Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:53:08]: Jeg tillater
meg å stille følgende spørsmål til kultur- og
kirkeministeren:
«Norsktoppen har gått på NRK Radio
i 34 år og er et av P1s mest kjente merkevarenavn, men fra 1. januar
2009 er det slutt. Norsktoppen tas av sendeskjemaet, og en institusjon i
norsk kulturliv og en del av den norske folkesjela blir gravlagt. Programmet
har vært «viktig for å fremme norsk musikk, spesielt for
norske artister og de låtskrivere og tekstforfatterne som skriver
på norsk» (sitat Tove Karoline Knutsen).
Vil statsråden
gripe inn og sikre NRKs overgrep mot trofaste lyttere?»
Statsråd Trond Giske [12:53:59]: Jeg går ut fra at spørsmålet dreier seg om å
sikre lytterne mot overgrep fra NRK, …
Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:54:06]: Selvfølgelig!
Statsråd Trond Giske
[12:54:07]: … og det har jeg altså ikke
tenkt å gjøre. Det er ikke kulturministerens eller Stortingets
ansvar å gå inn og bestemme enkeltprogrammer på NRK. Tvert
imot, det er faktisk slik at vi har fremmet et lovforslag som sikrer redaktørene
friheten til å bestemme slike ting, uavhengig av eierne. Eierne kan
gi uttrykk for generelle retningslinjer, grunnholdninger og verdisyn. Vi
har til behandling her i Stortinget en sak om NRKs overordnede regler. Der
kan vi gi våre direktiver, men jeg vil anta at selv der vil det være
unaturlig å ta inn et krav om at Norsktoppen skal sendes. Det tilhører
den frie redaksjonelle bestemmelse som redaktøren skal ta.
Jeg vil minne om at man i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 finner
følgende sitat i budsjettinnstillingen:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og
Karin S. Woldseth, er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker
de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi.
Disse medlemmer vil påpeke at det som er god kultur for en, slett
ikke trenger å være god kultur for en annen. Av den grunn mener
disse medlemmer at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig
av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet
og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte
kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting. Man
har sett eksempler på dette i andre land, blant annet i kommunisttiden
i Øst-Europa og i dagens Nord-Korea.»
Jeg vil gjerne få utdypet i oppfølgingsspørsmålet
om Fremskrittspartiet mener at en statsråds inngripen i NRKs enkeltprogramtilbud
er god politikk i et system hvor kulturen er fri og uavhengig av styring,
eller om Nord-Korea og kommunisttiden i Øst-Europa ligger nærmere
et system hvor politikerne styrer programmene i kringkastingen.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:55:58]: Statsråden har selvfølgelig rett når det gjaldt spørsmålsstillingen.
Jeg beklager at jeg er søkk forkjølet og derfor ikke hundre
prosent i form i dag.
NRK som kulturinstitusjon er i en særstilling,
fordi NRK finansieres gjennom en tvangsinndrevet lisensavgift. Som sådan
må det samfunnet vi er en del av, og som vi på Stortinget representerer,
kunne stille en del krav til NRK - krav som kan uttrykkes så enkelt
som slagordet til NRK: «Noe for alle. Alltid.» Det er altså
360 000 mennesker som har stor glede av dette programmet, og man kan anse
at det å ta vekk programmet, er et brudd med denne policyen.
Et annet hovedperspektiv som har kommet frem, er viktigheten for norsk
musikk av å ha et slikt program. Er statsråden enig med sin
partifelle, Tove Karoline Knutsen, i at dette er et viktig program?
Statsråd Trond Giske [12:57:03]: Det kan godt være at vi politikere også har klare meninger
om hvilke programmer vi liker eller ikke liker på NRK. Jeg er glad
i å se på Frokost-TV på NRK, og det blir nå nedlagt.
Jeg kan jo ha mine meninger om det, men som kulturminister eller politiker
kommer jeg ikke til å engasjere meg i de formelle systemene for å
prøve å påvirke NRK til å gjøre andre valg.
Vi skal legge noen overordnede retningslinjer. Det er derfor det
er viktig at vi har NRK, det er derfor det er viktig at vi opprettholder
lisensbetalingen, og det er derfor det er viktig at vi ikke selger NRK,
slik Fremskrittspartiet vil. Da ville det bli rene kommersielle interesser
som styrte. Den eneste fordelen ville være at da slapp vi kanskje
slike spørsmål som dette.
Det jeg har tenkt å
følge, er kringkastingsloven. Der står det at det er kringkastingssjefen
som bestemmer. Og så vil jeg i NRK-plakaten legge til grunn at det
skal spilles minst 35 pst. norsk musikk, det skal vises norske filmer og
dramaer, det skal vises et mangfold av norsk kultur, og det skal lages programmer
for folk i alle aldre: nyheter, informasjon osv. Der legger vi de overordnede
retningslinjene, men de enkelte programmene overlater vi til NRK selv.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:58:09]: Statsråden fremstiller det som om han ikke ønsker å
detaljstyre NRK. Men som han også innrømmer her, har han lagt
frem en stortingssak om den såkalte NRK-plakaten der han i prosent
sier hvor mye norsk musikk det skal være, i prosent hvilke språkformer
som skal benyttes i NRK, at det skal være et orkester, at det skal
være samisk, at det skal være noe for innvandrere. Hvis ikke
dette er detaljstyring, vet ikke jeg. Han har også gått så
langt at han har satt inn sin egen partikollega som leder av styret i NRK,
så her er det altså ikke sammenheng mellom hva man faktisk sier,
og hva man gjør.
Her etterlyser jeg mer konsekvens. Når
man ikke vil engasjere seg i Norsktoppen, men engasjerer seg i slike detaljer,
er det ikke sammenheng i politikken.
Statsråd Trond Giske [12:59:07]: For å
svare i et språk som representanten helt sikkert forstår:
Født i NRK i 1973
Et program som ganske raskt ble en suksess
Norsk musikk slet i en hard virkelighet
Et program med sjel
gav den en mulighet
Norsktoppen var dets navn
En politiker
må passe nøye på
Vi kan ikke styre alt på
NRK
Til å velge ut hva folk ser og hører
Fins
det andre folk - de heter redaktører
Norsktoppen gir de navn
NRK må være ubundet og fri
Programpålegg
blir svært betenkelig
Våre føringer skal være
generelle
Bred detaljstyring er ei det ideelle
Norsktoppen
var dets navn