Stortinget - Møte onsdag den 13. februar 2008 kl. 10

Dato: 13.02.2008

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 16

Odd Einar Dørum (V) [13:05:03]: Jeg har dette spørsmålet til statsråden:

«Vi har mange graverende og sjokkerende eksempler på eldre og syke mennesker som har blitt skrevet ut fra Ullevål universitetssykehus uten å være ferdig utredet. Dette uttalte bydelsoverlegen i Nordre Aker. Virkeligheten bak en slik beskrivelse bidrar ikke til å sikre verdighet for eldre med komplekse sykdomsbilder.

Hva vil statsråden gjøre for å bedre samarbeidet mellom det statlige og det lokale helsetilbudet for syke eldre i livets sluttfase?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:05:35]: Sjuke eldre vil ha behov for helsetjenester og hjelp fra mange. Kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten må sammen utgjøre et behandlingsnettverk rundt den enkelte bruker - samhandlinga må altså fungere. Situasjonen som er beskrevet i Nordre Aker Budstikke, om samhandlinga mellom Ullevål universitetssykehus og bydel Nordre Aker i Oslo, er sjølsagt ikke slik vi vil den skal være. Sjuke eldre har akkurat de samme rettigheter til helsetjenester som alle andre. Det er et kjempeviktig mål å legge til rette for et helhetlig tilbud, slik at sjuke eldre mennesker kan leve et godt liv med best mulig funksjonsevne så lenge som mulig.

Derfor er det å få til en bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten noe av det viktigste vi bør drive med i tida framover, slik jeg ser det. Det er bakgrunnen for at Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund i juni i fjor undertegnet en treårig nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet. Et viktig formål med denne avtalen er at den skal føre til at alle kommuner og alle helseforetak inngår lokale samhandlingsavtaler. Hvordan skal vi håndtere situasjonen når en person skal ut av et sjukehus, tilbake til kommunen, og ikke kan dra til sin egen bolig med én gang? I den rammeavtalen har vi framhevet to områder der det er særskilt behov for god samhandling. Det gjelder sjølsagt helsetjenester, og det gjelder inn- og utskrivningspraksis, hvor vi ser at det er utfordringer. Vi anbefaler helt klart at rutiner for inn- og utskrivningspraksis mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten blir beskrevet i de lokale avtalene - altså at man helt konkret inngår avtaler om hvordan dette skal skje. Hvem har ansvaret for sjukehuset? Hvem i kommunen har ansvaret når folk skal ut og inn av sjukehus? På den måten kan vi både sikre god informasjonsflyt, som er bra og avgjørende for god kvalitet på behandlinga, og forutsigbare og gode behandlingsforløp for dem det gjelder.

Å styrke samhandlinga med primærhelsetjenesten har hele tida vært ett av mine aller viktigste styringsbudskap til de regionale helseforetakene. Det begynner nå i deler av landet å bære frukter. Det bygges opp samhandlingstiltak over hele landet, f.eks. innenfor kompetanseutvikling, sjukehjemstilbud der primær- og spesialisthelsetjenesten samarbeider, såkalt intermediære enheter, med gode resultater, og mobile team, det at en drar ut fra sjukehus til sjukehjem eller der eldre er - for å nevne noen av de tiltakene som er viktige for de sjuke og eldre som trenger det.

Jeg vil også nevne en ordning som heter praksiskonsulentordninga, som rett og slett går ut på at en fastlege eller annet helsepersonell fra primærhelsetjenesten samarbeider tett, er i en sjukehusavdeling på et sjukehus. Det har blitt en stor suksess, fordi denne koordinatorens hovedoppgave er å hjelpe pasienten på veien gjennom helsetjenesten, slik at han eller hun nettopp opplever en sammenhengende behandlingskjede. De aller fleste sjukehus har nå opprettet slike stillinger for praksiskonsulenter. Jeg fikk nylig tilbakemelding fra de regionale helseforetakene om at det nå er 133 personer som jobber på den måten. Det er imponerende, og jeg mener det er et flott eksempel på et godt samhandlingstiltak - og vi utvider det med 20 til i løpet av dette året.

Når det så gjelder samarbeidet konkret mellom Ullevål universitetssjukehus og bydelene spesielt, har Helse Sør-Øst informert meg om at det er flere tiltak på gang for å styrke samhandlinga. Det er nå etablert faste samarbeidsfora mellom sjukehuset og bydelene: Ett samarbeidsforum på administrativt nivå, og ett på faglig nivå. Jeg er informert om at det forumet som møtes på administrativt nivå, nå skal møtes oftere, nettopp fordi det er et stort behov for å diskutere hvordan vi skal finne fram til felles ordninger. Det er også besluttet å arrangere en felles fagdag for å diskutere hvordan dette skal løses for utvalgte pasientgrupper. På den fagdagen er målet å lage standard pasientforløp for pasienter som sokner til sjukehuset, og som trenger tjenester fra Ullevål universitetssjukehus, sjukehjemmene og hjemmesjukepleien.

Samhandlingsarbeidet er godt forankret i overordnede avtaler mellom Oslo kommune og sektorsjukehusene. Det er også tema for en bredt sammensatt arbeidsgruppe som arbeider med lokalsjukehustilbudet i hovedstadsområdet. Og det er sjølsagt også en del av den store prosessen som nå er i gang når det gjelder hovedstaden og i forbindelse med sammenslåinga av Helse Sør-Øst.

Jeg kan forsikre om at samhandling vil være et helt sentralt arbeidsområde i tida som kommer. Jeg er helt enig med representanten Dørum i at det er avgjørende viktig. I stor grad handler det om å støtte de lokale samarbeidspartnerne, slik at de kan bli enige om gode rutiner og felles samhandlingstiltak. Sjuke eldre er særlig avhengige av at dette fungerer bra. Sjøl om det fortsatt er lett å peke på forbedringsmuligheter - og det er det mange steder i landet - er det også gledelig å se at mange steder begynner samhandlingsarbeidet å bære frukter. Det er til stor nytte og glede for pasientene, og det må vi få til i hele landet.

Odd Einar Dørum (V) [13:11:05]: Jeg takker for et grundig svar. Det er nå ca. 16 år siden tidligere statsfysikus i Oslo Fredrik Mellbye og en kollega av ham som tidligere hadde vært fylkeslege i Hedmark, stoppet meg og sa: Det praktiseres aldersapartheid i Norge. Med det siktet de til at eldre mennesker ofte blir statistikk, og fordi sykdomsbildet er komplekst, blir det ikke møtt på den måten som det skal. Nå har statsråden vist forskjellige måter å gjøre det på.

La meg stille dette ene spørsmålet slik: Hva vil statsråden gjøre med det hun sa i sitt innlegg, at hun vil følge spesielt med når det gjelder inn- og utskriving, at det er faste fora i Oslo? Hva vil hun gjøre for at vi ikke skal oppleve at noen skal kunne si at vi praktiserer aldersapartheid i vårt land?

Statsråd Sylvia Brustad [13:12:01]: Slik skal det ikke være. Sjølsagt skal sjuke eldre bli behandlet på samme måte som absolutt alle andre mennesker i vårt land. Bare la meg slå det helt klart fast!

I dag kommer jeg fra et todagers seminar med alle mine styrer i de regionale helseforetakene i hele landet og de øverste lederne på administrativt nivå. Ett av de temaene vi har brukt ganske mye tid på, er hvordan vi i praksis skal få til denne samhandlinga som mange har snakket mye om i mange år. Jeg vil bare gi et annet godt eksempel på hvordan det kan gjøres med veldig enkle grep. Ahus, altså universitetssjukehuset i Akershus, har opprettet en kontakttelefon som alle sjukehjemmene i Akershus kan ringe til. Når f.eks. Harry Hansen på 89 år ligger på sjukehjemmet og trenger hjelp, ringer de til sjukehuset for bistand og hjelp. Da slipper svært ofte Harry Hansen å bli sendt til sjukehuset, men kan få hjelp der han er, enten fordi personalet stadig får faglig påfyll, eller fordi leger kan rykke ut. Dette er også en veldig god måte å drive samhandling på, som vi er nødt til å ha mer av. Vi er i gang, men vi er ikke i mål.

Jeg skal love representanten at dette vil jeg følge meget nøye, og Regjeringa vil også komme tilbake med ytterligere forslag i løpet av ikke så altfor lang tid.

Odd Einar Dørum (V) [13:13:17]: Jeg oppfatter statsrådens engasjement. Da skal jeg også være konkret. La meg nå ta utgangspunkt i det som er situasjonen i en stor by som Oslo. Det er ikke alltid folk i Oslo har et nettverk. Det kan hende at de faktisk er helt alene. Det betyr jo at belastningene og utfordringene for dem som skal stille opp, vil øke. Jeg kjenner godt til det gjennom ulike deler av mitt liv.

Nå har statsråden vist til at det f.eks. mellom Ullevål universitetssykehus og bydeler er faste fora, både administrativt og faglig. Ser statsråden for seg noen form for avrapportering, en slags utsjekking, et slags tilsyn, for å se hva som kan skje gjennom disse fora for at vi ikke skal komme i nærheten av det jeg har beskrevet som aldersapartheid? Som jeg sa i mitt spørsmål til statsråden, må vi ikke komme i den situasjonen at det ikke blir verdighet for eldre med komplekse sykdomsbilder i livets sluttfase. Ser statsråden for seg en måte der en aktivt kan sjekke ut disse pasientene? Jeg stiller spørsmålet fordi andre statsråder i andre sammenhenger nettopp har valgt denne litt aktive tilsynsformen, slik at man er på hugget i forhold til de spørsmålene som vi nå behandler i denne spørretimen.

Statsråd Sylvia Brustad [13:14:26]: Ja, jeg kan forsikre representanten Dørum om at jeg er på hugget også når det gjelder dette. Det er sjølsagt riktig, som representanten sier, at det er mange mennesker som er ensomme, alene, som ikke har nettverk. Vi ser jo dessverre også av en del av oversikten over medisiner og nervemedisiner, at mange eldre også bruker det. Jeg tror nok det kan henge sammen med noe av det representanten Dørum tar opp her. Så det er mange varselsignaler som vi bør ta på alvor.

Jeg liker ikke tilsynsformen. Vi har en helsereform som er som den er, og den er jeg en ivrig forsvarer av. Det jeg kan forsikre representanten om, er at jeg har en god dialog med Helse Sør-Øst. Vi har jevnlige møter, ikke minst nå i forbindelse med hovedstadsprosessen, og der vil samhandling være et sentralt tema - det er et sentralt tema. Jeg skal også ha et møte med ledelsen i Oslo kommune, hvor dette vil være et tema, i løpet av ikke veldig lang tid. Jeg kan for øvrig orientere om at oppfølging av samhandlingsavtaler, å styrke bruken av individuelle planer, epikrise utskrivelsesdagen, og styrking av praksiskonsulentordningen er noe av det Helse Sør-Øst nå jobber med for å gjøre det enda bedre for folk som bor også i denne delen av landet.