Robert Eriksson (FrP) [12:42:34]: Jeg tillater
meg å stille følgende spørsmål til arbeids- og
inkluderingsministeren:
«Søndag 24. februar d.å.
omtalte Aftenposten Sivilombudsmannens rapport om hvordan en rekke funksjonshemmede
og psykisk syke opplever sitt forhold til NAV. I rapporten ble det avdekket
at saksbehandlere manglet elementær kunnskap om brukernes behov og
muligheter, samt at saksbehandlere hadde forutinntatte holdninger om hvordan
brukernes helseproblemer innvirket på behov og muligheter.
Hva vil statsråden foreta seg for at saksbehandlerne kan sikres elementær
kompetanse, slik at brukerne blir møtt på en verdig måte?»
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [12:43:15]: Vi gjennomfører nå
en av de største forvaltningsreformene i norsk historie, NAV-reformen.
Dette gjør vi fordi et samlet storting i sin tid mente det var behov
for omfattende endringer i organiseringen av velferdsordningene. Vi ønsker
flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Vi ønsker
mer brukertilpasning og mer helhet i tjenestene. Vi er i god gang, og jeg
er utålmodig på brukernes vegne. Vi må likevel erkjenne
at det er en stor utfordring å få på plass den fysiske
organiseringen av den nye etaten, med NAV-kontorer som skal dekke alle landets
kommuner, og etablering av spesialenheter for forvaltning og spesialenheter
for pensjon. Det er kanskje en enda større utfordring å utvikle
kompetanse, nye virkemidler og arbeidsmåter i den nye organisasjonen.
Vi må regne med at det vil ta noe tid innen den nye organisasjonen
har «satt seg». Erfaringer fra større fusjoner viser
nettopp det.
Aftenposten har som følge av en rapport fra Sivilombudsmannen
i flere gode artikler spurt om Arbeids- og velferdsetaten møter brukerne
på den rette måten. Beretninger om enkeltmenneskers møte
med etaten gjør inntrykk. Samtidig må vi være oppmerksom
på at det også er mye positivt som skjer. Av bildet som gjengis
i mediene, kan det være vanskelig å få øye på
akkurat det.
Jeg legger stor vekt på at etaten skal møte
sine brukere på en ny og bedre måte. Som ledd i dette arbeidet
skal etaten jobbe sammen med den enkelte for å avdekke behov og lage
individuelle aktivitetsplaner tilpasset de behovene den enkelte har. Den
som har behov for det, skal få en fast kontaktperson. I 2008 skal
mellom 7 000 og 10 000 ansatte få opplæring i nye arbeidsmåter.
Når et nytt NAV-kontor etableres, går også de ansatte
gjennom en omfattende opplæring. Holdninger, verdier og brukermedvirkning
er helt sentrale elementer i denne opplæringen.
Etaten er også
i ferd med å intensivere hjelpen til mennesker med psykiske lidelser
som ønsker å stå i arbeid. 5000 ansatte har det siste
året vært gjennom opplæring. Egne koordinatorer i hvert
fylke skal sørge for at trykket holdes oppe i gjennomføringen
av den nasjonale strategien for arbeid og psykisk helse. I disse dager ansettes
egne medarbeidere eller det som kalles loser, i de største byene,
som skal følge opp sårbare brukere ekstra tett. Brukere med
spesielle behov skal få en fast kontaktperson i etaten.
Brukererfaringer,
som er omtalt i mediene den siste tiden, bygger på erfaringer som
ligger et stykke bakover i tid, og som nettopp viser hvorfor det var behov
for NAV-reformen. Samtidig må vi holde fast ved at Arbeids- og velferdsetaten
gjennomgående oppnår gode resultater. I 2007 gikk hver dag 100 mennesker
fra attføring og over i arbeid. Godt fornøyde brukere er et
mål for Arbeids- og velferdsetaten. Dette legger jeg vekt på
i styringen av den. For å avdekke brukertilfredsheten gjennomføres
bl.a. brukerundersøkelser. I disse dager gjennomføres en spørreundersøkelse
som involverer 7 000 brukere. Brukerundersøkelser er et nyttig verktøy
for å få informasjon om brukernes krav, erfaringer og forventninger.
Slike undersøkelser er nyttige, bl.a. for systematisk å forbedre
svakheter i etatens oppgaveløsning.
Det planlegges nå
en konferanse om publikumsbehandling og brukerhensyn i arbeids- og velferdsforvaltningen.
Konferansen skal etter planen holdes den 25. april i år. Et sentralt
formål med konferansen er å diskutere hvordan en best kan styrke
dialogen mellom brukerne, Arbeids- og velferdsetaten og arbeidslivet. På
konferansen vil brukere, arbeidsgivere og ansatte ved NAV-kontor delta,
utveksle erfaringer og gi innspill til gode løsninger.
Kritikken
av etaten må også ses i lys av at de opererer i et særdeles
komplisert landskap, med mange aktører og av og til motstridende
hensyn. Etaten er bl.a. avhengig av arbeidsgivere som ser muligheter. Å
skape den nødvendige felles plattformen for bruker, NAV-kontor og
arbeidsgiver er krevende, men viktig for å oppnå høy
overgang til arbeid, motvirke utstøting og fremme tilbakeføring
til arbeidslivet.
Avslutningsvis vil jeg forsikre om at selv om jeg
i dette innlegget maner til at vi må ha en viss tålmodighet
før vi kan forvente at NAV-reformens mål oppnås, er jeg
i min dialog med etaten svært tydelig på at brukerne skal møtes
med verdighet og respekt. Det vil jeg fortsette med.
Robert Eriksson (FrP) [12:48:46]: La meg aller
først få lov til å takke for svaret. Jeg er glad for
at statsråden presiserer at han hver dag er tydelig i sitt budskap
om at brukerne skal møtes med respekt og verdighet.
Men jeg
tror også vi alle sammen er enige om at det er uholdbart, når
det blir avdekket slike vesentlige mangler ved behandlingen av grupper med
psykiske lidelser. Det er også uholdbart at man ikke har den elementære
kompetansen, noe som bekrefter, etter mitt skjønn, at den kompetansen
heller ikke har funnes tidligere, for det er i stor grad de samme folkene
som jobber i dette systemet.
Da blir mitt oppfølgingsspørsmål:
Vil statsråden omgående iverksette et kompetanseprogram, slik
at de som jobber som saksbehandlere i NAV, sikres et minimum av kompetanse
når det gjelder psykiske lidelser?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:49:46]: Jeg mener vel at jeg svarte på det i mitt hovedsvar, der jeg sa:
«Etaten er også i ferd med
å intensivere hjelpen til mennesker med psykiske lidelser som ønsker
å stå i arbeid. 5 000 ansatte har det siste året vært
gjennom opplæring. Egne koordinatorer i hvert fylke skal sørge
for at trykket holdes oppe i gjennomføringen av den nasjonale strategien
for arbeid og psykisk helse. I disse dager ansettes egne medarbeidere eller
det som kalles loser, i de største byene, som skal følge opp
sårbare brukere ekstra tett. Brukere med spesielle behov skal få
en fast kontaktperson i etaten.»
Det mener jeg
er svar på det oppfølgingsspørsmålet som representanten
Eriksson nå stiller. Ellers tror jeg at representanten Eriksson og
jeg er helt enige om at det ikke er noen tvil om at de ansatte i NAV har
en kompetanseutfordring. Det er ikke noe som har oppstått som følge
av NAV-reformen. Det var også en del av den virkeligheten man før
levde i, men like fullt er det en stor utfordring til oss.
Robert Eriksson (FrP) [12:50:50]: Jeg takker nok en gang for svaret.
Så er det nå engang
slik at statsråden i sitt første svar også var inne på
at man skal legge til rette for individuell behandling, og at hver skal
få sin saksbehandler. Det krever også at man har den nødvendige
kunnskapen om den enkeltes helseproblem og hvilke muligheter vedkommende
har ut fra sin diagnose.
Videre er det slik at vi i 2008 skal iverksette
140 nye fullverdige NAV-kontorer, og planen er at man i 2009 skal iverksette
nye 180. Det betyr at det fortsatt vil være mange som skal gjennom
et kompetanseløft. Vil statsråden forsikre seg om at man foretar
et kompetanseløft i forkant, før etablering av NAV-kontoret,
slik at man slipper slike uheldige situasjoner og må foreta kompetanseløft
i ettertid?
Statsråd Bjarne
Håkon Hanssen [12:51:55]: Jeg tror at virkeligheten
vil være slik at man må jobbe med kompetanse både før
og etter. Det er helt utenkelig å se for seg at all opplæring
av de ansatte skal skje før etablering av NAV-kontoret. Det er helt
åpenbart at mye av det som vil handle om opplæring, vil være
at folk på trygdeområdet skal lære om virkemidler på
Aetat-området og motsatt. Det er helt naturlig at den type kompetanseutvikling
skjer også etter at kontoret er etablert. Det jeg tror jeg og representanten
Eriksson er hundre prosent enige om, er at NAV-reformen ikke bare handler
om å bygge kontor, etablere spesialenheter og få én dør,
én skranke, ett telefonnummer og ett nettsted. Det handler om det
jeg ofte kaller sannhetens øyeblikk - altså møtet mellom
brukeren og de ansatte i NAV, som i framtiden må være kvalitativt
bedre enn de har vært. Først da vil NAV-reformen fungere.