Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 45 minutter og fordeles med inntil 10 minutter til Fremskrittspartiet og inntil 5 minutter til hver av de øvrige partiene samt inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Ib Thomsen (FrP) [10:08:01]: (ordfører for saken): En samlet kommunalkomite bad Regjeringen om å legge fram en egen hovedstadsmelding der Oslos spesielle rolle som toneangivende storby og hovedstad ble nærmere vurdert. Komiteen støtter også meldingens utgangspunkt om at en vurdering av hovedstadens rolle også må omfatte kommunene som inngår i Samarbeidsalliansen Osloregionen.

Hele komiteen erkjenner at Oslo er i direkte konkurranse med storbyregionene København-Malmö, Stockholm og Helsinki, og at økt konkurranseevne for hovedstadsregionen er av strategisk betydning for Norge og norsk næringsliv.

Jeg er også glad for at meldingen tar til orde for en hovedstadspolitikk, og mener nasjonal politikk bør underbygge Oslos utvikling som en dynamisk storby. Jeg vil peke på at de nordiske storbyene sammen er viktige fyrtårn i Norden for bl.a. forskning, innovasjon og reiseliv. I et slikt perspektiv har Norge og staten et ansvar for å bidra til et nordisk storbysamarbeid, bl.a. gjennom Nordisk Råd.

Jeg vil også vise til at hovedstadsmeldingen på en utmerket måte beskriver Oslo-regionen som en region for entreprenørskap, innovasjon og kunnskapsbedrifter. Jeg er enig i det som står i meldingen om at næringslivet har et godt grunnlag for å gjøre det godt i Oslo-regionen, og at regionen har et stort nyskapingspotensial. Jeg vil også særlig trekke fram at Oslo-regionen skiller seg ut fra resten av Norge når det gjelder høyt utdannelsesnivå, innovasjon og entreprenørskap.

I hovedstadsregionen ligger noen av landets viktigste forskningsmiljøer innenfor energi, miljø og natur, og disse ligger på Kjeller og på Ås. Jeg mener at disse miljøene sammen med forskningsmiljøene i Oslo representerer et viktig kompetansemiljø for framtidig innovasjon.

Regjeringen har lagt fram en ordrik melding med mye statistikk og fakta om situasjonen i Oslo, men lite politikk og lite konkrete tiltak. Meldingen er nok et eksempel på at slike meldinger gjerne blir en oppsummering av allerede vedtatt og innført politikk, og lite nye forslag. Dette er en lærdom Stortinget og Regjeringen bør ta med i vurderingen når man bestiller denne typen meldinger i framtiden.

Jeg registrerer også at Regjeringen i hovedstadsmeldingen uttaler at de ønsker at Oslo skal fungere som en drivkraft i nasjonal og regional utvikling, og at de vil føre en offensiv politikk for å utvikle fortrinn, kvaliteter og muligheter i Oslo og hovedstadsregionen.

Meldingen understreker også Oslos annerledeshet og betydning som senter for nasjonal økonomi og kulturliv og som kunnskapssamfunn.

Det er positivt at Regjeringen legger slik vekt på hovedstadens betydning for hele landet. Jeg vil likevel påpeke at en i Oslo i liten grad vil merke noen politiske konsekvenser av at en hovedstadsmelding nå blir lagt fram. Jeg savner også en god beskrivelse av virkeligheten som følges opp med gode og konkrete tiltak.

Jeg synes det er trist at Regjeringen i hovedstadsmeldingen ikke har gått bort fra den gamle ideen om at urbanisering er negativt. Fremskrittspartiet mener bl.a. at Regjeringen viser manglende forståelse for faktiske forhold når det i meldingen bl.a. påstås:

«En god distrikts- og regionalpolitikk vil redusere pressproblemene i hovedstadsregionen.»

Fremskrittspartiet mener tvert imot at storbyens rolle i verdensøkonomien blir stadig viktigere i takt med at en stor og voksende andel av verdiskapingen finner sted innen tjenesteytende sektor, og at konkurransedyktige norske storbyer vil bety svært mye for Norges konkurranseevne internasjonalt.

Fremskrittspartiet mener at den nye veien for distriktsutvikling må være å satse på byene og regionsentrene som utviklingsaktører.

Jeg ønsker å fremme Fremskrittspartiets forslag.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Ib Thomsen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Saera Khan (A) [10:13:14]: Fremskrittspartiet skriver i en av merknadene at de «er glad for at statsråden erkjenner at verken Regjeringen eller Stortinget kan vedta hvor folk skal bo».

Videre er de også «av den oppfatning at bosettingsmønsteret bør styres av folks frie valg, og ikke av stortingspolitikerne».

Vakre ord. Men problemet er at for Fremskrittspartiet gjelder dette tydeligvis bare for etniske nordmenn. I en annen merknad presiserer Fremskrittspartiet hva de mener, nemlig at

«det må legges til rette for at regelverket endres slik at kvoteflyktinger og personer som har fått opphold på bakgrunn av asylsøknad, og som bosettes i andre kommuner, blir straffet økonomisk hvis de flytter til Oslo».

Da blir spørsmålet - for dette er ganske forvirrende for Arbeiderpartiet: Hva mener egentlig Fremskrittspartiet?

Ib Thomsen (FrP) [10:14:05]: At ting er forvirrende for Arbeiderpartiet, har vi jo kjennskap til. Men jeg vil vise til at boligmarkedet i Oslo er preget av høyt prisnivå og stor omsetning. Høye boutgifter for lavinntektsgrupper kan bety at inntekten ikke strekker til til livets opphold. Jeg vil også påpeke at det i Norge og i Oslo-regionen er et fritt boligmarked, der prisene reguleres av tilbud og etterspørsel. Prisene øker når nybyggingen ikke greier å holde følge med økt innflytting.

Rolf Reikvam (SV) [10:14:49]: Det er ikke ofte vi får demonstrert Fremskrittspartiets grumsete holdninger så tydelig som i denne saken.

Saera Khan siterte jo den mer liberalistiske politikken, at folk skal få bo der de vil. Men så gjelder det noe annet for innvandrere og asylsøkere. De skal ikke få lov til å flytte til Oslo hvis de ikke har nok å leve av.

Nå synes jeg Fremskrittspartiet må forklare oss hva det er som ligger i dette, for dette er en måte å definere på der noen blir definert ut, noen er annerledes. Og de som er annerledes i denne saken, er de som har fått opphold i Norge enten på humanitært grunnlag eller hva det måtte være. Disse har altså fått opphold i Norge, men de skal altså ikke få lov til å bo i Oslo hvis de ikke kan brødfø seg selv.

Hva mener egentlig Fremskrittspartiet? Er dette en måte å definere ut en del av befolkningen på, å si at det gjelder noen regler for oss og så gjelder det noe annet for andre? Dette får Fremskrittspartiet svare skikkelig på, og ikke snakke om at Arbeiderpartiet ikke forstår det, eller hva det måtte være. Nå får Fremskrittspartiet svare skikkelig: Hva ligger det i den type politikk?

Ib Thomsen (FrP) [10:15:53]: Det er ikke noen tvil om at Oslo har spesielle utfordringer som storby og hovedstad. Det trekkes mange mennesker fra hele landet til Oslo, og disse utfordringene må Oslo løse.

Dessverre ser vi at Regjeringen ikke spiller på lag med Oslo når det gjelder disse store utfordringene. Fremskrittspartiet mener at folk skal kunne bo og etablere seg hvor de vil i landet, og det er vi helt klare på. Men det er ikke noen tvil om at Oslo har helt spesielle utfordringer som ingen andre storbyer i Norge har. Vi må sammenligne oss med byer nedover i Europa og København hvis vi skal finne de samme utfordringene. Så det er ikke noen tvil om at Oslo har utfordringer, og jeg håper at Oslo kan spille godt på lag med Regjeringen på disse områdene.

Men konklusjonen er at folk må kunne etablere seg hvor de vil i Norge. Det er en politikk som Fremskrittspartiet står for.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:16:54]: Fremskrittspartiet er opptatt av utelivet i Oslo, og sier i en merknad at de ønsker seg synlig politi i helgene som er til stede og arresterer dem som lager bråk og utøver vold. Videre ønsker de ikke en restriktiv alkoholpolitikk. De sier sågar at de ønsker noen frie åpningstider og skjenkesoner i byen - altså en mye mer liberal alkoholpolitikk.

Dette er jo stikk i strid med det politiet selv sier. De anbefaler en mer restriktiv alkoholpolitikk for å få bukt med voldsproblematikken i helgene i Oslo. Tar politiet feil? Er det Fremskrittspartiets mening at politiet bommer når de sier at restriktiv alkoholpolitikk er det som skal til, fordi det er en sammenheng mellom utvidet skjenking og voldsproblematikk?

Ib Thomsen (FrP) [10:17:43]: Jeg tror at det er stor enighet i Oslo om skjenkepolitikken, på tvers av partiene. De utfordringene som Oslo har, er jo at man ser åpenlys bruk og omsetning av narkotika, og det synes jeg er skremmende. Man ser faktisk klare trender med hensyn til salg og omsetning av narkotika på åpen gate i Oslo. Vi ser alvorlig på dette. Etter Fremskrittspartiets mening er det en stor utfordring for kommunen å hindre nyrekruttering til rusmiljøet. Det er kanskje den største utfordringen, og det er der vi mener politiet bør legge ned ressursene.

Jeg vil da si, som jeg sa innledningsvis, at det er stor enighet i Oslo om skjenkepolitikken. Der mener vi at lokalpolitikerne selv må bestemme, men vi mener at politiet bør prioritere omsetning og salg av narkotika.

Erling Sande (Sp) [10:18:53]: Som storby og hovudstad hyser Oslo både utdanningsinstitusjonar og arbeidsplassar som gjer at mange unge brukar delar av eller heile livet sitt her i hovudstaden.

I den førre stortingsperioden førte bl.a. stram kommuneøkonomi til at det var eit redusert tilbod for unge i hovudstaden og andre plassar i landet. Den gongen sat Framstegspartiet som støtteparti til regjeringa - og dei har styrt og styrer Oslo by.

Mitt spørsmål er ganske enkelt: Kva har Framstegspartiet gjort, og kva vil ein gjere, for at unge menneske skal ha ein meiningsfylt oppvekst og ei meiningsfylt fritid i hovudstaden?

Ib Thomsen (FrP) [10:19:38]: Hvis representanten har lest innstillingen, vil han ha sett at vi kommer med konkrete tiltak for ungdom i den fasen som representanten nevnte.

Men jeg vil likevel påpeke at Oslos innbyggere i liten grad vil merke konsekvenser av den meldingen som er lagt fram fra Regjeringen. Det er mye ord og mye statistikk, som jeg var inne på i innlegget mitt, men det er lite konkrete tiltak fra Regjeringen i denne saken. Så store konsekvenser politisk for Oslos innbyggere tror jeg neppe vi kommer til å se ved denne meldingen. Det synes jeg er beklagelig.

Rolf Reikvam (SV) [10:20:22]: Jeg må fortsette på det temaet som jeg startet på, for jeg forventer et skikkelig svar som samsvarer med det som står i innstillingen.

Mitt spørsmål er: Skal det gjelde ulike regler for folk som skal flytte til Oslo, om du er etnisk norsk eller om du er asylsøker og har fått opphold i Norge? I innstillingen skriver Fremskrittspartiet at de bare skal kunne flytte til Oslo hvis de er «økonomisk selvhjulpne» - det er det begrepet de bruker. Betyr det at hvis en vestlending, en fra Sogn og Fjordane, en etnisk nordmann, ønsker å flytte til Oslo og han i utgangspunktet kanskje er en som Fremskrittspartiet definerer som ikke selvhjulpen, skal han da ikke få lov til å flytte til Oslo fordi han eventuelt har for lav inntekt? Det må Fremskrittspartiet svare konkret på. Det Fremskrittspartiet skriver om dem som har fått opphold i Norge, asylsøkere eller andre, er at de ikke skal få lov til å flytte til Oslo, for her må det stilles økonomiske krav. Skal de samme reglene f.eks. også gjelde for en fra Sogn og Fjordane, hvor jeg selv kommer fra?

Ib Thomsen (FrP) [10:21:31]: Jeg mente jo selv at jeg gav et skikkelig svar til Rolf Reikvam, men det er vel slik at man tolker det dit man vil. Jeg sa tydelig at folk må kunne etablere seg hvor de vil i Norge, og det er en holdning som Fremskrittspartiet har.

Så til spørsmålet om hvor man skal etablere seg, og om man ikke skal ha lov til å etablere seg i Oslo. Når innvandrere og flyktninger blir plassert rundt omkring i landet, følger det ofte midler med. Problemene og utfordringene for Oslo er når noen flytter fra nabokommunen og inn til Oslo uten at midlene følger personen. Det er en utfordring, og det burde også Rolf Reikvam se. Dette er en stor utfordring for Oslo, og da må man finne løsninger på det. Det har Fremskrittspartiet pekt helt klart på i papirene og i innstillingen.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Saera Khan (A) [10:22:45]: Dette er en historisk dag for Norges hovedstad. For første gang legger en norsk regjering fram en hovedstadsmelding som behandles i Stortinget. Det viser med tydelighet og klarhet en vilje til å anerkjenne at en sterk hovedstad er et fortrinn for hele landet, og at det er en nasjonal oppgave å ha en velfungerende hovedstad.

Oslo er en hovedstad vi er stolte av. Det er her mangfoldet eksisterer, hvor bysentrum gir uttrykk for ulike og spennende kulturer og impulser, hvor det internasjonale verdenssamfunnet ofte får sitt første bilde av Norge, hvor turistattraksjonene og vertskapet for internasjonal representasjon finnes, hvor de største og viktigste utdanningsinstitusjonene utvikler kunnskap, moderne teknologi og forskning, og hvor næringslivet har en drivkraft og motor med sine sterke økonomier. Oslo er rett og slett en utrolig spennende by med mange ansikter.

Målet med denne meldingen er å skape en åpen og inkluderende by, en trygg og skapende hovedstad. Side om side med vår stolthet for Oslo er det viktig å gjøre noen ærlige innrømmelser om at vi har nasjonale problemer med tyngdepunkt i byen vår. Det er fortsatt slik at byen har store levekårsforskjeller. Bor man på østkanten, risikerer man faktisk å leve tolv år mindre enn en som bor på vestkanten. Og forskjellen mellom fattig og rik blir større og større. De aller rikeste bor i Oslo, og de aller fattigste bor i Oslo. Vi har en ambisjon om å bekjempe den offentlige fattigdommen. En sterk satsing i hovedstaden er derfor en krevende operasjon, og den må vi lykkes med.

De voksende minoritetene i Oslo krever et nasjonalt løft for inkludering. Det finnes skoler i dag hvor over 50 pst. av elevmassen er barn med innvandrerbakgrunn. Det finnes barn som vokser opp med foreldre som er analfabeter, og som ikke kan norsk før de begynner på skolen.

Det er heller ikke slik i Oslo i dag at alle borgere føler seg trygge. Voldtektstallene øker. Voldtektene har blitt mer brutale. Gjengkriminaliteten har dessverre blitt et storbyfenomen som klarer å rekruttere flere og flere unge gutter. Prostitusjonsbildet har endret seg dramatisk. Våpensalget har økt. Narkotikaomsetningen har helt nye dimensjoner enn før. Vi vet at Oslo-politiet har et sterkt press på kapasiteten, fordi de jobber med vakthold av ambassader og med offentlige besøk, i tillegg til alle de ordinære, Oslo-typiske, kriminalitetsutfordringene de møter.

Jeg er stolt over at vi har en regjering som tar de problemene Oslo møter, på alvor og legger fram en melding som går dypt og grundig gjennom disse utfordringene - ikke bare fordi Oslo er en hovedstad som trenger den anerkjennelsen, men også fordi det er tvingende nødvendig å løse disse fenomenene hvis vi skal fortsette å være stolte av den flotte hovedstaden vår.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [10:26:11]: Oslo trenger arbeidsplasser. Oslo trenger gode bedrifter. Oslo trenger også statlige bedrifter. Stadig vekk flyttes viktige bedrifter ut fra Oslo. Det siste er Veterinærhøgskolen, som flyttes fra Oslo til Ås. Hvor går grensen for hvor mye man kan flytte ut av Oslo, og hvor går grensen for Oslo-representanten fra Arbeiderpartiet for hva som kan flyttes ut av Oslo? Kan man ikke nå snart sette en strek for denne uvettige bruken av penger og for konsekvensene det får for arbeidsplassene i hovedstaden?

Spørsmålet mitt er: Hvor går grensen for Oslo-representanten?

Saera Khan (A) [10:26:55]: Jeg takker for et veldig godt og veldig viktig spørsmål.

Vi er sterkt opptatt av at mange statlige arbeidsplasser fortsatt skal være i Oslo. I hovedstadsmeldingen sier vi at innovasjon og næringsutvikling er veldig viktig. Vi ønsker å få flere entreprenører i Oslo, bygge opp entreprenører i minoritetsmiljøene og få flere kvinnelige entreprenører i Oslo - ikke bare fordi sentrum for verdiskapingen i Norge befinner seg i hovedstaden, men også fordi vi vil utvikle Oslo som en by hvor det myldrer av mangfold, fordi det er en stor sammensetning av alle ulikhetene og annerledeshetene her.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:27:47]: Representanten Khans innlegg var et sterkt forsvar for at Oslo trenger mer penger for å løse de utfordringene byen har. Men i Sørheim-utvalget har Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet gått inn for endringer som gjør at Oslo vil bli fratatt 500 mill. kr i året fra 2009. Det kommer selvfølgelig til å gå ut over tjenestetilbudet til Oslos innbyggere. Man gjør altså selskapsskatten statlig - det er 250 mill. kr - og i tillegg gjør man om utjevningssystemet, slik at det går fra 55 til 60 pst. I dag gir Oslo 3,1 milliarder kr til andre kommuner i landet i utjevning, og det vil altså øke med Arbeiderpartiets innstilling i Sørheim-utvalget. Mitt spørsmål er: Er representanten Khan enig med sine partifeller i Sørheim-utvalget i at dette er en riktig løsning for Oslo?

Saera Khan (A) [10:28:37]: Dette er et veldig viktig spørsmål, og vi jobber mye med Sørheim-utvalgets innstilling nå. Jeg er fullt klar over de tallene representanten Eriksen Søreide kommer med. Det er en prosess vi er i gang med nå. Vi har ikke konkludert endelig, og vi vet at Oslo har særskilte fenomener og utfordringer som må bli tatt opp i den meldingen. Vi vet at Oslo har en stor andel av rusmisbrukere, og at en stor andel av befolkningen har minoritetsbakgrunn, og det er det tatt litt for lite høyde for i den innstillingen. Vi vurderer f.eks. hovedstadstillegg, og vi vurderer gode overgangsordninger, som skal sørge for at Oslo ikke skal falle ut som et resultat av Sørheim-innstillingen.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:29:31]: Kristelig Folkeparti er opptatt av å gjøre noe for dem som har store rusproblemer, alkohol- og narkotikaproblemer, i hovedstaden. Et av de tiltakene vi mener er feilslått, er opprettelsen av sprøyterom. Nå foreligger det en evaluering som sier at antall overdosedødsfall ikke har gått ned. Dette er et tiltak som er med på å opprettholde dette rusmisbruket i stedet for å bekjempe skadevirkningene av det. Er det ikke nå på tide at Arbeiderpartiet og Regjeringen revurderer sitt syn på sprøyterom? En bruker jo pengene på noe som ikke nødvendigvis er til hjelp, men som bare opprettholder et problem?

Saera Khan (A) [10:30:08]: Jeg er sterkt uenig med representanten Tørresdal, rett og slett fordi sprøyterom, eller varmestuer, er et veldig viktig tiltak for de menneskene som i dag ikke har noen talsmenn i det offentlige rom, som befinner seg nederst på den sosiale rangstigen. Vi vet at i Oslo har det vært tilfeller hvor folk ruser seg på offentlige toaletter og i offentlige gaterom, og da er det bedre å sørge for at de har steder i Oslo de kan dra til hvor de får mat, drikke og medisinering under hygieniske omstendigheter.

Jeg er veldig overrasket. Arbeiderpartiet har alltid vært enig med Kristelig Folkeparti i at vi skal ha gode lavterskeltilbud, at vi skal ha gode tiltak for å bekjempe prostitusjon, at vi skal ha gode tiltak for rusmisbrukere, og at vi skal ha en sosial boligpolitikk. Derfor overrasker det meg veldig at Kristelig Folkeparti ikke vil ha et tiltak for dem som befinner seg aller, aller nederst på rangstigen, og ikke har noe annet alternativ.

Odd Einar Dørum (V) [10:31:13]: Representanten Saera Khan beskrev med engasjement og styrke kriminalitetsbildet i hovedstaden, så jeg antar at hun er enig med meg i at trygghet for borgerne er avgjørende, og at trygghet for borgerne krever flere folk i politiet. Flere folk i politiet er rett og slett et alternativ til at vi får stadig flere vektere, som i praksis glir inn på politiets område.

Venstre har nylig fremmet et klart forslag om at politiet trenger 3 000 flere stillinger over de kommende ti år. Som en del av forslaget har vi foreslått at bl.a. Oslo-politiet får tilført sivile stillinger, som gjør at man ganske umiddelbart kan frigjøre politifolk fra å transportere fanger og fra å passe på folk i arresten, rett og slett frigjøre folk til å være ute i den praktiske jobben og skape trygghet for byen.

Kan vi nå regne med at Arbeiderpartiet vil støtte forslag som konkret går ut på å tilføre Oslo-politiet sivile stillinger mens vi venter på at opptaket til Politihøgskolen skal økes, slik Venstre ønsker - til 550 elever istedenfor 430 som i dag?

Saera Khan (A) [10:32:17]: Jeg takker for et godt spørsmål.

Trygghet er veldig, veldig viktig for denne regjeringen. Det er en av grunnene til at vi har gjort en kjempeinnsats for å bekjempe gjengkriminaliteten. Det er også en av grunnene til at politiet har fått økte ressurser. Vi har økt ressursene til politiet med en halv milliard kroner fra 2006 til 2008. Det er vi stolte av, og det må vi fortsette med. I tillegg til gjengkriminaliteten har voldtektstallene fått en veldig, veldig stor oppmerksomhet i Oslo. Handlingsplanen for å bekjempe vold i nære relasjoner er et viktig ledd i den jobben.

Det Dørum påpeker, er et ledd i det å styrke politiet som helhet. Det har denne regjeringen vist at den gjør. Regjeringen har ambisjoner om en videre styrking av politiet også i de framtidige budsjettene.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:33:15]: Representanten Khan nevnte at man lever ti år lenger i snitt på Oslo vest enn på Oslo øst. Det er alltid en morsom gimmick å presentere. Arbeiderpartiets løsning vil sannsynligvis være at det hadde vært en fordel om de som bor på Oslo vest, hadde levd litt kortere, for da hadde snittet blitt litt bedre. Men poenget er jo at det er andre årsaker enn bosted som avgjør hvor lenge man lever. Hvis ikke kunne man hatt en gigantisk flytting fra Groruddalen og opp til Holmenkollen, så ville alle levd lenger. Det er altså en meningsløs retorikk. Poenget må jo være at det er andre årsaker til at folk lever kortere på Oslo øst enn på Oslo vest.

Hva mener representanten Khan at politikerne kan styre for at folk på Oslo øst skal leve like lenge som folk på Oslo vest? Heller er det faktisk ganske positivt at folk lever lenge på Oslo vest, og at man skal prøve å forlenge levetiden også på Oslo øst. Er det politikernes oppgave å få folk til å leve lenger, eller er det kanskje innbyggerne selv som har et eget ansvar for å prøve med mosjon, bedre kosthold osv., og ikke skylde på dem som lever på Oslo vest for at man lever kortere på Oslo øst?

Saera Khan (A) [10:34:15]: Det er ikke tom retorikk å hevde at folk lever tolv år lenger hvis de bor på Slemdal, enn hvis de bor på Sagene. Det er faktiske opplysninger vi har fått fra forskere som jobber med levekårsforskjellene i Oslo, bare så det er sagt. Jeg er helt enig i at det er veldig positivt at folk på Oslo vest lever tolv år lenger enn alle oss på Oslo øst, men jeg mener at vi burde gjøre noe med det.

Disse forskjellene er grunnen til at Regjeringen ønsker å gjøre noe med Søndre Nordstrand, gjøre noe med Handlingsplan for Oslo indre øst, gjøre noe med alle de innbyggerne - for det er en veldig stor andel av Oslos innbyggere - som bor i Groruddalen. Det er grunnen til at vi ønsker å styrke inkluderingstiltakene i Oslo indre øst og i Groruddalen. Det er grunnen til at vi satser på barn og unge som bor i Søndre Nordstrand og i Groruddalen. Det er også grunnen til at vi ønsker å gjøre noe med miljø og livskvaliteten til dem som bor i Groruddalen.

Det er ikke tom retorikk og meningsløst å hevde det som faktisk er sant, og det er at de som bor på Oslo vest, lever lenger enn de som bor på Oslo øst. Det skal ikke være slik at hvor du bor, skal bestemme om du har et godt liv eller ikke.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bent Høie (H) [10:35:29]: I denne saken har vi en stortingsmelding som på en god måte beskriver situasjonen i hovedstaden og i hovedstadsregionen. Det er viktig å ta med seg at stortingsmeldingen ikke bare dreier seg om Oslo, men også definerer hovedstadsregionen som utover Oslo.

Det meldingen viser, er at vi har en hovedstad og et hovedstadsområde der de aller fleste mennesker har det både godt og svært godt, lever et godt liv, har store muligheter når det gjelder både arbeid og fritid, og det er større og større grad av likhet. Forskjellene blir, i motsetning til det som representanten Khan påstod, faktisk mindre. Det er også en mye mindre segregert by enn tidligere. Som flertallet i komiteen slår fast: Oslo er ikke en segregert by. Derfor blir det også meningsløst i den videre diskusjonen å forholde seg til bydelsgrenser som uttrykk for forskjeller i Oslo. Forskjellene er i mye større grad individuelt basert, og det betyr også at de virkemidlene som man setter i verk framover, i større grad må rette seg mot individer enn mot hele bydeler, fordi forskjellene internt i bydelene også, heldigvis, i større og større grad gir uttrykk for at det er en betydelig sosial mobilitet.

Hovedstadsmeldingen må vi også ta med oss videre som noe vi kollektivt kan lære noe av. Krav om en slik melding har kommet fra alle partier, og arbeidet har pågått i skiftende regjeringer. Resultatet er ikke overbevisende, for jeg er helt enig med saksordføreren i at denne stortingsmeldingen ikke markerer noen forskjell i hovedstadspolitikken. Verken de som er engasjert politisk, eller folk flest i Oslo vil merke noe særlig til at Stortinget har behandlet denne meldingen, fordi meldingen i all hovedsak er en oppsummering av situasjonen i hovedstaden, kombinert med en oppsummering av og oversikt over den politikken som føres på de ulike sektorområdene fra statens side i hovedstaden.

Det viser vel også at det som betyr mest for Oslo, for hovedstadsområdet, er et fortsatt sterkt lokalt selvstyre, og at Oslo selv får lov til å ta ansvar for utviklingen i Oslo, innenfor de rammebetingelsene som gjør det mulig.

Så viser både denne meldingen og all erfaringen tidligere at Oslo er en hovedstad, og dermed er staten mye sterkere til stede i hovedstaden enn andre steder. Staten har dermed også et større ansvar for å bidra - sammen med lokale myndigheter - til utviklingen i Oslo. Meldingen viser på flere områder at det er gjeldende politikk både fra denne regjeringen og fra den forrige regjeringen.

Når det gjelder rammebetingelser, er det forhold som nå ligger framfor oss som kan få store konsekvenser for hovedstaden. Det er ikke tvil om at den forrige regjeringen gjennom storbymeldingen, gjennom omleggingen og endringen av inntektssystemet, gjorde byene og hovedstaden, med sine særlige utfordringer, i større grad økonomisk i stand til å ta ansvar for den situasjonen. Regjeringspartiene gir nå gjennom Sørheim-utvalget helt klart signaler om at de ønsker å gå i en annen retning, både ved at hovedstaden skal miste sin andel av selskapsskatten, sin andel av den verdiskaping som skjer i hovedstaden, og gjennom at hovedstaden i enda større grad enn nå skal være med på å finansiere kommuner i andre deler av landet.

Nå forstår jeg på representanten Khan at Arbeiderpartiet diskuterer muligheten for å kompensere dette på ulike måter. Vel, kommunenes inntektssystem er et nullsumspill, så hvis Arbeiderpartiet har planer om å kompensere dette, må de også være ærlige å si at de kommunene i resten av landet som hadde regnet med å få disse pengene, får mindre. Hvis ikke blir den påstanden meningsløs.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tom Strømstad Olsen (A) [10:40:58]: Trygghet er viktig for alle innbyggere - også i Oslo. Flere føler seg utrygge her i byen, og Oslo har dobbelt så mange lovbrudd pr. tusen innbyggere som landsgjennomsnittet.

Det er en sammenheng mellom liberal skjenkepolitikk, bråk og vold blant og mellom personer i alkoholpåvirket tilstand og politiets ressursbruk i denne sammenhengen. I tillegg er det viktig å være oppmerksom på at en liberal skjenkepolitikk kan påvirke negativt bomiljøet til mennesker som har skjenkesteder i sitt nærmiljø.

Siden år 2000 har Oslo-politiet fått styrket bevilgningene med om lag en halv milliard kroner. Det er en økning på 50 pst. - en økning skiftende regjeringer står bak. Ser Høyre, som et ansvarlig borgerlig parti, at en liberal skjenkepolitikk fører til at Oslo-politiet må bruke utforholdsmessig mye ressurser på konsekvensene av en slik politikk?

Bent Høie (H) [10:42:03]: Oslos skjenkepolitikk avgjøres i Oslo bystyre. Konsekvensen av det som representanten Strømstad Olsen her tar opp, vil være at vi i Stortinget legger strengere nasjonale restriksjoner på den lokale vurderingen av konsekvensene av skjenkepolitikken. Hvis Arbeiderpartiet nå mener det, bør de absolutt gi uttrykk for dette gjennom konkrete forslag, nå når de sitter med en flertallsregjering.

Jeg har registrert at justisministeren flere ganger har gått til angrep på lokalpolitikere, ikke bare i Oslo, men også i andre deler av landet, med den type påstander. Hvis det er Arbeiderpartiets mening at lokalpolitikerne skal få mindre handlefrihet til lokalt å vurdere hva som er fornuftig alkoholpolitikk, må de komme til Stortinget med lovforslag der de innskrenker lokalpolitikernes handlingsrom på dette området. Hvis ikke, blir dette tomme ord - som på alle andre områder - fra denne regjeringen.

Rolf Reikvam (SV) [10:43:16]: Oslo er ikke en segregert by, sier Bent Høie, og det er jeg jo enig i. Men at det er ganske store forskjeller mellom bydelene, regner jeg med at også Bent Høie er enig i. Sammenlignet med en del store byer i USA kan vi ikke si at Oslo er en segregert by - det er jeg enig i. Men en av grunnene til at vi har hatt de store satsingene i Oslo øst - vi har også den store Groruddalen-satsingen - er jo nettopp at det er forskjeller mellom bydelene. Det trengs et krafttak der staten også må involvere seg på en del viktige områder. Men det er ikke det jeg skal spørre om. Jeg skal spørre Bent Høie om noe annet.

Høyre er enig med Fremskrittspartiet i formuleringen om at vi ikke skal styre hvor folk skal bo, folk skal kunne få velge fritt. Det er en liberalistisk holdning de fleste selvsagt er enig i. Høyre er heldigvis ikke enig med Fremskrittspartiet når det skal settes visse begrensninger for innvandrere. Bekymrer det Høyre det fremskrittspartisynet som kom fram om innvandrere, med tanke på et eventuelt framtidig samarbeid mellom Fremskrittspartiet og Høyre?

Bent Høie (H) [10:44:24]: Jeg tror at alle som leser stortingsmeldingen og innstillingen, og alle som følger med i diskusjonen omkring norsk integrerings- og innvandringspolitikk, ser at det er en stor forskjell i tilnærmingen til disse spørsmålene fra Høyre og Fremskrittspartiet. Vi er ikke med på noen forslag som innebærer å dele den norske befolkningen opp i grupper. Det vil stride fullstendig mot vårt liberale grunnsyn, der vi ser det enkelte mennesket og det enkelte menneskets muligheter i samfunnet som det viktigste grunnlaget for å skape en positiv utvikling - ikke bare for det enkelte mennesket, men også for samfunnet som helhet.

I Oslo styrer Høyre og Fremskrittspartiet sammen i byråd, der de fører en god sosial politikk, og der de fremmer konkrete forslag som fører til integrering. Lykkes en med en god og bevisst integreringspolitikk i Oslo, lykkes en med en god integreringspolitikk stort sett i hele landet.

Erling Sande (Sp) [10:45:42]: Senterpartiet er heilt einig i at dei beste løysingane for Oslo by blir til i bystyresalen i Oslo. Det handlar om det sjølvstyret som også representanten Høie snakka om. Skal ein ha handlefridom, må ein òg ha ressursar. Vi veit at Oslo kommune òg har fått betydeleg større ressursar etter at Høgre-regjeringa blei bytta ut med eit raud-grønt styre. I det biletet vil nok mange hevde at det å bytte ut den eminente statsråden bak meg her med eit nytt Høgre-styre i Kommunaldepartementet, er ein større trussel mot velferda i Oslo enn det Sørheim-utvalet representerer.

Spørsmålet mitt er ganske enkelt: Kan vi vente Høgre si støtte til ei styrking av den kommunale økonomien i Oslo og andre kommunar i landet, og dermed ei styrking av handlefridomen til kommunane og velferda til innbyggjarane?

Bent Høie (H) [10:46:39]: Kommunene får en like stor andel av samfunnskaken under denne regjeringen som de fikk under den forrige regjeringen. At den forrige regjeringen la grunnlaget for at samfunnskaken nå bakes større, betyr også at kommunenes kakestykke blir større.

Høyre har støttet kommuneoppleggets totalramme både i 2007 og i 2008. Det er ingen grunn til å tro at ikke Høyre også videre skal være med på å sikre at kommunene får den samme andelen av samfunnskaken framover. Forskjellen mellom Høyre og den nåværende regjeringen er at vi har en annen innretning på kommuneøkonomien. Vi har hatt en høyere skattøre enn det Regjeringen har foreslått, og vi har hatt en høyere selskapsskattøre enn det Regjeringen har foreslått. Nå er vi imot de omlegginger som Sørheim-utvalget foreslår. Det betyr at i de årene som har gått, hadde Oslo fått mer penger med Høyres opplegg enn det man har fått med Regjeringens opplegg.

Rolf Reikvam (SV) [10:47:51]: Kommunalkomiteen har jo vært på reise rundt om i landet, og vi har diskutert Sørheim-utvalget oppetter stolper og nedetter vegger i mange sammenhenger. Vi har også fra Høyre-representanter rundt om i landet fått klar melding om at inntektsutjevningen bør endres i forhold til dagens ordning, dvs. at vi må få en større inntektsutjevning, som Sørheim-utvalget foreslår. Betyr det representanten Høie nå sier, at Høyre-representanter rundt om i landet som ønsker en annen profil, en annen inntektsutjevning - Sørheim-utvalget foreslår en økning i andelen fra 55 pst. til 60 pst. - er i utakt med det som Høyre sentralt og det Høyre her i Stortinget står for? Eller sier Høyre dette spesielt for anledningen, siden det er hovedstaden vi behandler? Det er jo der man kanskje vil tape på en slik omlegging.

Bent Høie (H) [10:48:57]: Nei, dette er ikke et budskap som er spesialtilpasset saken, som man kanskje kan få inntrykk av når man hører de rød-grønne representantene snakke om dette spørsmålet her i dag. Vi har det samme budskap uansett hvor man er i landet.

Det viktigste for oss er å beholde selskapsskatten og sørge for at kommunene får beholde en andel av den lokale verdiskapingen. Det gjør at kommunene i større grad prioriterer og legger til rette for verdiskaping, og prioriterer og legger til rette for utvikling.

I innstillingen til hovedstadsmeldingen påpeker alle at Oslo har en rolle som hovedstad i den internasjonale konkurransen med andre hovedsteder og andre storbyer når det gjelder lokalisering. Skal Oslo ha interesse av å videreføre den viktige jobben som Oslo som by gjør internasjonalt for å framheve Norge i den internasjonale konkurransen, er det selvfølgelig et vesentlig poeng at Oslo kommune får sitte igjen med noen av de skatteinntektene som kommer som et resultat av dette.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Ønsker representanten Bent Høie å ta opp forslag nr. 1 i innstillingen? - Det nikkes.

Representanten Bent Høie har tatt opp det forslaget det er referert til.

Rolf Reikvam (SV) [10:50:36]: Det å lage statlig politikk for et begrenset geografisk område er ikke lett. Det blir ikke lettere når området er hovedstadsområdet, der lokale og regionale interesser er så tydelige på at de i liten grad ønsker statlig inngripen og medvirkning. Flertallet har i innstillingen valgt å konsentrere seg om områder der statlig politikk direkte overlapper kommunale og regionale myndigheters ansvarsområder. En hovedstadsmelding der de ulike partiene og de ulike fraksjonene drar gjennom hele spekteret av politikkområdet, er den sikreste måten å ufarliggjøre både meldingen og innstillingen på og på sikt legge meldingen og innstillingen død. Flertallet, dvs. regjeringspartiene, har derfor valgt å løfte fram noen få områder der vi presiserer statlig politikk. Vi har lagt vekt på tre områder.

For det første snakker vi ganske mye om høyere utdanning, forskning og innovasjon. De høyere utdanningsinstitusjonene er i hovedsak statlige institusjoner. Vi sier at i trekanten Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og BI ligger noen av de beste og tyngste forsknings- og utdanningsmiljøene vi har i landet. Det er staten som i hovedsak har ansvar for dem. Rundt disse tunge utdannings- og forskningsinstitusjonene ligger det viktige institutter, de faglig beste instituttene i landet på sitt område. Derfor er det viktig at disse blir brukt i en målrettet innovasjonspolitikk, at disse statlige institusjonene tar et medansvar og er aktive i forhold til innovasjon og verdiskapning og utvikling av nye arbeidsplasser. Vi peker på de ulike klyngene som er etablert, der instituttsektoren og også universitet og høyskoler er med, og at dette arbeidet må utvikles slik at vi blir enda bedre på innovasjon og mer kunnskapsintensiv virksomhet.

Som punkt 2 trekker vi fram kollektivtrafikk. Det statlige NSB utgjør en viktig del av kollektivnettet i dette området. Vi peker på at det må bli mer penger til NSB. Vi må også få til et bedre samarbeid mellom NSB og de regionale og lokale selskapene. Vi understreker de store utfordringene i kollektivtrafikken - også sett i lys av klimameldingen. Det å få folk til å reise kollektivt, det å stimulere folk til å reise kollektivt, er kanskje en av de viktigste utfordringene vi har i dette området. Vi understreker at kapasitetsproblemer, både setekapasitet og skinnekapasitet, kanskje er den største utfordringen for å få flere til å reise kollektivt i området. Altså må det en bevisst statlig satsing på kollektivtrafikken til for å få flere til å reise kollektivt.

På det tredje området vi trekker fram, vektlegger vi hvor viktig statlig politikk er når det gjelder boligbygging og boligpolitikk. I Oslo er det ca. 1 500 bostedsløse. Det er uverdig og uakseptabelt. Vi kan ikke ha det sånn i dette landet at folk skal være bostedsløse.

Vi understreker at i trekanten den statlige Husbanken, Oslo kommune som planmyndighet og boligkooperasjonen må det finnes løsninger på boligproblemene i Oslo. Det er ikke snakk om å allokere mer ressurser til boligproduksjon i dette landet. Vi bruker masse ressurser på boligproduksjon i dette landet, men vi får rett og slett ikke det antall boliger som vi burde, på en god måte. Så her er det spørsmål om å bruke de ulike ressursene - staten med Husbanken, Oslo kommune som planmyndighet og boligkooperasjonen - og på den måten få det antall boliger som trengs.

Vi har en stor utfordring med hensyn til utleiemarkedet. Det må bygges flere studentboliger i dette området nettopp for å få frigjort andre utleieprosjekter, slik at vi får bort den uverdige bostedsløsheten, og også får et visst antall boliger som gjør at folk har råd til å etablere seg i egen bolig.

Så boligpolitikk, kollektivtrafikk/samferdselspolitikk og høyere utdanning og innovasjon er viktige statlige områder der staten og Oslo kommune og de regionale myndighetene må spille på lag på en helt annen måte enn de gjør i dag for å få større effekt ut av den samlede politikken.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [10:55:59]: Representanten var inne på viktige områder. Kollektivtrafikken og Oslopakke 3 - norgeshistoriens største veisatsing i Oslo - ble nevnt av representanten. Oslopakke 3 er viktig for Oslo, Akershus og hele landet. Det er viktig at trafikken og avvikling av kollektivtrafikken fungerer i dette området. Regjeringen har lovet at de vil bidra med 12 milliarder kr til Oslopakke 3, noe Fremskrittspartiet forresten mener er altfor lite. Men hvorfor vil ikke Regjeringen og regjeringspartiene garantere for disse 12 milliarder kr? Er representanten bekymret for den store usikkerheten og uroen blant innbyggerne og kollektivtrafikkbrukerne i Oslo-området, når de er usikre på om disse midlene kommer fra staten?

Rolf Reikvam (SV) [10:56:55]: Nei, jeg er overhodet ikke bekymret. Oslopakke 3 går inn i et 20-årsperspektiv. Jeg føler meg rimelig trygg på at Stortinget i årlige budsjetter framover vil bevilge de pengene som skal til - de 12 milliarder kr som skal inngå i Oslopakke 3. Så det er jeg overhodet ikke bekymret for. Dette er å prøve å lage en skremselspolitikk som det ikke finnes noe grunnlag for. Uansett hva slags regjering vi har etter 2009, føler jeg meg trygg på at de vil følge opp Oslopakke 3. Det verste er at jeg føler meg trygg på at også en regjering der Fremskrittspartiet kanskje er med, også vil være med og følge opp Oslopakke 3. Så jeg er ikke bekymret i det hele tatt.

Det som gleder meg med Oslopakke 3, er at vi nå har fått til et system der en større del av inntektene fra bomstasjonene også kan brukes også til drift av kollektivtrafikken. Det er det største og viktigste grepet i Oslopakke 3, at vi på den måten kan klare både å bygge ut og holde priser i kollektivtrafikken som gjør at vi etter hvert kan få folk til å reise kollektivt på en helt annen måte enn det de gjør i dag.

Det er ikke grunn til å bekymre seg, og det føler jeg meg trygg på. Det sier jeg også til Fremskrittspartiet.

Ib Thomsen (FrP) [10:58:00]: En garanti, med andre ord.

Kari Lise Holmberg (H) [10:58:13]: Staten og Oslo må spille på lag i viktige saker, sier Rolf Reikvam. Det er jeg helt enig i. Men da vil jeg rette fokus mot et annet område, barnhageområdet, for der kritiserer SV stadig Oslo fordi hovedstaden ikke har oppnådd full barnehagedekning. Oslos utfordringer på barnehageområdet skyldes for det første en sterk befolkningsøkning og for det andre en mangel på kommunale tomter og kommunale bygninger. Finansminister Kristin Halvorsen har lovet Oslo både statlige tomter og statlige bygninger, men hittil har det ikke kommet noe tilbud fra Regjeringen. Hittil har det bare vært tomme løfter. Når vil Regjeringen gjøre ord til handling og komme med tilbud om statlige tomter og statlige bygninger? Når mener Rolf Reikvam at staten og Oslo kommune skal spille på lag når det gjelder barnehagene?

Rolf Reikvam (SV) [10:59:08]: Jeg synes eksempelet var dårlig valgt, for er det noe område hvor staten har lagt til rette, lagt pengene på bordet og sagt: her er pengene, bygg! så er det innenfor denne sektoren. Når det gjelder barnehager, har jo staten på mange måter bare åpnet sekken og sagt: Bygg! Pengene kommer rekende på ei fjøl, og det er jo ikke vanlig innenfor statlig politikk. Så her er det Oslo kommune ene og alene som er ansvarlig for at det blir bygd barnehager. I denne saken finnes det ikke noen andre å skylde på. På andre områder kan du kanskje skylde på staten, men akkurat når det gjelder barnehage og barnehageutbygging, har Oslo kommune fått, og de vet at de får, det tilskuddet som alle andre får. For hver barnehageplass de bygger, får de tilskudd. Her er det bare å si til Oslo kommune: Bygg! Så kommer pengene rekende på en fjøl. Det bør Oslo kommune klare på samme måte som andre kommuner. Det finnes ikke en eneste grunn til at Oslo kommune ikke skulle greie dette.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:00:22]: Regjeringen har sagt at de skal bekjempe fattigdom. Det er også viktig når man ser på hovedstaden og dens utfordringer.

Var det én ting representanten Reikvam snakket lite om i sitt innlegg, så var det den målrettede fattigdomsbekjempelsespolitikken som må være med når en skal vurdere helheten i forhold til hovedstadens utfordringer. Nå var Reikvam inne på dette som går på boligpolitikken, og det er viktig, men hvor er den målrettede politikken? Det var snakk om den brede politikken - og det er mange folk som trenger rimelige boliger, det er vi enige om - men vil vi se en mer målrettet boligpolitikk i neste statsbudsjett? Vil vi få en utviding og en forbedring av bostøtteordningen, som er et veldig målrettet tiltak?

Og hva med andre målrettede tiltak for å bekjempe fattigdom hos dem som har aller minst, også i hovedstaden?

Rolf Reikvam (SV) [11:01:18]: Jeg er enig med Bjørg Tørresdal i at det kanskje mest målrettede tiltaket for å bekjempe fattigdom er bostøtteordningen. Den fungerer veldig godt, og det er viktig å bygge den ut. Så jeg håper inderlig at vi får det til i 2009. Det er mitt ønske, nettopp fordi det er et veldig godt virkemiddel i forhold til fattigdom. Det er mange andre tiltak også - sosialhjelpssatser og alt dette er viktig - men jeg føler meg helt trygg på at det som treffer best, er en skikkelig satsing på bostøtte. Det er en god ordning fordi den ikke virker stigmatiserende, samtidig som den treffer akkurat dem som trenger det. Det er lenge til budsjettet skal legges fram, men jeg håper inderlig at vi der kan synliggjøre en økt satsing på bostøtte.

Odd Einar Dørum (V) [11:02:21]: Først vil jeg gjennom presidenten takke representanten Reikvam for at han står fast ved Oslopakke 3-forliket. Det er et samhold som kan trenges når vi ser hvordan Regjeringen tidvis signaliserer. Vi får se hvor den lander.

Men så til saken: Representanten talte med stor styrke og begeistring om forsknings- og innovasjonsmiljøene i Oslo og Oslo-regionen, og det gjør han med stor rett. Det er mye å være stolt av her, men vi kan gjerne bruke det gamle sosialistiske slagordet fra Sverige: «Var stolt, men inte nöjd». Det betyr at man er stolt av hva man får til, men man er ikke «nöjd» hvis man ikke kan få til mer.

Her er det jo et kjerneproblem at Regjeringen, som Reikvam representerer, kutter i basisbevilgninger til forskning og underfinansierer forskningsinstituttene. Den gir ikke noen skikkelig plan som gjør at man kan få tak i vitenskapelig utstyr, og den lager ikke noe økonomisk opplegg som gjør at man kan rekruttere forskere.

Når representanten Reikvam går så høyt på banen som han gjorde her, med saklig stor rett, på vegne av både Oslo, Oslo-regionen og landet, ser han ikke et problem ved at Regjeringen leverer så lite av de løftene som ligger både i Soria Moria-erklæringen og i Regjeringens tidligere forsvar og aksept av forskningsmeldingen?

Rolf Reikvam (SV) [11:03:38]: Det har vært en satsing på forskning, men i forhold til målet om 3 pst., som vi alle stod sammen om for noen år siden, er vi ikke kommet lenger, og det er bare å beklage. Vi skulle vært kommet lenger i forhold til forskningssatsingen.

Men samtidig skjer det veldig mye bra innenfor forskningen. I 2007 ble det produsert - beklager begrepet «produsert», altså avlagt - over 1 000 doktorgrader i dette land. Det er en veldig bevisst satsing på denne delen av forskningen: det som går på forskerutdanning, forskerrekruttering og forskeropplæring. Så jeg synes det skjer veldig mye positivt. Det skjer veldig mye bra, men ikke nok. Jeg er enig med Odd Einar Dørum i at det burde ha skjedd enda mer.

Men det som var mitt poeng med å understreke forskning så sterkt, var nettopp at her er det beste kunnskapsmiljøet vi har. Vi må være mer bevisste på å jobbe inn mot miljøet rundt, både med innovasjon og andre tiltak.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:04:46]: Staten og Oslo kommune driver en felles satsing på Søndre Nordstrand og i Groruddalen. Det er bra og har Fremskrittspartiets fulle støtte. Så har det vist seg at denne satsingen har ført til et stort byråkrati, dvs. at mye av pengene som skal satses, går bort til byråkrati, administrasjon og planarbeid, noe representanten Bøhler har vært i media og sagt. Dette mener representanten Bøhler skyldes Plankontoret for Groruddalen.

Nå er det slik at denne regjeringen har statliggjort og sentralisert satsingen på Groruddalen og Søndre Nordstrand, slik at det er fire departementer og sikkert en rekke byråkrater som arbeider med disse sakene i tillegg til Plankontoret for Groruddalen.

Fremskrittspartiet fremmer et konkret forslag i dagens innstilling, og lurer på om vi kan få Regjeringens støtte til det, for det vil være i tråd med det Bøhler har vært ute i avisene og sagt. I forslaget står det:

«Stortinget ber Regjeringen om i størst mulig grad å overlate oppgaver med hensyn til utviklingen i Groruddalen og på Søndre Nordstrand til lokale valgte representanter i bystyret/byrådet og de berørte bydelsutvalg.»

Er representanten Reikvam enig i dette, og vil Regjeringen støtte dette forslaget, slik at det blir mindre byråkrati og mer lokal styring over satsingen?

Rolf Reikvam (SV) [11:05:54]: Om det er mye byråkrati, skal jeg ikke si. Men dette er jo det samme som det vi sa i vår innstilling da vi bevilget disse

50 mill. kr til satsingen oppe i Groruddalen. Vi sa at dette skulle forvaltes på det lavest mulige nivå, så dette er jo helt i samsvar med det som flertallet sa i sin budsjettinnstilling.

Jeg anbefaler Tybring-Gjedde å gå tilbake og kikke på komiteens budsjettinnstilling. Der var vi nettopp inne på at disse pengene skal forvaltes og disponeres på lavest mulig nivå, men i et samarbeid mellom statlige myndigheter, kommunale myndigheter og bydelen. Jeg er helt enig i prinsippet - pengene ut, pengene ned, forvaltningen der nede - det er den som har skoen på, som kjenner hvor den trykker. Men det er som sagt helt i samsvar med det komiteen sa da vi behandlet budsjettet nå før jul. Så anbefalingen til Fremskrittspartiet er: Les innstillingen en gang til. Da vil de se dette.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:07:12]: Hovedstadsmeldingen - ja, hva er egentlig drømmen vår for Oslo? Hvilke mål er det vi strekker oss etter? Jeg skulle ønske at hovedstadsmeldingen hadde vært et dokument fullt av visjoner, en melding som pekte ut de langsiktige målene og drømmene for å skape verdens beste hovedstad. Hvordan skal Oslo bli rusfri? Hvordan skal Oslo bli et sted der folk ikke risikerer å bli voldtatt? Hvordan skal Oslo bli en by der alle har et sted å bo? Hvordan skal Oslo bli den mest miljøvennlige hovedstaden i Europa? Hvordan kan Oslo bli en by der ingen blir diskriminert, en by som er best i verden på å integrere?

Vi lærte i samfunnsfag på skolen at Amerika er en smeltedigel og Europa en fruktsalat. Jeg vil si at Oslo i dag er et fruktfat. Men jeg vil gjerne arbeide mot at Oslo også skal bli en smeltedigel - en by hvor en arbeidsgiver ikke reagerer på om arbeidssøkeren heter Ali eller Ole.

Det er fint og lærerikt med en beskrivelse av dagens virkelighet. Men jeg savner i meldingen at blikket blir løftet. Oslo er en by med spesielle og særegne utfordringer. Regjeringens hovedstadsmelding blir mye fine ord, men den makter ikke å ta tak i de virkelige problemstillingene. Vil vi merke noen endring i Oslo på grunn av hovedstadsmeldingen? Neppe. Vi kommer nok ikke til å endre tidsregningen til før og etter hovedstadsmeldingen.

Men jeg vil ikke svartmale situasjonen i Oslo. Jeg vil heller ikke gjøre som Fremskrittspartiet, som ser ut til å mene at innvandrerne er roten til alt ondt. De aller fleste som bor i Oslo, har det faktisk veldig bra. De trives. Jeg tror at folk flest har et positivt inntrykk av Oslo.

Jeg har spurt noen ungdommer fra ulike deler av landet om hvilke stikkord de tenker på når de tenker på Oslo. Margrethe, en 28 år gammel jente fra Stavanger sier: Det er en hovedstad, hun tenker på Kongen, på stabilt vær, på variasjon i folk. En jevngammel gutt fra Mo i Rana svarer: Byen jeg elsker over alle byer i Norge. Den er fin, den er koselig, den er innholdsrik, det er god mat, rask utvikling og kultur, men det er også prostituerte. Jon Kristian fra Bømlo sier: Når han tenker på Oslo, tenker han på narkomane, på Holmenkollen, på Karl Johan og Slottet. Og den siste jeg skal sitere, er Anne Linn fra Romsås, som sier: Med Oslo tenker jeg på mangfold og en møkkete by full av folk, og jeg tenker på en kald by.

Hvis en summerer opp disse små representantene som uttaler seg om hovedstaden, er det nesten bare positive assosiasjoner. Oslo er hovedstaden vår, og hele landet har et forhold til Oslo.

Kanskje dette var litt høytsvevende. Jeg skal komme ned på jorda igjen. La oss ta narkomane først. Det er et tema i hovedstadsmeldingen. Kristelig Folkeparti er bekymret for at mangfoldet innenfor behandlings- og rehabiliteringsbehov for rusmisbrukere er svekket etter rusreformen. Finansieringssystemet ser ut til å bidra til at kommunene kun henviser til helseforetaksfinansiert behandling og ikke lenger bruker de rehabiliteringstilbudene som drives av de frivillige organisasjonene. Dette har medført at mangfold og fleksibilitet i tjenestetilbudet er svekket, og at behandlingskøen er lengre enn strengt tatt nødvendig. Jeg håper at Regjeringen vil ta tak i dette.

Det offentlige hjelpeapparatet bør ikke legge til rette for bruk av narkotika, slik som ordningen med sprøyterom i realiteten innebærer. Jeg mener at pengene som brukes på sprøyterom, i stedet bør brukes på andre rusmiddeltiltak. Kristelig Folkeparti er opptatt av lavterskeltiltak, men andre enn sprøyterom, som helsetilbud og omsorgstiltak, som har som hovedmål å redusere skadevirkningene ved rusmiddelmisbruk, og som ikke opprettholder rusmiddelmisbruk. Ordningen med sprøyterom innebærer en legalisering av narkotikabruk. Dette er klart i strid med forbud mot omsetning, bruk og oppbevaring av narkotiske stoffer i straffelovgivningen. FNs internasjonale narkotikakontrollbyrå påpekte i årsrapporten for 2005 at en ordning med sprøyterom ikke er i overensstemmelse med FNs narkotikakonvensjoner.

Evalueringen av sprøyterom gir ingen holdepunkter for å si at sprøyterom har redusert overdosedødeligheten. Dette var ett av formålene med sprøyteromsordningen, og ut fra det perspektivet var sprøyteromsforsøket åpenbart mislykket. Det er på tide å avslutte sprøyteromsforsøket.

Så til slutt til prostitusjon. Kriminalisering av kjøp av sex er en sak jeg har engasjert meg sterkt i. Det er gledelig at det nå er et flertall i denne sal for å vedta den loven som er på høring. Vi må se og lære av erfaringene i Sverige og innføre kriminalisering, men vi må også ha andre tiltak som gir de prostituerte et alternativ.

Jeg tar opp forslagene nr. 4 og 5 i innstillingen, som vi står bak.

Presidenten: Representanten Bjørg Tørresdal har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Marit Nybakk (A) [11:12:33]: Jeg er veldig glad for at Kristelig Folkeparti er enig med Arbeiderpartiet både når det gjelder kriminalisering av sexkjøp, og når det gjelder de tiltak for å få jenter ut av prostitusjon som også må være der.

Men jeg vil utfordre representanten på det hun også var inne på helt til slutt, nemlig rustiltak. Ifølge meldingen er det nærmere 3 800 sprøytenarkomane i Oslo, og de kommer fra hele landet. Kristelig Folkeparti er enig med Arbeiderpartiet - og det sa også representanten - når det gjelder lavterskeltilbud til disse. Men i motsetning til flertallet, som mener at det bør opprettes en varmestue i Oslo, hvor mat, drikke samt info om plikter og rettigheter og ulike behandlingstilbud er tilgjengelig, går Kristelig Folkeparti imot dette. Mener virkelig Kristelig Folkeparti at vi ikke skal hjelpe de aller, aller dårligst stilte i bysamfunnet med et sted å være? Dette dreier seg til syvende og sist om menneskeverd og det å ta vare på dem som virkelig har falt utenfor bysamfunnet.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:13:38]: De menneskene som har falt utenfor samfunnets støtteordninger, som virkelig trenger støtte, er veldig viktige for Kristelig Folkeparti. Vi ønsker å bruke pengene pluss mer på å bekjempe fattigdom, på å bekjempe rusmisbruk og på å skape en verdighet for våre rusmisbrukere.

Vi tror ikke sprøyterom er svaret. Jeg vil anbefale representanten å lese den evalueringen som er gjort av SIRUS, som er bestilt av departementet, og som konkluderer med at hovedmålsettingen, som var å få ned antall overdosedødsfall, ikke er nådd. I tillegg problematiserer denne evalueringen lokalene - de er lite brukt, det er dårlige åpningstider - og en anbefaler ikke en videreføring. Kristelig Folkeparti går imot sprøyterom, men det gjør faktisk også den eksterne evalueringen. Jeg anbefaler at en tar den på alvor og vurderer en gang til om sprøyterom er svaret.

Rolf Reikvam (SV) [11:14:45]: Jeg føler nok at Bjørg gjør det litt lett for seg selv når hun starter med å snakke om at denne meldingen og innstillingen mangler visjoner - hvor er visjonene, hvor er drømmene osv. Hvis Bjørg skal finne visjoner og drømmer, er det kanskje lettere å gå til poesien. Men jeg mener jo at i det vi skriver om, de tre områdene som jeg dro fram - utdanning og forskning, boligpolitikk, samferdselspolitikk - og også klimapolitikk, lå det noen visjoner. Når Bjørg skulle konkretisere sine visjoner, snakket hun altså om nei til sprøyterom og rusproblemene - det er jo store problemer - og at vi må gjøre mer på det området. Nå har jo Bjørg bare 1 minutt, men utover sprøyterom, utover rusproblemene i Oslo og at vi må gjøre noe med det, hva er visjonene, hva er drømmene til Kristelig Folkeparti når det gjelder Oslo og hovedstaden, hvis en skal gå videre med visjoner og drømmer for Oslo-regionen?

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:15:46]: Jeg takker for spørsmålet. Jeg tok det viktigste først. Det viktigste er å gjøre noe for dem som trenger det mest. Derfor er det viktig å gjøre noe i forhold til prostitusjon, derfor er det viktig å gjøre noe i forhold til rus, og det må vi gjøre først. Hvis jeg skal velge en stor visjon som jeg håper vi kan jobbe veldig målrettet for, gjelder det miljøutfordringen. Da handler det om kollektivtransport, det handler om at her har vi et problem som øker veldig, vi må snu den utviklingen, og vi må gjøre Oslo til en kollektivby. Det er en del av drømmene jeg har for hovedstaden.

Saera Khan (A) [11:16:25]: Oslo er jo den byen hvor det nye Norge viser ansikt. Her har vi alt fra muslimer, buddhister, ateister, kristne, som bor og lever side om side. Vi kan vedta handlingsplaner mot diskriminering, vi kan ha introduksjonsprogrammer, vi kan ha trimsentre for minoritetskvinner og ha bedre norskopplæring. Men jeg vet at Kristelig Folkeparti er et politisk parti som alltid har vært veldig opptatt av frivillighet, og Arbeiderpartiet mener at det frivillige Norge - organisasjoner, private stiftelser - skal brukes mer i kampen for å fremme inkludering, i kampen mot rasisme og for å gjøre noe for at Oslo skal bli en mer mangfoldig og inkluderende by. Hvordan vil Kristelig Folkeparti utfordre det frivillige i Oslo for å bidra mer for å få en mer åpen og inkluderende hovedstad?

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:17:21]: Saera Khans innledning på replikken var som om jeg skulle ha sagt det selv. Det er nemlig de frivillige som kan gjøre den jobben der det offentliges innsats, som er viktig, slutter. Der den slutter, må det frivillige ta over. Det har vi sett eksempler på fra USA, som er veldig gode på integrering. Vi tror at de støtteordningene som finnes i dag, går det an å utvide. I dag finnes det over statsbudsjettet støtte til frivillige organisasjoner som har målrettet arbeid i forhold til integrering. Blant andre KIA gjør et veldig godt arbeid i forhold til leksehjelp, oppfølging av enkeltfamilier, barn osv. Jeg tror at med en økt økonomisk støtte vil disse organisasjonene, som driver mye med dugnad, kunne gjøre en betydelig større innsats, bare de får noen få ansatte til å organisere dugnadene. Mange store organisasjoner har nå engasjert seg i dette arbeidet, ikke minst har Den norske kirke engasjert seg i innvandrerarbeidet.

Heikki Holmås (SV) [11:18:22]: Kristelig Folkeparti har jo vært mot sprøyterommet hele veien, så det er ikke noe oppsiktsvekkende at Bjørg Tørresdal benytter enhver anledning til å argumentere mot sprøyteromsmodellen slik som den framstår her i Oslo. Den kritikken som er framkommet i rapporten som Tørresdal viste til i sitt innlegg og i en tidligere replikk, viser jo først og fremst én ting: Den viser at den måten vi har organisert den norske sprøyteromsmodellen på, ikke er optimal. Og da har jeg to utfordringer til Bjørg Tørresdal. Jeg forstår det slik at Bjørg Tørresdal aldri har jobbet på sprøyterommet. Det har jeg, og jeg har snakket med de folkene som er der, og har sett hvordan dette kan fungere som et fristed og et sted der man i anstendighet kan sette sprøyte. Så kan du si at dette er å åpne et rom der det er lovlig å bruke heroin, og det er helt riktig. Spørsmålet er: Vil Bjørg Tørresdal være med meg og gjøre en jobb på sprøyterommet og være der og snakke med de folkene som er der? Og vil Bjørg Tørresdal være med og ta en debatt om hvordan de vellykkede erfaringene fra andre land også kan implementeres i den norske sprøyteromsmodellen?

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:19:30]: Jeg tar gjerne imot invitasjonen til å være med og besøke sprøyterommet. Jeg har besøkt mange andre organisasjoner og behandlingstilbud i Oslo - jeg blir gjerne med på sprøyterommet. Men den evalueringen jeg trekker fram, er en evaluering som ikke er bestilt av politikere, men av departementet for å ha en ekstern evaluering. Når en ikke anbefaler å fortsette, er det både på grunn av de påpekte forhold, som har vært mangelfulle, og også fordi en ikke har fått den ønskede virkningen når det gjelder hensikten med det. Og dersom en ikke har nådd målene, synes jeg at både SV, Arbeiderpartiet og hele regjeringen skal spørre seg selv: Var det dette som var det rette tiltaket? Vi er enige om at vi skal ha lavterskeltilbud, vi skal gi omsorg, vi skal gi helsetilbud, vi skal gi støtte og behandling, men evalueringen sier at sprøyterom er ikke svaret. Og da må vi alle gå i oss selv og finne ut om vi ikke skal lytte litt til det som kommer fram i denne evalueringen.

Heikki Holmås (SV) [11:20:31]: Men da synes jeg Bjørg Tørresdal har et for snevert syn på dette. Det er to forhold jeg mener hun da bør svare på. Det ene går på: Istedenfor å se snevert på det norske sprøyteromsprosjektet bør man se på hva evalueringen fra sprøyteromsprosjekter over hele verden viser. Den viser to ting. Det viser for det første at det er ingen mennesker som dør når de setter sprøyter i sprøyterom. I seg selv burde det være noe som gjør at man burde rekruttere flere av dem som er rusmisbrukere, for å legge til rette for at de satte sprøytene sine i sprøyterom. Da jeg var på besøk, skjedde det en overdose der, og hvis det hadde skjedd ute, hadde vedkommende antakeligvis hatt en vesentlig større sjanse for å dø. Det er en positiv side som man må ta med seg.

Det andre er at den norske sprøyteromsmodellen er snevrere både i forhold til hva man kan injisere og i forhold til åpningstider enn det veldig mange andre er, og da bør man gripe fatt i det og ikke bare gjøre slik som Bjørg Tørresdal, ha et standpunkt og bare lukke med det standpunktet.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:21:32]: Jeg er enig i at man skal lese rapporten med et åpent sinn. Men rapporten sier noe om at det er en veldig begrenset bruk. Det er et kostbart tilbud, men i løpet av to driftsår har 383 brukere brukt sprøyterommet, og av dem har to tredjedeler brukt det to ganger eller mindre pr. måned. Så det er snakk om en veldig begrenset bruk, slår evalueringen fast. Vi skal gå inn og se på evalueringen sammen og lese den nøye. Jeg vil oppfordre til at man legger om og avvikler og iallfall tar evalueringen på alvor, for her påpekes det at en ikke har nådd målene og ikke har redusert totaliteten når det gjelder overdosedødsfall, og det bør være målet vårt for dette arbeidet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:22:32]: Hele landets hovedstad, Oslo, er lett å bli glad i. Fra å være en landsens by som alle andre norske byer har den gått til å bli en storby - en storby med byens mangfold og storbyens utfordringer. Med flotte Karl Johan, Spikersuppa, skividder, nydelig skjærgård og mange grønne lunger kan vi alle være enige om at Oslo er en vakker by, en hovedstad å være stolt av.

En reise gjennom Oslo er en spennende og utfordrende reise. Både i utseende, folka som bor der, og i kultur skiller bydelene seg sterkt fra hverandre. Dette er spennende, men noen ganger også litt skremmende når vi ser bak fasadene. For forskjellene er store i denne byen. Her finner vi de best stilte og de verst stilte i landet. Her finner vi de flotte villaene på Smestad og de ynkelige hospitsene der unge og gamle med knuste drømmer blir plassert.

Oslo er en rik by. I Norge har vi en rik hovedstadsregion, en hovedstadsregion med en sterk befolkningsutvikling og overskudd av unge. Det er mye som går bra i Oslo, men dessverre er det for mange som det ikke går så godt med. Dette er ikke bare en lokal utfordring å ta tak i. Det er en nasjonal utfordring. Levealdersforskjellene fra bydel til bydel er skremmende høye når vi vet at gjennomsnittlig levealder på en mann varierer med opptil tolv år mellom forskjellige bydeler.

Det er mye varme i byen her, men dessverre får ikke alle ta del i varmen, og verken staten eller kommunen kan ordne opp i alt. Det er i samspillet mellom kommune, stat og det sivile samfunnet vi finner løsningene. Staten hjelper ikke folk ut av ensomhet. Staten er ikke den som legger en varm hånd rundt rusmiddelmisbrukeren som har sonet ferdig dommen sin.

Hovedstadsmeldingen er en melding som beskriver bredden av utfordringer og muligheter i denne regionen, og jeg er glad for at den er preget av en ånd om at det er i fellesskap vi kan gjøre denne regionen til en enda bedre region for flere av dem som bor her. I denne meldingen finner en heldigvis lite blind tro på at staten skal gå inn og ordne opp i alt.

Hovedstadsregionen fra Mjøsa i nord til Drammensfjorden i sør er med noen små unntak et område i vekst. Det å takle veksten i denne regionen har vært og er en av de største utfordringene. Nettopp Oslos viktige funksjon som landets hovedstad er en viktig årsak til veksten, med de utfordringer de økte pressproblemene gir. Det er en fordel for hele landet å ha en sterk og velfungerende hovedstad, men min påstand er at den veksten vi i dag ser i denne regionen, ikke utelukkende er positiv. Den sterke veksten over tid skaper utfordringer for dem som bor her, og for det offentlige tjenesteapparatet. Min påstand er at dypest sett vil Oslo tjene på en bedre distriktspolitikk.

I denne regionen har vi et stort befolkningsmangfold. 32 pst. av den ikke-vestlige befolkningen i Norge bor i Oslo, og mangfoldet er også rikt i kommunene rundt Oslo. Dette har skapt vekstmuligheter, men det skaper også utfordringer. En del av de krevende utfordringene vi ser i forbindelse med integrering, ser vi nettopp i hovedstadsregionen. Vi ser det på at yrkesdeltakelsen i enkelte grupper er skremmende lav, at for mange kommer i en mottakerrolle, og dessverre ser vi det også på flere andre indikatorer. Mekanismer som over tid kan føre til marginalisering av enkelte grupper, skaper grobunn for konflikt. I hovedstadsmeldingen brukes det stor plass nettopp på denne regionen som en mangfoldig region med de utfordringer og muligheter det gir, og det er et klart fokus på kvalifisering og arbeid, slik at alle får være en del av det spleiselaget et samfunn er.

En balansert utvikling er viktig for et land som det er for en by. At staten sammen med Oslo kommune går inn med særskilte pakker for å løfte områder med særskilte utfordringer, som man også har gjort i Distrikts-Norge, er bra og viktig. Den satsingen vi nå ser i Groruddalen, er helt nødvendig, og komiteen har vært så heldig å få være på besøk, og vi har sett all den lokale entusiasmen som spleiselaget mellom stat og lokalmiljø fører til i den sammenheng.

Hovedstadsregionen er en flott region, men den har voksesmerter. I fellesskap mellom stat, kommunene og innbyggerne som bor her, håper jeg at enda flere i denne regionen skal bli løftet opp fra den vanskelige situasjonen som for mange er i nå.

Oslo er en flott hovedstad som vi har grunn til å være stolte av.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [11:27:09]: Representanten sa at Oslo var lett å bli glad i. Han hyllet Oslo, og han fortalte hvor viktig Oslo er for hele landet. Så la han til at en god distrikts- og regionalpolitikk vil redusere pressproblemene i hovedstadsregionen. Da vil jeg spørre representanten: Hvilke problemer i hovedstaden vil bli redusert? Tenker han da også på statlige institusjoner som skal flyttes ut av hovedstaden? Er det den typen distriktspolitikk og regionalpolitikk representanten tenker på?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:27:42]: Jeg tror det er viktig for et land og en region å ha en jevn og god utvikling. Vi ser at en veldig sterk vekst i denne regionen skaper utfordringer i form av høyere boligpriser og trafikale problemer. Vi ser at når det gjelder astma og allergi, er Oslo en av de byene i Norge som har aller størst problemer. Det presset og den befolkningsutviklingen vi har rundt Oslo by, skaper utfordringer for dem som bor her allerede, og derfor er det viktig at vi klarer å få en mest mulig balansert utvikling, slik at veksten ikke blir for sterk. Det kommer til å medføre flere økte kostnader når det gjelder bolig, og det kommer til å medføre enda større press på vei og jernbanenett, slik at kapasiteten i denne regionen blir sprengt. Derfor er det viktig for Senterpartiet og for Regjeringen å ha en mest mulig balansert utvikling. Et av de viktige elementene er å se på hvor man lokaliserer framtidige statlige arbeidsplasser.

Bent Høie (H) [11:28:42]: Regjeringspartiene jobber nå med å ta stilling til det såkalte Sørheim-utvalgets innstilling, som har foreslått store endringer i kommunenes inntektssystem. Senterpartiets medlem i utvalget har støttet endringene, og de to kommunalministrene fra Senterpartiet har begge vært ute og gitt støtte til tanken om en sterkere omfordeling av kommunenes inntekter.

I Sørheim-utvalget ligger også et forslag om at distriktstilskuddet og Nord-Norge-tilskuddet slås sammen i ett tilskudd. De kommunene som rammes av den sammenslåingen, vil inngå i det såkalte INGAR-systemet som gjør at den årlige reduksjonen pr. innbygger blir liten og dermed håndterbar. Kommuner som Oslo som taper på både endringer i forhold til selskapsskatten og endringer i omfordelingen, vil ikke omfattes av det samme systemet og må dermed ta et tap på en halv milliard kroner på ett år. Hva er grunnen til at Senterpartiet mener det er rettferdig at Oslo skal ta et så stort tap på ett år, mens distriktskommunene skal slippe å ta et slikt tap?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:29:52]: I løpet av de to årene som vi har hatt gleden av å sitte med kommunalministeren, har vi sammen med de to andre regjeringspartiene gjennomført et stort løft for kommunal sektor. 50pst. av inntektene til kommunal sektor kommer fra skatt. Vi ser dermed at det er Oslo og de skattesterke regionene som har fått den største delen av veksten.

Oslo har store utfordringer, så det er bra at de har hatt en stor vekst, men når vi skal utforme et framtidig inntektssystem, er det viktig at vi klarer å få til et inntektssystem som balanserer veksten i de forskjellige regionene opp mot hverandre. Det er det Sørheim-utvalget ønsker, å få en mest mulig balansert utvikling mellom by og land, sånn at man får en jevn og god utvikling i inntektene for kommunesektoren i hele landet, for å rette opp de skjevhetene vi ser i dag. Så det er svaret vårt: Vi ønsker en stabil utvikling, og vi ønsker en videre opptrapping også for Oslo, men vi synes at dagens innretning gjør at det blir en for sterk skjevfordeling.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:30:52]: Når det gjelder behandling av rusmisbrukere, peker Kristelig Folkeparti i innstillingen på at det nye finansieringssystemet har ført til at kommunene, og spesielt her i Oslo, ikke benytter seg av alle de behandlingstilbudene som de frivillige organisasjonene står for. De velger heller de tilbud som går gjennom helseforetakene, fordi det svarer seg økonomisk. Vi har pekt på dette og vil oppfordre Regjeringen og regjeringspartiene til å finne en løsning. Vi er litt skuffet over at Senterpartiet ikke vil være med oss i den påpekningen. Det er en utilsiktet virkning av denne finansieringsmåten som har ført til at de frivillige organisasjonenes rusbehandlingstilbud kan bli stående ubenyttet mens køene for å få behandling øker. Kan vi stole på at Senterpartiet vil stå på for å få orden på denne utfordringen og løse dette problemet?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:31:46]: Før jeg ble stortingsrepresentant, var rusfeltet ett av de områdene jeg jobbet mye med. Jeg var også selv aktiv i de frivillige organisasjonene på rusfeltet. Det er mange årsaker til at vi får de rusproblemene vi har, som vi alle må ta ansvar for, men løsningen ligger nettopp i samspillet mellom offentlig og frivillig sektor. Jeg er helt enig i Kristelig Folkepartis påpekninger om at man må følge dette med argusøyne og se på utviklingen.

Skal vi klare å løse problemene, trenger vi også varme hender, og de finner vi mange av i frivillig sektor. Her må vi sammen se på hvilke løsninger som passer best for morgendagen.

Odd Einar Dørum (V) [11:32:28]: Borgere her i landet som sliter med rus, trenger varme hender, men de trenger også et empatisk og intelligent byråkrati. Venstre har da, sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti, i innstillingen fremmet et forslag om at staten også aktivt, til like med kommunen, skal sørge for at det blir en samhandling og ikke et svarteperspill innen helsetjenesten og rusomsorgen. Det er komplett uforståelig for meg at representanten som nettopp holdt et flott og sterkt innlegg om rus, ikke kan stemme for det. Det er i det hele tatt uforståelig at regjeringspartiene ikke kan stemme for et forslag som skal sørge for at det blir et samspill og ikke et svarteperspill. For det er dette samspillet som gjør at et menneske med rusproblemer blir borger og ikke pakkepost.

Jeg skal gi noen eksempler: I 2006-2007 var det 25pst. brudd på frister innen spesialistbehandlingen i Helse Øst før det ble «Helse Størst». Så skulle man vandre til et sted i Østfold - det gjør de færreste - for å få en «second chance». Hadde man imidlertid hatt det pålegget som er fremmet av Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre, ville man nettopp hatt mulighet til samspill, som jeg oppfattet at representanten Vedum snakket om. Så hvorfor kan man ikke støtte dette forslaget og tankene bak det?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:33:37]: Det svarteperspillet som representanten Dørum påpekte, ser vi dessverre mange steder i offentlig sektor. Vi ser det innenfor eldreomsorgen og også innenfor sykehussektoren. Sykehusene skriver ut for tidlig, og man flytter personer mellom forskjellige poster. Dette er en stor utfordring, og vi har ikke gode nok systemer for det i dag. Derfor har bl.a. Senterpartiet tatt til orde for at vi ønsker en reform av primærhelsetjenesten og sekundærhelsetjenesten, for å se på hvordan vi kan få til et bedre samspill, men vi har ikke de gode løsningene ennå. Vi er like opptatt av problemstillingen som Venstre er, men vi har ikke hele svaret.

Bent Høie (H) [11:34:29]: I forrige stortingsperiode påla opposisjonen den daværende regjeringen å åpne opp for en prøveordning med sprøyterom i Oslo. Prøveordningen nærmer seg slutten, og selv om målsettingen med prøveordningen var særdeles uklar, er i hvert fall evalueringen klar på at ordningen ikke har fungert, og at alternativ bruk av disse midlene i forhold til skadereduserende tiltak sannsynligvis ville ha gitt bedre resultater. Norge har også fått kritikk fra FNs internasjonale narkotikabyrå for den, i realiteten, legaliseringen av narkotika og narkotikabruk som en slik prøveordning innebærer.

Vil Senterpartiet stå sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti i å få avviklet en slik ordning en gang for alle når prøveordningen er over?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:35:32]: Jeg har personlig vært og sett på den skadereduksjonspolitikken som Nederland har ført. De har over lang tid ført en skadereduksjonspolitikk på veldig mange områder. Jeg er dermed også kjent med den liberaliseringen av hasjpolitikken man har sett der.

Jeg er personlig skeptisk til troen på at skadereduksjonspolitikk er svaret på de utfordringene vi står overfor. Jeg er personlig også skeptisk til at sprøyterom er svaret på de utfordringene vi står overfor. Det har Senterpartiet vært, og det var vi også i forrige periode. Men vi skal diskutere det, ta det på alvor og se på evalueringen, og så får vi se hvor veien går videre. Det er i hvert fall ikke hovedsvaret, men det kan være ett virkemiddel. Jeg er imidlertid skeptisk til om det kommer til å løse mange problemer på sikt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Odd Einar Dørum (V) [11:36:21]: Dette får bli et vitnemål fra en byborger, en «byfil» og en bymisjonær, og det lyder slik: Oslo er en vakker og flott by. Det er en raus by. Det er en by som gir store rom til menneskene. Den preges av den flotte intimiteten, den korte avstanden mellom maktens bygninger og grønne områder, der folk bor. Oslo er Europas mest intime hovedstad, og det er en kompakt hovedstad.

I lys av dette får vi et klassisk norsk stortingsdokument, og intet galt sagt om det. Men la oss se på handlingene: På miljø og klima har Oslo bystyre vedtatt en meget ambisiøs klimahandlingsplan som møtes i et nasjonalt kompromiss mellom regjeringspartiene, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Så har oslopolitikere og akershuspolitikere sammen satset på det som heter Oslopakke 3, som har et tyveårsperspektiv, og hvor hele poenget er at politikere skal tenke langt utover det kortsiktige. I den saken som kommer etter denne, konstaterer jeg i hvert fall med stor glede at flertallet i komiteen - alle partier unntatt Fremskrittspartiet, som har sitt eget finansieringsopplegg - står ved Oslopakke 3. De står ved perspektivene. Det er hyggelig. Da er det veldig viktig at Regjeringen, når den behandler dette i neste omgang, skjønner den energien som ligger i at lokalpolitikere er villige til å gi hverandre hånda - for å bruke et uttrykk fra arbeiderbevegelsen - og holde fast så mye at man ikke setter noe i spill. Det er et ansvar som det er verdig å ta på alvor, det som er vist av lokalpolitikere i Oslo og Akershus sammen. På samme måte får man, når man kommer med en nasjonal transportplan, ta med det dobbeltsporet til Ski som nå ikke har noen plass, slik at kollektivtransporten blir noe som ikke bare blir bra i form av at trikken i Oslo har gått over fra å være samferdselshistorie til å bli - jeg holdt på å si - bysjel på skinner og et rullende fortau, og som er en gnistrende god skildring av samspill fra staten med framkommelighetstiltak, lokal satsing og stor innsats fra dem som jobber med dette - et meget flott utgangspunkt.

På samme måte er det, slik representanten Reikvam med rette snakket om, med forskningen. Ja, da får man jo møte det i Oslo hovedstadsregion, hvor vi er inne på halvparten av landets forskning, og sørge for å ha anstendige, skikkelige forskningsbudsjetter, rekrutteringsopplegg og vitenskapelig utstyr. Da må man sørge for å prioritere det i det store budsjett- og pengehavet som den sittende regjering har, med 130 milliarder kr mer ekstra penger til rådighet enn det den forrige hadde i 2005. Det gir muligheter hvis man vil. På den måten vil man også kunne utnytte og møte energien som finnes her, som er en energi som henger sammen med energien i andre deler av landet.

La meg gjøre det klart: Jeg er ikke en Oslo-politiker som synes at man skal bli stor av å rakke ned på andre deler av landet. Min Oslo-parole lyder slik: Vær stolt, men «inte nøjd», og vær veldig raus mot andre. For jeg skjønner rausheten og styrken i en sunnmørsgründer ytterst i havgapet på Sandøy, som forteller om brønnbåter og sier at han har mye å hente i Rio de Janeiro og mindre på Drammensveien. Jeg skjønner det, og jeg skjønner på samme måte hvordan folk på tvers av landet og på tvers av hovedstaden skal gi hverandre hånda. Men denne hovedstaden må da også behandles på den måten av Regjeringen når vi kommer til Oslopakke 3, når vi kommer til klimataklinger, og når vi kommer til forskningsbudsjett.

Oslo-skolen er kanskje den mest sammensatte skolen i dette landet, og jeg synes folk skal ta med seg at mens Muhammed-striden, karikaturstriden, raste, taklet man det i Oslo-skolen. Det vakte ikke så mye oppsikt, det, men det burde vakt nysgjerrighet - at man faktisk har skapt det man har gjort, at man har fått til den dialogen som gjør at man har mye å være stolt av og mye å være glad for.

Skal man ha den tryggheten i hovedstaden som bl.a. representanten Saera Khan snakket om, får man jo sørge for at politiet får flere folk. Det betyr et høyere opptak på Politihøgskolen, slik som et mindretall i komiteen skriver, på minst 550. Det betyr sivile stillinger, minst 90 nye i året, slik som et mindretall i komiteen skriver, fordi de sivile stillingene avlaster politiet for praktiske oppgaver som å kjøre arrestanter til et rettslokale, eller passe på dem på glattcelle. På alle disse områdene kan man gjøre noe hvis man vil. Og viljen ligger her i skjæringspunktet mellom Regjeringen og det man gjør lokalt.

Det er også riktig at folk i Groruddalen og på Søndre Nordstrand har veldig godt vett, og at de ikke trenger å bli detaljstyrt i måten som de skal bruke kloke midler på. Alt i denne byen taler for at folk lokalt har meget godt vett og er i stand til å forvalte det på en skikkelig måte.

Men så til slutt: Venstre har lagt inn et forslag i komiteinnstillingen sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti som går ut på å bryte svarteperspillet for rusede mennesker, der man ber om at staten også kan ta et selvstendig initiativ gjennom helseforetakene for å møte kommunale tiltak, rett og slett gi hverandre hånda. Det er helt ufattelig at mens man er i tenkeboksen, kan man ikke gjøre noe så enkelt som å lytte til livets praktikere, som sier at svarteperspill brytes hvis to parter samtidig skal ha plikt til å møtes og gi hverandre hånda. Det at man stemmer imot det, det er like ubegripelig som det var da vi hadde KUF-komiteen forleden, hvor flertallet, regjeringspartiene, var imot ekstern sensor, inntil de kom på den gode tanke at det skulle de stemme for. Så det ble en løftet stemning i stortingssalen til slutt.

Jeg håper at løftingen skal være at man gir hånda til de rusede. Forslag nr. 3 sikrer det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Marit Nybakk (A) [11:41:39]: Rett rundt hjørnet her jobber prostituerte hver eneste natt. De fornedres hver kveld, de fornedres hver natt, og de fornedres som mennesker og som kvinner. Mange av dem vet ikke noe om den vakre byen Oslo, de vet ikke noe om Holmenkollen eller fjorden. Det de vet om Oslo, er menn som kjøper kroppen deres. Dette er uverdig. Det er tramping på menneskeverdet.

Vi vet at det vil ikke være prostitusjon uten at vi har menn som kjøper sex. Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har programfestet at vi vil ha en lov som forbyr sexkjøp, i tillegg til en rekke tiltak for å få jenter ut av prostitusjon gjennom f.eks. Krisesekretariatet, PRO-senteret eller andre institusjoner. Vil Venstre være med oss på både å støtte en slik lov og de tiltakene som får jenter ut av prostitusjon i Oslo?

Odd Einar Dørum (V) [11:42:42]: Venstre vil være med på tiltak, men ikke på loven. Jeg har samme holdning som jeg hadde da jeg jobbet sammen med Nadheim-prosjektet i Kirkens Bymisjon. Nadheim hadde jo det samme synet som PRO-senteret, at kriminaliseringen knapt nok ville gjøre det bedre for jenter. Det ville presse jentene mye tøffere i forhold til halliker og organisert kriminelle, og det er ingen spøkefull gruppe. Her kommer vi til et punkt hvor representanten og jeg er svært enige, og det er i kampen mot trafficking, menneskehandel og slavehandel, hvor jeg vil gi ros til den sittende regjering for at de har fulgt opp tidligere handlingsplaner laget i 2002 og 2004 av Bondevik II-regjeringen, og tatt disse opp i en ny traffickingplan, og ros også til Storberget, som har gjort en jobb for at Oslo-politiet skal satse på dette. Da blir det ganske viktig at man gjør det, men jeg vil jo gjerne gi representanten det råd at man også følger opp Oslo bystyres bortimot enstemmige vedtak, med tilslutning fra Arbeiderpartiet, om å gi ordenspolitivedtekter i Oslo som gjør at man kan stoppe enhver som er aggressiv og pågående på gaten, enten det gjelder tigging, salg eller prostitusjon. Altså: Det er en sum av slike tiltak.

Mitt liv med dem som har jobbet blant de mest utslåtte, har lært meg at Arbeiderpartiets medisin ikke er den rette, selv om jeg forstår representantens idealer.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:43:53]: Vi har i dag én lovlig taggevegg i Oslo - i Hausmannsgate - og flere andre bydeler vurderer å sette opp lovlige taggevegger. Ifølge politiet fører disse lovlige taggeveggene til veldig mye ulovlig tagging og til dramatiske utgifter for Oslo-politiet og ressursbruk for å behandle disse sakene. Oslo Sporveier rapporterer at de bruker 50 mill. kr i året for å rense og rydde opp T-banevognene inne og ute. Venstre sitter med nøkkelen i Oslo bystyre for igjen å gjøre det ulovlig med lovlige taggevegger, dvs. at Venstre har vært med på et vedtak som gjør at bydelsutvalgene selv kan vedta dette. Det kan man selvfølgelig forsvare med lokaldemokratiet.

Når man ser de dramatiske konsekvensene av den lovlige taggeveggen og de konsekvensene eventuelt flere taggevegger vil få, vil Venstre nå igjen snu i dette spørsmålet, slik at Oslo Sporveier kan bruke pengene på det de skal bruke dem til, nemlig kollektivtrafikk, og slik at Oslo-politiet kan bruke ressurser på det de skal gjøre, som det er viktig å gjøre, å bekjempe kriminalitet?

Odd Einar Dørum (V) [11:44:52]: Det å grise til Oslo Sporveier er ikke graffiti, og det er heller ikke lovlig. Det er heller ikke noe bydeler kan avgjøre i Oslo. Man kan velge å sette opp en vegg på en gård, slik man har gjort på Hausmania. Representanten må holde seg til de saklige fakta. Det er kjempestor forskjell på det å tagge og gjøre skadeverk - det bør folk bli tatt for - og graffitiveggene, som blir der inntil bydelsutvalgene tar dem ned.

Jeg er faktisk stolt over å ha vært med på at Hausmania eksisterer som et tiltak i Oslo. Det startet under regjeringen Bondevik I, da man sørget for at det ble en husleie under mottoet «Folk trenger hus, og hus trenger folk». Man skapte en løsning, man skapte spilleregler. Jeg var faktisk til stede som vararepresentant i Oslo bystyre og sørget for et flertall. Det var et av de gylne øyeblikk i mitt liv hvor Rune Gerhardsen og jeg så likt på en sak og til og med kunne si pene ting til hverandre fordi vi fikk til ting vi var dypt enige om. Vi var ikke for kriminalitet. Det var vi imot. Vi var for at når man styrer byen, er det også plass for noen subkulturer, og så får vi forutsette at folk i subkulturene følger spillereglene. Hvis de ikke gjør det, får vi ta dem, fordi de som borgere bryter loven. Jeg er for å beskytte loven og ta borgere, men jeg er mot kollektiv avstraffelse av dem som har noen rettigheter. Jeg er mot tagging, men for regulert graffiti. Graffiti inkluderer ikke sporvogner.

Rolf Reikvam (SV) [11:46:07]: Det var mye energi og kanskje litt mindre substans det gikk i, fra skipperen på Sunnmøre og ned til osloskolen. Substansen var bl.a. Oslopakke 3, og jeg skal komme litt tilbake til det.

Men først til dette med prostitusjon. Nå er ikke det omtalt så veldig mye i meldingen og innstillingen. Men jeg registrerer at Venstre ikke vil være med på å kriminalisere horekunder. Erfaringene fra Sverige er ganske entydige, at dette er et virkemiddel for bl.a. å bekjempe og redusere slik kriminalitet. Det er ikke tvil om at kriminalisering av horekundene har vært med på å redusere omfanget av prostitusjon. Det går ikke an å dekke seg bak å si at dette vil bety at prostitusjonen går under jorda. Dette er totalt sett et godt virkemiddel, så jeg hadde inderlig håpet at de skulle være med på det.

Men så til Oslopakke 3. Det er faktisk skapt en tvil om hvorvidt staten vil være med og finansiere disse tolv milliardene som ligger i Oslopakke 3 i dette 20-årsperspektivet. Jeg regner med at Venstre ikke er i tvil om dette, og at staten vil være med og finansiere sin andel.

Odd Einar Dørum (V) [11:47:15]: Jeg kjenner godt til det som har skjedd i Sverige. Det er ingen tvil om at prostitusjonen er jaget inn i lukkede rom. Det er heller ikke noen tvil om at en driver en gaterenovasjon. Jeg har sett ganske mange svenske menn - jeg holdt på å si - på en snei, på vei til de baltiske stater for å gjøre det som det ikke er lov å gjøre i Stockholms gater. Så representanten og jeg kan være saklig uenige, men med bakgrunn i både Nadheim-prosjektet og PRO-senteret vil jeg ikke ha på meg at jeg ikke bryr meg om denne situasjonen.

Jeg har det syn at kriminaliseringen styrker halliker og styrker bakmenn. Jeg oppfatter ikke det som representanten Reikvams hensikt, men det er mitt syn.

Så er jeg veldig sterkt for å gå etter dem som driver med dette, og jeg er også selvfølgelig sterkt for de etiske reglene som alle norske foretak bør ta med seg når de drar på tur i utlandet.

Så til Oslopakke 3: Jeg tror på den sterke viljen som ligger i komiteinnstillingen, og som bl.a. representanten Truls Wickholm skal si noe om, om en liten stund. Jeg vil bare legge igjen dette, slik at vi også klarer neste løft, som er den politiske behandlingen av Nasjonal transportplan, hvor vi har fått en administrativ behandling så langt. Så her står vi sammen, representant Reikvam - gjennom presidenten.

Erling Sande (Sp) [11:48:29]: Representanten Dørum heldt eit engasjerande innlegg, der hugleiken til den byen han representerer, skein igjennom på ein god måte.

Forskarane meiner at usunn byluft i Noreg krev 350 menneskeliv i året, og kanskje 100 av dei i Oslo. Vi veit at 20 000 barn har astma i denne byen. Dette er problemstillingar som i alle fall vi i Senterpartiet ynskjer å ta på alvor. Difor har vi føreslått, i tillegg til styrking av kollektivtrafikken og andre grep på det området, ei rushtidsavgift for å avgrense transporten inn til byen.

Venstre er eit miljøparti - dei ynskjer i alle fall å vere det. Det eg er spent på, er: Kva er Venstre sitt syn på å innføre ei rushtidsavgift i Oslo, og vil representanten Dørum jobbe for og vere med på at ei slik rushtidsavgift kjem på plass?

Odd Einar Dørum (V) [11:49:29]: Rushtidsavgift er med i Venstres program. Når det gjelder Oslopakke 3, har vi fraveket dette i den felles pakka som er laget, fordi vi får ca. halvparten av beskatningen av bilister og statlige midler for å drive kollektivtransport og investere i kollektivtransport. Så vet vi som kan dette området på kollektivsiden, at hvis man noen gang skulle tenke på en rushtidsavgift, ville vi fra nå av - gitt at alle ting kom på plass og pakka honoreres - bruke minst fire år på å bygge opp kollektivtransporten til den får en slik standard at den kan levere.

Men vi har gjort en avtale. Høyre var villig til å møte oss ved å si at vi bruker utrolig mye mer penger til investering og drift enn ellers. Da kan jo representanten tenke på at av de 30 kronene det koster i bommen nå, går det 12 kr for hver passering til drift av og investering i kollektivtransport. Og når resten av pakka faktisk er laget på den måten at en ikke skal øke veikapasiteten, men sørge for at det er levelig i Sandvika sentrum, i Asker sentrum og i belastede steder i byen, er det miljøtunneler på linje med Bogetunnelen i nærheten av Vaksdal på Vestlandet, som gjør at folk i et miljø får beskyttelse. Gjør man det på Vestlandet, kan man gjøre det i byen, så dette er Venstres svar: kollektivsatsing og miljøtunneler.

Truls Wickholm (A) [11:50:44]: Jeg er glad for den understrekningen representanten Dørum har av Oslopakke 3 og mange av de positive sidene der. Representanten Dørum er i det hele tatt kjent for mange som en progressiv og framtidsrettet mann, som er for miljøet og for utviklingen av det urbane og dynamiske Oslo.

Allikevel fortsetter Dørum og hans parti, Venstre, å løfte fram Fremskrittspartiet ved samarbeid både i Stortinget og i byen - et parti som er imot viktige satsinger i Oslopakke 3, som er imot satsing på jernbane, og som har vært imot den viktige lovendringen som gjør at vi kan få til det vi nå gjør i Oslopakke 3. Så jeg må spørre om ikke representanten Dørum og Venstre hadde vært mer tjent med andre samarbeidspartnere, om det ikke hadde vært bedre å støtte partier og løsninger som kunne vært enda mer kollektivt rettet, enda mer miljørettet.

Odd Einar Dørum (V) [11:51:49]: Jeg antar at representanten ikke spør om situasjonen ved det kommende stortingsvalg, for jeg regner med at representanten Sponheim har gjort det så tindrende klart at det ikke er nødvendig for meg å repetere det. Men det er mulig at det er et spørsmål som handler om den praktiske situasjonen i Oslo by, f.eks., hvor Venstre gikk til valg på at vi ikke ville slippe til et rødt regime, og hvor vi gikk til valg på at vi ikke ville sitte i byråd sammen med Høyre og Fremskrittspartiet. Det betyr at Høyre og Fremskrittspartiet sitter i et byråd hvor de er avhengige av å forhandle budsjett med Venstre, og de budsjettene blir slik de blir. Men skal jeg si det veldig kort, vedtas det ikke politikk i Oslo bystyre til høyre for Venstre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:52:44]: Regjeringa sitt mål er å gjera hovudstaden endå betre på det å vera hovudstad. Hovudstadsmeldinga er ein illustrasjon på ein heilskapleg regionalpolitikk, der målet er å få det beste ut av dei ulike regionane. På same måten som Regjeringa har ein aktiv kystpolitikk for å gjera kysten endå betre på det dei er gode på frå før, har vi ein aktiv hovudstadspolitikk for å gjera Oslo til ein endå betre hovudstad.

Oslo er ein viktig, om enn liten, storby i europeisk samanheng. Noreg treng ein slik by. Oslo er ein viktig by for handel, tenester og hovudkontor for næringslivet, som heile landet har nytte av. I ein globalisert økonomi kan vi sikra oss nye oppgåver, men vi kan òg mista mange funksjonar til andre land. Vi treng sterke norske miljø som kan delta i utviklinga av norske løysingar og norske ressursar.

I eit moderne kunnskapssamfunn er hovudstaden viktig med si store tyngd av universitet, høgskular og forskings- og kulturinstitusjonar.

Så er det både viktig og bra for Noreg at vi har eit samspel mellom storbymiljøet i hovudstaden og mange sterke regionar og lokalsamfunn elles i dette landet.

Oslo har store fordelar. Oslo har på mange måtar ei sjølvforsterkande positiv utvikling - store fødselsoverskot, mange hovudkontor, alle departementa, mange direktorat og tilsyn. Næringslivet har kort veg til sentrale styresmakter. Oslo har òg landets største universitet, høgkompetente arbeidsplassar og grupper med høge inntekter. Det er òg slik at innbyggjarane i hovudstadsregionen har kortare veg til spesialiserte helsetenester.

Men så har òg Oslo spesielle utfordringar - nettopp i kraft av sin storleik - når det gjeld kollektivtilbodet, sosial utjamning, tryggleik og samarbeid. Regjeringa vil i hovudstaden satsa for å nå nasjonale mål nettopp på nokre av desse områda. Ein tredel av alle i Noreg med innvandrarbakgrunn bur i Oslo. Skal inkludering og integrering lukkast i Noreg, må vi lukkast i hovudstaden. Det er viktig for å fremja gode levekår, mangfald og deltaking i det norske samfunnet. Dei rikaste og mange av dei fattigaste bur i Oslo. Dei negative verknadene av press i storbyregionen rammar lett dei svakaste. Difor er det ei viktig oppgåve både for Oslo kommune og for Regjeringa å lukkast i kampen mot fattigdom i Oslo. Skal vi klara kampen mot bustadløysa, mot den urovekkjande utviklinga vi no ser på rusfeltet, er samarbeid med Oslo kommune særs viktig.

Så er det òg slik at nokre konkrete tiltak er spesielt omtala i hovudstadsmeldinga: Styrkt områdesatsing i Groruddalen, ny områdesatsing for Oslo sør, Søndre Nordstrand - avtale med kommunen vart der underskriven for ei veke sidan. Vi ynskjer òg at ny lokalisering for eventuelle statlege verksemder i Oslo og Akershus skal avgjerast etter ei vurdering av Groruddalen som alternativ, og har òg bedt om ein spesiell kontaktperson i Oslo kommune for nettopp det.

Mitt ynskje er at endå fleire skal bli stolte av Oslo som hovudstad. Hovudstadsmeldinga er eit viktig bidrag. Men det slår meg, når eg sit her og lyttar til komiteen si behandling av denne meldinga, at på den eine sida er det viktig å ha slike konkrete tiltak som er beskrivne i denne meldinga, som betyr samarbeid mellom ulike departement, ulike statlege etatar og Oslo kommune, medan det på den andre sida er heilt openbert at vi her tek viktige steg i retning av ein betre hovudstadsregion òg i mange andre saker. Den fyrste kjem i Oslopakke 3, som jo er den neste saka Stortinget behandlar nettopp i dag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [11:58:07]: Statsråden har ansvar for kommunene og det arbeidet de skal gjøre. Lave bevilgninger og manglende fokus på rusomsorg i Helse Øst skaper utfordringer for Oslo kommune og kommunene i Akershus. Hva vil statsråden gjøre for at disse utfordringene i Oslo og Akershus skal bli mindre? Hvilket samarbeid har statsrådene seg imellom for å takle disse utfordringene for kommunene i Akershus?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:58:37]: Lat meg for det fyrste streka under at eg iallfall er glad for å representera ei regjering som har satsa stort på ein betre kommuneøkonomi, noko som òg har kome Oslo til gode. Lat meg for det andre seia at eg representerer ei regjering som er genuint oppteken av å møta utfordringane på rusfeltet, både gjennom den førebyggjande innsatsen som er nødvendig, gjennom det behandlingsopplegget som til kvar tid skal vera til disposisjon, som kunne vore betre, og gjennom eit betre ettervern. Lat meg seia at eg skulle ynskja at Framstegspartiet på det feltet ikkje berre var oppteke av å reparera, men at Framstegspartiet òg i Oslo by ville gå inn i ein dialog med Regjeringa om korleis vi kan sikra at ikkje så mange hamnar uti rusmiddelmisbruk. Eg går ut frå at Framstegspartiet òg har lese om den samanhengen som det heilt openbert er mellom f.eks. skjenkepolitikk og russkadar?

Inge Lønning (H) [11:59:55]: Statsråden var raus med godord om Oslo. Det er bra, men det er jo ikke noe hovedstaden kan leve av.

Vi vet alle at det er underveis en sak om endring av inntektssystemet, som i praksis vil kunne redusere hovedstadens inntektsgrunnlag med anslagsvis 0,5 milliarder kr pr. år. Det er ganske dramatisk - det er mye penger.

Statsrådens forgjenger, Åslaug Haga - som jeg går ut fra at statsråden av og til veksler ord med - lovet i et intervju med NTB i august i fjor at ingen kommuner skulle komme dårligere ut etter omleggingen av systemet. Og hun sa videre:

«Jeg kan berolige alle med at det er mitt klare mål at ingen skal oppleve noe sjokk som følge av at vi legger om systemet.»

Kan statsråden stå ved det løftet som hennes forgjenger gav, eller er dette av de løftene som hører hjemme på Soria Moria, dvs. i eventyret?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:01:05]: Eg antek at òg Inge Lønning har registrert at svært mange lovnader er lyfta ut av Soria Moria-erklæringa - fordi dei allereie er sette i verk.

Lat meg seia når det gjeld Sørheim-utvalet: Det er rett at eit nytt og meir rettferdig inntektssystem er undervegs, men slik det er lagt fram i innstillinga frå Sørheim-utvalet, vil det ikkje verta presentert frå Regjeringa. Regjeringa skal sjå på både ei inntektsutjamning og ei utgiftsutjamning, dvs. dei kostnadsnøklane som òg er ein viktig del av inntektssystemet.

Så kan eg trøysta Lønning med å seia at eg trur ikkje nokon kommunar kjem til å få «noe sjokk». Men det er heilt openbert at det vert endringar i nokre kommunar. Slik må det verta.

Bjørg Tørresdal (KrF) [12:02:19]: Behandlingsopplegget for rusmisbrukere har vært tema gjentatte ganger i dag. Det er en feil i systemet - en «missing link» - som går ut på at det er ledige plasser i de frivillige organisasjonenes behandlingstilbud. Disse plassene blir ikke brukt av kommunene, og de blir heller ikke brukt nok av Oslo kommune. Man ønsker heller å bruke det behandlingstilbudet som det er lagt opp til gjennom helseforetakene, for dette er et økonomisk spørsmål.

Nå har senterpartirepresentanten i komiteen svart positivt på det som Kristelig Folkeparti har etterlyst i innstillingen, nemlig at man gjør noe med finansieringsordningen, slik at man ikke får den utilsiktede virkningen at plasser står tomme - mens det er kø for å få behandling.

Hva vil statsråden gjøre med dette?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:03:10]: Eg synest det er interessant å registrera at både Kristeleg Folkeparti og andre her innser at det behandlingsopplegget for rusfeltet som vart lagt fram i førre periode, ikkje held. Situasjonen var jo ikkje annleis då. Både frå den eine og den andre vart det peikt på at det var viktig å utnytta kapasiteten på rusbehandlingsfeltet betre.

Eg ber om forståing for at eg som kommunalminister ikkje kan gå i detaljar om dette. Men det eg skal gjera, er å ta med dette forslaget, som er fremja i dag, til helseministeren. Eg veit at ho har eit stort engasjement for å sikra endå fleire behandling for rusproblem, så vel som at ho er oppteken av både førebyggjande arbeid og eit betre ettervern.

Odd Einar Dørum (V) [12:04:27]: Jeg vil gjerne fortsette på det forrige spørsmålet.

Man ser at et samfunn gjerne blir testet på hvordan det behandler de borgerne som sliter med livet. Det er nå ca. 22 år siden jeg fikk i oppdrag av Kirkens Bymisjon å gjøre noe med rusbehandlingsopplegget i Oslo. Jeg kjenner det opplegget veldig godt. Jeg kjenner til hvordan det ble til. Jeg kjenner til hvordan det etter hvert på mange måter ble sømløst. Jeg følte uro da staten skulle ta over - ikke fordi jeg var imot at spesialisthelsetjenesten skulle gi tilbud, men fordi man skulle flytte noe fra et system til et annet.

Uroen er dessverre bekreftet, på den måten at mange flotte folk har kommet inn, men - konstaterer jeg - i overgangen mellom spesialisthelsetjeneste, behandlingsplasser og kommune, skjer ikke det som bør skje. Når forslaget som er fremmet av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreligger i dag, er det fordi vi har den innsikten at det bør være slik at staten på samme måte som kommunen må kunne ta initiativ til å møte hverandre, slik at mennesker ikke blir kasteballer. Jeg vil innstendig oppfordre statsråden til å se på dette.

Dette er ikke et spørsmål om penger, det er et spørsmål om å bruke vett, slik at borgere gis verdighet og ikke blir gjort til kasteballer.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:05:31]: Lat meg frå Regjeringas side seia at både det å sikra eit betre førebyggjande arbeid, det å sikra fleire behandling og det å sikra eit betre ettervern er ei prioritert oppgåve. Slik sett er det nok mi meining at vi skal vera opne for alle forslag og tiltak som vil innebera forbetringar.

Mitt ansvar i dette inneber to vesentlege element. Det eine er å gjera meir for å sikra fleire ein bustad å organisera livet sitt ut frå. Det er faktisk ein viktig del av rusbehandlinga at ein når ein kjem ut av ein institusjon, har ein stad å organisera seg ut frå. Så er det òg - som det andre elementet - ei viktig oppgåve for meg å sikra ei betre oppfølging. Her står kommunane og den innsatsen dei gjer, sentralt.

Eg er iallfall glad for å kunna registrera at samarbeidsavtalen med Oslo kommune betyr at innsatsen, både frå kommunen og frå spesialisthelsetenesta, har vorte større - men det finst enno utfordringar.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:07:09]: Oslos befolkning øker i et rekordraskt tempo. I løpet av de siste ti årene har byens innbyggerantall økt med mer enn 60 000 mennesker. Befolkningsfremskrivninger viser at byens innbyggerantall vil kunne øke med ytterligere 100 000 i løpet av de neste 15 årene. Alle partier, bortsett fra Fremskrittspartiet, har valgt å betegne denne utviklingen som utelukkende positiv. Fremskrittspartiet mener dette er en naiv og til dels uærlig holdning til de problemstillingene den rekordraske veksten medfører.

I et historisk perspektiv har folkeveksten i Oslo først og fremst kommet som et resultat av at nordmenn har flyttet fra bygdene, enten for å gå på skole eller for å søke arbeid. Dette er en utvikling byen deler med alle større byer i Europa. Dette har vært positivt for Oslo og positivt for landets velferds- og velstandsutvikling. Også dagens befolkningsvekst skyldes flytting fra distriktene. Men til forskjell fra tidligere år er det i dag folk fra landsbygdene i Pakistan, Sri Lanka, Somalia og Irak som utgjør den største andelen av veksten. Ja, hele ni av ti nye innbyggere i Oslo skyldes innvandring fra utlandet.

Dagens befolkningsvekst kan ikke sammenlignes med den Oslo har opplevd tidligere. Dagens nye Oslo-borgere kommer i stor grad fra samfunn uten demokratiske tradisjoner. Dette er patriarkalske samfunn uten fungerende institusjoner, og hvor klantilhørighet svært ofte bestemmer hvilken posisjon man har i samfunnet. Dette er samfunn som har erstattet utdanning, kunnskap og kritisk refleksjon med kultur, tradisjon og religiøs dogmatikk. Dette er land hvor grunnleggende menneskerettigheter brytes, og hvor humanistiske verdier som likestilling, likeverd, ytringsfrihet, pluralisme, religionsfrihet og individuell frihet er fraværende. I et slikt perspektiv er det nativt å tro at integrering gjør seg selv, og det er fullstendig uansvarlig å la 20 000 få opphold hvert eneste år.

Det er ingen tvil om at innvandringen til Oslo de seneste årene har gått altfor hurtig. Konsekvensen av dette har vært at integreringen på mange områder har stoppet opp, og vi har i stedet fått tendenser til segregering. De som først og fremst må betale prisen for denne uoverveide innvandringspolitikken, er innvandrerne selv.

Dagens innvandringspolitikk er i realiteten import av fattigdom. Dette kan vi lese ut fra statistikker som omfatter skolegang, arbeidsledighet, sosialhjelp, trygdeutbetalinger, bruk av barnevern, bruk av krisesentre samt utøvelse av alvorlig kriminalitet - alle områder hvor visse innvandrergrupper er overrepresentert.

I hovedstadsmeldingen velger Regjeringen bevisst ikke å adressere selve kilden til utfordringene. Den stikker i stedet kollektivt hodet i sanden i håp om at utfordringene forsvinner av seg selv. Det er den samme politikken som har blitt utprøvd i andre land i Europa, og vi vet alle hvilke spenninger som finnes i mange av våre naboland.

Men sannheten er at disse utfordringene ikke vil forsvinne. For å få dempet Oslos voksesmerter kreves det faktisk politisk mot og politisk handling. Fremskrittspartiet har en rekke ganger fremmet forslag som vil begrense innvandrerveksten i Oslo. Dette gjør vi fordi vi - i likhet med folk flest - ser at utviklingen ikke er bærekraftig. Senest i dag fikk vi vite at antall asylsøkere til Norge forventes å øke med 60 pst. i 2008, til 10 500. Mange av disse trenger beskyttelse og vil få opphold, senere også familiegjenforening. Dette er svært ofte ressurssvake mennesker som trenger offentlig hjelp på en rekke områder. Utfordringen for Oslo er at de fleste av disse vil ende opp her og belaste Oslo kommunes budsjetter.

Samtidig som Regjeringen ser de enorme utfordringene Oslo sliter med, mener Regjeringen åpenbart at disse utfordringene løses best ved å frata byen enda flere av byens skatteinntekter, slik anbefalingene fra Sørheim-utvalget går ut på. Konsekvensene av Sørheim-utvalgets konklusjoner er bl.a. at Oslos innbyggere i enda sterkere grad enn i dag skal finansiere de tettest Senterparti-bebodde områdene i Norge. Heldigvis er det ikke mange, men de er dyre! Skulle Regjeringen gå inn for Sørheim-utvalgets anbefalinger, vil det bety at Oslo mister nær 500 mill. kr hvert år.

Som om ikke det er nok, har det såkalte Magnussen-utvalget konkludert med at fordelingsnøkkelen for sykehussektoren bør endres. Ikke uventet er det Helse Sør-Øst som får svi, og nye 800 mill. kr vil gå til å finansiere andre helseregioner.

Fire år tilbake endret Oslo bystyre kriteriesystemet for hvordan bydelene får tildelt penger. I denne endringen ble vektingen av ulike kostnadsdrivende faktorer endret. Videre ble det innført et nytt kriterium, nemlig antall ikke-vestlige innvandrere bosatt i bydelen. Med andre ord: Oslo bystyre måtte ta konsekvensen av de reelle utgiftene bydelene har, og da var ikke-vestlig innvandrer det best egnede kriterium. Så mens Oslo bystyre tar utfordringene på alvor, velger Regjeringen og diverse utvalg å late som om utfordringene ikke eksisterer.

Jeg ønsker avslutningsvis å utfordre mine kolleger på Oslo-benken: Avvis konklusjonene fra både Sørheim-utvalget og Magnussen-utvalget. Vis at dere står på Oslos side!

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tore Hagebakken (A) [12:12:06]: Siste taler var innom Sørheim-utvalgets innstilling. Det er noen som prøver å framstille det - kan hende mot bedre vitende - som om denne saken handler om by mot bygd. Saken er den at blant landets lavinntektskommuner er det en rekke byer - f.eks. Skien, Sarpsborg, i all beskjedenhet Gjøvik, Kongsvinger. Det er derfor ikke slik at det bare er bygdesamfunnene som ber om mer utjevning.

Igjen har vi fått demonstrert med all tydelighet at lavinntektskommunene - dem er det mange av, og de fins som sagt både i bygd og by - vil bli kraftig motarbeidet av høyrepartiene når disse kommunene nå ber om å få litt mer av skatteinntektene her i landet.

God fordeling har vel heller aldri vært høyrepartienes varemerke. Men jeg har møtt framtredende medlemmer av Høyre i lokalpolitikken som har bedt om å få en utjamning helt opp i 75 pst. Jeg synes derfor at høyrepartiene skal lytte litt til den klokskapen som man også har hos sine egne.

Vi vil ha et mer rettferdig inntektssystem. Men det ville vært urettferdig om staten ikke hensyntar og støtter opp under de spesielle oppgaver og utfordringer som Oslo har som hovedstad og - jeg vil legge til - som landets desidert største by. En slik utfordring er bostedsløsheten. Det er ikke akseptabelt at folk skal oppleve det uverdige ved ikke å ha en fast bopel. Det er anslått at det er 1500 bostedsløse i Oslo. Dette representerer sjølsagt et stort problem som bare kan løses i et tett samarbeid mellom kommune, stat og andre aktører, som f.eks. boligsamvirke, frivillige organisasjoner og private utbyggere. Vi må rett og slett fjerne bostedsløsheten. Da er vi mange som må gå sammen, og vi må gå sammen med «trøkk». For å klare det må det inngås forpliktende samarbeid mellom kommunen og staten. Ikke minst spiller Husbanken en svært viktig rolle.

Det er også viktig å fokusere på bomiljøet, særlig i Oslo indre øst. Her er det problemer av et slikt omfang og av en slik karakter at det også krever statlig innsats i samarbeid med kommunen. Det må etableres et samarbeid hvor en systematisk kan forbedre bomiljøet i de kommunale gårdene. Beboere, bydeler, organisasjoner og institusjoner må aktivt trekkes inn, slik at en kan dra nytte av den kunnskapen og de erfaringer som finnes. I hovedstadsmeldingen og i innstillingen er det pekt på mange konkrete tiltak i så måte, og det haster med å komme i gang.

Marit Nybakk (A) [12:15:26]: Da Stortinget behandlet storbymeldingen våren 2004, var det Oslo-representantene som tok initiativ til at det skulle legges fram en hovedstadsmelding, og det ble enstemmig vedtatt. Vi ønsket å få satt søkelyset på Oslos tre roller:

• Oslos funksjon som hovedstad, med ansvar for alt fra tomter til ambassader og ivaretakelse av nasjonale kulturverdier

• Oslo som regionalt senter for mer enn en million mennesker

• Oslo som bysamfunn og kommune, som skal gi tjenester og sikre arbeid og bolig til hovedstadens innbyggere

Derfor er framleggingen og behandlingen av hovedstadsmeldingen viktig for alle som lever, bor og jobber i Oslo. Men like viktig er det at foreslåtte tiltak blir fulgt opp.

Oslos befolkning er en sammensatt gruppe. Det har vi hørt om i dag. Det gjør byen til et spennende sted å bo. Å vokse opp og leve i en storby gir et vell av muligheter, men det krever samtidig at stat og kommune erkjenner at bysamfunnet er en kollektiv institusjon med store behov for offentlige tjenester.

Oslo har innflyttere fra hele landet og en svært høy andel med innvandrer- og minoritetsbakgrunn. Over halvparten av Oslos innbyggere er født utenfor Oslo og Akershus, står det i meldingen. Per 1. januar 2006 hadde Oslo 12 pst. av landets innbyggere, men 32 pst. av alle med innvandrerbakgrunn. Bydelen Søndre Nordstrand har alene 40 pst. Det bor folk fra 193 land i hovedstaden, med de utfordringene det betyr for skoler, for barnehager, for eldreomsorg, for språkopplæring, for sosialhjelp - og vi kunne ramset opp mye, mye mer. Dette er et både statlig og kommunalt ansvar.

Vi har hørt mye om Sørheim-utvalget i dag, og Regjeringen skal legge fram en kommuneproposisjon på vårparten. Hvis den utelukkende baseres på Sørheim-utvalgets innstilling, vil det få dramatiske konsekvenser for Oslo. Den foreslåtte ordningen i den symmetriske skatteutjamningen mellom kommuner vil gi Oslo et inntektstap på inntil 250 mill. kr. Å la all selskapsskatt gå til staten vil ribbe Oslo for ytterligere 250 mill. kr. Ja, vi skal faktisk i henhold til Sørheim-utvalgets innstilling bidra med over halvparten av omfordelingen, som totalt sett er på ca. 900 mill. kr. Jeg antar også, president, at man ser at det vil ramme eldreomsorg, det vil ramme skoletilbud, det vil ramme ungdomstiltak, og det vil ramme andre tjenestetilbud i den kollektive institusjonen som bysamfunnet Oslo er. Jeg håper derfor at kommunalministeren vil se på utgiftsfordeling og kostnadsnøkkel og også ta hensyn Borge-utvalget i det videre arbeidet.

Heikki Holmås (SV) [12:18:58]: Jeg tenkte bare jeg skulle bruke litt tid på å si noe om hvorfor vi står her i dag. Grunnen til det er at denne hovedstadsmeldingen ble til fordi alle bystyrepartiene tok et initiativ overfor oss som satt i kommunalkomiteen her på Stortinget i forrige periode - det gjelder jo både statsråden og meg - for å få en hovedstadsmelding. Bakgrunnen for det var at i forbindelse med stortingsmeldingen om storbypolitikk følte alle vi som var Oslo-representanter, og de som satt i Rådhuset, at Oslos utfordringer ikke ble berørt godt nok. Det kan hende at det var på grunn av at vi hadde en kommunalminister fra Bergen på det tidspunktet, men det å være bergenser skulle i utgangspunktet ikke diskvalifisere folk fra å kunne gjøre en god jobb for Oslo. Dette var altså noe som alle sluttet seg til - fra Fremskrittspartiet til SV. Derfor ble jeg litt overrasket da jeg nærmest fikk inntrykk av at saksordføreren, fra Fremskrittspartiet, mente at denne meldingen ikke burde blitt lagt fram, rett og slett fordi Fremskrittspartiet var blant dem som faktisk stod opp og sa at dette er en melding vi trenger.

Det er tre ting som kjennetegner Oslo, for folk som kommer til Oslo. Det er at forskjellene er større her enn noe annet sted i Norge - Oslo er byen med de rikeste menneskene, byen med størst andel mennesker med rusproblemer og byen med størst andel mennesker med de laveste inntektene. Det er den byen i hele landet med flest folk med innvandrerbakgrunn og minoritetsbakgrunn, og det er den byen hvor det - selv om den for alle som kommer utenfra, framstår som byen med det største og beste kollektivtilbudet - likevel er så utrolig mye trafikk. Det er så mye trafikk i denne byen at vi ikke er i nærheten av å løse utfordringene med hensyn til det gode kollektivtilbudet som tross alt finnes her.

Hovedstadsmeldingen har grepet fatt i alle disse tre problemstillingene. Vi åpner altså for bompenger - og det skal behandles i saken om Oslopakke 3 etterpå. Vi åpner for bruk av bompenger til drift av kollektivtrafikken, og jeg er glad for og stolt over - jeg synes det er litt kult - at Oslo og Akershus kan være i tet på det området. Dette er et område vi er nødt til å dra videre, både i Oslo og i de andre byene. Men Oslopakke 3 er jo ikke nok - det vet alle som har satt seg inn i saken - rett og slett på grunn av at stigningen i trafikken kommer til å bli så stor at det er behov for sterkere lut i årene som kommer. Da mener vi det er nødvendig med en rushtidsavgift, og de som ikke støtter opp om det forslaget, mener jeg har en forpliktelse til å få på bordet andre bilreduserende tiltak. Det andre er at vi erkjenner at minoritetsarbeidet og arbeidet for inkludering av minoriteter er et nasjonalt arbeid. Det ligger her, og det ligger her en oppfølging av Groruddalspakken, som jeg var så glad for at jeg kunne få være med og skaffe flertall for i forrige periode i kommunalpolitikken. Så dette er en god melding.

Truls Wickholm (A) [12:22:22]: I denne debatten er det blitt sagt at vi ikke vil merke mye til hovedstadsmeldingen, og at den ikke vil få mye å si. Det er jeg ikke enig i. Det er viktig at vi får et dokument som sammenstiller de utfordringene og mulighetene som vi har i Oslo og i resten av hovedstadsregionen. Derfor synes jeg dette er et veldig spennende og lærerikt dokument som jeg håper at også flere enn de på Stortinget leser, gjerne også lokalpolitikere rundt om i regionen, men kanskje særlig politikere fra resten av landet.

To utfordringer som vi ser henger nøye sammen i Oslo, er trafikk og miljø. Men hvordan vi løser våre utfordringer i byen, vil ikke bare ha effekt her. Det vil også være viktig for å nå de nasjonale klimamålene som alle partier her på Stortinget, unntatt Fremskrittspartiet, har blitt enige om. Det positive når det gjelder klima- og miljøutfordringene i Oslo er at de løsningene som er bra for byen, også er bra for landet. Hvis man gjør dette på en riktig måte, nemlig med å redusere biltrafikken og massivt satse på kollektivtrafikk, vil man også kunne redusere svevestøv for de 230 000 menneskene i Oslo som utsettes for svevestøv over det nivået som er anbefalt nasjonalt.

Et viktig prosjekt for å oppnå dette er E6-lokk eller E6 i tunnel i Groruddalen. Derfor er jeg særlig glad for den omtalen Regjeringen har gitt dette prosjektet i meldingen, og for signalene om at de er villige til å gå i dialog med lokale partier i området. Derfor skulle jeg ønske at byrådet, med ansvar for dette, tok meldingen på alvor og fulgte opp bystyrevedtaket fra 21. juni 2006 om å samle og koordinere aktører som kunne være interessert i en forskuttering av en tunnel eller et lokk i Groruddalen.

Når det gjelder E6, handler det ikke om å bygge en stor og massiv vei med større kapasitet og mer biltrafikk. Det handler om bomiljø, miljø og byutvikling. Med en viktig satsing på kollektivtrafikken kan vi greie å få ned svevestøv, støy og klimautslipp i hovedstadsregionen - hvis vi følger denne oppskriften. Jeg er også glad for at denne meldingen retter fokus mot viktigheten av at vi får bygd ut et nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski. Det er en del av hovedstadsregionen hvor lokalpolitikerne selv ikke har mulighet, ei heller ansvar for kollektivtrafikken - og hvor vi er helt avhengige av at staten ser det skrikende behovet det er for utbygging av dette viktige dobbeltsporet.

Jan Bøhler (A) [12:25:45]: Den største utfordringen i hovedstaden er å unngå at det utvikler seg større sosiale forskjeller, og å skape en mer positiv utvikling i utsatte områder av byen. Den rød-grønne regjeringen har bidratt godt til dette, med Groruddalen-satsing, med Søndre Nordstrand-satsing - begge deler i samarbeid med Oslo kommune - og med å følge opp Indre Øst-tiltakene videre.

Det ligger også en del oppgaver og spørsmål i hovedstadsmeldingen som det er viktig at vi går nærmere inn på. Det gjelder særlig nye måter det produseres sosiale forskjeller på i byen vår. Jeg vil nevne tre-fire punkter der. Det første gjelder det økende antallet mennesker som befinner seg i det vi kan kalle kroniker-grupper. Det er en økende andel som får livsstilssykdommer som diabetes, rusavhengighet, psykiske lidelser og plager, KOLS, astma og allergier, muskel- og skjelettlidelser. Det er en økende andel psoriatikere, revmatikere osv. Disse gruppene utgjør et stort antall mennesker i landet og særlig i Oslo og Oslos østlige bydeler. De har også dårlige levekår fordi veldig mange av dem er uføretrygdede og balanserer mellom å måtte inn på sykehus og å greie seg selv i hverdagen.

Dette er behandlet også i stortingsmeldingen om sosiale helseforskjeller som vi diskuterte her i Stortinget i fjor. Men det er viktig at vi nå er oppmerksomme på dette videre her i Stortinget, fordi vi må vri midler i forhold til helsetjenestene våre inn mot å bekjempe disse livsstilsykdommene, hvis vi skal unngå en økt forskjellsutvikling i Oslo og andre steder i landet.

En annen forskjellsutfordring jeg vil peke på, gjelder frafallet i videregående skole. Det produseres nye tapergrupper ved at alt for mange slutter i videregående skole og ikke får en utdanning som gjør dem i stand til å komme inn på arbeidsmarkedet. Det trekkes fram skremmende tall i hovedstadsmeldingen om at bare 33 pst. av dem med foreldre med kort utdanning fullfører videregående skole - i hvert fall innen normal tid - og bare noen få når man tar med noen år til.

Det vi mangler, er mer praktiske tilbud i videregående for dem som ikke greier å henge med i teorien. Dette må kunne komme inn tidligere istedenfor at man kjører to år med teori. Vi trenger også flere lærlingeplasser.

Dette med å produsere nye forskjeller ser vi også i bomiljøene. Derfor er det viktige tiltak Regjeringen setter opp når den nevner satsing på miljøvaktmestere i kommunale boliger og i utsatte boområder, og at man vil gi tilskudd til heiser i gamle blokker.

Til slutt vil jeg si at hvis deler av det som står i Sørheim-utvalgets innstilling, skal gjennomføres, er jeg glad for det kommunalministeren sier om at hun vil ha med utgiftsutjamning. Jeg mener også at vi da må se på et nytt hovedstadstilskudd, hvor vi får fulgt opp noen av disse utfordringene som ligger i hovedstadsmeldingen, som ligger i meldingen om sosiale helseforskjeller, med målrettede midler i det videre arbeidet for hovedstaden.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Arne Sortevik (FrP) [12:29:10]: Storbyene har spesielle og særegne utfordringer og oppgaver. Det har også hovedstaden. Selv for en vestlending, ja til og med for en bergenser, er det både naturlig og viktig å peke på nettopp det siste - at hovedstaden har særegne utfordringer, og at det faktisk er viktig for hele landet at de møtes og løses på en god måte.

Transportområdet er behandlet grundig både i meldingen og i innstillingen. Det er naturlig at jeg knytter noen ord til det - ikke bare fordi det er omtalt i melding og innstilling, men også fordi vi som neste sak faktisk skal behandle en nokså omfattende transportsak, nemlig Oslopakke 3. Nå kunne vi som er vestlendinger og bergensere, omringet og innringet som vi er av bommer, faktisk gnidd oss i hendene over at innbyggerne i både Oslo og Akershus skal være med på å betale like forferdelig mye som vi har vært vant til lenge, for vi møtes stadig med nye bommer. Det gjør vi ikke. Vi er opptatt av at vi skal ha et velfungerende transportnett i hovedstadsområdet. Vi i Fremskrittspartiet mener at Oslo-området er et trafikknutepunkt av nasjonal betydning, og vi mener at det skal ut av den nasjonale transportplanen, akkurat som andre store nasjonale transportprosjekter bør tas ut av planen og gis egen og særskilt statlig fullfinansiering.

I den neste saken vi skal behandle, Oslopakke 3, er jo et av de store tvilsspørsmålene om staten stiller opp med den lille andelen som staten har sagt den skal stille opp med. Jeg har merket meg bl.a. utsagn fra representanten Rolf Reikvam, som ble spurt om det tidligere i debatten. Han følte seg svært så sikker på at de statlige pengene ville komme. Leser man forslaget til Nasjonal transportplan, er det grunn til å være sterkt bekymret. Vegvesenet selv peker på at det med de rammene som er forespeilet, vil få konsekvenser for nivået for det man kan forvente å få av statsmidler i Oslo. Dessverre er det jo slik at mange som har erfaring rundt om i landet der staten er inne som en beskjeden part, opplever at staten kommer med pengene sine svært sent, om de kommer helt og fullt. Her er det dessverre all mulig grunn til å være bekymret for finansieringen av Oslopakke 3.

Men først og fremst: Det er en hovedstadsoppgave å sørge for et velfungerende transportnett, og det er en statlig oppgave å sørge for at hovedstadens transportnett blir finansiert. Det er viktig for hele det nasjonale transportnettet som hele landet skal bruke.

Marianne Marthinsen (A) [12:32:36]: Mange er opptatt av hva Norge skal leve av når olje- og gassalderen går mot slutten. Det er mange innfallsvinkler til den debatten, men jeg tror det er stor enighet om at kunnskap og utviklingen av kunnskapssamfunnet blir avgjørende for hvordan vi lykkes med det.

Oslo spiller en hovedrolle i kunnskapsøkonomien og er drivkraften, motoren, i den utviklingen. Innovasjonsmeldingen blir viktig, men jeg er glad for at denne meldingen slår fast at det skal være en sentral oppgave å legge til rette for FoU-sektoren og for næringslivet i Oslo.

Vi har flere viktige næringsklynger med tyngdepunkt i Oslo, f.eks. i maritim sektor, i energisektoren og i IKT-sektoren. Oslo har dessuten et stort potensial på det medisinske, på bioteknologiområdet med base i miljøene i Gaustadbekkdalen, Universitetet i Oslo, Veterinærhøgskolen og Mattilsynet. Dette er framtidsrettet næring og næring som må være sentral, et hovedfokus for det statlige næringsfondet.

Oslo kommune har utarbeidet en strategi for samarbeid med kunnskapsinstitusjoner og kunnskapsmiljøer i Oslo. Jeg er glad for at det i meldingen står at Regjeringen vil støtte aktivt opp under denne prosessen når det gjelder statlige institusjoner. Men det må være lov til å si at i en slik sammenheng blir det å bruke milliardsummer på å flytte Veterinærhøgskolen ut av sitt miljø, sin klynge, stående i et veldig underlig lys.

Til slutt vil jeg si noen ord om de helt spesielle utfordringene Oslo har på miljøsiden. Vi skal ha en debatt om Oslopakke 3 i denne salen senere i dag, så jeg skal ikke si veldig mye mer om den, annet enn å understreke Regjeringens mål om å redusere utslipp av klimagasser fra Oslo. Det er et mål som må få betydning for trinn 2.

Jeg er glad for at flertallet i sine merknader løfter fram satsing på jernbanen som helt nødvendig for å kunne løse transportutfordringene våre. Tre fjerdedeler av all togtrafikk i Oslo-området er lokaltrafikk. Det er folk som reiser fram og tilbake til jobb. Vi trenger bedre frekvens, raskere tog og bedre punktlighet. Den situasjonen som vi har hatt i det siste, er fullstendig uakseptabel.

Vi er nødt til å ha på plass dobbeltsporet Oslo-Ski. Det har vært en mangeårig kamp, og jeg er glad for at det har fått omtale i de brede merknadene fra flertallet.

Kenneth Svendsenhadde her overtatt presidentplassen.

Thomas Breen (A) [12:35:22]: Det er en viktig og stor sak som debatteres her i dag, og jeg tror mange av de elementene som trekkes fram i meldingen, vil være sentrale politiske områder i mange år framover som vi må debattere på en grundig måte.

Jeg er av den oppfatning at når velferdssamfunnet svikter i Distrikts-Norge, går det også ut over Oslo. Vi eksporterer en del problemer ned til hovedstadsregionen, i forhold til at en del av våre innbyggere, f.eks. fra Nord-Østerdal der jeg kommer fra, drar inn til Oslo. Spesielt nå etter påske kommer vi til å se at mange unge mennesker søker inn til Oslo - det er dessverre et klassisk vårtegn - for å finne likesinnede, f.eks. med hensyn til rus.

Da har jeg beveget meg inn på det ene elementet jeg hadde lyst å kommentere i debatten i dag. Av en eller annen grunn er det slik at når politikere skal debattere rus og det problemområdet generelt, er det lett å henge seg opp i sprøytenarkomane. Det har man gjort i merknadene, og det har man gjort i debatten i dag. Jeg mener at det er viktig å debattere sprøytenarkomane, det er om lag 3 000 i Oslo i dag. Det er også viktig å debattere behandling av sprøytenarkomane, hvor i altfor stor grad - mener jeg - svaret blir LAR-behandling.

Det vi unngår å diskutere, er alle de andre narkomane. Hvis vi ser på politiets tall når det gjelder beslag for fem år siden og i dag, var 20 pst. av beslagene dengang heroin. I dag er heroin nesten ikke-eksisterende i beslagstallene, 4 pst. Hvorfor skal vi ikke da diskutere de andre narkotiske utfordringene vi har når det gjelder rusmidler? Det er ikke slik at de fleste rusmiddelmisbrukerne i Oslo bruker heroin eller opiater, hvor svaret er LAR-behandling. De fleste narkomane i Oslo i dag bruker helt andre stoffer: metamfetamin, amfetamin, kokain og cannabisstoffer. Da er ikke medisinassistert behandling svaret.

Jeg synes det blir litt avsporing å ha en stor debatt om sprøyterom eller 100 mennesker i kø til LAR-behandling. Hva med alle de andre misbrukerne som står i kø, og som ikke får medisinassistert behandling fordi det ikke eksisterer noe tilbud? Hvordan vi skal løse det, hadde vært en interessant debatt.

Jeg mener også at vi mangler et aspekt i debatten i dag, og det er det forebyggende arbeidet. Her gjør Oslo veldig mye bra. Jeg har nå vært rundt i noen bydeler for å se litt på SaLTo-prosjektet - et godt samarbeid mellom Oslo kommune og politiet, f.eks. på Stovner, hvor de har svært gode resultater med å snu ungdom. Det må vi jo forvente at bystyret gjør mer av når det virker så godt. Det er god samfunnsøkonomi. Oslo kommune sparer penger på det, staten sparer penger på det, så da må vi sette inn trøkket der vi vet det virker, i hvert fall.

Og så hadde det vært fristende å kommentere Fremskrittspartiets merknad om alkohol, som kommer i alle mulige sammenhenger. Det rekker jeg ikke. Jeg kan bare anbefale Fremskrittspartiet å lese om forskning når det gjelder alkohol og vold.

Rolf Reikvam (SV) [12:38:46]: Nå er vi inne i den delen av debatten hvor alle gode ønsker kommer fram, helt uavhengig av om det er statlig politikk i Oslo eller hvor det måtte være. Jeg synes det er viktig når vi behandler en hovedstadsmelding, at vi klarer å balansere det som er poenget med meldingen: statlig politikk i denne regionen og hvilke tema og hvilke områder som er viktige.

Det som har overrasket meg og skuffet meg litt med denne debatten, er at det ikke er en eneste som har tatt opp det som jeg prøvde å ta opp innledningsvis med hensyn til det Fremskrittspartiet skriver om flyttemønster. Fremskrittspartiet skriver i innstillingen:

«Disse medlemmer er av den oppfatning at bosettingsmønsteret bør styres av folks frie valg, og ikke av stortingspolitikerne.»

Det er bra, og det er riktig. Det er det ingen som er uenig i. Samtidig skriver de:

«Disse medlemmer mener det må legges til rette for at regelverket endres slik at kvoteflyktninger og personer som har fått opphold på bakgrunn av asylsøknad, og som bosettes i andre kommuner, blir straffet økonomisk hvis de flytter til Oslo uten å være økonomisk selvhjulpne.»

Jeg skal ikke påstå at dette er rasisme, men det er ikke langt fra rasisme, og det er ganske alvorlig. Når dette blir skrevet inn i en innstilling fra en komite, og det står der uten at folk tar avstand fra det og markerer tydelig at dette vil man ikke ha, er det ubehagelig. Jeg skulle ønske at flere hadde vært klare og tydelige og tatt avstand fra den type politikk. Det er greit nok at Fremskrittspartiet mener det - det må de gjerne. Men det er noe annet å mene det og så tørre å skrive det inn i en innstilling som blir behandlet her i Stortinget.

Så til et par tema som har vært berørt - først Oslopakke 3: Som jeg sa, føler jeg meg rimelig trygg på at Stortinget framover vil bevilge de pengene som vi nå snakker om for å få realisert Oslopakke 3. Den siste bevilgningen her i Stortinget til Oslopakke 3 skal komme i 2027. Det er sikkert mange av oss som ikke lever da, men den skal iallfall komme i 2027. Og så klarer man å lage en svær debatt om disse 12 milliardene, om jeg kan stå her og garantere dem i 2027, når det er sannsynlig at jeg ikke engang lever da! Det blir - unnskyld - litt tåpelig. Jeg føler meg trygg på at de som skal behandle Oslopakke 3 framover, gjennom de årlige bevilgningene på statsbudsjettet vil følge opp dette, slik at Oslopakke 3 blir realisert.

Så til Sørheim-utvalget helt til slutt: Det ligger jo et forslag der, men samtidig har alle partier vært klare og tydelige på at det som Sørheim-utvalget så på, var inntektsutjevningen. Vi har vært helt klare på at når vi skal behandle den saken i Stortinget i forbindelse med kommuneproposisjonen, skal Regjeringen legge fram forslag som også har i seg elementene fra Borge-utvalget, som går på utgiftssiden, slik at det kan man føle seg helt trygg på vil bli gjort. Man vil få sjansen til å være med og diskutere det, og så får vi se hvilke omfordelinger som skal gjøres. Men foreløpig ligger det i Sørheim-utvalget en omfordeling fra Oslo, Bærum, Asker og Oppegård til en del andre kommuner. (Presidenten klubber.) Men så skal vi også se på utgiftssiden.

Presidenten: Presidenten ber om at taletiden overholdes.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:42:23]: Lat meg fyrst takka for ein ryddig debatt og for innspel som eg skal ta med meg vidare, både til dei statsrådane som det er aktuelt å fortelja det til, og til mitt eige departement.

Så vil eg berre for ordens skuld presisera, slik at det ikkje er nokon som skal vera i tvil om akkurat det: Når det gjeld Sørheim-utvalet si innstilling, er jo det ein NOU på linje med mange andre. Dei har gjort eit godt og fortenestefullt arbeid, på den måten at dei har lagt fram ei innstilling med forslag som betyr ei omfordeling av inntektene i kommunesektoren, og som kan karakteriserast som eit meir rettferdig inntektssystem. Så har det vore høyringsfrist som på andre NOU-ar, og det har kome inn mange innspel. Dei blir bearbeidde og sjølvsagt vurderte med tanke på det som skal vera det endelege forslaget frå Regjeringa. Men så er det viktig for meg å streka under at dersom vi skal ha eit heilskapleg system for økonomien i kommunesektoren, må vi òg sjølvsagt sjå på utgiftene og korleis dei er fordelte. Der ligg det frå før av eit utval, Borge-utvalet frå 2005, som har forslag på det som vi kallar kostnadsnøklar - altså kor mykje det kostar å ha ein 6-åring eller ein pleietrengande eldre i ein kommune. Det er det Regjeringa samla skal sjå på, og som skal leggjast fram i kommuneproposisjonen, som er meint å bli sett i verk frå 1. januar 2010. Så det er viktig å få inn signal, men ein bør ikkje forskotera ein debatt om Sørheim-utvalet no. Det er ikkje sikkert at den utvalsinnstillinga blir følgd slik som ho er lagd fram.

Så har det vore fokusert på Groruddalen-satsinga. Der er det jo inngått ein avtale mellom Regjeringa og Oslo kommune om ei satsing som skal vara til 2016. Eg må berre seia at eg forstår dei som stiller spørsmål ved om midlane blir brukte til byråkrati. Eg stussa sjølv då eg såg alle dei departementa og alle dei andre statlege etatane som er inne. Lat meg berre understreka at det faktisk er ei eiga og viktig oppgåve å fylgja med på at pengane vert kanaliserte gjennom dei organisasjonane som gjennomfører dei ulike tiltaka i praksis. Bydelane er sterkt inne, og Husbanken støttar heilt klart dei lokale miljøa.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:45:52]: Etter å ha vært fylkespolitiker i Akershus i mange år, og etter nå snart tre år som stortingsrepresentant, er min erfaring med Oslo kommune frustrerende. Jeg tror at veldig mange av dem som har vært og er engasjert i politikken i Akershus, føler det på samme måte, fordi Oslo kommune har hatt og har en beklagelig tendens til å se innover i Oslo. Man glemmer veldig lett det viktige omlandet som omkranser Oslo, hvor det er like mange innbyggere som i Oslo. Det er jo viktig ikke å glemme at det i stor grad også er Akershus-innbyggerne som holder hjulene i gang i Oslo. Titusenvis mennesker pendler hver dag inn til Oslo for å bidra til det som skal skje av viktige ting i hovedstaden.

Det er mange fordeler med å være lokalisert i et hovedstadsområde, men det er ingen tvil om at Akershus-innbyggerne opplever et stort press i sine nærområder. Det er press på skoler, det er press på utbygging av nye boligområder, det er press på infrastruktur osv. Det er klart at når man skal utforme en politikk for hovedstaden, må man også ta høyde for hele hovedstadsområdet. Det er viktig at Regjeringen også bidrar til at Akershus-kommunene kan få et ekstraordinært løft når det gjelder midler til utbygging av viktig infrastruktur.

Jeg ble veldig glad da representanten Arne Sortevik, fra Hordaland og Bergen, var oppe og snakket om viktigheten av et godt transportnett i hovedstadsområdet. Han sa at Fremskrittspartiet ønsker å ta hovedstadsområdet ut av Nasjonal transportplan og fremme en egen plan for dette, med en egen statlig finansiering. Det synes jeg var veldig flott å høre, for det viser at vi som er fremskrittspartirepresentanter fra Oslo og Akershus, har representanter som representanten Sortevik fra Hordaland i ryggen når det gjelder viktigheten av å satse på vårt område.

Derfor synes jeg det var desto tristere å høre representanten Reikvam fra Akershus, som ikke kan gi noen garantier for finansieringen av Oslopakke 3. Vi må huske på at Oslopakke 3 ikke er en pakke med statlig finansiering. Det er i hovedsak en pakke som innebærer lokal finansiering. Det er innbyggerne i Akershus som finansierer Oslopakke 3.

Per Sandberg (FrP) [12:49:08]: Jeg har fulgt debatten med interesse. Det har vært mange flotte innlegg som har inneholdt mange flotte ord, hvor man på en flott måte har omtalt innholdet i meldingen som veldig positiv med hensyn til omtanke for Oslo, vår hovedstad.

Jeg har også merket meg at representanter har brukt ord som fruktkurv og smeltedigel for å beskrive hovedstaden vår. Jeg skal ikke gå inn i den debatten noe særlig, men jeg skal, da som trønder, slutte meg til representanten Sortevik og si at også vi i Trøndelag faktisk ser et sterkt behov for at Oslo, vår hovedstad, får et styrket infrastrukturnett - ikke fordi det bor mange tusen trøndere i Oslo, men fordi også de trønderne som fortsatt er bosatt i Trøndelag, har behov for et godt infrastrukturnett når de skal til Oslo og gjennom Akershus.

Det jeg reagerte litt på, var representanten Reikvam, som igjen leter med lys og lykte i Fremskrittspartiets merknader - ikke for å beskylde Fremskrittspartiet for å være rasister, men for å koble oss så nært som mulig til rasisme. Representanten sier ikke at vi er rasister, men at vi er veldig nær å være rasister.

Hvis Reikvam hadde vært opptatt av å skape gode forhold for flyktningene i Norge, burde han ha foreslått at integreringstilskuddet hadde fulgt flyktningene når de flytter fra én kommune til en annen. Det er jo den utfordringen Fremskrittspartiet peker på. Dessuten har Fremskrittspartiet sagt at integreringstilskuddet til kommunene kanskje skulle vare i sju år, og kanskje skulle det også vært større enn det som representanten Reikvam går inn for. Poenget er jo å skape stabilitet for flyktningene der de er bosatt, over en lengre periode, i et trygt miljø i kommunene. Det kan ikke bli trygt verken for Oslo eller for flyktningene når de etter en viss periode velger å flytte til Oslo fra den kommunen hvor de har fått tilsagn på integreringstilskuddet. Man kan ikke forvente at Oslo skal ta disse utgiftene i tillegg når integreringstilskuddene ikke følger med. Det er kanskje derfor vi ser at Oslo har en enorm utfordring, fordi både Reikvam og andre partier på venstresiden har vært så naive at de faktisk har bygd opp - som jeg betrakter det - en farlig underklasse i Oslo som man ikke har tatt alvorlig. Å blande dette med rasisme blir så usaklig at man distanserer seg fra de utfordringene man burde ha tatt fatt i.

Presidenten: Rolf Reikvam har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Rolf Reikvam (SV) [12:52:28]: Jeg tilhører dem som ikke blir så veldig imponert når Per Sandberg kommer og skal evaluere en debatt. Etter at vi andre har holdt på ganske lenge, kommer han og evaluerer. Jeg blir overhodet ikke imponert.

Det som jeg har gjort så langt, er å sitere det som Fremskrittspartiet har skrevet på to punkter, og det gjelder fri innvandring til Oslo - for å si det slik - for noen, mens andre ikke skal få lov til å komme hvis de ikke har nok inntekt. Det går på grupper, og det går på etnisitet. Jeg har ikke sagt noe om hva fremskrittspartifolk måtte være, men jeg har sagt at disse utsagnene kan nærme seg rasisme. Jeg har ikke sagt at de er rasistiske, men at de kan nærme seg rasisme. Det som vi diskuterer, og det som jeg prøver å ta opp, er denne måten å segregere på når det gjelder etnisitet. Det er det jeg har følt ubehag ved og har gitt utrykk for.

Og som sagt: Jeg blir overhodet ikke imponert over Per Sandbergs evaluering av debatten.

Per Sandberg (FrP) [12:53:50]: Min oppgave som stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet og for Trøndelag er ikke å imponere representanten Reikvam fra SV. Min oppgave er heller ikke å komme til salen nå for å evaluere debatten. Men jeg synes det ligger til min plikt å ta ordet og kommentere når representanten Reikvam beveger seg i nærheten av å kalle Fremskrittspartiet rasistisk. Så må gjerne representanten riste på hodet, men for meg blir det i nærheten av det når representanten Reikvam sier at vi nærmest balanserer i forhold til å bevege oss fra det som ikke er rasisme, og over i det.

Så snakker representanten om etnisitet. Ut fra det jeg vet om flyktningstrømmen til Norge, er det veldig vanskelig å snakke om etnisitet. Flyktingene er mangeartet, og det er jo det som også er utfordringen. Her handler det rett og slett om å skape et system som ikke belaster hovedstaden vår når det gjelder å ta økonomiske belastninger, når Reikvam har plassert flyktninger rundt omkring i kommunene. Når man har bevilget integreringstilskuddet i en kommune, burde det jo være nærmest obligatorisk at flyktningen bodde i denne kommunen i den perioden hvor kommunen fikk integreringstilskuddet. Hvis Reikvam mener at det ikke skulle ha vært slik, skulle han ha foreslått stykkpris, et slags DRG-system, hvor integreringstilskuddet følger flyktningen uavhengig av hvor han måtte flytte. Fremskrittspartiet motsetter seg ikke at flyktninger som finner seg et engasjement, studier, eller hva som helst, vil flytte til en annen kommune. Det er jo stønadsordningene som er feil. Da må heller representanten angripe det, istedenfor å angripe og sitere Fremskrittspartiet og koble det opp mot rasisme. Det er jo det som er så beklagelig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering se side 2522 (fredag 14. mars))