Øyvind
Korsberg (FrP) [11:54:19]: Spørsmålet går
til miljø- og utviklingsministeren:
«I en artikkel i
avisa Nordlys 5. mars fremkommer det at bruk av veisalt medfører
gift i drikkevann der drikkevannskilde og vei er nær hverandre. Det
fremkommer også i saken at det heller ikke er nasjonale forskrifter
som begrenser eller hindrer utslipp av veisalt.
Ser statsråden
behov for å få et regelverk for bruk av veisalt som forhindrer
forurensning av drikkevannskilder?»
Statsråd Erik Solheim [11:54:49]: Først
vil jeg takke representanten Korsberg for spørsmålet. Det er
selvfølgelig svært viktig at vi sikrer en god miljøtilstand
i vassdrag, innsjøer og grunnvann.
Drikkevannskilder er beskyttet
gjennom drikkevannsforskriften. Denne forskriften setter forbud mot forurensning
av vannforsyningssystemer som kan medføre fare for forurensning av
drikkevann. Det lokale mattilsynet kan forby eller sette vilkår for
aktiviteter som forurenser eller kan medføre fare for forurensning
av drikkevann. Forurensning av vannmiljøer generelt er i utgangspunktet
forbudt etter forurensningsloven, med mindre det er gitt særskilt
tillatelse. Det er imidlertid unntak for forurensning som ikke medfører
nevneverdige skader og ulemper. Forurensningsloven gjelder også for
forurensning som følge av veisalting.
Vegdirektoratet la i
fjor fram en rapport med resultater fra en undersøkelse av miljøeffekter
i veinære innsjøer. Undersøkelsen viste negative miljøeffekter
av saltingen i en del innsjøer. Statens forurensningstilsyn fikk
i kontakt med Vegdirektoratet opplyst at Vegdirektoratet på bakgrunn
av rapporten ville sette inn tiltak på de aktuelle veistrekningene.
Dette innebærer først og fremst omlegging av saltingsrutinene.
Vegdirektoratet trapper også opp forsknings- og utviklingsvirksomheten
som bl.a. er rettet mot å finne fram til miljøvennlige alternativer.
Statens forurensningstilsyn har anbefalt at miljøeffekter
knyttet til veisalting følges aktivt opp gjennom vannforvaltningsarbeidet,
den såkalte vannforvaltningsforskriften. Det skal utarbeides helhetlige
forvaltningsplaner for vannregionene, som bl.a. skal inneholde tiltaksprogram
for hvordan målet om bedre miljøtilstand skal nås. Alle
relevante sektorer skal samarbeide om tiltak. Samferdselsdepartementet har
bedt Vegdirektoratet å følge opp miljøeffektene av veisalting
gjennom dette arbeidet.
Jeg forventer at veimyndighetene fortsetter
sitt arbeid mot å bedre kunnskapen om metoder og alternativ til veisalting
og gjennomfører hensiktsmessige tiltak.
Som en følge
av dette er det allerede i dag en rekke regler som omhandler forurensning
som følge av veisalt. I tillegg følger veimyndigheten opp
miljøeffekter som er påvist. Jeg ser derfor ikke at det pr.
i dag er behov for å utarbeide et eget regelverk for bruk av veisalt.
Jeg vil imidlertid følge med på resultatene av vannforvaltningsarbeidet
og vurdere eventuelt de særskilte restriksjonene på veisalting
senere, hvis det skulle bli behov for det.
Øyvind Korsberg (FrP) [11:57:20]: Jeg takker
statsråden for svaret. Det var for så vidt et ganske krevende
svar å følge med på; det var mange forskrifter å
forholde seg til. Ut fra det statsråden sa, kan det se ut til at en
del av lovverket er på plass, men at det kanskje ikke blir så
mye brukt.
Ut fra artikkelen i avisen Nordlys - den viser også
til en del andre saker - er det tydelig at dette er et problem. Ser statsråden
behov for å informere kommunene på en, kanskje, bedre måte
når det gjelder kontrollen av den forurensningen som bruken av veisalt
medfører?
Statsråd
Erik Solheim [11:58:11]: La meg først si meg
enig med representanten Korsberg i at det var et krevende svar å følge
med på. Det var et krevende svar å lese opp også. Jeg
leser vanligvis ikke opp svar, men siden det var så mange ting å
følge med på her, holdt jeg meg i dag til manuset til punkt
og prikke.
Som det framgår av svaret, er det en rekke forskjellige
instanser som er involvert i dette arbeidet, men at det er et reelt problem
som Korsberg tar opp, er det heller ikke fnugg av tvil om.
Det viktigste
ansvaret ligger hos ulike forurensningsmyndigheter for å vurdere farene
og hos veimyndighetene for i praksis å iverksette tiltak. Det vil
selvsagt alltid være avveininger. Salting er et virkemiddel for bl.a.
å få ned ulykker i trafikken, noe som er et viktig tema for
oss alle, og det må veies opp mot forurensningen.
Når
det gjelder det konkrete spørsmålet om å orientere kommunene,
skal vi selvsagt se på det. Spesielt hvis det er kommuner som selv
opplever at dette er et reelt problem i deres område, må de
ta kontakt, så skal vi sørge for å bidra til den nødvendige
informasjonen.
Øyvind
Korsberg (FrP) [11:59:16]: Jeg takker statsråden
for svaret.
Jeg ser at bl.a. Norges Naturvernforbund også har
bedt om en innstramming i regelverket, og de viser til føre-var-prinsippet.
Det har vi jo diskutert i en rekke andre sammenhenger her, så vi skal
kanskje ikke ta opp det.
Ut fra at dette er et problem som berører
en rekke lover og forskrifter og for så vidt også flere departementer:
Ser statsråden behov for at SFT, som skal - holdt jeg på å
si - kontrollere det som har med forurensning å gjøre, kanskje
får et klarere fokus på bruken av veisalt?
Statsråd Erik Solheim [12:00:04]: SFTs oppfatning
er at dette best reguleres gjennom de såkalte vannforvaltningsforskriftene.
Statens forurensningstilsyn er inne i dette arbeidet, men jeg tar gjerne
en ekstra kontakt med dem for å forsikre meg om at dette arbeidet
følges opp. Det bidrar også i seg selv til økt fokusering
på problemet at Korsberg tar saken opp i Stortinget. Dette må
følges nøye framover.
Jeg er også glad for det
som ligger i papirene her, som jeg er sikker på at samferdselsministeren
vil følge opp, nemlig at veimyndighetene også kontinuerlig
vil vurdere sin bruk av det, om det kan reduseres, og om man kan ha en overgang
til saltingsformer eller annet vedlikehold som reduserer dette problemet.