiderparti var det partiet som ivret mest for denne lovlige taggeveggen. Vil statsråden ta initiativ overfor Rune Gerhardsen i Oslo rådhus, slik at Arbeiderpartiet snur i denne saken og går imot å ha disse lovlige taggeveggene, som politiet misliker veldig sterkt?

Statsråd Knut Storberget [13:01:59]: Jeg tror vi skal være varsomme med å gi et altfor enkelt bilde av årsakene til taggingen i Oslo. Hvis vi tror vi løser denne utfordringen ved å reversere et politisk vedtak gjort på et tidspunkt i Oslo bystyre, tror jeg vi alle kommer til å bli skuffet. Så enkel er ikke kriminalpolitikken. Så enkel er heller ikke håndteringen av tagging. Jeg er ikke sikker på om de konklusjoner som representanten nå trekker, er riktige.

Vi har god dialog med våre lokale partifolk i Oslo. Men jeg vil heller anbefale at Fremskrittspartiets representant nå benytter anledningen til å ta kontakt med bl.a. Arbeiderpartiets folk i Oslo bystyre for å høre om de gode erfaringene som bl.a. Rune Gerhardsen i sin tid gjorde som byrådsleder i forhold til å bekjempe tagging, hvor man fikk gode tiltak som også bidrog til resultater.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [13:02:57]: Byrådet, som jeg nevnte i sted, hadde nesten bekjempet taggingen i Oslo i 2004-2005. Det kan også politiet bekrefte. Så kom det et vedtak i Oslo bystyre om at man skulle ha en lovlig taggevegg. Konsekvensen av dette har blitt en tilgrising, bl.a. tilgrising av T-banevogner, også inni T-banevogner, som det har kostet Oslo Sporveier 70 mill. kr bare å rense. Det er det som er sannheten. Vi har også opplevd ren vandalisme, hvor noen har kastet ti liters malingsspann fra planovergang ned på vogntog i fart. Det er også en konsekvens av dette. Når politiet i dag oppdager folk med bæreposer med spraymaling, kan de ikke gjøre noe, for de sier at de skal ned til den lovlige taggeveggen på Hausmania for å tagge på den lovlige veggen. For to år siden kunne de konfiskere dette. Det kan de ikke gjøre i dag. Selv om selvfølgelig ikke ett politisk vedtak har all skyld, bør vi ikke skape flere problemer for oss selv som politikere når politiet allerede mangler ressurser, og vi sløser bort ressurser som Oslo Sporveier kunne bruke for å bedre kollektivtrafikken i Oslo. Det er et enkelt vedtak vi kan gjøre, og vi kan iallfall gjøre det beste vi kan som politikere for å gjøre det vanskeligst mulig å tilgrise privat eiendom rundt omkring i denne byen.

Carl I. Hagen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Knut Storberget [13:04:05]: Det var jo ikke noe spørsmål, så jeg bare hører at representanten Tybring-Gjedde har oppfatninger om diskusjoner i Oslo bystyre. Det bør han kanskje adressere til politikere i Oslo bystyre.